VURDERING AV NATURFORHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: Espeland vba Forprosjekt Dato: Skrevet av: Anette Gundersen Kvalitetskontroll: Per Gerhard Ihlen VURDERING AV NATURFORHOLD INNHOLD Innledning... 2 Metode... 2 Resultater Beskrivelser og verdivurdering Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak... 5 Vurdering av miljørettslige prinsipper Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 (samt 11 og 12) Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder

2 INNLEDNING I forbindelse med planarbeid for gnr. 290 bnr. 112 mfl. Espeland vannbehandlingsanlegg i Arna bydel i Bergen, er det utført en vurdering av planområdet i forhold til oppfølging av de miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldloven. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende vannbehandlingsanlegg. Anlegget planlegges utvidet nordover med et nytt bygg i forlengelse av eksisterende anlegg. Det skal etableres veiforbindelse rundt anlegget. Naturmangfoldloven 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer i enkeltsaker ved utøving av offentlig myndighet. I det følgende vurderes kravene til kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet og samlet belastning. I tillegg vurderes kort påvirkninger, konsekvenser og avbøtende tiltak. Om forvaltningsmålene i 4 og 5 kan nås er vurdert under økosystemtilnærming og samlet belastning. METODE For å framskaffe forvaltningsrelevant kunnskap om naturverdiene i planområdet, ble det i tillegg til søk i skriftlige kilder og databaser (bl.a. naturbase.no, artskart.no og Viltet i Bergen (2005)) foretatt egne registreringer. Hele området er karakterisert gjennom NiN- systemet. Kodene for hver naturtype er gitt i parentes bak naturtypebeskrivelsene. Naturtypekartleggingen og verdivurderingen følger i DN-håndbok 13 og Miljødirektoratets reviderte fakta-ark for Utfra kriterier gitt i fakta-arkene blir lokaliteter av viktige naturtyper vurdert til A-, B- eller C-verdi (jf. tabell 1). Vurdering av omfang og konsekvenser følger føringer i Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser V712. Feltarbeidet ble utført av Anette Gundersen, som også står for bildene i notatet. Det foreligger ingen data i Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabankens Artskart fra planområdet (søk sist foretatt ). Lokalitetene er digitalt avgrenset på bakgrunn av sporlogger fra feltarbeidet, flybilder og topografiske kart. Viktige naturtypelokaliteter vil bli sendt til Fylkesmannen i Hordaland for innlegging i Naturbase og interessante artsfunn legges inn i Artskart via Artsobservasjoner. Tabell 1. Verdisetting av natur etter Miljødirektoratets og Statens vegvesens metodikk. Verdi etter Verdi etter Nasjonal- Naturforhold DN-håndbøkene SVV håndbok 140 lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal 2

3 RESULTATER 3.1 Beskrivelser og verdivurdering Nedenfor følger en beskrivelse av naturforhold i planområdet (tiltaksområdet + influensområdet). Berggrunnen i området består av fattige bergarter (se figur 1). Området tilhører boreonemoral vegetasjonssone (kjølige somre) og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon O3h (milde vintre og høy luftfuktighet) (Moen 1998). Planområdet består av grunnlendt og jorddekt mark med både høy og særs høy bonitet, og utgjør en del av et større område med tidligere beitet mark som nå er i ulike faser av gjengroing. Figur 1. Forslag til planavgrensning (t.v.). Berggrunnen består av anortositt, stedvis også gabbro (t.h.). Hele den vestvendte lia øst for varmebehandlingsanlegget, samt området nord for anlegget, består av tidligere beitet, gjengrodd kulturmark i sein gjengroingsfase. NiN-typen er svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg (T32-C-5). Store deler av den vestvendte lia befinner seg på rasmark. I bunnsjiktet finnes fjærmose, etasjemose, vanlig bjørnemose, kystkransmose og kystjamnemose i bunn. I feltsjiktet vokser blant annet linnea, gaukesyre, skogfiol, sølvbunke, blåtopp, tepperot, prikkperikum, stri kråkefot, smyle og broddtelg. Busksjiktet består av mye einer, og tresjiktet domineres av bjørk, med innslag av rogn. Enkelte noe eldre bjørketrær finnes spredt. I det flate området nord for anlegget renner en liten bekk, og i søkket rundt denne finnes våte partier med myrskogsmark. NiN-typen er sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskogs-marker (V2-C-2) (se figur 4). Her finnes oppslag av gråor, i tillegg til bjørk og rogn. Bunnsjikt er dominert av torvmoser, med innslag av de ovenfor nevnte bladmosene. 3

4 Figur 2. Svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg, nordøst for anlegg (t.v.) og i vestvendt li, sørøst for anlegg (t.h.). I den vestvendte lia like ovenfor anlegget står det gamle sikringsgjerdet delvis på betongfundament i rasmark (se figur 2), og like ovenfor gjerdet finnes et berg (se figur 3). I NiNtermer klassifiseres berget under grunntypen lite uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1-C-1). På berget vokser blant annet rosettmellav, bekkegråmose, setergråmose, heigråmose og tråsåtemose. I små sprekker vokser blåklokke. Fra berget har det rast steiner, og på disse finnes det etablert vegetasjon av karplanter, moser og lav, med blant annet setergråmose, matteflette, bergsotmose og ribbesigdmose. Ut fra steinstørrelse (ca. mellom 6 og 26 cm.), kalkinnhold i berggrunnen og luftfuktigheten karakteriseres rasmarken innen NiN-systemet som kalkfattig fuktig ur (T13-C-11). Figur 3. Gammel sikring på betongfundament i rasmark (t.v.) og bergvegg (t.h.) i vestvendt li, øst for anlegg. Vest for anlegget er kulturmarken i en tidligere gjengroingsfase. Her består bunnsjikt av etasjemose og kystkransmose, mens feltsjikt domineres av sølvbunke, hundegras og smyle. Av trær finnes unge platanlønn (SE- kategori svært høy risiko på svartelisten) og oppslag av gråor. I NiN- termer karakteriseres denne vestlige delen av planområdet som kalkfattig eng med mindre hevdpreg (T32-C-1) (se figur 5-8). 4

5 Figur 4. Kalkfattig semi-naturlig eng med lite hevdpreg nordvest (t.v.) og vest (t.h.) for anlegg. Figur 5. Kalkfattig semi-naturlig eng med lite hevdpreg, nordvest (t.v.) og sørvest (t.h.) for anlegg. For både vilt og naturtyper, arter og landskapsøkologiske sammenhenger havner naturen i planområdet innenfor det som i tabell 1 henvises til som ordinær øvrig natur, og gis liten verdi etter retningslinjer for konsekvensvurderinger i V712 (Statens vegvesen, 2014). 3.2 Vurdering av omfang og konsekvens Det forekommer ingen lokaliteter av viktige naturtyper innenfor planområdet. Betydningen planområdet har for naturmangfold er dermed vurdert til liten. Det er knyttet noe usikkerhet til tiltakets omfang pga. lav detaljeringsgrad. Med liten verdi vil imidlertid konsekvensen for naturmangfoldet i planområdet uansett bli liten negativ (jf. konsekvensvifte i håndbok V712). 3.3 Avbøtende tiltak Aktuelle avbøtende tiltak for planområdet er å la flest mulig store trær stå igjen, og la de største stokkene fra trær som må fjernes ligge igjen i området (ikke store hauger med hogstavfall, men 5 10 stammer fra store trær som legges på steder som ikke er til hinder for ferdsel). Dette vil øke tilførselen av død ved. I anleggsfasen bør hogst unngås i normal hekketid for fugl. 5

6 VURDERING AV MILJØRETTSLIGE PRINSIPPER 4.1 Kunnskapsgrunnlaget 8 8 sier at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og til dels artsmangfold i undersøkelsesområdet, noe som gir et godt grunnlag for videre planlegging. I tillegg til «standard» naturtypekartlegging er også utvalgte lav- og mosearter registrert. Kilder til kunnskap om naturmangfold er nye registreringer av eget feltarbeid, samt eksisterende informasjon i innsynsløsninger som og artskart Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til forekomster av sopp, fugl, insekter og andre virvelløse dyr, men de registrerte naturforholdene indikerer at det ikke er særlig potensial for sjeldne eller rødlista arter av disse organismegruppene. Det har ikke vært gjennomført eget feltarbeid for kartlegging av vilt og fugl fordi eksisterende kunnskap (viltrapporten for Bergen kommune) er vurdert som tilstrekkelige for denne planen. Det er gjort en kort, samlet vurdering av tiltakets påvirkning (omfang, jf. effekter av påvirkning som lovteksten sier i NML 8) og konsekvensene av de direkte inngrepene fra tiltaket. 4.2 Føre-var-prinsippet 9 Prinsippet skal brukes når kunnskapsgrunnlaget vurderes som utilstrekkelig i forhold til å vite hvilke virkninger beslutningen har for naturmangfold, og mulig vesentlig skade på naturmangfoldet skal da unngås. Kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og konsekvensene av de direkte inngrepene fra tiltaket på naturtyper er rimelig godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Der er dermed liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser, og føre-var prinsippet tillegges mindre vekt. 4.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 (samt 11 og 12) Samlet belastning i forhold til naturmangfoldloven 10 er summen av påvirkning fra dette tiltaket og fra eksisterende påvirkning og eventuelle framtidige tiltak. Det skal være særlig fokus på om tiltaket gjør at forvaltningsmålene i 4 og 5 ikke nås. Forvaltningsmålet for naturtyper er at de skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. For arter er målet at deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene fins i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Ettersom det ikke forekommer noen lokaliteter av viktige naturtyper innenfor planområdet, vurderes tiltaket å ikke være til hinder for at forvaltningsmålene i 4 og 5 nås. 4.4 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Det er tiltakshaver som dekker kostnader for å hindre eller avgrense skader på naturmangfoldet. 6

7 4.5 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder 12 I lovens 12 er det gitt retningslinjer om at det skal velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet, der hensynet til naturmangfoldet er en viktig faktor. Anleggsfasen bør gjennomføres så skånsomt og miljøvennlig som mulig. 7