Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo Maria K. Hertzberg BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for JCF AS kartlagt naturverdier i Kirkehaugsveien på Lysaker i Oslo i forbindelse med planlagte boliger og næringsbygg. Det ble avgrenset to naturtypelokaliteter, en større alm og en forskriftseik. Grøntdraget som det ble spesifisert at måtte bli undersøkt bestod av ung rik edelløvskog og kalkrike berg. Grøntdraget ble ikke avgrenset som naturtype. Resten av planområdet består for det meste av villabebyggelse. Grøntdraget og de gamle trærne bidrar til naturmangfoldet lokalt. Grøntdraget bør bevares i størst mulig grad og eventuelt restaureres. Ved bygging av trappen mellom Kirkehaugsveien og Lilleakerveien og næringsbygget bør det tas hensyn til de verdiene som er knyttet til grøntdraget. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo Forfattere Maria K. Hertzberg Dato 07. november 2018 Antall sider 14 sider Refereres som Hertzberg, Maria K Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Nøkkelord Naturverdier Naturmangfold Rødlistearter Fremmede arter Gamle trær Oslo Omregulering Omslag Foto: Kalkrike berg. Maria K. Hertzberg. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver JCF AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: ISSN: ISBN:

3 Innhold Innledning / Bakgrunn... 4 Metode... 5 Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper... 5 Verdisetting... 6 Naturmangfoldloven (kunnskapsgrunnlaget) (føre-var-prinsippet) (økosystemtilnærming og samlet belastning)... 7 Resultater Planlagte tiltak og deres påvirkning Konsekvenser og avbøtende tiltak Oppsummering/konklusjon Litteratur Vedlegg

4 Innledning / Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for JCF AS kartlagt naturverdier i et villaområde på Lysaker i Oslo kommune (figur 1). Oppdraget ble forespurt av Eva Ellefsen i Lie Øyen Arkitekter AS. Prosjektkoordinator for oppdraget har vært Terje Blindheim og Maria K. Hertzberg har stått for feltarbeidet og sammenstilling av dette notatet. Bakgrunnen for oppdraget er planlagt regulering av området til boligblokkbebyggelse og næringsbygg (figur 2). Planområdet er på ca. 9,9 dekar og omfatter for det meste villabebyggelse og infrastruktur, men i sydvest ned mot Lilleakerveien er det en bratt skrent (grøntdrag) med kalkrike berg, åpen grunnlendt mark og rik edelløvskog (merket som grøntdrag i figur 2). Av andre interessante funn er det noen eldre trær. Figur 1: Rød stiplet linje viser undersøkelsesområdet. Det er området på vestsiden av Kirkehaugsveien som skal bebygges. 4

5 Figur 2: Anbefalingskart fra Plan- og bygningsetaten. Metode Planområdet ble befart av Maria K. Hertzberg den Det var oppholdsvær. Arbeidet har omfattet kartlegging av områder som er spesielt viktige for bevaring av naturmangfold (prioriterte naturtyper) etter DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å få oversikt over eksisterende kunnskap om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2018) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken 2018). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer 5

6 (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter Områdets topografiske og geografiske plassering Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av naturmangfold Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for naturmangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn i verdisettingen. 6

7 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak (Naturmangfoldloven). Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2018) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2018). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) 7

8 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. BioFokus bruker de samme kildene som nevnt under «kunnskapsgrunnlaget», og gjør overordnede vurderinger av forekomster, trusler og økologiske sammenhenger på landskapsnivå. Situasjonen i det aktuelle landskapet vurderes også i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Resultater Det var fra før av ikke avgrenset noen naturtyper eller påvist noen rødlistede arter innenfor undersøkelsesområdet (Miljødirektoratet 2018, Artsdatabanken 2018). Av rødlistearter ble det kun funnet alm (VU). Det ble registrert noen karplanter innenfor planområdet, men dette var trivielle arter uten spesiell forvaltningsmessig interesse. Hovedfokuset for befaringen ble den bratte skrenten, grøntdraget, sydvest i planområdet, på nedsiden av Kirkehaugsveien 2 og 4 (figur 3). Dette arealet er på ca m 2. Området grenser til sterkt bearbeidet mark og hager. Skrenten nedenfor Kirkehaugsveien 2 og 4 består av rik edelløvskog på rasmark og kalkrike berg (figur 4 og 5). Tresjiktet er ungt med spisslønn og hassel, og det er lite død ved. Under befaring ble det ikke registrert noen truede arter, men årstiden kan ha påvirket resultatet noe. Muligens kan det være noen interessante arter knyttet til de kalkrike bergene. Grøntdraget er ikke avgrenset som naturtype på grunn av svært redusert tilstand. Skrenten ser ut til å bli brukt som dumpingplass for hageavfall og det ble funnet flere fremmede arter som sprikemispel og gravbergknapp (figur 5). 8

9 Figur 3: Skrenten på nedsiden av Kirkehaugsveien 2 og 4, sett fra Lilleakerveien. Foto: Maria K. Hertzberg. Figur 4: Kalkrik edelløvskog med ungt tresjikt av spisslønn og hassel. Foto: Maria K. Hertzberg. 9

10 Figur 5: kalkberg med mye sprikemispel og gravbergknapp. Foto: Maria K. Hertzberg Det ble ellers registrert en rekke store gamle trær innenfor planområdet. I Sollerudveien 4a, ut mot Kirkehaugsveien, står det en større alm med brysthøydeomkrets cm (figur 6). Denne står i kanten av hagen ut mot veien. I hagen til Kirkehaugsveien 3 står det en forskriftseik med brysthøydeomkrets ca. 200 cm (figur 6). Begge disse er nå avgrenset som naturtypelokaliteter «Store gamle trær» (se figur 7 og vedlegg). I Kirkehaugsveien 9b står det en større spisslønn ut mot veien med brysthøydeomkrets på ca cm. Og i Bestumveien 95b og 96b står det to større bjørk på henholdsvis ca cm og ca. 200 ut mot veien. Under befaring ble det ikke registrert noen truede arter i tilknytning til trærne. Det ble registrert flere fremmede arter langs med veien, blant annet kanadagullris (SE). 10

11 Figur 6: Stor alm (venstre) og eik (høyre) i Kirkehaugsveien. Se plassering i fig. 7. Foto: Maria K. Hertzberg Figur 7: Planområdet (rødstiplet linje) med de to avgrensete naturtypelokalitetene Store gamle trær Alm og Store gamle trær Eik (gul heltrukken linje). 11

12 Planlagte tiltak og deres påvirkning Hovedfokuset i undersøkelsen er på skrenten, grøntdraget, sydvest i planområdet. Det meste av skrenten skal bevares som grøntareal, men det er planlagt et næringsbygg i sørenden, samt en ny forbindelse/trapp også i sør fra Kirkehaugsveien og ned til Lilleakerveien (figur 2). Dette vil medføre at ca. en tredjedel av grøntdraget berøres av reguleringen. Tiltaket vil forringe skrenten da ca prosent av arealet vil bli berørt. Vurderingen av påvirkning er basert på at skrenten berøres av tiltaket. De planlagte boligblokkene vil ikke berøre skrenten. Deler av undersøkelsesområdet befinner seg over et planlagt tilfluktsrom/parkering i fjell. Det er avgrenset en eik innenfor dette området, men tiltaket vurderes å ikke ha noe å si for den kartlagte naturtypelokaliteten, altså ubetydelig endring. Planavgrensningen inkluderer også hele Kirkehaugsveien og deler av Bestumveien. Flere boenheter og næringsbygg vil muligens medføre en utvidelse av veien på begge sider og dermed berøre eventuell viktig natur langs med veien. Det ble registrert noen store gamle trær, blant annet en større alm, langs med veien som vil bli berørt av en eventuell utvidelse. Tiltaket vurderes å forringe naturmangfold knyttet til store gamle trær noe. Vurderingen av påvirkning er basert på at en utvidelse av veien på begge sider vil berøre det meste av trærne. Konsekvenser og avbøtende tiltak Skrenten, det vil si grøntdraget, nedenfor Kirkehaugsveien 2 og 4 har forholdsvis små biologiske verdier og de planlagte tiltakene vil forringe arealet, konsekvensene av tiltaket gir derfor noe miljøskade. Selv om slike områder ikke har kvaliteter nok til å kartlegges som viktige naturtyper har de likevel en funksjon som grønne lommer og er et viktig habitat for mange arter i et ellers ubeboelig landskap. Små områder som dette kan være viktige for vilt som fugl både som streifsted og midlertidig oppholdssted. De kalkrike bergveggene kan potensielt huse interessante arter. På sikt vil også trærne kunne utvikle kvaliteter som gjør dem attraktive for arter som ikke er der i dag. Uansett har all grønnstruktur i så hardt utnyttede områder som de som finnes rundt Lysaker en viss funksjon og verdi for naturmangfold i et lokalt perspektiv. Ved anleggelse av næringsbygget og en forbindelse mellom Kirkehaugsveien og Lilleakerveien bør det resterende grøntdraget i størst mulig grad bevares. Det bør også vurderes å restaurere skrenten. Skjøtselstiltak bør gjennomføres for å fremme og sikre stedegent og variert naturmangfold, samt forhindre at det utkonkurreres av fremmede arter. Hageavfallet og de fremmede artene som 12

13 sprikemispel, gravbergknapp og eventuelt andre uønskede arter bør fjernes slik at naturlig vegetasjon får sjansen til å etablere seg. På den måten vil man kunne gjenopprette kalkbergene som viktig habitat for naturlig hjemmehørende arter knyttet til slike områder som i Indre Oslofjord huser mange sjeldne og truete arter av kalkkrevende Oslo-flora. Større trær bør få stå og den unge edelløvskogen i skrenten bør få mulighet til å bli gammel. Ved anleggelse av næringsbygget og trappen bør det vises forsiktighet slik at de resterende bergknausene og skogen forblir mest mulig intakte. Forskriftseiken med C-verdi har forholdsvis små biologiske verdier og de planlagte tiltakene under denne vil trolig føre til ubetydelig endring for treet, konsekvensen av tiltaket regnes derfor som ubetydelig for naturmangfold. Det må likevel presiseres at det ligger noe usikkerhet i denne vurderingen, da anleggelse av et underjordisk anlegg vil kunne endre grunnvannsforholdene på stedet. De store gamle trærne langs med Kirkehaugsveien og deler av Bestumveien har forholdvis små biologiske verdier ut over å være viktige enkeltdeler av en større grøntsammenheng. En utvidelse av veienes bredde vil imidlertid forringe disse noe. Konsekvensen av tiltaket er derfor noe miljøskade for disse trærne i et kort perspektiv, men i et lengre perspektiv med reetablering sees konsekvensene på som ubetydelige. Hvis trærne langs med Kirkehaugsveien og deler av Bestumveien blir fjernet, bør det plantes nye stedegne trær som avbøtende tiltak innenfor planområdet. Fremmede arter bør unngås både for å hindre etablering og mulig spredning av fremmede treslag og for å styrke og fremme naturmangfold knyttet til våre stedegne treslag. Eik (Quercus petrea), ask (Fraxinus excelsior), alm (Ulmus glabra) eller lind (Tilia cordata, må ikke forveksles med parklind eller storlind) er gode stedegne alternativer. Disse treslagene blir også gamle og har alle et rikt naturmangfold knyttet til seg, da spesielt når de på sikt blir gamle. Ved nyplanting av trær i bebyggelse er det svært viktig å ha en langsiktig plan for å hindre at trærne skaper konflikter i fremtiden og blir skadet eller hugget når de øker i alder og omfang. Her er det viktig å planlegge hvordan trærne skal stå i forhold til bebyggelsen slik at de ikke ender opp som en kime til konflikt med beboere i fremtiden f. eks. med tanke på utsikt og lysforhold. På den måten er det størst sannsynlighet for at trærne får stå i fred og ikke skaper unødig konflikt med beboerne. Beskjæring av greiner som et avbøtende tiltak ved konflikt vil alltid være en bedre løsning enn å hugge hele treet. Generelt bør det utvises forsiktighet overfor store gamle trær under gravearbeider. Tiltakene og de forestående gravearbeidene vil kunne påvirke også de trærne som ikke direkte blir berørt av gravingen dersom trærnes rotsoner berøres. Gravearbeider kan gjøre store skader på trerøttene og det anbefales å grave utenfor dryppsonen til trærne og helst slik at røtter får minst mulig skade. Gravingen under bakken vil kunne endre grunnvannsforholdene. 13

14 Oppsummering/konklusjon Det ble registrert to naturtypelokaliteter med Store gamle trær innenfor planområdet, begge med C-verdi. Den ene er en eik, som også er en utvalgt naturtype (Lovdata 2018), og den andre en alm. Alm er også vurdert som sårbar (VU) på rødlista (Artsdatabanken 2018). Bortsett fra noen flere eldre trær og skrenten (grøntdraget) nedenfor Kirkehaugsveien 2 og 4, består planområdet ellers for det meste av villabebyggelse og hager. De planlagte tiltakene vil føre til ubetydelig endring for eika, noe forringelse for de store gamle trærne og forringelse av skrenten. Skrenten og de store gamle trærne (inkludert eika) har forholdsvis lav verdi. Tiltakene har derfor ubetydelig konsekvens for de store gamle trærne, men noe miljøskade på skrenten. Likevel må det poengteres at det innenfor planområdet er lite annet av biologisk verdi. Å bevare deler av skrenten og de store gamle trærne vil dermed bidra med naturverdier i et ellers nedbygd område. Hvis det er et ønske om å øke verdien av naturmangfoldet bør det etterstrebes en restaurering av skrenten. Som avbøtende tiltak for de trærne som eventuelt blir rammet av en utvidelse av Kirkehaugveien og deler av Bestumveien anbefales det å plante stedegne trær innenfor planområdet. Det planlagte tilfluktsrommet/parkeringen i fjell har ikke påvirkning på de ovenforliggende biologiske verdier. Naturverdiene for hele planområdet ble grundig kartlagt og det er avgrenset to naturtypelokaliteter. Det ble også søkt etter rødlistearter uten funn, men dette kan ha sammenheng med årstiden. Potensiale for å finne rødlistearter regnes likevel som lite. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere konsekvensene av de planlagte tiltakene regnes derfor som godt. Et godt kunnskapsgrunnlag medfører at føre-var-prinsippet faller bort. Tap av deler av grøntdraget og de store gamle trærne vil ikke ha stor betydning for artsmangfold knyttet til slike miljøer. 14

15 Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge, Artskart, internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DN-rapport Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase, internett. Lovdata Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr Hentet fra 15

16 Vedlegg 2956 Kirkehaugsveien 3 Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt den 7. november 2018 av Maria Hertzberg, BioFokus, i forbindelse et utbyggingsprosjekt på Lysaker i Oslo. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området består for det meste av villabebyggelse og infrastruktur. Naturtyper, vegetasjonstyper og utforming: En eik med brysthøydeomkrets på ca. 200 cm står delvis fristilt i opparbeidet hage. Sprekkebarken er slett, med opptil 1,5 cm dype sprekker. Treet er ikke synlig hult, men vedmold i sprekkebarken kan tyde på begynnende hulhet. Det er noe død ved av små dimensjoner i krona, krona er middels vid-vid og treet er noe beskåret. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist ved befaring. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er fristilt og befinner seg i en opparbeidet hage. Treet ser ut til å være beskåret tidligere. Fremmede arter: Lokaliteten befinner seg innenfor en hage og man må forvente fremmede arter i nærheten. Del av helhetlig landskap: Det er få store gamle edelløvtrær i området, men det finnes noen spredte forekomster. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av en litt grov eik uten synlige hulheter og lite død ved. Lokaliteten må sees i tilknytning til andre edelløvtrær i området. Skjøtsel og hensyn: Treet må ikke beskjæres unødvendig. Døde partier på treet må få være i fred og nedfall av grener bør flyttes til egnet, solfylt lokalitet i nærheten. Fjerning av døde grener er uheldig for det biologiske mangfoldet da livsgrunnlaget for mange av artene som er knyttet til treet forsvinner Sollerudveien 4A Store gamle trær Alm Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt den 7. november 2018 av Maria Hertzberg, BioFokus, i forbindelse et utbyggingsprosjekt på Lysaker i Oslo. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området består for det meste av villabebyggelse og infrastruktur. Naturtyper, vegetasjonstyper og utforming: En alm med brysthøydeomkrets på ca cm står delvis fristilt i kanten av hage ut mot veien. Sprekkebarken er slett og treet er ikke synlig hult. Det er noe død ved av små dimensjoner i krona, krona er middels vid-vid og treet er noe beskåret. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist ved befaring. Bruk, tilstand og påvirkning: Almen er delvis fristilt og befinner seg i en opparbeidet hage og grenser til Kirkehaugsveien. Treet ser ut til å være beskåret tidligere. Fremmede arter: Lokaliteten befinner seg innenfor en hage og man må forvente fremmede arter i nærheten. Del av helhetlig landskap: Det er få store gamle edelløvtrær i området, men det finnes noen spredte forekomster. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av en litt grov eik uten synlige hulheter og lite død ved. Lokaliteten må sees i tilknytning til andre edelløvtrær i området. Skjøtsel og hensyn: Treet må ikke beskjæres unødvendig. Døde partier på treet må få være i fred og nedfall av grener bør flyttes til egnet, solfylt lokalitet i nærheten. Fjerning av døde grener er uheldig for det biologiske mangfoldet da livsgrunnlaget for mange av artene som er knyttet til treet forsvinner. 16

17 ISSN ISBN BioFokus-notat