Nesodden Kommune teknisk avdeling Reguleringsplan Bomansvik, Nesodden kommune Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato:

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nesodden Kommune teknisk avdeling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetssikret av: Heiko Liebel Oppdrag nr: SAMMENDRAG Planområdet tilknyttet reguleringsplan for Bomansvik, Nesodden kommune, er kartlagt med henblikk på biologisk mangfold, med hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper og rødlistede arter i planområdet rundt Bomansvik. Det er registrert 7 naturtypelokaliteter i planområdet definert som spesielt viktige områder for biologisk mangfold ut fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sine kriterier. Det antas at tiltaket vil ha middels til liten konsekvens (--/-) for biologisk mangfold i området. Det foreslåes at det generelt tas hensyn til de få flekkene med opprinnelig vegetasjon i strandsonen, og at man setter inn tiltak for å stoppe spredningen av fremmede arter i området. 1. BAKGRUNN I forbindelse med områderegulering for Bomansvik, har Nesodden kommune engasjert Asplan Viak til å foreta utredninger av relevante temaer. Denne rapporten omhandler biologisk mangfold i planområdet rundt Bomansvik, med vekt på registrering av prioriterte naturtyper og rødlistede arter. Utredningen baserer seg på eksisterende data fra viltkartlegging, naturtypekartlegging, og frivillig kartlegging av arter, samt feltarbeid utført av biolog Hallvard Holtung juni og august Figur 1. Oversiktskart som viser planområdets plassering (gul skravur) på Nesodden (Kartgrunnlag: Statens kartverk, plankart). Asplan Viak AS Side 1

2 Figur 2. Detaljkart som viser kartleggingsområdets plassering og avgrensning (gul skravur) på Nesoddens østside (Kartgrunnlag: Statens kartverk, plankart). Asplan Viak AS Side 2

3 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor informasjon om kjente lokaliteter er gjort tilgjengelig. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13 - oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, etter kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås m. fl. (2010) for informasjon om rødlistekategoriene. Feltarbeid ble gjennomført av biolog Hallvard Holtung juni DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratet for Naturforvaltning naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( samt kartportal for kommunene i Follo (kart.follokart.no). 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Eksisterende informasjon: Det finnes noen få registreringer av spesielle naturverdier innenfor planområdet, både i form av naturtypelokaliteter, og rødlistede arter. De registrerte naturtypene i planområdet er to små hagedammer der det er registrert rødlistearten småsalamander (NT). Begge dammene ligger i Ugleveien, midt i planområdet. Den ene av de to dammene er i dag gjort om til en parkdam der det er satt ut gullfisk og installert oksygenpumpe. Det er ikke observert salamander i og rundt dammen etter dette, og utsetting av fisk i en så liten dam fører så godt som alltid til utsletting av salamanderbestanden i dammen. Det er registrert 9 rødlistearter innenfor planområdet vi anser 3 av disse for å være relevante for planarbeidet. Disse omtales nærmere under pkt Generell naturbeskrivelse Berggrunnen i området består hovedsakelig av ulike former for gneis, som er kvartsrike bergarter som forvitrer sakte og gir surt og næringsfattig jordsmonn. Kart over løsmasser ( viser at det finnes noen tynne marine avsetninger innenfor planområdet hvilket vanligvis medfører mer kalkholdig grunn, og mer artsrik flora og fauna. Det meste av planområdet er allikevel dekket av bart grunnfjell uten særlige avsetninger. Vegetasjonen i deler av planområdet viser at det finnes, i alle fall, spredte forekomster av kalk og rikt jordsmonn langs sjøen, hvilket trolig skyldes forvitiringsproduktene av Asplan Viak AS Side 3

4 gamle skjellbanker i grunnen som forsyner små områder med kalk gjennom bekker og vannårer. Berggrunnskartet viser også at det finnes små forekomster av bergarten kalksilikat i området, uten at disse forekomstene er nærmere avgrenset i kartet. Strandsonen i planområdet består av en del artsrike plantesamfunn med delvis kalkkrevende arter som blodstorkenebb, hvitbergknapp og bakkemaure (NT), samt ulike arter knyttet til tørr, næringsrik mark. Dette er viktige områder for insekter. Området er rikt på humler, bier og sommerfugler. Disse samfunnene er stort sett begrenset til bergsprekker og små flekker med jord langs svabergene. Strandsonen i området er i tillegg sterkt oppstykket av bebyggelse og menneskelige installasjoner som for eksempel brygger, hager og stier. Dette resulterer i at områdene med vegetasjonsrike strandberg og tørrbakker er kraftig fragmenterte i forhold til opprinnelig tilstand. Rett utenfor planområdet finnes en uvanlig stor bestand av den svært sjeldne, og kalkkrevende arten hartmansstarr (VU). De skogdekte områdene som strekker seg fra strandsonen og innover gjennom hele planområdet består hovedsakelig av tørre knauser med tynt og fattig jordsmonn. Slike områder preges av furuskog ofte med innslag av ung eik. Marksjiktet varierer fra mose og lavarter i de fattigste områdene, til lav-urter som liljekonvall og hvitveis i de minst fattige områdene. Oftest består marksjiktet av blåbær eller røsslyng. I de skogsområdene der grunnen er fuktigere og mer næringsrik forekommer edelløvskog, med «rike treslag» som ask, alm spisslønn og lind. Alle slike skogområder innenfor plangrensen er allikevel for unge, eller har for liten utstrekning til å være av særlig verdi for biologisk mangfold. I ett spesielt fuktig område finnes en liten sumpskog med svartor, ask, spisslønn og korsved. Denne lokaliteten er beskrevet som en egen naturtypelokalitet. Det finnes noen spredte forekomster av store gamle løvtrær, hovedsakelig eik, i planområdet. De største trærne er bevart som tuntrær og står som regel inne i hager eller gårdstun. Alle eiketrær med brysthøydediameter over 200 cm er beskrevet som egne naturtypelokaliteter. Området er relativt sterkt bebygd. Store deler av planområdet består av hytter og boliger med store hager. Dette påvirker naturen i området både gjennom direkte arealbeslag, og gjennom spredning av hagearter. Spredning av fremmede arter som fortrenger annen vegetasjonen er en av de aller største truslene mot biologisk mangfold i området. Dette gjelder særlig velkjente problemarter som kanadagullris, parkslirekne og hagelupin som er et problem over store deler av landet. I tillegg er hageplanten honningknoppurt, som ikke anses å være en høyrisiko-art på nasjonal basis, usedvanlig tallrik i hele området, og tilsynelatende problematisk da den er spredd til områder langt fra nærmeste hage. Asplan Viak AS Side 4

5 Figur 2: Mye av den opprinnelige vegetasjonen i strandsonen er «brutt opp» av bebyggelse og menneskelige inngrep (1). Store deler av arealene er beslaglagt av hytter og hus med store hager (2). Gammel vanningsdam, nå omgjort til hagedam med utsatt fisk (3). Gjenværende skogområder i planområdet består hovedsakelig av fattig furuskog på tørr og skrinn grunn (4). 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD 5.1 Naturtyper Det ble registrert 6 naturtypelokaliteter innenfor planområdet. I dette delkapittelet beskrives samtlige etter Direktoratets for naturforvaltnings (DN) standard mal. Tabell 1. Naturtypelokaliteter registrert innenfor influensområdet (100m) for traséene i planområdet. Lokalitetsnavn Naturtypekategori Verdi Naturbase ID Bomansvik brygge Rikt strandberg C Ny ikke i naturbase Sør for Rud Gråor heggeskog C Ny ikke i naturbase Ugleveien 36* Dam B BN Loftuveien 30 Store gamle trær B Ny ikke i naturbase Glenneveien 26 Store gamle trær C Ny ikke i naturbase Vest for Jaer Dam C Ny ikke i naturbase * Tidligere feilaktig registrert som Ugleveien 38, se beskrivelse Asplan Viak AS Side 5

6 Lokalitetsnavn Naturbase Naturtype Utforming Verdi Bomansvik brygge Rikt strandberg Sørlig strandberg Lokalt viktig (C) Asplan Viak AS Side 6

7 Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet for første gang basert på feltarbeid utført av Hallvard Holtung Asplan Viak og i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i strandsonen ca. 20m sør for Bomansvik brygge, i en ca 80 meter lang stripe mellom Perleveien og sjøkanten. Lokaliteten ligger østvendt i en helling ned mot sjøen. Lokaliteten avgrenses av bjørkekratt og steinfylling langs stranden sør for Bomansvik brygge i nord, og av en opparbeidet hage i sør (Perleveien 18). Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen rikt strandberg med tørrbakkepreg og innslag av sørlige varmekrevende arter. Artsmangfold: Øverst i skråningen, langs veien dominerer varmekjære arter som engtjæreblom, tiriltunge, hårsveve og filtkongslys. Lenger ned i skråningen kommer mer basekjære arter som blodstorkenebb og hvitbergknapp inn. Vegetasjonen er rik og variert og vitner om høyt næringsinnhold. Karplantefloraen omfatter markmalurt, kantkonvall, skjermsveve, lodnebregne, strandkoll, fuglevikke, blåklokke, smørbukk, steinnype, røsslyng, strandvortemelk, strandnellik og sølvmure. Noen ugressarter, og hagerømlinger som rynkerose, syrin, vinterkarse og burot forekommer flekkvis i skråningen. Noen steder har det også vokst opp små furutrær. Artsrike og varme lokaliteter i strandsonen er ofte viktige insekthabitater. Området har stor tetthet av pollinerende insekter som bier, humler og blomsterfluer. Dagsommerfuglene kystringvinge, dvergblåvinge, neslesommerfugl og stor kålsommerfugl ble observert i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er påvirket av menneskelige inngrep både gjennom steinfylling og grus fra vegen i overkant av lokaliteten, og gjennom spredning av hagearter som syrin og rynkerose. Lokaliteten utsettes for noe slitasje gjennom ferdsel av mosjonister og turgåere. Påvirkningen av dette antas å være minimal, da de fleste antageligvis ferdes nede langs stranda eller oppe på grusveien. Fremmede arter: Rynkerose (1 busk) og syrin (1 busk) finnes spredt på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene skal sikres må tekniske inngrep i lokaliteten unngås. Lokaliteten bør ryddes for arter som har blitt spredd fra hagene eller gjennom jordmassene fra veifyllingen. Om furutrærne får vokse seg store vil dette trolig få dramatiske følger for lokaliteten da de vil skygge for de solkrevende artene, og forsure grunnen gjennom strø fra barnålene. Furutrærne bør derfor hugges og fjernes fra lokaliteten. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten er relativt artsrik, men dessverre preget av veiutfylling og gjengroing. Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen) Asplan Viak AS Side 7

8 Figur 3: Venstre: lokaliteten sett sørfra, i bakgrunnen skimtes steinfyllingene langs stranden og i veikanten. Høyre: Hvitbergknapp er en tørrbakkeart som er svært vanlig innenfor planområdet. Asplan Viak AS Side 8

9 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdi Sør for Rud Gråor-heggeskog Flommarksskog Lokalt viktig (C) Asplan Viak AS Side 9

10 Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet for første gang basert på feltarbeid utført av Hallvard Holtung Asplan Viak og i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger langs et bekkedrag, og en dreneringsgrøft i skogen mellom dyrket mark tilhørende gården Rud (gbnr 12/1), og bebyggelse i Hageveien. Lokaliteten avskjæres av en bergvegg i vest. I nord grenser den til et område som trolig er forsøkt dyrket opp, men som i dag består av ung ospeskog og tett mjødurt-eng. I øst finnes granskog med enkelte store ospetrær, mens det i sør går en sti som igjen grenser til bebyggelse og enkelte furuknauser. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en delvis intakt gråor-heggeskog av utforming flommarkskog. Artssammensetningen samsvarer med vegetasjonstypen gråor-heggeskog, svartorutforming (C3c). Artsmangfold: Svartor er dominerende treslag, men det er stort mangfold av andre løvtrær og busker som lind, spisslønn, hegg, ask, alm, selje osp, bjørk og korsved. I den østre delen av lokaliteten finnes også mye hassel. Mjødurt og sølvbunke er mengdearter i lokaliteten. Skogburkne, hvitveis, løkurt, hårfrytle og stornesle er også tallrike. Døde trær var bevokst av kjuker, særlig seljekjuke. Lokaliteten mangler sumpskog-arter som f.eks. svartvier og slakkstarr. Grønnspett og flaggspett ble observert på lokaliteten innenfor hekkesesongen. Det var mye spor av elg og rådyr som trolig bruker skogen som et viktig sommerbeite. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger tett inntil bebyggelse og er påvirket av dette i form av forsøpling fra boligene, bruk av skogen som dumpingplass har vært utbredt i hele området. I nordre del av lokaliteten går en dreneringsgrøft som avgrenser lokaliteten. Skogen virker ikke veldig gammel, de største trestammene er svartor med brysthøydeomkrets på rundt 150 cm, de øvrige trærne er overveiende små og unge. Som for mange andre flommarkskoger inneholder lokaliteten en del dødved, særlig av selje. De største lægerne hadde en brysthøydeomkrets på om lag 130 cm. Det finnes også noen gadder, som er egnet for hullrugende fuglearter (bl. a. grønnspett og flaggspett). De små bekkene som renner i området fører med seg lite vann, og fører nok svært sjelden til at skogen overflømmes. Fremmede arter: Det er ikke funnet fremmede arter innenfor lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene skal sikres må tekniske inngrep i lokaliteten unngås. Hogst og grøfting/drenering vil være særlig negativt. Død ved bør ikke fjernes fra lokaliteten, da dette er av stor betydning for flere artsgrupper. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den inneholder en del dødved og rike løvtrær, og ser ut til å ha potensiale for blant annet vedboende sopp og insekter. Lokaliteten er dessverre synlig påvirket av omgivelsene, og liten av utstrekning noe som drar verdien ned. Asplan Viak AS Side 10

11 Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen) Figur 4: Natuturtypelokaliteten Sør for Rud består av tett flommarkskog med blant annet svartor og ask. I forgrunnen sees en seljelåg med brysthøydeomkrets på 120 cm. Asplan Viak AS Side 11

12 Lokalitetsnavn Naturbase BN Ugleveien 36 (oppgradert fra Ugleveien 38) Naturtype Dam Utforming Annen, kulturbetinget dam Verdi Viktig (B) Asplan Viak AS Side 12

13 Innledning: Lokalitetsbeskrivelse innlagt i naturbase av BioFokus i desember 2006 på bakgrunn av registreringer i vilkartet og i oppdatert liste fra Sandaas (Sandaas 2006): Viktig viltlokalitet for amfibier. Lokaliteten er besøkt og oppdatert av Hallvard Holtung Asplan Viak i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i utkanten av en hage i Ugleveien 36. Dammen avgrenses av hage på alle sider så nær som sørsiden, der den grenser til en gjengrodd og fraflyttet eiendom (Ugleveien 30). Lokaliteten er registrert i naturbase som Ugleveien 38, navnet vil bli oppgradert til Ugleveien 36. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en liten kulturbetinget dam der det er påvist en rødlistet amfibieart. Artsmangfold: Kjell Sandaas (pers. medd.) registrerte småsalamander i dammen i Dammen er etter alt å dømme fisketom. Det ble ikke observert øyenstikkere i dammen under feltarbeid Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i utkanten av en hage, tett inntil en gjengrodd tomt i sør. Dette resulterer i at dammen ligger i skyggen mesteparten av dagen. Søndre del av dammen er nærmest omslynget av trær, og nesten hele vannspeilet er dekket av andemat. Dammen synes fortsatt å ha potensial som amfibielokalitet, men bør kartlegges nærmere, samt gjennomgå passende skjøtsel. Ut fra erfaringer fra andre dammer i nærheten og spor rundt dammen, er det grunn til å tro at dammen er brukt som dumpingplass for søppel. Fremmede arter: Det vokser hagelupin langs kanten av dammen. Skjøtsel og hensyn: For å øke verdien på dammen, og sannsynligheten for tilstedeværelse av salamander, bør det ryddes i vegetasjonen rundt dammen. Dammen bør graves opp og renses for evt. søppel og slam. Det må ikke settes ut fisk i dammen slik det er gjort i dammen på nabotomten da fisk medfører stor predasjonsrisiko for salamanderlarver. Ved å sikre mer solinnstråling til dammen vil man også øke dammens verdi for andre dyregrupper som for eksempel insekter. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig pga. tilstedeværelse av den rødlistede arten småsalamander (NT), og at dammen fortsatt har potensiale som leveområde for amfibier. Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen) Asplan Viak AS Side 13

14 Figur 5: Hagedammen i Ugleveien 36 sett fra nordøst. Dammen trues av gjengroing av andemat og utskygging av skogen i sør. Asplan Viak AS Side 14

15 Lokalitetsnavn Naturbase Naturtype Utforming Verdi Vest for Jaer Dam Annen, kulturbetinget dam Lokalt viktig (C) Asplan Viak AS Side 15

16 Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet for første gang basert på feltarbeid utført av Hallvard Holtung Asplan Viak i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i skogkanten ca. 50m vest for jordekant mot dyrka mark tilhørende gården Jaer (gbnr. 11/2). Dammen ligger ca 10 meter sørøst for en sti som går inn fra jordekanten og mot Vardeåsen. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en liten kulturbetinget dam, trolig en gammel beitedam som er gjengrodd av tilplantet granskog. Artsmangfold: Det ble observert buttsnutefrosk i dammen Dammen antas å være fisktom, og har mulig potensiale for småsalamander, men trolig ikke for storsalamander. Lite potensiale for interessante insekter da dammen er solfattig. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i tett kulturgranskog i hogstklasse 2 eller 3. Dammen fremstår som mørk og artsfattig. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert Skjøtsel og hensyn: Hogst av skogen rundt dammen ville vært positivt, og gjort dammen mer aktuell som både salamander- og insektbiotop. Det bør ikke legges veitraseer eller andre tekniske inngrep nært inntil dammen, da dette vil forringe kvaliteten som mulig leveområde for amfibier. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig fordi det er en intakt dam i kulturlandskapet som fortsatt har et visst potensiale som leveområde for amfibier. Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen) Asplan Viak AS Side 16

17 Figur 6: Dammen vest for Jaer er lite soleksponert, men har trolig fortsatt potensiale som amfibielokalitet. Asplan Viak AS Side 17

18 Lokalitetsnavn Naturbasen Loftuveien 30 Naturtype Store gamle trær Utforming Hult tre Verdi Viktig (B) Asplan Viak AS Side 18

19 Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet for første gang basert på feltarbeid utført av Hallvard Holtung Asplan Viak i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på høyre side av adkomstvei til Loftuveien 30, om lag 10 meter fra hovedbygning. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten tilhører naturtypen store gamle trær, og utformingen hult tre. Artsmangfold: Treet er en sommereik, det hekket kjøttmeis i et hulrom i treet. Andre arter er ikke registrert. Treet har potensiale for vedlevende sopp, lav og insektarter på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er en sommereik med brysthøydeomkrets på 269 cm. Treet er hult, og har et åpningshull på ca. 5 cm diameter i to meters høyde, der det i 2012 hekket kjøttmeis. Treet har svært grov bark, og tilhører vekstformen som kalles «sparebankeik» dvs. vid og lav krone. Eika står uskjermet til i overgangen mellom hage og gårdsvei. Treet er så godt som 100% vitalt, men har enkelte døde greiner som henger over grusveien. Skjøtsel og hensyn: Treet står åpent og har derfor ingen behov for ytterligere fristilling. Grunneier har ønske om å skjære vekk døde greiner fra treet, noe som antas å være lite skadelig dersom de døde greinene legges soleksponert i nærheten av treets plassering. Det samme burde gjøres med greiner som detter ned fra treet naturlig. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig på grunn av treets størrelse, hulhet og grove bark. Det er ikke gjort funn av rødlistearter, som ville ha økt treets verdi ytterligere. Hule eiketrær med brysthøydeomkrets over 95 cm og synlig hulhet med mer en 5 cm hullåpning, utenfor produktiv skog, omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper FOR Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen) Asplan Viak AS Side 19

20 Lokalitetsnavn Naturbasen Glenneveien 26 Naturtype Store gamle trær Utforming Gammelt tre Verdi Lokalt viktig (C) Asplan Viak AS Side 20

21 Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet for første gang basert på feltarbeid utført av Hallvard Holtung Asplan Viak i forbindelse med konsekvensutredning av reguleringsplan for Bomansvik, på oppdrag fra Nesodden kommune. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger inne i en hage (Glenneveien 26) og ligger godt synlig på venstre hånd langs Glenneveien (FV 101), retning mot øst. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten tilhører naturtypen store gamle trær, og utformingen gammelt tre. Artsmangfold: Treet er en sommereik. Det er ikke registrert andre arter knyttet til treet. Potensiale for vedlevende sopp, lav og insektarter på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er en sommereik med brysthøydeomkrets på 350 cm. Treet er ikke hult, har ikke særlig grov bark og er 100 % vitalt. Eika står trengt inne i et hjørne av en hage tett inntil en skrent med en del krattvegetasjon helt inntil treet. Skjøtsel og hensyn: Treet står delvis gjemt av krattvegetasjon og bør fristilles slik at det blir mer soleksponert, og dermed mer verdifullt for varmekrevende arter knyttet til grove eiker. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av manglende hulhet, og tilknyttede rødlistearter. Treet har først og fremst verdi i et kontinuitetsperspektiv. Store eiketrær med brysthøydeomkrets over 200 cm, utenfor produktiv skog, omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper FOR Verdisetting etter håndbok 140 (Statens vegvesen): Utgått lokalitet Lokaliteten BN Ugleveien 36 (egentlig Loftuveien 31) foreslås fjernet fra Naturbase, da den ikke lenger oppfyller kravene som Naturtypelokalitet. Lokaliteten er en dam der ble registrert småsalamander i 2002 (Sandaas pers. medd.). Etter dette har dammen blitt gravd opp. Det har blitt montert luftpumpe i dammen, og det har blitt satt ut gullfisk. Grunneier opplyser at dette ble gjort i Han har ikke sett salamander i eller rundt dammen etter dette. All den tid salamandre som regel krever fisketomme dammer antas det som overveiende sannsynlig at dammen ikke lenger huser småsalamander og at potensialet for dette er ikke-eksisterende. Asplan Viak AS Side 21

22 5.2 Rødlistede arter Av i alt 9 registrerte rødlistearter innenfor planområdet, anser vi tre av dem for å være relevante i forbindelse med planarbeidet. De tre relevante artene er småsalamander, vortebiter og bakkemaure. Småsalamander er funnet ved dammen i Ugleveien 36 og Loftuveien 31. Den forventes imidlertid å ha forsvunnet fra sistnevnte lokalitet se beskrivelse under del 5.1. Vortebiter er en gresshoppe knyttet til slåtte- og beitemark, og er ansett som nær truet (NT) på norsk rødliste (Kolås et al 2010). Den er funnet i området sør for Loftu. Etter feltarbeid i 2012 er konklusjonen at det ikke finnes beite- eller slåttemarklokaliteter som kvalifiserer til status som naturtypelokalitet. Funn av rødlisteart i kategori NT verdisettes i seg selv som middels verdi etter håndbok 140. Verdien nedjusteres noe, da funnet kan virke tilfeldig. Bakkemaure (NT) ble funnet innenfor planområdet i 2012, og er en sjelden karplante som assosieres med kalkrik berggrunn og tørrbakke-vegetasjon. Bakkemaure ble ikke funnet under Asplan Viaks feltarbeid i området, men er funnet i en del av planområdet der det fantes små flekker med tørrbakke og blodstorkenebbsamfunn som ble ansett å ha for liten utstrekning til å registreres som naturtypelokalitet. Som i tilfellet over, anses funnet å være sikkert, og funnstedet gis middels verdi etter håndbok 140. Figur 7: Funnsted for vortebiter (blått), småsalamander (gult), og bakkemaure (rødt) vist i kart over planområdet. Asplan Viak AS Side 22

23 6. KONSEKVENSVURDERING Lokalitet Omfangsvurdering Omfang Konsekvens Bomansvik brygge Området er i reguleringsplanen avsatt til småbåthavn. Avhengig av hvor installasjonene på land plasseres og hvor omfattende tiltaket vil være, vil dette kunne få negativt omfang for naturtypelokaliteten gjennom arealbeslag. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Middels negativ konsekvens (- -) Sør for Rud Naturtypelokaliteten Sør for Rud ligger delvis utenfor planområdet. En utbygging i den berørte delen av lokaliteten vil allikevel få middels til stort negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Middels negativ konsekvens (--) Ugleveien 36 Det antas at dammen i Ugleveien 36 ikke vil bli direkte berørt av tiltak i reguleringsplanen, men at områder innenfor leveområdet til småsalamanderne i dammen med stor sannsynlighet vil bli berørt av planen, og at dette vil gi middels negativt omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativ konsekvens (--) Vest for Jaer Traseen for vei opp til planlagt vanntårn ved Vardeåsen antas å ville ligge svært nær dammen. Dette vil få middels til stort negativt omfang for lokaliteten, særlig mht amfibier i dammen. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativ konsekvens (--) Loftuveien 30 Det antas at eiketreet i Loftuveien 30 ikke vil bli berørt av tiltakene i reguleringsplanen. Omfanget settes til intet omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ubetydelig (0) Glenneveien 26 Det antas at eiketreet i Glenneveien 26 ikke vil bli berørt av tiltakene i reguleringsplanen. Omfanget settes til intet omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ubetydelig (0) Lokalitet for bakkemaure Lokalitet for vortebiter Det antas at lokaliteten, som ligger innenfor 100 meter-sonen langs kysten i liten grad vil berøres av tiltakene i reguleringsplanen. Omfanget settes derfor til intet. Funnsted for vortebiter er gjort i et område i overgangen mellom hager, dyrket mark, og ubebygd utmark. Området virker utypisk for arten, men en evt. utbygging i området antas å ha svak middels negativt omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ubetydelig (0) Middels til liten negativ konsekvens (--/-) Asplan Viak AS Side 23

24 7. HENSYN/AVBØTENDE TILTAK Konsekvensene av småbåthavn ved Bomansvik brygge kan modereres ved å legge tiltakene utenfor de områdene som i dag er tilnærmet inngrepsfrie, og heller legge installasjonene til områdene umiddelbart sør for brygga der det allerede ser ut til å være lagt en steinfylling. Det bør ikke fylles på matjord eller annen masse som endrer næringsinnhold og ph eller fører med seg frø fra uønskede arter inn i området. Tiltakene nevnt under skjøtsel i beskrivelsen av lokaliteten er egnede som avbøtende tiltak. Særlig fjerning av trær og fremmede arter er prekært. Ved tiltak i eller inntil gråor-heggeskogen «Sør for Rud» bør det etterstrebes at tiltaket har så lite drenerende eller uttørkende effekt som mulig. Ved felling av trær i deler av lokaliteten eller inntil denne bør trestammene legges i lokaliteten som substrat for vedboende sopp og insekter. Eksisterende dødved må ikke fjernes fra biotopen. Ved anlegg av veitrase nært inntil mulig salamanderdam «Vest for Jaer», anbefales et avbøtende tiltak å rydde deler av skogen slik at dammen vil ligge mer lysåpent til. Det bør i tillegg renses i dammen ca. hvert tiende år slik at den ikke gror raskt igjen etter fristillingen. Samme type tiltak bør gjennomføres som avbøting for inngrep i sonen rundt dammen i Ugleveien 36. Det kreves generelt en bekjempelse av en rekke fremmede arter innenfor planområdet. Det bør innføres retningslinjer for beplantninger i hager i strandsonen, og spesielt invasive arter som parkslirekne, kanadagullris og rynkerose bør fjernes for å hindre at de spres ytterligere i området. Figur 8: Parkslirekne er blant de uønskede artene som er i ferd med å få fotfeste i området rundt Bomansvik, her fra veikant langs Glenneveien. Asplan Viak AS Side 24

25 8. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.), Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste Artsdatabanken, Norge. 210 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Skog og landskap, «Kilden» Karttjeneste for Follo kart.follokart.no Asplan Viak AS Side 25