Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune

Transkript

1 Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet Asplan Viak v/ Rein Midteng for å få gjort en vurdering av avgrensning og verdien til naturtypelokalitet «Holtekilen nord». Bakgrunnen for dette er at det er varslet igangsetting av detaljregulering for et areal som ligger innenfor naturtypelokaliteten. I den forbindelse har Fylkesmannen kommet med følgende merknad: «Biologisk mangfold: Planområdet ligger nær sjøen og i et område med svært store biologiske verdier. Fylkesmannen vil peke på at det i planområdet er registrert en forekomst av rik edelløvskog i området som foreslås utbygd. Denne er kategorisert som viktig i naturbasen. Fylkesmannen forventer at det gjøres grundige undersøkelser i området og at det tas nødvendige hensyn som sikrer at de biologiske verdiene sikres i størst mulig grad. Planområdet ligger i den østlige enden av lokaliteten og Fylkesmannen vil anbefale at en evt. utbygging legges lengst mot øst i planområdet og i mindre grad vestover mot kjerneområdet». Det ble derfor avholdt en befaring i området av Eide og Midteng Avgrensningen av naturtypelokaliteten slik den er vist på naturbase.no er vist i figuren under. Svart strek i denne viser om lag planområdets vestgrense. Figur 1. Avgrensningen av naturtypelokaliteten slik den er vist på naturbase.no. Planområdet ligger øst for svart strek. Asplan Viak AS

2 Lokaliteten som er av typen «rik edelløvskog», utforming «alm-lindeskog», grenser i nedkant mot en annen naturtypelokalitet. Planområdet berører ikke denne da det går en vei i mellom disse to lokalitetene. Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Dette er kartlegging av prioriterte naturtyper (DN håndbok , Direktoratet for naturforvaltning 2007/2014). Disse verdisettes på følgende måte: Tabell 1: Kriterier for naturmiljøets verdi. Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypeområder Områder uten prioriterte naturtyper Prioriterte naturtyper i verdikategori C Prioriterte naturtyper i verdikategori B og A Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter er slåtteenger, dammer og biologisk gammel barskog. Lokaliteter som kvalifiserer å være naturtypelokaliteter, legges ut på den nasjonale database naturbase.no. Om «Holtekilen nord» heter det på naturbase: 2

3 Figur 2. Sentrale deler av planområdet ses. Bildet er tatt i fra eksisterende P-plass. 2 VERDIVURDERING Eksisterende kunnskap Beskrivelsen på naturbase.no er svært mangelfull men henviser til bakgrunnsdokumenter (Bendiksen 94). Lokaliteten omfatter et større område hvor planområdet utgjør en mindre del. Vi har i forbindelse med utarbeidelse av dette notatet vært i kontakt med Egil Bendiksen, Norsk Institutt for Naturforrskning, for å avklare om det finnes relevant bakgrunnskunnskap i hans rapport som ikke er blitt videreført i faktaarket som ligger på naturbase. Vi har mottatt kopi av denne, og eneste supplerende informasjon denne gir er at det kommer fram at: «Fint utviklet edelløvskogslokalitet, uten spesielle botaniske forekomster», og under flora nevnes «rike moldjordsarter som blåveis og trollbær. Forvillete hagebusker inngår». Disse merknadene gjelder i utgangspunktet hele lokaliteten. 3

4 På Artskart ( vises ingen artsfunn. På naturbase.no vises ingen øvrige relevante data (verneområder, arter av spesiell forvaltningsmessig interesse etc.). Berggrunnen i lavereliggende deler av planområdet er knollekalk ( Resultater fra befaring og vurdering av avgrensning og verdi av naturtypelokaliteten Planområdet ble befart under oppholdsvær, uten snø på bakken men uten at det fantes vegetasjon på bakken og blad på trærne. Sistnevnte forhold var nyttig slik at man fikk en god oversikt over planområdet. Planområdet består av en håndfull spredte furutrær samt et tett undersjikt av unge edelløvtrær med dominans av hassel og med innslag av alm, lind, ask og spisslønn. Det er trolig ingen spesielle naturverdier knyttet til stående trær (i praksis furutrærne). Trærne er mest sannsynlig fortsatt ikke gamle nok til at krevende insektarter (som f.eks. reliktbukk) kan nyttiggjøre seg av de. Ei heller finnes krevende arter på de småstammede krattforma trærne. En avgrensning og verdisetting av en naturtypelokalitet gjøre etter gjeldende metodikk og består grovt sett å vurdere tresjikt (arter, størrelse, dødved, grove trær) samt arter som enten vokser på trærne (lav, sopp) og arter som vokser på bakken under trærne (planter, sopp). Om et område har tilstrekkelige kvaliteter avgrenses det som naturtypelokalitet. For det aktuelle området vil en kombinasjon av disse forhold være viktig for å ta stilling til om området kvalifiserer å være naturtypelokalitet. Da plante- og sopplivet så langt ikke har vokst fram, gjøres det først en vurdering av om området basert på dagens kunnskap (eksisterende informasjon for området, inntrykk i fra befaring og sannsynlige verdier i området og diskusjon med andre fagfolk) har spesielle naturverdier. Først må dets tilhørighet til naturtypemetodikken (DN-håndbok 13, 2006) fastsettes. Hvilken naturtype tilhører naturtypelokaliteten? Det er usikkert hvordan planområdet så ut når verdivurderingen ble gjort for mer enn 15 år siden. Innslaget av mye ungt løvkratt, kan enten tyde på at planområdet den gang bestod av skog slik naturtypelokaliteten utenfor planområdet er eller ev. at skogen også den gang aktivt ble holdt nede. Verdisetting og avgrensning av naturtypelokaliteter er endret en del siden 1999, selv om hovedprinsippet er det samme, nemlig at naturfaglig verdifulle området skal avgrenses som naturtypelokaliteter. Det er derfor viktig å avklare hvilken naturtype man skal avgrense og verdisette naturtypelokaliteten i forhold til. I dag ville området mest sannsynlig ha blitt ført til naturtypen kalkedelløvskog da det i gjeldende faktaark for rik edelløvskog (Brandrud T.E. 2014) for typen rik edelløvskog (hvor alm-lindeskog er en utforming), heter at: «Rik edelløvskog er skog med varmekjære løvtrær på næringsrik, relativt baserik mark (unntatt kalkmark)» ( ) Kalkedelløvskog: Utforminger på kalkgrunn (på kalkstein og kalkrik skifer) kan være vanskelig 4

5 vegetasjonsmessig å skille fra rik edelløvskog på annen, mer eller mindre baserik-intermediær berggrunn og rasmark, men har andre biosamfunn særlig av jordboende sopp, og er nå skilt ut som en egen naturtype med utformingene kalklindeskog, kalkhasselskog og kalk-askeskog.» Det er derfor viktig å vurdere avgrensning og verdisetting av naturtypelokaliteten i lys av gjeldende metodikk. I faktaarket for kalkedelløvskog (Brandrud. T.E.2014), heter det at: «Kalkedelløvskog er skog på kalkmark med stedegne edelløvtrær (først og fremst lind, ask, hassel). Dette er skog der tresjiktet er dominert av edelløvtrær, eller i det minste der edelløvtrær spiller en økologisk viktig rolle (kronedekning på >30%). Kalkedelløvskog forekommer nesten bare på de ikke-omdannete kalkbergartene (kalkstein, kalkrik leirskifer) innenfor Oslofeltet (fra ytre Oslofjord til Mjøsa). ( ) Ut i fra karplantefloraen er ikke kalkedelløvskogen mulig å skille fra andre, rike edelløvskoger, men karakteriseres ved forekomst på kalkberg, samt at den ofte også har svært tynt eller manglende strø- og humussjikt, pga. rask omsetting.» Ut i fra dette, tilhører naturtypelokaliteten (både utenfor og innenfor planområdet, men se videre diskusjon) med dagens kunnskap, typen kalkedelløvskog utforming Kalklinde-skog. Forfatteren diskuterte 17.3 med Brandrud i hvilken grad lokaliteten burde føres til kalk-lindeskog eller kalk-hasselskog, og konklusjonene er at den bør føres til kalk-lindeskog. Grunnen til dette, er at faktaarket sier at: «Kalkhasselskog er mest typisk i utkanten/utenfor utbredelsesområdet til lind og ask; i de fleste kjerneområder for disse treslagene vil kalkedelløvskogene være dominert av lind eller ask, med hassel i et nedre kronesjikt/busksjikt». Lokaliteten utenfor planområdet har innslaget av bl.a. en del lind, og dette har mest sannsynlig også vært tilfellet innenfor planområdet. I faktaarket for kalk-edelløvskog, heter det at: «Kalkedelløvskog er skog på kalkmark med stedegne edelløvtrær (først og fremst lind, ask, hassel). Dette er skog der tresjiktet er dominert av edelløvtrær, eller i det minste der edelløvtrær spiller en økologisk viktig rolle (kronedekning på >30%)». I tråd med dette, opplyser Norges fremste ekspert på kalk-lindeskog og forfatter av faktaarket (Brandrud pers.medd.), at han aldri avgrenser snauhogde lokaliteter som naturtypelokalitet. Dette er også i tråd med definisjonen av at det må være en tetthet av lind på > 6 trær med utvikla stammer/sokler pr. da, noe som ikke er tilfellet i planområdet. Konklusjon: Planområdet kvalifiserer med dagens kunnskap ikke lenger til å være naturtypelokalitet av typen alm-lindeskog eller kalk-lindeskog. 5

6 Figur 3. Planområdet med bilder tatt hhv våre (over) og sommer (under). 3 POTENSIELLE NATURVERDIER I PLANOMRÅDET Floraen i området består av en blanding av stedegne arter og hagerømlinger. Mest sannsynlig medfører det tette bladverket løvtrærne produserer at krevende tørrbakkearter ikke finnes da de oftest vil være avhengig av lysåpne forhold og tynt humuslag. Det kan ikke utelukkes at krevende sopparter som har sopprot med trærne i området finnes, men dette er ikke kjent i fra 6

7 tidligere og er ikke godt undersøkt. En skjøtselsplan for området bør utarbeides hvor man bygger videre på stedegne arter og hvor man tar hensyn til ev. forekomster av krevende arter. 4 KILDER 4.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006/T.E. Brandrud NINA. Nye faktaark for naturtypekartlegging 4.2 Internettkilder Naturbase, Artskart, NGU, Muntlige kilder Tor Erik Brandrud, Norsk Institutt for naturforskning Egil Bendiksen, Norsk Institutt for naturforskning 7