Lonan/Skeismyra i Gausdal Naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger

Transkript

1 Lonan/Skeismyra i Gausdal Naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger Miljøfaglig Utredning Notat Dato: 4. august 2014

2 Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Rambøll Norge AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sissel Røste Strømsjordet Referanse: Larsen, B. H Lonan/Skeismyra i Gausdal. Naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger. Miljøfaglig Utredning Notat s. Referat: Rambøll Norge arbeider med reguleringsplan for nytt skistadion ved Skei i Gausdal kommune. Fylkesmannen i Oppland har krevd kartlegging av naturmangfold i Lonan/Skeismyra-området pga. registreringer av våtmarksfugl her i 1990 som viste at dette var et viktig hekkeområde for bla. vadefugl. Det ble ikke registrert verdifulle naturtyper eller viktige viltområder innenfor planområdet for skistadion ved Skei. Eksisterende Naturbaselokalitet med rikmyr ved Brannåsmyra ble utvidet en del mot nord etter reinventering og verdi B opprettholdes. Viltområdet ved Lonan/Skeismyra ble derimot betydelig redusert i areal etter nye registreringer 14. og Artsmangfoldet var større enn i 1990, og påvising av spillende dobbeltbekkasin gjør at verdien av viltområdet opprettholdes. Området for øvrig hadde et representativt naturmangfold for et område i øvre del av barskogsregionen i Oppland. Eventuelle negative konsekvenser av planlagte utbygginger vil oppstå ved direkte arealbeslag, drenering som påvirker vannhusholdningen i de kartlagte naturtype- og viltlokalitetene, samt dersom det skjer tilrettelegging av økt sommerbruk av områdene i og inntil Lonan/Skeismyra. 2

3 Innhold 1 INNLEDNING METODIKK NATURVERDIER I PLANOMRÅDET TIDLIGERE REGISTRERINGER REGISTRERINGER I Naturtyper og flora Fuglefauna SAMLET VURDERING AV NATURVERDIER I OMRÅDET MULIG KONSEKVENSER KILDER... 12

4 1 Innledning Rambøll Norge arbeider med reguleringsplan for nytt skistadion ved Skei i Gausdal kommune. Planen fremmes av Skeikampen Pluss BA, samt Follebu skiklubb, Gausdal Skilag, Tretten Skiskytterlag og Vestringen IL. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av et tidsmessig langrenns- og skiskytingsanlegg som kan være arena for skirenn på internasjonalt nivå, samt tilby treningsmuligheter tidlig og sent i sesongen. Planen omfatter også arealer til nødvendig parkering og adkomst, nødvendige bygninger tilhørende skianlegget, samt et område til overnatting og bevertning mv. i tilknytning til anlegget. Figur 1. Forslag til reguleringsplan for Skeikampen skianlegg. Kilde: Rambøll, juni Fylkesmannen i Oppland har krevd kartlegging av naturmangfold i området, særlig med tanke på en bedre avgrensning av viltområdet som ligger i Naturbase (Lonan/Skeismyra). Miljøfaglig Utredning ble engasjert for å gjøre en slik kartlegging. 2 Metodikk Planområdet ble befart 14. og Naturtyper/vegetasjonstyper, flora og fuglefauna i planområdet for skistadion, Lonanområdet, Skeismyra, Brannåsmyra og Svarttjønnet ble kartlagt. Spesiell vekt ble lagt på verdifulle, rødlistede og eventuelt utvalgte naturtyper samt rødlistearter. I tillegg ble eksisterende informasjon om området samlet inn, i første rekke litteratur om tidligere registreringer i området, samt innlagte naturtypelokaliteter og artsregistreringer i Naturbase (Miljødirektoratet 2014) og Artskart (Artsdatabanken 2014). 4

5 Kartlegging av naturtyper er utført etter Miljødirektoratets system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. For å identifisere og verdisette lokaliteter har de nye faktaarkene for naturtyper som ble sendt ut av Miljødirektoratet i juni 2014 til fylkesmennene og konsulenter/kartleggere blitt benyttet. Viltkartlegging ble utført med basis i metodikken i DN-håndbok 10 (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Norsk rødliste (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCN sine rødlistekategorier (jf. forkortelser benyttet i kap. 3 og 4): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Under feltarbeidet ble GPS benyttet til hjelp ved stedfesting av artsfunn og lokaliteter. I tillegg ble det tatt foto av interessante arter, elementer og miljøer. 3 Naturverdier i planområdet Tidligere registreringer Tidligere kunnskap om naturmangfold fra planområdet stammer hovedsakelig fra undersøkelser gjort i 1990 i forbindelse med planer om å demme opp en strekning langs Skeiselva ved Lonan. Dette ble ikke gjennomført, men utredningene skaffet en del informasjon om naturkvalitetene i området. Utredningsområdet omfattet imidlertid ikke arealer innenfor planområdet for skistadion ved Skei. Gaarder (1990) utførte to linjeflatetakseringer og registrerte hekkende våtmarksfugl i Lonan og på Skeismyra i juni/juli Av våtmarksfugl ble trane, gluttsnipe, enkeltbekkasin, strandsnipe (rødlistet som nær truet - NT), gulerle, blåstrupe og sivspurv funnet i lave tettheter. Strandsnipe hekket langs Skeiselva, og muligheten for at den gjør det videre nedover elva, inn i planområdet, er stor. For øvrig ble gammelskogsarter som lavskrike, tretåspett og konglebit (NT) registrert. Dette er arter som gjerne forekommer i mosaikklandskap med gammelskog, yngre skog/fjellbjørkeskog og småmyrer. Vegetasjonskartleggingen som ble foretatt i 1990 (Balle 1990) ble utført etter kartleggingssystemet til Fremstad og Elven fra 1987, et system som i noe modifisert utgave fortsatt benyttes (Fremstad 1997). De mest interessante og aktuelle vegetasjonstypene for planområdet som ble registrert var intermediær og middelsrik fastmattemyr, lågurt-fjellbjørkeskog, lesidevegetasjon med lågurt- og høgstaude-eng og høgstaude-granskog. Wold (1990) sine analyser av myr i Lonan og på Skeismyra gir lite informasjon om biologisk mangfold utover vegetasjonskartleggingen som ble utført parallelt. Torvdybden er gjennomgående djup, noe som i seg sjøl gir lavt potensial for eventuelle kalkkrevende myrarter. Disse er som oftest avhengig av et relativt tynt torvlag eller kildepåvirkning for å kunne utnytte kalkrikheten i berggrunnen. Verken Wold eller Balle nevner kilder i området. Balle (1990) vurderer muligheten for at myrene i området er tidligere slåttemyrer, selv om han ikke registrerte høyløer i området. Huldrestry (sterkt truet - EN) ble registrert i nordvendt li ved Gullenberget nord for Raudsjøen i 1990 (Gaarder 1990), noe som tilsier at arten kan finnes i liknende skogområder i nærheten. 5

6 Registreringer i 2014 Naturtyper og flora Hele planområdet for skistadion ble befart, mens det i området for øvrig ble kartlagt i områder som ut fra avstandsvurdering ble antatt på være interessante. Området hvor det planlegges skistadion består av granskog i ulik alder i mosaikk med små myrer, kildedrag og beiteenger (langs Skeiselva). Den eldste granskogen stod langs elva i nordøstre del av planområdet. Her var det gammel granskog med mye skjegglav, særlig bleikskjegg og mørkskjegg. Sjeldne eller rødlistede skjegglaver ble ikke registrert. Skogen hadde lite død liggende ved, og bare enkelte tørrgraner. Figur 2. Langs Skeiselva var det stedvis høgstaudeskog med dominans av tyrihjelm. Foto: Bjørn Harald Larsen, Langs bekkedrag og i løsmasseavsetninger langs elva var det sumpskogsmiljøer og kildepreget vegetasjon, bla. med arter som sumphaukeskjegg, fjelltistel, soleiehov, hvitsoleie, mjødurt, tyrihjelm, skogsnelle, stor myrfiol, bekkekarse, enghumleblom, maigull og fagermoser. Her var det større innslag av bjørk i tresjiktet. For øvrig var det blåbærskog på knauser og flater, småbregneskog i liene og høgstaudeskog i forsenkninger og langs bekker og dels også langs elva. Myrene i dette området var små fattigmyrer med intermediære partier langs bekker/sig. Typisk var det fattige fastmatter med noe tuer i øvre del og langs kantene, mens det i nedre deler og langs sig var intermediære fastmatter og små mykmattepartier. I de rikeste partiene ble arter som strengstarr, slåttestarr, duskmyrull, flaskestarr, blåtopp, tepperot, myrhatt, småsivaks, tvebostarr, lappvier og stjernestarr registrert. Av disse artene kan bare småsivaks sies å være en typisk rikmyrsart. Under kraftlinja i nordvestre/vestre del av planområdet var det ei litt større intermediær myr med en del mykmatte/løsbunnsmyr sentralt og i nedre del. Her var det potensial for huldrestarr (rødlistet som sårbar VU og utredes som mulig prioritert art etter naturmangfoldloven). Arten har gamle 6

7 funn i nærheten (bla. ved Roåker i Øyer og ved Fagerhøy Fjellskole i Sør-Fron) og er knyttet til våt intermediær og middelsrik fastmattemyr og myrkant. På tross av grundig leting ble arten ikke funnet. Av registrerte arter kan nevnes sivblom, småbjønnskjegg, frynsestarr, myrfiltmose, trådstarr og sveltull. Figur 3. I den nordvestre delen av området for planlagt skistadion var det noe større myrer, men disse var fattige til intermediære, og uten interessante artsforekomster. Foto: Bjørn Harald Larsen, Langs Skeiselva var det nordvest i planområdet relativt godt beitede naturenger, men nærheten til elva og nylig hogst gjorde at næringsstatusen var relativt høy. Dette gjorde at næringskrevende arter som sølvbunke, engsoleie, ryllik, skogstorkenebb og enghumleblom dominerte engene. Men på områder som ikke ble satt under vann i flomperioder kom det inn mer nøysomme naturengarter som harerug, engfrytle, fjelltimotei, ballblom, jonsokkoll, sauesvingel, hvitmaure, finnskjegg, kattefot og småengkall. Også fuktengarter som hvitbladtistel og sumpmaure var vanlige. Engene beites av storfe på utmarksbeite. 7

8 Figur 4. Relativt godt beitede naturenger finnes langs Skeiselva i vestre/nordvestre del av planområdet, bla. der vegatkomsten fra Skei planlegges. Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 5. I Lonan-området var det noe rikere myrer, som hadde brede lappvierkanter langs sidene. Foto: Bjørn Harald Larsen,

9 Myrområdene på Lonan, Skeismyra og Brannåsmyra er generelt større, våtere og noe rikere enn i planområdet for skistadion. Lonan og Skeismyra består for det meste av fastmatter med flaskestarr, frynsestarr, trådstarr og strengstarr, mindre mykmatte/løsbunnspartier dominert av torvmoser og rikere kanter med mye lappvier. Lappvier, til dels relativt høyvokst, preger også bekkekantene i området. Alle myrartene nevnt fra myrene i planlagt område for skistadion ble også funnet her, og i tillegg inngikk rikmyrsarten marigras og noen flere typiske intermediære arter som vanlig myrklegg og myrsnelle. I kildemiljø opp mot Skei ble fjellpestrot, sløke og myrsauløk registrert. Det ble imidlertid ikke registrert rikmyrer i dette området, bare små partier med middelsrik myrvegetasjon. På Brannåsmyra derimot er det tidligere registrert en rikmyrslokalitet (Naturbase: BN Brannåsmyra). Denne ble befart på nytt , og avgrensningen av lokaliteten ble noe endret etter dette (utvidet mot nord, se figur 6). Bakkemyrene nord for selve Brannåsmyra består av middelsrike og relativt grunne fastmatter, med mindre ekstremrike partier. Hovedsakelig er det snakk om gulstarr- og trådstarr-sveltullmatter. Det er særlig en god forekomst av engmarihand (til sammen flere 100 individer spredt på lokaliteten) som gjør myra verdifull, sammen med forekomst av høstvasshår (VU) i en liten pytt helt øverst i sørvestre del av lokaliteten. Dette er høyderekord for arten i Norge, og ett av svært få funn på Indre Østlandet. Av andre rikmyrsarter her kan nevnes fjellfrøstjerne, svarttopp, fjelltistel, fjellsnelle, legevintergrønn og gulstarr. Nedenfor disse rike bakkemyrene er det ei intermediær flatmyr med godt potensial for huldrestarr, som tross grundig leting ikke ble funnet. Denne myra består av trådstarrflaskestarr-dominerte fastmatter, med ganske store mykmatte- og løsbunnspartier i sentrale deler. Disse er dominert av strengstarr- og frynsestarr-matter. I nord er det utført inngrep, trolig i tilknytning til graving av vann- og avløpsledning, over myra. Figur 6. Ny avgrensning av de rike bakkemyrene vest for selve Brannåsmyra. Basert på kartlegging i området Nærheten til setrer på Skei tilsier at myrene i dette området tidligere ble utnyttet til slått. Men dette er flere generasjoner siden, og selv om tuestrukturer nesten er fraværende på både Lonan, Skeismyra og Brannåsmyra, er det nå vanskelig å spore bruken på myrvegetasjonen i dag noe som 9

10 er en forutsetning for å kunne klassifisere ei myr som slåttemyr, og dermed gi den særlig beskyttelse som utvalgt naturtype. Skogområdene i tilknytning til myrene i dette området var av samme typen som langs Skeiselva i nordøstre del av det planlagte skistadionområdet, dvs. gammel granskog stedvis med mye skjegglav, men uten sjeldne og rødlistede arter. Skogen har vært relativt hardt utnyttet, til å være i dette høydelaget, og det var derfor heller ikke her mye død ved. Fuglefauna I området hvor det planlegges skistadion ble det registrert vanlige barskogsarter, i tillegg til varslende strandsnipe (NT) langs Skeiselva i nordøst og lavskrike i sørvestre del. Flokker med granskorsnebb var på streif i området. I Lonan-området kom det inn noen flere våtmarksarter, og sammenlignet med registreringene på 1990-tallet ble det registrert flere arter i 2014 (se tabell 1). Gluttsnipe varslet på Skeismyra og enkeltbekkasin nedenfor Skei, mens strandsnipe hevdet revir langs Skeiselva. En stokkand hann ble observert i flukt langs elva. Det mest interessante var imidlertid at en dobbeltbekkasin (NT) spilte og ble sett i flukt langs sørsida av elva ved Lonan (32V ). Dette er en internasjonalt truet art som Norge og Oppland har et spesielt forvaltningsansvar for. For øvrig ble det registrert sivspurv langs elva og varslende tretåspett mellom Lonan og Skeismyra. For å få et fullgodt bilde av hekkefaunaen i myrområdet må det foretas registreringer flere ganger i løpet av hekkesesongen over flere år, men årets registrering gir trolig en god pekepinn om områdets hekkefuglfauna og betydning som hekkeområde. Figur 7. Dobbeltbekkasin (NT) ble hørt spille i denne delen av Lonan-området, langs sørsida av Skeiselva øst for Paradis. Foto: Bjørn Harald Larsen,

11 Tabell 1. Hekkende eller antatt hekkende våtmarksfugl I området Lonan-Skeismyra-Brannåsmyra- Svarttjønnet i 1990 (Gaarder 1990) og = ikke registrert det aktuelle året. Art Registreringer 1990 Registreringer 2014 Stokkand - 1 hann overflygende Lonan Trane 1 hekkende par Skeismyra - Enkeltbekkasin 2 revirer 1 revir Lonan Dobbeltbekkasin (NT) - 1 spillende hann Lonan Strandsnipe 2 par langs Skeiselva 2 par langs Skeiselva Gluttsnipe 1 ind. i flukt over Skeismyra 1 varslende ind. Skeismyra Sivspurv - 1 syngende hann Lonan Figur 8. Ny avgrensing av det viktige viltområdet i Lonan/Skeismyra-området, basert på regsitreringer gjort På Brannåsmyra ble det ikke registrert våtmarksfugl, mens det varslet strandsnipe og skogsnipe ved Svarttjønnet. På bakgrunn av disse registreringene foreslås en endring av avgrensningen av det viktige viltområdet i området (se figur 8). Hekkeområdet for våtmarksfugl omfatter bare selve Lonan og Skeismyra, mens skogområdene og øvrige myr- og våtmarksområder ikke har spesielle verdier for fugl. 11

12 4 Samlet vurdering av naturverdier i området De viktigste naturverdiene i kartleggingsområdet er knyttet til Lonan og Skeismyra, som er et lokalt til regionalt viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Sannsynligvis er det en liten dobbeltbekkasinleik på Lonan, da det er sjelden at denne arten opptrer enkeltvis/parvis. Rikmyra på Brannåsmyra har i utgangspunktet bare lokal verdi, men forekomsten av den sårbare arten høstvasshår i en liten vasspytt i øvre del av myra gjør at den får verdi viktig som naturtype (dvs. regional verdi). Myrene for øvrig, samt den gamle granskogen og engsamfunnene langs Skeiselva har et naturmangfold som er typisk for områder i øvre del av barskogsbeltet i denne delen av Oppland. Det ble ikke funnet lokaliteter som kvalifiserte til naturtypelokaliteter utenom den allerede kartlagte rikmyra på Brannåsmyra. Samlet vurderes naturverdiene i området å ha liten til middels verdi. 5 Mulig konsekvenser Naturtypelokaliteten som er kartlagt innenfor området er først og fremst sårbar for direkte arealbeslag, men også inngrep ovenfor selve lokaliteten som innebærer drenering el. vil ha negativ påvirkning på rikmyra. Andre inngrep vil ramme områder med representativt artsmangfold for regionen, dvs. områder med liten verdi i henhold til metode i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Hekkeområdet for våtmarksfugl er i hovedsak sårbart for direkte arealbeslag, drenering og økt bruk i sommersesongen. Dersom det legges til rette for økt bruk av området også sommerstid vil det gi middels negative konsekvenser for lokaliteten. 6 Kilder Artsdatabanken Artskart. Balle, O Vegetasjonskartlegging Lonan, Gausdal. Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging. Rapport. 36 s. Christensen, T Forslag til reguleringsplan for Skeikampen skistadion. Planbeskrivelse. Utkast januar Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Gaarder, G Ornitologiske undersøkelser ved Skei i Gausdal kommune Fugler i Oppland 11. Rapport nr s + vedlegg. Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. 12

13 Larsen, B. H., Fjeldstad, H. & Gaarder, G Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112s. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Wold, E Oppdemming av Skeiselva ved Lonan og Skeismyra. Gausdal kommune, Oppland. Jordforsk. Rapport. 5 s. 13