NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Oppdragsgiver: Kjell Kjørven

Transkript

1 NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Notat nr.: Dato 1 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Kjell Kjørven Veidekke AS Kopi til: Fra: Frode Løset Sweco Norge AS Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon Telefaks (13)

2 Innhold 1 BAKGRUNN 3 2 METODE 4 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Geologi Planter og vegetasjon Dyre- og fugleliv Naturtyper Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter 6 4 KONSEKVENSVURDERING Verdi Omfang Konsekvens Samlet belastning Spesielle forhold knyttet til nærliggende utvalgt naturtype, kalksjø. 7 5 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 8 6 REFERANSER 8 7 VEDLEGG 9 8 BILDER FRA PLANOMRÅDET 10 2 (13)

3 Biologisk mangfold Svea 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Kjell Kjørven, Veidekke AS å utrede biologisk mangfold i et planlagt nytt hytteområde ved Svea, Lunner kommune. I forbindelse med reguleringsplanen til hyttefeltet er biologisk mangfold i planområdet kartlagt og vurdert. Planområdet grenser til Sveavegen og Oppenvegen og ligger langs vegen mellom Svea og Grua ved avkjøringen til Mylla. Avstanden til innsjøen Svea sør for planområdet er 150 m. Det grenser til et tidligere utbygd hyttefelt på Nordstrandkollen (Feil! Fant ikke referansekilden.). Planområdet er avsatt til landbruksområde i reguleringsplanen for Nordstrandkollen. Planområdet er ca.20 daa og omfatter område for leiligheter, parkeringsareal og arealer til skistue. Arealene ligger utenfor Markalovens forskriftsområde, men nær inntil mye benyttede friluftsrområder ved Mylla med et omfattende nettverk av stier og skiløyper. Planområdet er omgitt av hyttebebyggelse i sør, øst og nord.. Figur 1-1. Planområde angitt med rødt. 3 (13)

4 2 Metode For å få informasjon om berggrunnen ble det gjort søk i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase. For å avdekke tidligere eventuelle kartlagte naturtyper, rødlistede arter, prioriterte arter eller svartelistearter arter (se tekstboks nedenfor), ble det gjort søk i Artskart, Naturbase (se linker i referanselisten) og tilgjengelig litteratur. Metodikk for konsekvensvurderingen følger i hovedtrekk Statens vegvesens håndbok 140. Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter Verdifulle naturtyper DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak. Rødlistede naturtyper Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Rødlistearter Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. Rødlistearter er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Prioriterte arter Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Svartelistearter Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 arter og utgis av Artsdatabanken. Planområdet ble befart 22.august i 2013 for å avdekke eventuelle viktige naturtyper, rødlistearter, svartelistearter eller øvrige naturelementer som kan ha verdi og som ikke tidligere er registrert. Været og tidspunktet var bra for kartlegging av vegetasjons- og naturtyper, samt aktuelle artsgrupper. 4 (13)

5 3 Områdebeskrivelse 3.1 Geologi Området ligger innenfor Oslofeltet. Berggrunnen i området består ifølge NGUs kartdatabase kalkstein, knollet og kalkholdig skifter. Innslaget av kalk gjør at området i utgangspunktet har et godt potensiale for sjeldne og trua arter. 3.2 Planter og vegetasjon Denne delen av Lunner kommune ligger i mellomboreall vegetasjonssone. (Moen, 1998). Planområdet en en del av den nordligste delen av Nordmarka der gran er hovedtreslaget. Boniteten er middel til høy Hoveddelen av planområdet består av åpen ungskog av gran hogstklasse II, der den vestligste delen mot Sveavegen er avvirket i år. Den sydligste delen består av en nokså bratt skråli med noen få mindre stup. Den aller sørligste delen mot eksisterende hyttefelt ligger på toppen av lia og består av nokså tett eldre granskog.. Hele planområdet er eksponert mot nord. Det ligger ca. 500 moh. Gran er totalt dominerende som treslag og området er som sådann typisk for denne delen av Nordmarka.. Det er svært lite innslag av lauvtrær, men noen halvstore seljer vokser ved stupene øverst i lia. I øst grenser planområdet til et parti med plantefelt. De øvre delene av området har blåbærgranskog, noe rikere granskogstyper lenger nord. Det er svært lite død ved i området og potensialet for forekomster av sjeldne og trua arter knyttet til død ved er svært lite. Området framstår som nokså fattig på arter og det lite variert i forhold til vegetasjonstyper. Blåbærgranskog dominerer i øvre del og i grensa mot Nordstrandkollen i sør, noe rikere granskogstyper mot Sveavegen med enkelte innslag av tyrihjelm. Det er ikke innslag av bekker, våtmark eller myr. I de små skrentene nord for Nordstrandkollen er det noe rikere vegetasjon. I lia ble det registrert tyrihjelm, blåbær, tyttebær, jordbær, einer, hvitveis,. Etasjemose var dominerende moseart i bunnsjiktet sammen med bjørnemose på åpnere partier. I tillegg gjøksyre, skogstorkenebb, maiblom, trollbær, ulike bregner, skogstjerne og tepperot. På flata mot Sveavegen forekom mange av de samme plantene. Et mindre område i nord er tidligere planert og i tilknytning til dette vokste svever, marikåpe, myrtistel, trekløver, blåklokke, nesle, tyrihjelm og større forekomster av einstape. På øvre del av området har det spredt seg en rekke planter inn på tomtearealene. Med stor sannsynlighet vil disse også spre seg inn på nytt planlagt hytteområde når dette måtte opparbeides. Registrerte planter var rogn, storsyre, bringebær, åkertistel, einstape, jordbær, rødkløver, nesle, hestehov, reinfann, skogkløver, sveve, tepperot, jonsokkoll og engsoleie. 3.3 Dyre- og fugleliv Det er ikke registrert noe informasjon i nasjonale databaser over området verken i naturbase eller Artskart. Ensidig granskog uten forekomster av død ved og uten fuktige partier, gir et dårlig potensiale for dyrelivet. Under befaringen ble kun trivielle fuglearter observert. Det er ikke registrert dyretråkk eller artsobservasjoner fra området. Basert på skogens manglende variasjon og alder, og liten variasjon i naturforholdene, vurderes det at området har liten betydning for dyre- og fuglelivet. Det ligger også som en innstengt lomme mellom 5 (13)

6 eksisterende hytteområder på tre kanter og to veger, og har derfor ikke funksjon som trekkorridor. 3.4 Naturtyper Det er ikke registrert naturtyper innenfor planområdet. Like nord (200 m) og vest (150m) for området er det kartlagt større arealer med naturbeitemark med verdi, men det er ikke slike arealer innenfor planområdet. Ca.200 m nord for planområdet ligger Kalven. Den er en registrert kalksjø med verdi A, svært viktig i Naturbase. Kalksjøer er en utvalgt naturtype med en egen forskrift. Kalksjøer er sårbare for påvirkning som gir økt avrenning av næringsstoffer til vassdraget. Flatehogster som fører til tilførsel av næringstoffer, avløp fra befolkningen samt øvrig eutrofiering kan ødelegge det særegne biologiske mangfoldet i kalksjøer og i forskriften er det hjemlet meldeplikt for tiltak som vil kunne påvirke kalksjøen på denne måten. Like sør for planlagt hyttefelt ligger kalksjøen Svea (registrert naturtype, B-verdi, viktig). Dette er også en kransalgesjø som er svært følsom for avrenning og forurensning i nedbørfeltet (se kap. 4.5). Figur 3-1. Registrerte naturtyper i nærheten av planområdet (kilde: Naturbase.no). 3.5 Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter Rødlistearter Det er ikke registrert rødlistede arter i Artskart over området. Det ble heller ikke funnet rødlistede arter under befaringen og potensialet for å finne dette ansees som lite utfra manglende varisjon i vegetasjon, fuktighetsforhold og mangel på død ved.. Prioriterte arter I planområdet finnes ingen kjente habitater til noen av de prioriterte artene. 6 (13)

7 Svartelistearter Svartlistearter ble ikke påvist. 4 Konsekvensvurdering 4.1 Verdi I det foreslåtte regulerte området er det ikke registrert sjeldne eller truete vegetasjonstyper, rødlistede arter eller verdifulle naturtyper. Sannsynligheten for forekomster av sjeldne eller sårbare arter ansees som liten. Området vurderes derfor å ha liten verdi for biologisk mangfold. 4.2 Omfang Ved bygging av hyttefeltet anlegges det nye veier og tomter. Det meste av vegetasjonen innenfor planområdet må derfor fjernes. Bare langs kantene vil skogen kunne bevares.. Tiltakets omfang vurderes å være middels. 4.3 Konsekvens Fordi områdets verdi er vurdert å ha liten verdi for biologisk mangfold, og tiltakets omfang til middels negativt, vil konsekvensgraden for reguleringsplanen bli liten negativ i henhold til konsekvensmatrisen. 4.4 Samlet belastning Nærområdene til planlagt utbygging består av et nytt hyttefelt i sør, eldre hyttefelt i vest og nord, og det grenser til veg i nord og vest. Det vurderes ikke at dette gjenværende barskogsområdet har noen spesiell verdi som grøntstruktur. Det er større sammenhengende skogområder rundt hyttefeltet som med liten sannsynlighet vil gjøres om til utbyggingsformål. Dessuten ligger områdene et godt stykke fra Markagrensa, der det uansett ikke vil skje ytterlige utbygging til hytter eller andre formål. Det vurderes derfor at den samlede belastningen ved å bygge ut området ikke vil føre til videre påvirkning av biologisk mangfold i nærheten. Den samlede belastningen vurderes derfor som liten/ubetydelig Spesielle forhold knyttet til nærliggende utvalgt naturtype, kalksjø. Tjernet Kalven ligger snaut 200 m nord for planområdet. Den er registrert som kalksjø, er angitt som svært viktig (A-verdi) og kalksjøer er en «utvalgt naturtype». Denne naturtypen er omfattet av en egen forskrift (se vedlegg). Den er en kransalgesjø med tre registrerte rødlistearter og har stor verdi som intakt, ikke forurenset kransalgeinnsjø i skog. Innsjøen Svea sør for planområdet, er også en kalksjø, men den har noen lavere verdi i naturbasen enn Kalven (B-verdi, viktig). På befaringen synes det som om planområdet har avrenning sydover mot Svea, slik at avrenning fra planområdet (eller avløpsforhold) ikke vil kunne påvirke kalksjøen Kalven, som er liten og langt mer sårbar. Forutsatt dette, vil utbygging av hytteområde med øvrige fasisiliteter ikke ha negativ betydning for innsjøen Kalven. For Svea vil avskoging og 7 (13)

8 forurensning fra hyttefelt kunne ha negative virkninger for innsjøen dersom næringstoffer tilføres, men forutsatt at dette håndteres godt, vil dette trolig ikke har negativ påvirkning på innsjøen. I vedlagte forskrift angis saksbehandlingsregler for kalksjø som utvalgt naturtype. 5 Forslag til avbøtende tiltak Det er ikke spesielle biologiske elementer som skiller seg ut for bevaring og det er derfor ikke angitt egne avbøtende tiltak på dette. Hensynet til ev. avrenning av næringsstoffer til kalksjøer i området bør ivaretas spesielt. 6 Referanser Litteratur: Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Fremstad, E. & A. Moen, Truete vegetasjonstyper i Norge. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie Cederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.), Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.), Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.), Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet, Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser til bærekraftig bruk, en praktisk innføring. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Statensvegvesen, Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Databaser og kartlenker: Artsdatabankens Artskart: Arealinformasjon fra Skog og landskap: Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter Naturbase: Naturmangfoldloven med forskrifter: NGUs nasjonale berggrunnsdatabase Lunne kommune 8 (13)

9 7 Vedlegg Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. mai 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 52, jf. 53, 54, 55 og 56. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endringer: Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr Formål Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. 2.Avgrensning Forskriften gjelder på norsk territorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann, med de begrensninger som måtte fremgå av 3. Forskriften gjelder ikke i områder som er vernet etter naturmangfoldloven kap. V. 3.Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av. 5) kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. 0 Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013). 4.Utvelgelsens betydning Betydningen av at en naturtype er en utvalgt naturtype etter forskriften, følger av naturmangfoldloven 53 til 56. Frist for kommunen til å gi tilbakemelding på melding om skogbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven 54, og jordbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven 55, er 3 uker fra meldingen kom inn til kommunen. Tilbakemelding skal foreligge før tiltaket utføres. 9 (13)

10 Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, eller som beskrives som tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype. For tiltak som i handlingsplanen angis som positive for naturtypen og på den måten bygger opp under naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand gjelder imidlertid ikke meldeplikten. Kunngjøringsplikten etter naturmangfoldloven 56 første ledd påligger den forvaltningsmyndighet som har fattet vedtaket som tillater tiltak i forekomst av en utvalgt naturtype. Kunngjøringsplikten gjelder også for godkjente miljøplaner som berører tiltak i utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven 55 annet ledd. 5.Handlingsplan Det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for naturtypene nevnt i 3 nr. 1, 2, 3, 4 og 5. 6.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 8 Bilder fra planområdet 10 (13)

11 Figur 8-1. Nordre del av planområdet mot Sveavegen. Figur 8-2. Midtre del av planområdet med beiting av kyr og stort innslag åpne områder med einstape. 11 (13)

12 Figur 8-3. Utsikt mot vannet Svea fra eks. hyttefelt på Nordstrandkollen. Figur 8-4. Utsikt fra Nordstrandkollen nordover mot krysset ved Sveavegen. 12 (13)

13 Figur 8-5. Planområdet sett fra nord mot Nordstrandkollen. Figur 8-6. Lite skrentområde i lia mot Nordstrandkollen med innslag av selje. 13 (13)