NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: JM Byggholt AS Kartlegging naturmiljø Skrevet av: Rune Solvang Dato: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: BAKGRUNN I forbindelse med innspill til reguleringsplan i Porsgrunn kommune er det stilt krav om kartlegging av naturmiljø/biologisk mangfold da planområdet er lite undersøkt i forhold til biologisk mangfold. Kartleggingen skal gjennomføres basert på DN-håndbok , revidert utgave For tema biologisk mangfold skriver Fylkesmannen følgende i brev av Vi er kjent med at vestre og nordre deler av planområdet kan ha vesentlige verdier for biologisk mangfold, trolig med naturtypene kalkfuruskog (vestre del av åsen) og rik edelløvskog av typen rikt hasselkratt (nordre deler). 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (såkalte naturtypelokaliteter), jfr. Direktoratet for naturforvaltning (2007); se for øvrig hvor kjente naturtypelokaliteter er lagt ut. Kartleggingen av naturtyper er basert på kartlegging av prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, dvs. grovt sett nasjonal verdi (A), regional verdi (B) og høy lokal verdi (C). For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2010) Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og feltarbeid. Feltarbeid ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak med Anders Bjørnstad som bistand på bakkelevende sopp. Anders Bjørnstad besøkte området igjen Kartleggingsområdet Kartleggingsområdet er vist i vedlagte kart. Kartleggingsområdet er et inneklemt skogsfragment på kambrosilurgrunn mellom Breviksvegen Fv 354 i vest, Norcem i nord og boligområder/idrettsanlegg i øst og sør. Naturtypelokaliteter er kartlagt innenfor kartleggingsområdet. Asplan Viak AS Side 1

2 Figur 1. Kartleggingsområdet (til venstre) og kartlagt naturtypelokalitet (til høyre). 3. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( artskartdatabasen fra Artsdatabanken ( samt dokumentasjon fra naturtype- og viltkartlegging. 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG 4.1 Kort om kalkskoger i Grenland Grenland har store arealer av velutviklet, intakt kalkskog, delvis av typer som er nokså unike i norsknordisk sammenheng (Brandrud 2010). Særlig er Grenland kjent som nordisk kjerneområde for urte - og grasrike kalkfuruskoger (Bjørndalen & Brandrud 1989). Disse ligger i et pressområde som har hatt en rask utbyggingstakt de siste årene. På grunn av tidlig prioritering av kalkfuruskogsvern i Telemark på og 1990-tallet er imidlertid de viktigste, rikeste og nasjonalt verdifulle sikret som naturreservater. Til sammen er det nå registrert mer enn 100 jordboende rødlistesopper i kalkområdet i Grenland. Mange av de rødlistede bakkelevende soppartene, for eksempel arter knyttet til kalklindeskog, er knyttet til tynn mineralrik moldjord eller mineralgrus. Kalkområdet i Grenland, sammen med tilsvarende i Oslo-Asker, framstår som det aller rikeste området for jordboende rødlistesopper i Norge pga. sin unike samling av hotspot-habitater på kalk. På samme måte peker Røsskleiva NR seg ut som en av de nasjonalt rikeste hotspotlokalitetene for dette elementet. 4.2 Naturtypelokaliteter Et spesielt viktig område for biologisk mangfold er registrert i kartleggingsområdet; lokaliteten Brevikåsen nord; se kart og beskrivelse av lokaliteten basert på nasjonal mal i vedlegg. Lokaliteten er verdivurdert som en B-lokalitet. Lokaliteten består av naturtypen kalkskog med kalkfuruskog og nordvendt kalklindeskog med mye hassel i busksjiktet. Kalklindeskogen kunne vært utskilt som en egen naturtypelokalitet da den nå blir en prioritert naturtype etter Naturmangfoldsloven. Asplan Viak AS Side 2

3 Figur 2. Grov lind på kalkknauser nord på naturtypelokaliteten Brevikåsen. Dette området kan muligens ha sjeldne sopper knyttet til skogtypen kalklindeskog et hot-spot habitat for truede sopparter. 4.3 Naturbeskrivelse av utbyggingsområde Utbyggingsområdet består av en hogstflate samt noe kantskog mot omkringliggende skog. Hogstflata er ung (1-2 år). Det er en del løvoppslag, spesielt ask, etter hogsten. På hogstflata dominerer arter som bergrørkvein (dominerende) samt markjordbær og hvitmaure. Av øvrige typiske kalkarter knyttet til kalkrik åpen mark som gulmaure, teiebær, prikkperikum, fingerstarr med mer opptrer samt arter som hundegras, tepperot, fuglevikke, engkvein, gulflatbelg, krattmjølke og tveskjeggveronika med mer. Noe hjertegras opptrer også. Dette er en art som under tvil ikke ble rødlistet (jfr. Artsdatabanken). I busk- og/ tresjikt opptrer yngre trær av furu, bjørk, selje, rogn, alm, hassel, en del hagtorn, krossved og kanelrose m.fl. Mye eldre flis ligger også igjen i planområdet som vil medføre oppblomstring av nitrogenelskende ugressarter som brennesle etc. Naturlige kalkberg/tørrberg med potensial for rødlistearter opptrer i liten grad på i utbyggingsområdet. Asplan Viak AS Side 3

4 Figur 3. Utbyggingsområdet er nylig hogd og løvoppslag av ask med mer er i ferd med å etablere seg på hogstflata. 4.4 Øvrige deler av planområdet Utover utbyggingsområdet og naturtypelokaliteten består kartleggingsområdet av en ganske kulturpåvirket blandingsskog med feit leirholdig jordsmonn flere steder. Jordsmonnet er her moldrikt. Lokaliteten er kulturpåvirket blant annet i form av en leirplass/bålpass (for skolen) hvor mye trær er ryddet. Her er det stor slitasje på bakken slik at få arter vokser/får etablert seg. En svært grov hul poppel er plantet inn her, og vitner om at det muligens var bebyggelse her tidligere. Bortsett fra et område med grov og storvokst lind i markerte kalkknauser i nord er det få virkelig gamle trær i planområdet. Skogen har tidligere vært beiteskog ; dvs. at husdyr har gått på beite og holdt det mer åpent enn i dag. Skogen har ikke vært påvirket av bestandsskogbruket, og har dermed naturkvaliteter knyttet til lite påvirket skog. Asplan Viak AS Side 4

5 Figur 4. Sprekkedal innenfor naturtypelokaliteten Brevikåsen. 4.5 Sopp Soppfloraen ble undersøkt men soppfloraen var noe overraskende dårlig utviklet på befaringstidspunktet og få arter ble registrert (andre områder hadde rikelig med sopp en uke senere!). Av arter ble melsopp, kjeglevokssopp, rabarbrasopp samt en ubestemt Mycena registrert men over store områder var det nesten ikke en sopp å se. Trolig var det et svært dårlig år lokalt i dette området. Lønnekjuke ble også registrert, men foruten denne arten ble få arter knyttet til død ved registrert siden det er lite død ved kvaliteter på lokaliteten. 4.6 Fremmede arter Det opptrer noen fremmede arter i kartleggingsområdet. Spredt inn i edelløvskogen og kalkfuruskogen opptrer ulike mispelarter (blant annet krypmispel) og rødhyll. 5. VURDERING AV KONSEKVENS 5.1 Arealbeslag i utbyggingsområdet Det er ikke påvist nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold i utbyggingsområdet. Utbyggingsområdet har få naturkvaliteter og konsekvensene av utbyggingen i form av arealbeslag vurderes som liten negativ konsekvens til tross for at utbyggingsområdet ligger på de biologisk svært verdifulle kalkområdene i Grenland. Asplan Viak AS Side 5

6 5.2 Total konsekvensgrad Konsekvensgraden av arealbeslaget isolert sett for naturmiljø vurderes som liten negativ konsekvens da utbyggingsområdet har liten verdi og påvirkningen på omkringliggende skogsfragment vil være lite. Planen som helhet er vurdert til å gi en positiv konsekvens da de viktigste delene av naturtypelokaliteten sikres som naturområde i reguleringsplanen. 5.3 Regulering til hensynsområde naturmiljø I nord og vest av det kartlagt en naturtypelokalitet. Dette er regulert til naturområde og tilhørende reguleringsplanbestemmelser har som formål å ivareta skogsmiljø inkl gamle trær og død ved. 6. HENSYN I VIDERE PLANARBEID Deler av naturtypelokaliteten sikres som naturområde i reguleringsplanen. Dette er svært positivt. Dersom resterende del av naturtypelokaliteten kan sikres er dette ytterligere positivt. 7. FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Optimalt sett bør det gjøres oppfølgende undersøkelser i naturtypelokaliteten til våren-sommeren for å fange opp våraspektet når det gjelder floraen, spesielt i forhold mer eksakt avgrensning av naturtypelokaliteten som nå er omtrentlig mot øst. Ved befaringstidspunktet var mye av floraen avblomstret. Soppfloraen burde også fanges opp bedre ved kartlegging i en bedre soppsesong. Oppfølgende undersøkelser kan gjennomføres uavhengig av planvedtak. 8. KILDER Skriftlige kilder Brandrud, T.E Faglig grunnlag for handlingsplan for kalklindeskog. NINA Rapport. Bjørndalen, J. E. & Brandrud, T. E Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge II. Lokaliteter på Østlandet og Sørlandet. DN rapport Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter 2010 Artsdatabanken, Norge. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens databaser DNs naturbase: Asplan Viak AS Side 6

7 VEDLEGG 1 Områdebeskrivelse av naturtypelokaliteter Beskrivelsene nedenfor er beskrevet etter mal for beskrivelser av naturtypelokaliteter; Lokalitet Brevikåsen Naturtype (DN håndbok ) Kalkskog Rik edelløvskog Utforming Kalkfuruskog 90 % Alm-lindeskog ( Kalklindeskog ) 10 % Verdisetting Viktig (B) Registreringsdato Innledning: Ny naturtypelokalitet, dvs. ikke kartlagt i forbindelse med naturtypekartleggingen i Porsgrunn kommune. Figur 5. Kalkberg sør mot Furulund fotballstadion. Det vokser lite lav på kalkbergene her. Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten utgjør deler av et lite skogsfragment nord for Brevik sentrum. Lokaliteten ligger øst for Breviksvegen og nord for Setrevegen og er avgrenset mot disse vegene. Mot øst er lokaliteten avgrenset mot yngre og påvirket løvskog, og er her overgangene glidende. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkfuruskog på grunne nord-sørgående kalkrygger med forsenkninger mellom kalkryggene. Spesielt i vest er det en del kalkrygger. I nord er det markerte nordvendte Asplan Viak AS Side 7

8 kalkknauser/kalkhyller med grov og storvokst lind. Spesielt de nordlige områdene peker seg ut og det er sjelden så stor og grov lind opptrer. Vegetasjonen kan beskrives som hhv. kalklågurtskog samt alm- /lindeskog i nord. Alm-lindeskog består av kalklindeskog. Artsmangfold Tresjiktet domineres av furu. Hassel dominerer i busksjiktet, i partier er det også mye krossved samt en del mispler og berberiss. I nord opptrer som nevnt lind og lind opptrer også i et parti i vest. Det er også mye askeoppslag samt selje som vitner om at skogen er i gjengroingsfase. For øvrig er lokaliteten rikt på treslag og en del grov bjørk opptrer blant annet. Karplantefloraen er rik og synes å være ganske typisk for kalkområdene i Grenland. Blåveis opptrer rikelig i partier og liljekonvall, teiebær, skogkløver og lundrapp opptrer også rikelig. Stjernetistel (NT) ble registrert på 2 delforekomster med over 20 eksemplar. På tørrere mer lysåpne berg opptrer typiske arter for åpen kalkrik mark som dunkjempe, gulmaure, rødflangre, hjertegras, tiriltunge, vill-lin og snegleskolm. På berg opptrer murburkne som det mest spesielle. Skavgras opptrer i kildeutspring i søkk. Melbær opptrer i de mest fattige partiene. På grunn av sent befaringstidspunkt var karplantefloraen noe avblomstret. Soppfloraen var noe overraskende dårlig utviklet på befaringstidspunktet og få arter ble registrert (andre områder hadde rikelig med sopp en uke senere); lys høstmorkel, melsopp, kjeglevokssopp. Lønnekjuke ble registrert, men foruten denne arten ble få arter knyttet til død ved registrert siden det er lite død ved kvaliteter på lokaliteten. Kalkberg er kjent for å kunne ha en sjelden lavflora. Lavfloraen virker lite utviklet i området. Bruk, tilstand og påvirkning Lokaliteten har tidligere vært beiteskog. Lokaliteten er i liten grad negativt påvirket av større inngrep og har for eksempel ikke blitt påvirket av bestandsskogbruket. Det er lite død ved. Mange stier går på kryss og tvers av området. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke hogges. De midtre og nordre deler reguleres som hensynsområde naturmiljø. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av et større areal med verdifull kalkfuruskog og alm-/lindeskog (kalklindeskog) i nord. Lokalitetene, spesielt nordlig deler, kan ha verdi svært viktig (A) dersom nøyere undersøkelser avdekker for eksempel viktige funn av bakkelevende sopp. Asplan Viak AS Side 8

9 Figur 6. Avgrensning av naturtypelokalitet (foreløpig kart). Asplan Viak AS Side 9