Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng, Oddmund Wold Oppdrag nr: SAMMENDRAG Planområdet ved Spikkestadveien 3-5, Røyken kommune, Buskerud fylke, er kartlagt med henblikk på biologisk mangfold og hovedvekt på registrering av utvalgte naturtyper/naturtypelokaliteter og rødlistete arter. Det er ikke registrert utvalgte naturtypelokaliteter innenfor planområdet. Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. Fremmede arter med høyt skadelig potensial er registrert i planområdet og det bør tas spesielle tiltak: Dersom det skal graves eller flyttes masser børdisse massene håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen eller deponeres i varig deponi Dersom massene skal kjøres bort for deponering er det viktig å dekke massene godt under transport fjerne jord fra bil og maskiner før de tas i bruk andre steder levere massene til godkjent varig deponi/mottak med egne rutiner for håndtering av denne typen spesialavfall Massene bør under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon. Asplan Viak AS Side 1

2 1. BAKGRUNN I forbindelse med en detaljregulering for Spikkestadveien 3-5, Røyken kommune, Buskerud, er det igangsatt utredninger for mulige konsekvenser for biologisk mangfold. 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesens håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering, og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For informasjon om kategoriene for rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås m. fl. (2010) Feltarbeid ble gjennomført av biolog Heiko Liebel DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase ( og Artsdatabankens Artskart ( 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Planområdet (fig. 1) ligger i et allerede mye utbygd område med veier, åkrer, et gammelt steinbrudd som er brukt som deponi for asfalt og hageavfall, hus og hager. Asplan Viak AS Side 2

3 Figur 1. Planområdet i Spikkestadveien Generell naturbeskrivelse Berggrunnen i området består av Røykengranitt ifølge Norges geologiske undersøkelse ( Granitt består av lyse og harde mineraler som forvitrer seint. Det dannes næringsfattig og surt jordsmonn som er ugunstig for mange plantearter. Små bergknauser av granitt finnes i nordlige deler av planområdet (fig. 2) og granitt er blottlagt direkte i det gamle steinbruddet (fig. 3). Ellers er området i hovedsak dekket av et tynt lag med havavsetninger i skogen og tykke havavsetninger i områdene som brukes som åkrer. Figur 2. Granittknaus i hageplen og hvitveis-dominert feltsjikt i bakgrunn. Foto: Heiko Liebel. Asplan Viak AS Side 3

4 Figur 3. Gammelt granittsteinbrudd innenfor planområdet. Foto: Heiko Liebel. Det er ikke tidligere registrert naturtypelokaliteter i planområdet ( Det finnes lite naturlig vegetasjon innenfor planområdet. Små områder kan det klassifiseres som artsfattig røsslyng-furuskog eller blåbær-furuskog. Her forekommer furu (brysthøydeomkrets opptil 198 cm), rogn, bjørk (opptil 154 cm), spisslønn, gran, selje, eik, einer og osp i tresjiktet. Feltsjiktet er dominert av røsslyng, blåbær, tyttebær og hvitveis men noe mer krevende arter som jonsokkoll, kratthumleblom, linnea, hvitkløver, løvetann, hundegras, ormetelg, skogfiol, stormaure, beltekjuke og marikåpe forekommer også. I steinbruddet ble det registrert tørketolerante arter som fingerstarr, stankstorkenebb, småsyre og filtkongslys ved siden av typiske ruderatmarksarter som bringebær, geitrams og åkersnelle. 4.2 Rødlistearter Under befaringen ble det registrert sanglerke (VU, sårbar) i spill over åkeren. Fiskemåker (NT, nær truet) søkte etter næring på åkeren. Begge artsforekomstene har ingen betydning for planområdet da de ikke spesifikt har tilhold her. Befaringstidspunktet var imidlertid for tidlig for å kunne registrere flere artsgrupper av karplanter og hekkende fuglearter. Basert på de generelle naturforholdene i området er potensialet lite for å finne sjeldne arter. 4.3 Fremmede arter Av fremmede arter forekommer innenfor planområdet kanadagullris (SE, svært høy risiko), burot (ikke behandlet i den nye svartelista) og vinterkarse (SE) langs veien (fig. 4) og der spesielt i skråningen mot åkeren. Granittsteinbruddet blir brukt som hageavfallsplass og flere fremmede arter er registrert her (fig. 5). Blant disse er vårpengeurt, sibirblåstjerne, skvallerkål, gravbergknapp (SE), filtarve (SE), Asplan Viak AS Side 4

5 mahonie (HI, høy risiko), hagemispler, platanlønn (SE) og vinterkarse (SE). Figur 4. Skråning mellom vei og åker er dominert av burot og kanadagullris. Foto: Heiko Liebel. Figur 5. Vårpengeurt (t.v.),sibirblåstjerne og gravbergknapp (t.h.) fotografert i steinbruddet. Foto: Heiko Liebel. Asplan Viak AS Side 5

6 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Det er ikke registrert naturtypelokaliteter innenfor planområdet eller rett utenfor planområdet. Området har lite opprinnelig eller verdifull kulturbetinget vegetasjon eller verdifulle naturtyper slik at området har liten verdi med hensyn til biologisk mangfold. 6. OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING Omfangs- og konsekvensvurdering etter Statens vegvesens håndbok 140 fører til en samlet konsekvens: Liten negativ konsekvens ( - ) 7. HENSYN/AVBØTENDE TILTAK Fremmede arter bør generelt bekjempes der de forekommer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus med vurdering av en rekke arters potensiale for spredning og risiko for biologisk mangfold. Faglig utviklingssenter for grøntsektoren ( har utgitt faktaark som beskriver metodikk for bekjempelse og for å unngå spredning av flere av SE- og HI-artene. Med hensyn til fremmede skadelige arter, er faren for spredning av artene gjennom masseforflytninger mest sentralt ved dette tiltaket. Faglig utviklingssenter for grøntsektoren ( gir i hovedtrekk samme råd for behandling av masser der følgende arter forekommer: Kanadagullris og vinterkarse. Disse er: «Dersom det skal graves eller flyttes masser skal disse massene håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen eller deponeres i varig deponi Dersom massene skal kjøres bort for deponering er det viktig å dekke massene godt under transport fjerne jord fra bil og maskiner før de tas i bruk andre steder levere massene til godkjent varig deponi/mottak med egne rutiner for håndtering av denne typen spesialavfall Massene skal under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon.» Det antas at samme tiltak i hovedsak vil gjelde for de andre fremmede artene i kategoriene SE og HI. Lindum Ressurs og Gjenvinning i Drammen og Romerike avfallsforedling (Bøler avfallsdeponi) er deponi/mottak som kan behandle denne type masser. Asplan Viak AS Side 6

7 8. VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVENS 8-12 Som det fremgår av naturmangfoldlovens 7 skal det ved forvaltning av fast eiendom presenteres en vurdering av prinsippene i lovens Omfanget av denne vurderingen skal tilpasses tiltakets omfang og konsekvenser for naturmiljøet. Vurdering av tiltaket iht. naturmangfoldloven er presentert her. Lovteksten er referert i kursiv. 8 krav til kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes å være ivaretatt gjennom dette notatet. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapen om tiltakets virkninger på naturmiljøet vurderes å være tilstrekkelig for å fatte beslutning i saken. Føre-varprinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket innebærer et inngrep i et område som allerede er sterkt påvirket av utbygging og menneskelig aktivitet i form av bebyggelse, veger og jordbruksvirksomhet, og i dag er uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Tiltaket vil ikke innebære økt belastning av betydning i dette allerede sterkt påvirkede området. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det er ikke risiko for ytterligere miljøforringelse og skade på naturmangfoldet i planområdet ved gjennomføring av tiltaket, men det er registrert fremmede skadelige arter i høy risikoklasse (SE) i området. Tiltakshaver må dekke kostnader ved forsvarlig massehåndtering som skissert i notatet. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, for eksempel ved tiltak for å forhindre utslipp og støy. Asplan Viak AS Side 7

8 9. USIKKERHETER Naturmiljøkartleggingen ble utført tidlig i mai til tross for sen vår. Dette tidspunktet er for tidlig å kunne registrere enkelte artsgrupper innenfor karplantene, men pga. områdets naturtilstand anses dette som uproblematisk for å avdekke verdifulle naturtypelokaliteter. 10. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, 279 s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.), Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste Artsdatabanken, Norge. 210 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Norge. 112s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Asplan Viak AS Side 8