NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon ved Såner kirke i Vestby kommune (Figur 1), er det utført feltregistreringer med tanke på biologisk mangfold. Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F Ref /ASMO Figur 1: Plassering av det aktuelle planområdet for ny brannstasjon ved Såner. Planområdet er markert med rødt omriss. Rambøll Norge AS 1/10 NO MVA

2 I foreliggende notat oppsummeres resultatene fra de utførte feltregistreringene og allerede eksisterende informasjon om naturmangfoldet i området. 2. Metode Foreliggende notat er utarbeidet med bakgrunn i eksisterende informasjon om området og utførte feltregistreringer, og er utarbeidet for å vise hvilke verdier som finnes i området. 2.1 Feltregistreringer Det ble utført feltregistreringer i det aktuelle området 29. september Registreringene ble utført av naturforvalter Anna M. Næss. Tidspunktet for registreringene er noe seint med tanke på vekstsesongen, men det ble vurdert at forholdene i området var såpass gode at registreringene likevel gir et representativt bilde av naturen i området. 2.2 Kategorisering av arter Der arter som er rød- eller svartelistet er omtalt i rapporten, gjelder følgende kategorisering: Rødlista arter Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utviklingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlista hvis artens bestander eller leveområder gjennomgår en rask reduksjon, bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. Kategoriseringen av artene er hentet fra Artsdatabankens rødliste fra RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet Svartelistede arter Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko Kategorien PH (Potensielt høy risiko) er strengt talt ikke med på svartelista, men defineres som en fremmed art som har potensial for høy risiko. Slike arter er tatt med i vurderinga selv om de ikke er med på svartelista fordi de har potensial for høy risiko. 2.3 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Følgende kriterier er gitt for arter av forvaltningsinteresse: Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: 1) Ansvarsarter (>25 % av europeisk bestand) 2/10

3 2) CR, EN og VU i rødlista 3) Andre spesielt hensynskrevende arter 4) Spesielle økologiske former 5) Prioritert art etter naturmangfoldloven 6) Fredede arter Arter av stor forvaltningsinteresse: 1) NT i rødlista For mer informasjon om arter av nasjonal forvaltningsinteresse vises det til miljødirektoratets temasider: 3. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i et jordbrukslandskap og består hovedsakelig av fulldyrka mark, men også et bekkedrag med tilhørende kantvegetasjon som går gjennom området (Figur 2). Figur 2: Området ligger i et jordbrukslandskap, og er tilknyttet Osloveien og Hobølveien. 3/10

4 3.1 Eksisterende informasjon Følgende eksisterende informasjon finnes som området i aktuelle databaser: Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området består av granittisk til tonalittisk biotittgneis (migmatittisk), med stedvis øyegneis. Dette er en bergart som har normal til lett forvitring og dermed gir potensiale for «vanlig» til noe mer kravstor flora. Løsmassene i området består hovedsakelig av tykk havavsetning, med innslag av tynn strand-/havavsetning vest i planområdet (Figur 3). Figur 3: Utsnitt fra NGU sitt løsmasekart over det aktuelle området. Planområdet er markert med rødt omriss. I områder med tykt løsmassedekke vil sammensetningen av løsmassene ha større betydning for floraen enn berggrunnen. Dermed kan man oppleve mer kravfull vegetasjon i områder hvor berggrunnen isolert sett ikke gir grunnlag til det, hvis det er et tykt dekke med næringsrike løsmasser over. 4/10

5 3.1.2 Registrerte naturtypelokaliteter Figur 4: Utsnitt av det aktuelle områder fra Miljødirektoratets Naturbase. Planområdet er markert med rødt omriss. Det er registrert en naturtypelokalitet som delvis ligger innenfor planområdet (Figur 4). Følgende beskrivelse er hente fra Naturbase for lokaliteten som delvis er innenfor planområdet: BN Såna Såner kirke nord Naturtype: Viktig bekkedrag Utforming: Bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap Verdi: Svært viktig (A-verdi) Registreringsdato: Beskrivelse: Viktig bekkestreng med korridorfunksjon. Såna er levested for flere sjeldne øyenstikkere, blant annet elvevannnymfe som er rødlistet som sjelden (Olsvik & Dolmen 5/10

6 1992). Denne delen av Såna er åpen med fuktig eng på kantene opp til jorder på begge sider (Blindheim 2002b) Totalareal: 21 daa Kilder: Blindheim T. og Olsen K.M. (2004): Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Vestby kommune. ( Arter Planområdet består hovedsakelig av fulldyrka mark og dermed i utgangspunktet relativt lite attraktivt som leveområde for arter. Likevel er det knyttet flere «vanlige» arter (arter med livskraftige bestander, LC) både til selve planområdet og områdene rundt. Rødlistearter Det er registrert ulv (CR) innenfor planområdet (Figur 5). Registreringen er fra august 2004, og det er ikke kjent at arten er registrert i området i etterkant av dette. Planområdet utgjør ikke et potensielt funksjonsområde for ulv. Det er også registrert flere rødlistede arter i nærområdet. Det er stort sett snakk om fugler, men også plantearten froskebitt (Figur 5). Figur 5: Utsnitt av det aktuelle områder fra Artsdatabankens Artskart med registrerte rødlistearter. Planområdet er markert med rødt omriss. 6/10

7 Svartelistearter Det er ikke registrert svartelistearter innenfor planområdet i Artsdatabankens Artskart, men det er registrert flere slike arter i nærområdet (Figur 6). Figur 6: Utsnitt fra Artsdatabankens Artskart med registrerte svartelistearter i det aktuelle området. Planområdet er markert med rødt omriss. 7/10

8 3.2 Resultater fra feltarbeid Feltregistreringene ble konsentrert til bekken i området med tilhørende kantsoner og vegetasjonen i de delene av området som ikke er fulldyrka mark og/eller vei (Figur 7). Figur 7: Bekken kommer under Hobølveien i rør og fortsatter gjennom planområdet. Bekkens kantsoner består av noe oreskog og seljekratt, med innslag av rogn og med partier som domineres av mjødurt, geitrams, takrør, bringebær og brennesle i skråningen opp mot jordet. Det er trolig en del påvirkning fra avrenning av gjødsel fra jordet. Det er omfattende erosjon i kantene på begge sider av bekken (Figur 8). Figur 8: Eksempelbilder tatt under feltarbeid som viser noe av erosjonen i bekkekantene. 8/10

9 3.2.1 Vilt Under befaringen ble det observert enkelte eldre spor etter bever, og ferske fotavtrykk fra rådyr. Dette gjør at det antas at bekken og vegetasjonen som går gjennom jordbrukslandskapet i området ser ut til å ha en viss korridoreffekt. Det antas også at krattvegetasjonen i området har betydning for fugl, men fordi undersøkelsene er utført relativt seint på høsten, er det vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe mer konkret om områdets verdi for fugl. Det er også nevnt i beskrivelsen av naturtypelokalteten at området er viktig for flere øynestikkerarter, inkludert rødlistede arter. Disse er lettest å påvise vår/sommer, og fordi undersøkelsene er utført om høsten vil ikke dette gi et representativt bilde med tanke på disse artene. Nabo forteller at det er bever lenger nedstrøms i bekken, men området er sannsynlig ikke veldig mye brukt av bever nå, da ville det vært mer tydelige og flere sport inkl. gnagde trær, noe det ikke var av nyere dato. Nabo forteller også om at det lever fasan i området, men disse er sannsynligvis forvillede tamme dyr som har slått seg ned og overlevd Tidligere landbruksbru Det er rester av en gammel bru eller lignende konstruksjon i området (Figur 9). I dette området har det vært gjort relativt omfattende inngrep i kantsonene i sin tid, men nå er det i ferd med å gro igjen. Figur 9: Rester av bru eller annen konstruksjon i området. 9/10

10 3.2.3 Svartelistearter Det ble registrert en rødhyll og en spirea (ikke bestemt til art) helt i kanten av planområdet i nord (Figur 10). Dette må tas hensyn til i en eventuell anleggsperiode slik at artene ikke spres til nye steder. Figur 10: Svartelistearter som ble registrert i forbindelse med feltundersøkelsene. 4. Oppsummering og anbefaling Planområdet består hovedsakelig av fulldyrka mark med liten verdi for biologisk mangfold. Likevel er bekkedraget som renner gjennom området i nord med kantvegetasjon viktig, og har til dels store naturverdier også som levested for arter. Det anbefales at dette bekkedraget med kantsoner bevares i størst mulig grad i den videre prosessen med planlegging av den nye brannstasjonen. Det er også viktig å ha fokus på avrenning da dette vil kunne skade bekken og vegetasjonen betydelig. 10/10