Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: SAMMENDRAG Planområde F2 og F3 ved Kikut, Hol kommune, Buskerud, er kartlagt med henblikk på biologisk mangfold og hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter og rødlistede arter. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter som kan defineres som spesielt viktige områder for biologisk mangfold ut fra gjeldende kriterier. Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. Det foreslåes imidlertid at det generelt tas hensyn til kildevegetasjon og kildeskog. 1. BAKGRUNN I forbindelse med nyetablering av hytter innenfor planområde F2 og F3 Kikut Nord ved Geilo i Hol kommune, Buskerud, er det igangsatt utredninger for mulige konsekvenser for biologisk mangfold. 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering, og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For informasjon om kategoriene for rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås m. fl. (2010) Feltarbeid ble gjennomført av Heiko Liebel Asplan Viak AS Side 1

2 3. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( og Skog- og landskaps database «Kilden» ( 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Figur 1. Planområdet er vist som blå linje (Kartgrunnlag: Statens kartverk, Geovekst og kommuner). Planområdet (fig. 1) strekker seg fra ca. 890 moh i sør til ca. 950 moh i nordenden av planområdet. Dette omfatter vegetasjonstyper som er karakteristiske for nordboreal vegetasjonsone. Hoveddelen av planområdet består av fjellbjørkeskog samt en bekk som løper i en grøft i sørdelen av planområdet og som mater en bakkemyr i nordsiden av planområdet før den forlater planområdet mot nord. I øst-, sørog vest grenser planområdet til etablerte hyttefelt. Nært den vestlige enden av planområdet står det en mast for mobildekning som er knyttet til grusveien med en mindre veitrasé. Spesielt de sørligste delene av fjellbjørkeskogen er ung og det finnes en åpen trasé med en sti som forbinder hyttefeltet i vest med hyttefeltet i øst. 4.1 Generell naturbeskrivelse Berggrunnen i området er dominert av ryolitt, ryodacitt, dacitt og keratofyr som er kvartsrike, lyse bergarter som forvitrer sakte og gir sur- og næringsfattig jordsmonn ( Det finnes noen få bergknauser med bart fjell i området. I sørvestsiden av planområdet finnes det et lite område med blokkmark. Ellers er området i hovedsak dekket av tynt lag med morenejord. Myrtorv er utbredt i den nordlige delen av planområdet. Asplan Viak AS Side 2

3 Det er ikke tidligere registrert hverken naturtypelokaliteter eller rød- og svartelistede arter i planområdet bortsett fra et vinterfunn av konglebit (rødlistekategori NT, nær truet) i desember Konglebit invaderer de sørlige norske skogene jevnlig om vinteren for å ha tilgang til næring og for å unngå ekstreme kuldegrader i taigaen. Funnet i området bør anses som tilfeldig. Figur 2. Flybilde over planområdet og omkringliggende arealer. Planområdet er omtrentlig angitt (blå linje). Et område med preg av naturtypen «svak kilde og kildeskog» er vist i rødt. Bildeutsnittet er omtrent som i fig. 1 (omarb. etter Det meste av planområdet er dekket av fjellbjørkeskog (se fig. 3). Et lite område er preget av ung fjellbjørkeskog etter hogst mens de største delene er eldre og lite påvirket av menneskelige inngrep. Artssammensetningen i fjellbjørkeskogen er karakteristisk med noe innslag av furu og rogn i tresjiktet og vanlige arter som blåbær, hårfrytle, skogstjerne, gullris og skogstorkenebb i bunnen. I de østligste delene av planområdet forekommer søterot i åpen fjellbjørkeskog. Søterot har et begrenset areal i Norge, med tyngdepunkt i utbredelsen i den sørnorske fjellheimen. Søterot er imidlertid ikke en nærings- eller basekrevende art, og en nokså vanlig art i Hallingdalen. Langs småbekker og i ellers fuktige forsenkninger finnes lommer med høystaude-bjørkeskog (høystaude-bjørk utforming, vegetasjonstype C2a i Fremstad, 1997) som er dominert av tyrihjelm, hvitbladtistel, enghumleblom og kildemarikåpe. Fjellminneblom forekommer spredt. Furu er tilpasset tørre, næringsfattige forhold. Furuskog dominerer svakt i et lite område med tørr blokkmark, og på tørre hauger i planområdet. Bunnsjiktet er dominert av blåbær, smyle og stri kråkefot mens maiblom, einer og skogstjerne opptrer spredt. Asplan Viak AS Side 3

4 Figur 3. Blikk mot øst over deler av planområdet (Foto H. Liebel ). Gjennom planområdet løper en bekk fra sør mot nord og langs bekken finnes det to myrområder. Det øvre består av krattbevokst intermediær bakkemyr (vegetasjonstype L1 i Fremstad, 1997) med lappog sølvvier som mengdearter. Litt mer basekrevende arter som myrklegg og stjernesildre forekommer. Den nedre myra er åpen og krattbevokst utelukkende i randsonen ved overgangen til fjellbjørkeskogen. Myra kan klassifiseres som intermediær fastmattemyr ettersom litt basekrevende arter som særbustarr forekommer ved siden av tepperot, dvergbjørk og duskull. Randsonen på vestsiden er derimot betydelig rikere, med forekomster av rikmyrarter som myrtevier og piperensermose (vegetasjonstype M1b, krattbevokst rikmyr myrtevier/sotstarr utforming; Fremstad, 1997). Den plutselige overgangen til rikmyrvegetasjon skyldes tilsig fra et lite område med svak kilde og kildeskog (NT, nær truet, i følge rødliste for truede naturtyper 2011, se også fig. 4). Sumphaukeskjegg, kildeurt, kildevrangmose og polarkarse forekommer i den åpne delen, mens fjellpestrot og skogstjerneblom forekommer spredt i den skogsnelle-dominerte bjørkekildeskogen. Selv om naturtypen skiller seg ut fra vegetasjonen ellers i området kan den ikke klassifiseres som en prioritert naturtypelokalitet etter DN håndbok 13 på grunn av det lille arealet den dekker. Dersom det er mulig å ta hensyn til området ville det like fullt være positivt for det biologiske mangfoldet i området. Det finnes flere grusveier og små stier i planområdet. Vegkantvegetasjonen inneholder både arter fra fjellbjørkeskogen og andre naturtyper (eng, myr, ruderatmark). Nevneverdig er en stripe med finnskjegg-eng med søterot (vegetasjonstype G5 i Fremstad, 1997) langs grusveien i den østlige delen av planområdet. Ullvier er en basekrevende art som kun ble funnet langs grusveier i planområdet. Nedbrytning av grus og tilsig fra grusveien i nedbørsperioder kan øke baseinnholdet i tilgrensende områder. Asplan Viak AS Side 4

5 Figur 4. Svak kilde (til venstre), piperensermose og rosetorvmose (øverst til høyre) og kildevrangmose (nederst til høyre; Foto H. Liebel ). 4.2 Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i planområdet. 4.3 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Innenfor planområdet har vi ikke registrert spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13; jfr. tilsvarende lokaliteter i DNs Naturbase). Følgende naturtyper bidrar generelt positivt til det biologiske mangfoldet, uten at de har tilstrekkelig kvaliteter til å kunne karakteriseres som prioriterte naturtypelokaliteter: Svake kilder og kildeskog Rik og intermediær myr Arealer med forekomster av søterot 4.4 Fugl og pattedyr Spor etter elg ble observert i hele planområdet. I DN s naturbase er det registrert en trekkvei for elg gjennom planområdet. Det er kjent at hjortevilt kan endre trekkruter og bruk av områder over tid. Dette kan ha bakgrunn i menneskelig aktivitet, tekniske inngrep, men også viltets preferanser mhp. vegetasjon. Trekkveien gjennom Vestlia vurderes å være av lokal betydning da trekket primært har funksjon for elg som forflytter seg langs en øst-vest akse på sørsiden av Ustedalen. Ustedalen går vestover over i mer fjellpregete områder, som antas å være av mindre betydning som beiteområder for elg, selv om elgen om sommeren kan søke mot for eksempel myr- og vierområder i fjellet og fjellskogen. Vest for planområdet ligger for øvrig et alpinanlegg som trolig kan ha en viss barrierevirkning for elg som forflytter seg vestover Ustedalen. Imidlertid er snømengdene i dette området såpass store at betydningen for elg i vinterhalvåret er noe begrenset. Asplan Viak AS Side 5

6 Figur 5. Vilttrekk slik de er vist i Naturbase. De to trekkene som krysser fv. 40 ved Geilotjørne og Svartsteintjørne er villreintrekk, øvrige trekk er elgtrekk. Fuglelivet i området er typisk for fjellbjørkeskog med en mosaikk av åpne myrområder og vierkratt. I fjellbjørkeskogen ble det blant annet observert hekkende rødstjert, rødvingetrost, gråtrost, bjørkefink og gråsisik. Ved vierkratt og i myrområder ble det observert blåstrupe, hagesanger og sivspurv. 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Det er ikke registrert prioriterte naturtypelokaliteter eller rødlistede arter i planområdet. Elgtrekket gjennom planområdet vurderes å være av lokal betydning, men da trekkveien gjennom Vestlia antas å være viktig for forflytning av elg langs sørsiden av Ustedalen, gis elgtrekket viltvekt 2 Iht. Statens vegvesen håndbok 140 gis vilttrekket derfor middels verdi. 6. KONSEKVENSVURDERING Ingen prioriterte naturtyper i følge DN s håndbok 13 ble registrert, og en nyetablering av hytter i området vurderes derfor å ha liten negativ effekt på prioriterte naturtyper i området. De viktigste negative konsekvensene for naturmiljø er: Arealbeslag, spesielt i det rødmarkerte området i fig. 2, som inneholder rikmyr-, rikkilde- og kildeskogsvegetasjon. Eventuelt forandret vannbalanse i myrene ettersom de blir matet av bekken som løper gjennom utbyggingsområdet. Asplan Viak AS Side 6

7 Det går en trekkrute for elg gjennom området. Elgtrekket i dag går gjennom områder med fritidsbebyggelse, og dette tyder på at elgen så langt har tolerert utbygging i et visst omfang. Fra før ligger også et alpinanlegg i Vestlia, som i deler av året kan utgjøre en viss barrierevirking for elg. I hvilken grad fritidsboliger og alpinanlegg har redusert forflytningen av elg langs sørsiden av Ustedalen er imidlertid usikkert. Ytterligere utbygging av fritidsboliger kan føre til noe økt barrierevirkning ved at elgen i økt grad vil unnvike dette området. Ettersom det er mer fritidsbebyggelse på sørsiden av planområdet, vil mest sannsynlig elgen derfor forflytte trekke noe mot nord, hvor det i dag er forholdsvis lite menneskelig aktivitet og utbygging. Virkningen av planen på elgtrekket vurderes å ha liten middels negativ virkning for elgtrekket gjennom Vestlia. Over tid vil en gradvis utbygging i områdene langs Fv. 40 bidra til at elgen får reduserte muligheter til å forflytte seg gjennom Vestlia og langs sørsiden av Ustedalen. 7. HENSYN/AVBØTENDE TILTAK Det vil være positivt for det biologiske mangfoldet i området om en unngår arealbeslag og tiltak som fører til drenering av området/lokaliteten med kilde/kildebekk. 8. USIKKERHETER Kartleggingen ble utført forholdsvis tidlig i vegetasjonsperioden slik at senere blomstrende arter som noen orkidearter og sjeldnere starrarter i rikmyra kan ha blitt oversett. Det vurderes å være en viss usikkerhet omkring hvor viktig områdene i Ustedalen er for elg, og i hvilken grad eksisterende fritidsbebyggelse og alpinanlegg i Vestlia har bidratt til reduserte muligheter for elg å forflytte seg langs sørsiden av Ustedalen. 9. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, 279 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Skog og landskap, «Kilden» Asplan Viak AS Side 7