NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

Transkript

1 NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger Side 1 av 6

2 BAKGRUNN Som ledd i konsekvensanalyse utført av COWI AS for Askania AS, påtok Kristin Moldestad, COWI AS og vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger seg å vurdere naturtyper og biologisk verdi på to lokaliteter som vurderes for utvidelse av eksisterende sandtak i Modum kommune. Den ene lokaliteten ligger i Kløftefoss, den andre i Vestre Spone. I løpet av november 2007 ble det hentet inn informasjon om tidligere registrering av naturverdier i områdene. Feltbesøk på begge steder ble utført den Side 2 av 6

3 VESTRE SPONE Det planlagte inngrepet innebærer en utvidelse av dagens sandtak som omfatter ca 520 daa og ca 10 mill m 3 nyttbare masser. Beliggenhet Inngrepsområdet på Vestre Spone ligger langs Fv146 Øvernveien og Fv148 Sponeveien i Vestre Spone i Modum kommune. Lokaliteten avgrenses av veien i sørøst og fjell i dagen i nordvest, se figur 6. Figur 1 Inngrepsområde i Vestre Spone Naturgrunnlag Inngrepsområdet ligger på sandige masser. Toppsjiktet danner en podsolprofil og er barskogkledd. Området hører til i Boreonemoral sone (Edelløv- og barskogssone) og i Vegetasjonsseksjon OC (Overgangsseksjon). Figur 2 Spontan revegetering på gammelt grustak, Vestre Spone Side 3 av 6

4 Tidligere undersøkelser I Vestre Spone er det registrert blant annet vandrefalk og andre storfugler i områdene rundt lokaliteten. Det er også registrert som leveområde for elg. Verken i naturtypekartleggingen eller i viltkartleggingen som er gjennomført av Modum kommune er det gjort spesielle registreringer i lokaliteten. Imidlertid viser kartleggingene at det nord for inngrepsområdet er det er hekkeområde for tretåspett og flere arealer er registrert som leveområder for storfugl. Sørvest for inngrepsområdet er det registrert leveområder for orrfugl, storfugl og rådyr, samt et hekkeområde for vandrefalk. Naturreservatet Dokkene nordøst for lokaliteten er vernet som tilnærmet urørt urskogsområde. Myrområdet sør for grustaket er leveområde for storfugl. Viltkartleggingen viser videre at det er flere elg-trekk nær lokaliteten. Artsmangfold Lokaliteten har to ulike vegetasjonstyper. Omkring to tredjedeler av inngrepsområdet er dekket med skog av middels bonitet. Hovedinnslaget er furu. En del av arealet nærmest grustaket er flatehugget. Resten er hogstmoden, men ikke helt homogen med hensyn på alder og artssammensetning. Det forekommer innslag av unge grantrær, og moden bjørk, rogn og osp, samt einer på lysåpne steder. Feltsjiktet inneholder tyttebær, blåbær, røsslyng, krekling, einstape, smyle og svingel og på lysåpne steder røyrkvein. Figur 3 Furuskog av middels bonitet, Vestre Spone Bunnsjiktet hadde blant annet blanksigd, etasjemose og furumose og på de tørreste områdene islandslav, og lys reinlav. Vegetasjonstypen i disse områdene vurderes å tilhøre vegetasjonen A4 Blåbærskog med overganger til A2 Bærlyngskog. Side 4 av 6

5 Bonitetskart Fulldyrka jord, lettbrukt Fulldyrka jord, mindre lettbrukt Fulldyrka jord, tungbrukt Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog, særs høg og høg bonitet Skog, middels bonitet Skog låg bonitet Anna skog Myr Anna jorddekt fastmark Grunnlendt/fjell i dagen Bebygd Markslag foreligger ikke Figur 4 Bonitetskart, Vestre Spone (skog + landskap) Ca en tredjedel av inngrepsområdet er dekket av skog med høy bonitet. Hovedinnslaget i denne er fleraldret gran, men også her forekommer innslag av bjørk, rogn og osp, og på fuktige partier gråor. Skogbunnen her er hovedsakelig mosebunn med blant annet fuletelg, linnea, stri kråkefot, nikkevintergrønn, gjøkesyre, hengeving, tepperot, perlevintergrønn, blåbær og tyttebær. Mosesjiktet besto blant annet av etasjemose og fjærmose, i fuktige partier forekom prakthinnemose. Vegetasjonstypen må regnes til A4a Blåbærskog-Blåbær-utforming. Verdivurdering Natur- og vegetasjonstypene på stedet vurderes som temmelig trivielle. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter. På høgbonitesskogen er det mulig at et annet og mer heldig besøkstidspunkt ville ha vist forekomst av andre og mer interessante arter, men dette regnes som lite sannsynlig. Vegetasjonstypene er ellers sterkt fragmentert og dekker små areal. Det er derfor lite potensial for levedyktige bestander av verneverdige arter. For det gamle grustaket gjør et spesielt forhold seg gjeldende. Slike steder er aktuelle leveområder for sandsvaler og viktige erstatningsbiotoper for mange insekter som er avhengige av naken sand- og grusmark. Under feltbefaringen ble ingen av disse registrert. Det kan likevel være av interesse å nevne at sanering av gamle grus-/sanduttak er den største trusselen for disse artene. Konklusjon og anbefaling Verken ved feltarbeidet eller ved tidligere undersøkelser er det ikke framkommet noen spesielle naturverdier som tilsier at området bør vernes for tekniske inngrep. Side 5 av 6

6 REFERANSER Elven,R. (red) 2004 Norsk Flora. Det Norske Samlaget, Oslo. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser Hallingbäck, T & Holmåsen, I Mossor. En fälthåndbok. Interpublishing, Stockholm. Kalås, J. A, Viken, Å. & Bakken, T. (Red) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Modum kommune. Naturtypekart og Viltkart. Kartene ble stilt til rådighet fra Morten Eken, Modum kommune. Kartene er unntatt offentlig innsyn. Naturbasen, Direktorat for Naturforvaltning: Skog + landskap; DK, digitale markslagskart Side 6 av 6