DETALJREGULERING HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE, DEL 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD

Transkript

1 Beregnet til Grunnlag for detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde del 2 Dokument type Rapport fra kartlegging av naturmangfold Dato DETALJREGULERING HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE, DEL 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD

2 DETALJREGULERING HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE, DEL 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD Revisjon 01 Dato Utført av Lars Jøran Sundsdal og Thor Inge Vollan Kontrollert av Stig Erik Ørum Godkjent av Stig Erik Ørum Beskrivelse Kartlegging av naturmangfold, Heddeland industriområde, del 2, Marnardal kommune. Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 727 N-4666 Kristiansand T F

3 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Metode Kartleggingsmetodikk Feltarbeid Kategorisering av rød- og svartelistearter Rødlistede arter Svartelistede arter Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Utredning i henhold til naturmangfoldloven (nml) Produkter av kartleggingen 3 3. Resultater Generelle naturforhold, geologi, menneskelig påvirkning og vegetasjon Naturtyper og rødlistearter Naturtyper Rødlistearter Fremmede uønskede arter (svartelistearter) Vilt og fugl Verneområder og inngrepsfrie områder (INON) Arter av forvaltningsmessig interesse Vannforekomster 9 4. Verdivurdering Omfangsvurdering Konsekvens Avbøtende tiltak Vurderinger etter naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Referanser 13

4 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD

5 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 1 1. INNLEDNING Marnardal kommune har bestilt en reguleringsprosess for utvidelse av Heddeland industriområde. Hensikten er å ha tilgjengelige industri- og næringsarealer for fremtiden i denne delen av kommunen. Målet er å finne og regulere fremtidige industriareal og adkomstvei. Det reguleres også inn vanntårn i området lengst mot vest som skal betjene hele nettet fra Øyslebø-Laudal. Planens avgrensning er vist i figur 1. Rambøll Norge AS har på oppdrag av Marnardal kommune utarbeidet planforslaget. For å sikre at framtidige tiltak ikke kommer i konflikt med bærekraftig bruk og vern av naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser (jf. Naturmangfoldloven 1), ble det besluttet å utføre en biologisk kartlegging for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag (nml 8). Figur 1 Planområdet. 2. METODE 2.1 Kartleggingsmetodikk Undersøkelsen følger metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Følgende er kartlagt: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2017). Forekomster av rødlistearter (Henriksen og Hilmo 2015) og svartelistearter (Gjederaas m.fl. 2012).

6 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 2 Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle inn relevant kunnskap om området. Eventuelle tidligere registreringer av naturtypelokaliteter, rødlistearter og svartelistearter er gjengitt i rapporten. Artsdata er hentet fra Naturbase (Miljødirektoratet) og Artskart (Artsdatabanken) Feltarbeid Det ble utført en feltbefaring av planområdet 27. september 2017 av cand.mag i naturforvaltning, Lars Jøran Sundsdal og cand.scient. i økologi Thor Inge Vollan, begge Rambøll. Befaringene ble utført på et tidspunkt som var noe sent med tanke på å få en optimal oversikt over karplantefloraen. Værforholdene var gode, med skydekke og oppholdsvær. Funn ble registrert med håndholdt GPS (Garmin GPSmap 64st). 2.2 Kategorisering av rød- og svartelistearter Rødlistede arter Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utviklingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlista hvis noen av følgende forutsetninger er tilstede: Artens bestander eller leveområder gjennomgår en rask reduksjon. Bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang. Det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. Følgende kategorier benyttes i rødlisten over arter: RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet DD = Datamangel Artene i kategoriene CR, EN og VU defineres som truet. Kategoriseringen av artene er hentet fra Norsk rødliste for arter Svartelistede arter Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko I tillegg er arter i kategorien PH (Potensielt høy risiko) tatt med i vurderingene. Disse artene er ikke svartelistet, men har potensial til å gjøre store ødeleggelser og er derfor tatt med. Artene er på likevel på listen over fremmede arter Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Miljødirektoratet har samlet Norges viktigste arter under samlebetegnelsen «Arter av nasjonal forvaltningsmessig interesse». Totalt utgjør dette rundt 4600 forskjellige arter - fordelt på tre hensynskategorier og åtte underkategorier. Dette er arter som det særlig vil være viktige å ta hensyn til i planprosesser og ved inngrep som berører biologisk mangfold.

7 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD Utredning i henhold til naturmangfoldloven (nml) 8-12 Prinsippene for i nml 8-12 skal legges til grunn ved offentlig beslutningstaking. Dette innebærer følgende vurderinger: 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets skadens karakter.» 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samt vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 2.3 Produkter av kartleggingen Fysiske produkter av denne kartleggingen er denne rapporten, eventuelle naturtypelokaliteter som lagres på shape-filer med lokalisering av funn, samt faktaark og bilder for de enkelte lokalitetene. Viktige artsfunn er registrert i Artskart via Artsobservasjoner.

8 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 4 3. RESULTATER 3.1 Generelle naturforhold, geologi, menneskelig påvirkning og vegetasjon Planområdet utgjør ca 633 daa. Det ligger i Marnardal kommune, om lag 3,5 km nord for Øyslebø, rett vest for riksvei 455. Figur 2 Planområdet vist på ortofoto fra Figur 3 Store deler av planområdet er skog. Planområdet berører noe dyrkamark i øst og sør. Berggrunnen i området består av øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter. Dette er bergarter som ikke danner grunnlag for rik vegetasjon grunnet lavt kalkinnhold. Figur 4 Berggrunnskartet viser at planområdet består av øyegneis (NGU, berggrunnskart N250, 2017). Figur 5 Løsmassekart fra NGU viser at store deler av planområdet kun har tynt humusdekke eller torvdekke. Noe morenemateriale forekommer. Nedre og østre del ligger på breelvavsetninger (gul farge). Planområdet ligger rett i overkant av marin grense. Områdene i øst ligger lavest og er dekket av avsetninger fra breelver og elver. Breelvavsetningene er trolig sortert, skråstilte lag og ulik kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Mektighetene av massene er ikke undersøkt i denne sammenheng. Elveavsetning forekommer helt i sørøst og består av sand og grus, trolig sortert og rundet med en mektighet mellom 50 cm og opp til 10 meter. I all hovedsak ligger planområdet i stigende terreng og løsmassedekket reduseres til lite eller ingenting. Ofte er det her bare et tynt humusdekke på 20 til 50 cm mektighet. I all hovedsak er området skogkledt. Stort sett preges området av aktiv skogskjøtsel, og store bestand med plantet gran dominerer. I vestre og høyestliggende del av området er et 80 dekar stort område på Nottingsmyr nylig flatehugget. Det er satt igjen frøtrær av furu. For øvrig er vegetasjonen åpen. Arter som einstape, smyle, røsslyng, tyttebær, bringebær og einer er

9 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 5 dominerende. Myr forekommer, men i svært begrenset grad. Her dominerer blåtopp, bjønnskjegg, bjørnemoser, med innslag av rome, knappsiv. Resten av områdene i vest samt den østlig skrånende lia ned mot flatlandet, nesten utelukkende dominert av monokulturer av gran. Bestandenes alder varierer, men biologisk sett er alt ung og middelaldret skog. Et middels stort felt er flatehugget for om lag 20 år siden og er nå dominert av ungskog av bjørk. Liene og de flatere områdene på toppen er tilgjengelig for drift gjennom skogsbilveier. Figur 6 Store områder domineres av ynge og eldre granplantefelt slik som dette bildet som er tatt sør i planområdet, i nærheten av Nottingsmyr. Figur 7 På Nottingsmyr er et 80 dekar stort område nylig flatehugget. I overgangen mellom li og flatland, langs østre grense av planområdet, er det observert enkelte restforekomster av løvskog, også med innslag av rødlistede arter som ask og alm. Skogen på flatlandet er ung blandingsskog. Det renner to bekker av en viss størrelse gjennom planområdet. Entredalsbekken følger plangrensa i nord og nordøst, og den renner ut i Songåna ved Heddeland industriområde. Songåna er nylig etablert i nytt løp langs industriområdet, og renner i sørøst over i jordbrukslandskapet. I nord er kantvegetasjon blandingsskog som jevnlig påvirkes av tynning og hogst, langs industriområdet er kantsonen helt uten trær og under reetablering. Det er lagt ut fiskesteiner for å bedre forhold for ørret. Gjennom jordbrukslandskapet i sør er kantsonene tilbake, men negativt påvirket av tynning. Figur 8 Songåna har nyanlagt kunstig løp langs Hedeland industriområde. Kantvegetasjon er fraværende. Det er lagt ut fiskesteiner i løpet. Figur 9 Litt lengre sør i planområdet er kantsonene i Songåna i bedre tilstand.

10 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 6 Sørvest i planområdet forekommer et mindre område med edelløvskog og en bekkekløft med innslag av eldre skog og noe dødved. Hogst har påvirket og redusert området noe. Treslag som kommer inn her er lind, ask, alm og lønn. Figur 10 Sørøst i planområdet er det i tilknytning til en bekkekløft en lokalitet med edelløvskog. I randsonene til industriområdet finnes noen mindre arealer som er skrotemarkpreget, og her forekommer enkelte svartelistearter som rødhyll, fôrvalurt og bulkemispel. I nedre del berøres områder med fulldyrka jord. I øst ligger planen i randsonen til industriområder. Bekken Songåna renner i sørlig retning langs østgrensen av planen. 3.2 Naturtyper og rødlistearter Naturtyper I planområdet er det funnet to viktige naturtyper. Begge er tidligere registrert og ligger i Naturbase: Lokalitet Lok.nr. Nasjonalt nr. Naturtype Utforming Verdi Areal(daa) Songeåna ved Helleland 1 BN Viktig bekkedrag Lokalt viktig (C) 19 (1,0 innenfor plan) Heddeland nord/grimstadbekken Tabell 1. Kartlagte naturtypelokaliteter. 2 BN Rik edellauvskog Lågurteikeskog Lokalt viktig (C) 10

11 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 7 Figur 11 Viktige naturtyper (grønn skravur) som er helt eller delvis i kontakt med planområdet. Rødlistearter i området er ask og alm. Svartelistearter forekommer i sørøst, samt edelgran mer spredt i området. Lokalitet 1 er Songeåna ved Helleland. Lokaliteten som er vist i Naturbase strekker seg så vidt inn i planområdet. Feltbefaring har påvist at det er tilsvarende viktige verdier ca 100 meter lengre oppstrøms og lokaliteten er derfor forlenget i nordlig retning. Lokalitetsnavn: Songeåna ved Helleland Id Områdenavn Kommuner Naturtype Utforming Verdi Utvalgt naturtype BN Songeåna ved Helleland Marnardal Viktig bekkedrag Lokalt viktig Nei Registreringdato (revidert ) Nøyaktighetsklasse Verdibegrunnelse Innledning Beliggenhet Et viktig bekkedrag, men med, stort sett, beskjedne kantsoner som trekker verdien ned til C. Innenfor planområdet ved Heddeland er kantsonene negativt påvirket av tynning. Songeåna ved Helleland skaper viktige kantsoner og spredningskorridorer for ulike arter. Jordbruket ved Helleland er konsentrert i ei ganske smal stripe i den flate dalbunnen, noe som demper Songeånas landskapsmessige effekt. Bekken munner ut i Mandalselva

12 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 8 Naturtyper Viktig bekkedrag med varierende grad av kantsoner. Artsmangfold Påvirkning Fremmede arter Skjøtsel Totalareal Jordbrukslandskap langs store deler av bekken. Bekken blir krysset av veg før den renner ut i Mandalselva. Trusler: Elveutretting og andre tiltak i elveløpet. Forurensing fra landbruk og industri er og lokale trusler. Rødhyll. 19 daa (kun 1 daa innenfor planområdet) Lokalitet 2 er Heddeland nord/grimestadbekken. Lokaliteten er redusert noe i forhold til Naturbase. Flatehogst har ødelagt østre del av lokaliteten. Id Områdenavn Kommuner Naturtype Utforming Verdi Utvalgt naturtype BN Heddeland nord/grimestadbekken Marnardal Rik edelløvskog Lågurt-eikeskog Lokalt viktig Nei Registreringdato (revidert ) Nøyaktighetsklasse m Verdibegrunnelse Innledning Et område med rik edellauvskog med en del gamle trær, som delvis går over i hagemarkskog. Lite død ved og manglende informasjon om vegetasjonen i bunnsjiktet gjør at denne lokaliteten kun blir gitt verdi C. Den bør derfor undersøkes nærmere for å eventuelt justere avgrensing og verdisetting. Beliggenhet Et område, delvis på tidligere dyrkamark, som avgrenses av Grimestadbekken i nord. Naturtyper Området domineres av en fuktig rik høgstaudemark / or- askeskog / hagemarkskog, (som er sjelden i kommunen) der vi finner stort innslag av mjødurt. Artsmangfold I området finner vi en fin forekomst av gammel ask, alm og osp. En blanding av yngre og eldre skog er dominerende. Deler av området er preget av yngre skog som har grodd opp rundt tidligere dyrket mark. Ingen andre registreringer er tilgjengelige. Lokaliteten bør derfor undersøkes nærmere. Påvirkning Det går flere traktorveger i området. Trusler: Skogen bør ikke tynnes ut for mye (fuktigheten vil forsvinne). Fremmede arter Skjøtsel Bør få utvikle seg mest mulig fritt (andel gammel skog vil øke). Totalareal 10 daa (redusert fra opprinnelig 13 grunnet hogst) Rødlistearter I tilknytning til naturtypelokaliteten med rik edelløvskog ble det funnet enkelte eldre eksemplarer av ask og alm. Det er også gjort spredte funn av disse artene i restbestander lengre nord. Disse har svært begrenset verdi da de står i sterk konkurranse med gran i plantede felt.

13 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD Fremmede uønskede arter (svartelistearter) I tilknytning til industri- og jordbruksarealene i sørøst er det funnet svartelistede arter, men i beskjeden målestokk. Artene som er funnet er vist i figur 11: Bulkemispel (SE), hagerips (SE), rødhyll(hi) og fôrvalurt(ph). Spredt i området er det forekomster av edelgran (HI). Den er med stor sannsynlighet plantet Vilt og fugl Under feltarbeidet ble det påvist ferske sportegn etter hjortevilt. Disse ble i særlig grad funnet spor etter elg, både i form av klovavtrykk og liggeplasser. Det er ikke gjort noen kartlegging av fugl i området, og det foreligger heller ingen data i eksisterende kilder. I Naturbase er hele li- og heiområdet definert som leveområde for storfugl. Slik skogens tilstand er pr i dag, er dette ikke lenger riktig. Storfuglen krever eldre og mer variert skog for å kunne trives. Området er dårlig egnet som leveområde for storfugl Verneområder og inngrepsfrie områder (INON) Ingen verneområder eller inngrepsfrie områder finnes i eller nær planområdet Arter av forvaltningsmessig interesse Det er ikke påvist arter i denne kategorien innenfor planområdet Vannforekomster Entredalsbekken, Grimestadbekken og Songeåna ligger innenfor planområdet. Det foreligger ingen informasjon om kjemisk tilstand til disse. Det henvises til egen rapport vedr. vannforekomstene. Det ligger et 20 år gammelt bilopphuggeri like ved Songeåna, og det er mulig at eldre forurensning herfra renner mot bekken, spesielt i perioder med mye nedbør. En miljøundersøkelse av Songåna fra 2007 (Terrateknikk) påviser at det er en bestand av ørret i vassdraget, men at det er suboptimale forhold, både med tanke på kantvegetasjon og mangel på fiskestein. I forbindelse med omlegging av bekkeløp ved industriområdet, er det lagt ut en lang rekke fiskestein. Substratet innenfor planområdet er velegnet for gyting. Kantvegetasjonen varierer fra god til svært dårlig egnet. Hovedsakelig er tilstanden dårlig. Det er i tillegg til ørret også observert niøye (sannsynligvis bekkeniøye).

14 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 10 Figur 12 Vannforekomster i planområdet. 4. VERDIVURDERING Svært store deler av planområdet består av kultivert skog; flatehogst og plantefelt av gran som gir liten artsvariasjon og ingen viktige naturtyper. Det er ikke viktige viltområder. Vannforekomstene har ukjent kjemisk tilstand, men spesielt hovedvassdraget Songeåna er sterkt modifisert gjennom omlegging og generelt negativt påvirkede kantsoner. Samlet sett kvalifiserer dette for at området for naturmangfold har liten verdi. Det er registrert og verdisatt to mindre naturtypelokaliteter sørøst i planområdet. Dette gjør at samlet vurdering av naturmangfold i planområdet settes til liten til middels verdi. Liten Middels Stor l l 5. OMFANGSVURDERING Reguleringsplanen skal legge til rette for industri. Nye industritomter er planlagt både på Nottingsmyr og langs østre plangrense, helt fra nord til sør i planen. I tillegg er det skissert en omlegging av Songeåna i sør. Det må også anlegges vei som forsyner industriområdene. Veien til Nottingsmyr vil være arealkrevende på grunn av betydelig stigning.

15 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 11 Figur 13 Reguleringsplanen vises med svake farger. Industri vises lilla, vei grå og grønt er arealer som skal beholdes til vegetasjon og skog. Ingen av disse områdene vil komme i konflikt med viktig naturverdier. Restforekomster av alm og ask nord i planen kan bli berørt. Edelløvskogen i sørøst vil ikke påvirkes av tiltaket. Songeåna og naturtypen viktig bekkedrag blir berørt med en bekkeomlegging i sør. Omlegging av bekk som gjør at naturtypen blir påvirket negativt, gjør at tiltaket vurderes samlet sett som lite negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 6. KONSEKVENS På grunnlag av verdivurdering og omfangsvurdering sett i sammenheng, vurderes det at tiltaket vil gi ubetydelig til liten negativ konsekvens for naturmangfold. I all hovedsak vil tiltakene berøre skog av liten verdi for naturmangfold, men bekkeomlegging i sør vil få en negativ konsekvens, særlig på kort sikt.

16 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 12 Figur 14 Konsekvensvurdering av tiltaket for naturmangfold. 7. AVBØTENDE TILTAK For å redusere skadevirkningene av bekkeomlegging foreslås det å ta hensyn til anleggsfasen for å unngå forurensning og nedslamming av bekken nedstrøms. Det foreslås også beplantning av nyetablert kantsone med treslag av lokal karakter, samt utlegging av velegnet substrat og fiskesteiner. 8. VURDERINGER ETTER NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget Alle avgjørelser skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan det planlagte tiltaket påvirker naturmangfoldet. Naturmangfoldloven (nml) 8 setter derfor krav om at det skal hentes inn, og gjøres rede for, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området. Som regel er det tilstrekkelig å hente inn eksisterende informasjon, men her er det også gjort supplerende befaring av naturforvalter og biolog. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt i denne saken Føre-var-prinsippet Foreliggende kunnskap, basert på feltregistreringer og eksisterende tilgjengelig informasjon, er vurdert å være tilstrekkelig for å kunne vite hva slags virkninger beslutningen om plangjennomføring vil få for naturmangfoldet Økosystemtilnærming og samlet belastning

17 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD 13 Området er allerede sterkt modifisert i forhold til naturtilstanden, hovedsakelig gjennom aktiv skogskjøtsel som har medført at mesteparten av skogen er plantasjepreget. En mindre del av en viktig naturtype påvirkes negativt gjennom en omlegging. Det er potensiale for negative konsekvenser nedstrøms og dette må gis ekstra oppmerksomhet i anleggsfasen. Med skånsom behandling vil fortsatt naturtypen ha tilnærmet samme funksjon og ikke utsettes for urimelig belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver bærer kostnader ved miljøforringelse i henhold til lovverk. Dette innebærer at det må benyttes de metodene som er miljømessig forsvarlige selv om disse i enkelte tilfeller kan være mer kostbare enn andre metoder. Det vil kreves spesiell avfallshåntering av masser forurenset med fremmede arter og/eller miljøgifter Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslag til behandling av masser forurenset med fremmede arter: I henhold til Forskrift om fremmede organismer av er det krav om aktsomhet og til virksomheter som kan medføre spredning av fremmede organismer (kap V). Forskriften har bestemmelser om Alminnelige krav til aktsomhet ( 18), Tiltaks- og varslingsplikt ( 19), Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer ( 20) og Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer ( 24): ( ) (4) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. En vektor i denne sammenheng er organismer, gjenstander, transportmidler, løsmasser etc. som kan bære med seg organismer til steder der de ikke forekommer naturlig. 9. REFERANSER Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Artsdatabanken og GBIF- Norge Artskart. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA, Trondheim. Miljødirektoratet, Naturbase Lovdata Naturmangfoldloven. NGU Interaktivt berggrunnskart og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. Terrateknikk Miljøvurdering av Songåna Mandalsvassdraget.