Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Torggata fra Markegata til Michael Sarsgate gate og regulerinsgplan for fylkesveg 545 fra Michael Sarsgate til Thor Solbergsveg i Florø, Flora kommune, har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kommer med merknader. I deres brev av heter det bl.a.: De naturfaglige vurderingene i dette notatet er gjort av biolog Rein Midteng, Asplan Viak A.S. De er basert på litteraturstudie (se kildekapittelet) og området er ikke befart i felt. Dette er uheldig, men det vurderes at eksisterende kunnskap er god nok til at man kan gjøre gode nok vurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på naturverdiene (se etterfølgende kapitler). 2. OM TILTAKET Formålet er å bygge fortau på østsiden av Kinnvegen. 3. NATURFAGLIGE FORHOLD Det er to naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1996) som blir berørt av tiltaket. På naturbase.no foreligger følgende informasjon om de berørte lokalitetene. Geir Gaarder i Miljøfaglig utredning (pers.medd.) som har gjort naturtypekartlegging etter at de to aktuelle lokalitetene var lagt inn i naturbase.no, opplyser at disse ikke ble prioritert kvalitetssikret gjennom deres arbeid. Asplan Viak AS Side 1

2 BN , Storevatnet, Florø: Kommune Flora Områdebeskrivelse Middels næringsrikt vatn. Hekkeplass for Stokkand. Overvintringslokalitet for fleire artar våtmarksfugl, m.a. Riksefugl.Registrerte arter: Sverdlilje, nøkkerose. Både sothøne, sivhøne og vannrikse er observert vinterstid, dei to førstnemde årevisst. Ein sommarobservasjon av myrrikse. Sivsongar er hørt. Naturtyper Naturtype Rik kulturlandskapssjø Utforming Verdi Lokalt viktig Stedkvalitet Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 151 daa BN , Litjevatnet-Storevatnet, Florø Kommune Flora Områdebeskrivelse Parkskog i området kring Litjevatnet og Storevatnet i Florø. Florø Treplantningsselskap planta frå slutten av 1800-talet og fram til byrjinga av 1900-talet ei stor mengd ulike treslag i dette området. Trea er i dag temmeleg storvaksne. Nokre av dei er og registrert under kategorien Store gamle trær. Parkskogen er eit viktig rekreasjonsområde.registrerte arter: Norsk gran, balsamgran, normannsgran, lerk, furu, hemlock. Bøk, lind, rogn. Naturtyper Naturtype Parklandskap Utforming Verdi Viktig Stedkvalitet Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 305 daa Asplan Viak AS Side 2

3 Figur 1. De aktuelle lokalitetene slik de er avgrenset på naturbase.no. 4. VURDERING 4.1 Naturmangfoldloven I Naturmangfoldlovens 8-12 som er de mest relevante i denne sammenheng, heter det: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Asplan Viak AS Side 3

4 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» I forhold til 8 sitt innhold med ordlyden rimelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, samt effekten av påvirkninger, vurderes det at foreliggende kunnskap er tilstrekkelig for å kunne gjøre faglig gode nok vurderinger. Dette begrunnes med at det allerede foreligger en vurdering av om det finns naturtypelokaliteter i området. Det kunne ha vært ønskelig å ha studert om det forekommer krevende mose- eller lavarter på særlig edelløvtrærne. Bartrærne har klart et svakere potensial for å kunne ha slike forekomster. Geir Gaarder opplyser (pers.medd.) at det for Flora sentrum trolig skal foreligger gamle og upresise funn av sjeldne mosearter. Men etter sjekk på Artskart for Florø-området virker det som det ikke forekommer slike funn. Det vurderes at kravene i 8 er oppfylt. På samme måte vurderes det at kravene i 9 er oppfylt da det vurderes at det finns tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den (tiltaket) kan ha for naturmiljøet. Med hensyn til 10 så vil ikke tiltaket få en stor negativ påvirkning på økosystemet eller sjeldne naturtyper. Med hensyn til 11 anses denne som oppfylt da tiltakshaver både betaler for utredningen og for eventuelle avbøtende tiltak som til slutt blir vedtatt. Med hensyn til 12 så vil Statens vegvesen bestrebe seg på å velge den samfunnsmessig best egna lokalisering samt at denne i minst mulig grad vil beslaglegge viktig natur. I tillegg vil man bestrebe seg på å følge opp avbøtende tiltak. 4.2 Tiltaket De planlagte tiltakene vil kunne komme i en viss berøring med de to aktuelle lokalitetene. Det foreligger ikke annen forvaltningsmessig relevant kunnskap om området. Artskart hos Artsdatabanken ( ble sjekket for eventuelt funn av relevante observasjoner av rødlistearter uten at slike ble funnet. Enkelte tilfeldig forekommende rødlista fuglearter foreligger (som for eksempel stær og tyrkerdue), men disse er ikke forvaltningsmessig relevante i denne sammenheng. For lokaliteten Storevatnet som er en lokalt viktig lokalitet for vannfugl, er verdiene knyttet til vannets verdi for disse og ikke knyttet til botanikken i eller rundt vannet. Det vil være en fordel at vegetasjonen langs vannet i størst mulig grad holdes intakt for å gi fuglene minst mulig forstyrrelse. På den annen side vil artene som bruker vannet være vant til forstyrrelse fra folk og trafikk. Forstyrrelse fra anleggsarbeid vil være en ny type forstyrrelse, men det vurderes likevel at artene i stor grad vil tolerere dette. Fjerning av vegetasjon mot vannet anses som uheldig men ikke kritisk. For lokaliteten Litjevatnet-Storevatnet, så er dette en lokalitet med store gamle trær, og hvor norsk gran, balsamgran, normannsgran, lerk, hemlock og bøk alle er fremmede arter for landet eller regionen. Det foreligger ingen observasjoner på Artskart om at det vokser rødlista lav eller moser på disse trærne. Da disse artene ikke er naturlig stedegne trær i Flora samt at både gran, hemlock og lerk (samt til en viss grad også bøk) er aggressive arter som konkurrerer bort stedegne arter, anbefales det at Asplan Viak AS Side 4

5 disse hogges. Det anbefales at furu, lind og rogn spares og at man planter ut eik der hvor de ikke stedegna artene har vokst. Flora har for Vestlandet flere til dels svært verdifulle eikeskoger og har forekomster av mange rødlistearter knyttet til treslaget. En planting av dette treslaget vil kunne bidra til ivaretagelse av eiketilknytta trær når disse i framtiden vil bli grove og gamle. 5. AVBØTENDE TILTAK -Fjerning av fremmede treslag som gran, hemlock, lerk og til en mindre grad bøk. Planting av eik. -Størst mulig ivaretagelse av vegetasjonsbeltet mot Storevatnet. -Furu, lind og rognetrærne bør merkes opp med bånd samt avsperres fysisk slik at de ikke blir fjernet ved et uhell. Det samme bør skje for kantsona mot vannet om denne kan spares. 6. KILDER Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-handbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Asplan Viak AS Side 5