OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.4

Transkript

1 OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.4 Marte Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for OBOS Fornebulandet kartlagt naturverdiene av utbyggingsområdet 9.4 på Fornebu. Det ble ikke funnet noen naturverdier, men på bakgrunn av den spesielle naturen i Indre Oslofjord, bør det tas hensyn til bevaring av stedegent kalksubstrat og tilhørende vegetasjon, for å ivareta og fremme biologisk mangfold. Nøkkelord Naturfremmende tiltak Fremmede arter Fornebulandet Biologisk mangfoldet Omslag: Bildet viser et område med noe preg av kalkeng innenfor planområdet. Foto: Marte Olsen BioFokus-notat Tittel OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.4 Forfatter Marte Olsen Dato Antall sider 13 Refereres som Olsen, M Kartlegging av naturverdier på Fornebu i forbindelse med utbygging av planområdet 9.4. BioFokusnotat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Obos Fornebulandet Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for OBOS Fornebulandet ved William Bergh kartlagt naturverdiene av utbyggingsområde 9.4 på Fornebu i Bærum kommune. Prosjektleder har vært Terje Blindheim og feltarbeid, samt sammenstillingen av dette notatet har vært utarbeidet av Marte Olsen. Arbeidet er bestilt i forbindelse med utbyggingen av området 9.4 (Figur 1; gult området). Indre Oslofjord utgjør et kjerneområde for biologisk mangfold. Den kalkrike berggrunnen og det varme klima gjør området til et «hotspot-område» for mange kalkkrevende og varmekjære arter fra mange organismegrupper (Wollan m.fl. 2011). Fornebu har betydelige natur- og verneverdier, på både regionalt, nasjonalt og til dels internasjonalt nivå (Bichsel, Thylén og Blindheim 2017). Samtidig er det stor arealutnyttelse og store utbyggingsplaner på Fornebu, noe som legger ekstra press på naturen i området. Det er derfor viktig å bevare de eksisterende naturverdiene, selv i utbyggelsesområdene. I kommuneplan del 2 for Bærum kommune (som Fornebu er en del av) er det et mål om å tilrettelegge for «avbøtende tiltak og andre tiltak som bidrar til å sikre, fremme og styrke naturmangfoldet på Fornebu» (Bichsel m.fl. 2017). Figur 1 Undersøkelsesområdet er merket 9.4 (i gul) på reguleringskartet og er avsatt til boliger. Tidligere undersøkelser Bortsett fra et funn av den rødelistede fuglearten svartrødstjert (Phoenicurus ochruros) (VU) i april 2017 registrert av Ketil Knudsen, foreligger det ingen artsfunn på Artskart (2017). 3

4 Metode I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: - Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). - Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2015). - Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen (red.) 2011). - Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo (red) 2015). - Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas m.fl. 2012). I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Naturbase 2017) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken og GBIF Norge 2017). Alle fotografier i notatet er tatt av Marte Olsen ved befaringen Feltarbeid Feltarbeidet foregikk som en befaring i reguleringsområdet og ble gjennomført av Marte Olsen, Maria K. Hertzberg og Terje Blindheim i BioFokus den 5. Mai Formålet var kartlegging av naturtyper og forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter). I tillegg, ble det lagt vekt på potensialet for avbøtende tiltak innenfor utbyggingsområdet. Området ble kun besøkt en gang og besøket kunne med fordel vært gjennomført noen uker senere, da flere arter enda ikke var tilstede. Dette må nevnes som en usikkerhetsfaktor, siden registrering på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Likevel var kartleggingsforholdene gode nok for å fange opp naturverdiene og potensialet i området. Potensialet for interessante funn i feltsjiktet regnes for øvrig som liten. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 4

5 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. Resultater Undersøkelsesområdet var i all hovedsak bestående av ruderatmark og naturlig vegetasjon var i liten grad tilstede. Det ble ikke kartlagt noen prioriterte naturtyper på det undersøkte området, og det foreligger heller ingen registrerte naturtyper i Naturbase (2017). Ingen rødlistearter ble registrert i området ved befaring. Området består stedvis av flekker med knollekalk (Figur 3) og kalkeng-preget vegetasjon (Figur 2), som begge har potensial som voksested for kalkrevende arter. Videre, ble det funnet flere svartelistearter: vinterkarse (Barbarea vulgaris, LO), kanadagullris (Solidago canadensis, SE), hagepastinakk (Pastinaca sativa var. 5

6 hortensis, SE), rødhyll (Sambucus racemosa, HI) og russekål (Bunias orientalis, HI) (Gederaas m.fl. 2012). I tillegg, ble det registret mange vanlige ruderatarter. Figur 2 Bildet er tatt fra øst i planområdet og består av kalkeng-preget vegetasjon. I skråningen, lengst bak på bildet, består vegetasjonen i stor grad av svarteliste-arten russekål. Foto: Marte Olsen Figur 3 Bildet er tatt nord-øst i planområdet og viser knollekalk i dagen, en bergart som er ganske sjelden i Norge. Foto: Marte Olsen 6

7 Figur 4 Kartet viser planområdet og tilhørende naturverdier. Områdene merket med gult og rødt er vegetasjon med kalkeng-preg og har potensiale for biologisk mangfold. Området merket med blått er knollekalk i dagen, en ganske sjelden bergart. 7

8 Konsekvenser og avbøtende tiltak Siden utbyggingsområdet ligger midt i et «hotspot-område» for kalkkrevende og varmekjære arter er det av interesse å bevare mest mulig av den naturlige vegetasjonen. Siden naturen på Fornebu er under stort press fra utbygging er det nødvendig å legge til rette for avbøtende tiltak tidlig i planleggingen av grøntarealene, for å i størst mulig grad, fremme det biologiske mangfoldet. I all hovedsak, er det ønskelig å bruke stegent materiale i etableringen av grøntarealer. Eksempler på stedegent materiale er kalkberg (figur 2), kalkeng (figur 3) eller kalkrik forvitringsjord. Dette er substrat som fremmer vekst av stedegne arter. Grønne arealer kan etableres mellom bebyggelse og kan i tillegg til å øke naturmangfoldet bidra til informasjon for beboere og forbipasserende. Under har jeg presentert flere mulige tiltak, som er inspirert av forslagene fra BioFokusrapport (Bichsel m.fl. 2017). Konkret, kan det: 1) Etableres åpen grunnlendt kalkmark mellom bebyggelsen. Dette kan enten gjøres ved bruk av stedegent kalksubstrat eller ved å fjerne tidligere påførte masser for å få frem kalkknausene som ligger under. I Nansenparken (Figur 5) ble noe lignende utført og bør brukes som inspirasjon. Slik åpen grunnlendt kalkmark, er en truet naturtype og er i dag under stort press fra utbygging (Wollan m.fl. 2011). Dette er en naturtype som er sårbar for slitasje og det er av den grunn viktig å etablere slik natur med økologiske formål der hvor folk i liten grad ferdes. Eksempler på områder som egner seg er: veikanter, rabatter eller ved bruk for grønne tak. Grønne tak, vil være en svært god løsning for å fremme det biologiske mangfoldet. Det har vist seg å ha både økologiske og økonomiske fordeler (Aardal, 2015). Siden dette arealet vil være lite tilgjengelig for folk, vil slitasje fra bruk ikke være et problem, dette vil i tillegg frigjøre areal til bruksformål på bakkenivå. Ved etablering av grønne tak vil det være viktig å bruke stedegent materiale og ikke tilført kompostjord. For mer informasjon om grønne tak se Bichsel m.fl. (2017). Utenom bruk av grønne tak, er det mulig å lage åpen grunnlendt kalkmark mellom bebyggelse, f.eks i en skråning, som er lite egnet for annet bruk. 8

9 Figur 5 I Nansenparken ble det bruk stegent materialet. Dette gir et autentisk preg, samtidig som det fremme stedegne biologiske mangfoldet og bør brukes som inspirasjon for utbyggingsområdet. 2) Etablere kalkeng. To områder innenfor utbyggingsområdet har potensielt gode kvaliteter som kalkrik tørreng (kalkeng) (Figur 4; gult og rødt område) og bør utnyttes fremfor fremmede materialer eller gressplen. Mange rødlistede arter på Fornebu er knyttet til denne naturtypen (eksempelarter er: dragehode (Dracocephalum ruyschiana), aksveronika (Veronica spicata) (VU), smaltimotei (Phleum phleoides) (VU), knollmjødurt (Filipendula vulgaris) (NT), nikkesmelle (Silene nutans) (NT). I tillegg tiltrekker slike enger seg mange forskjellige arter av sommerfugler, bier og humler, som kan være til stor interesse og glede for beboere i området. Konkret kan det øverste substratlaget (ca 0.5 m) av de to områdene (Figur 4; gult og rødt område) flyttes og legges på egnede områder. I motsetning til åpen grunnlendt kalkmark kan slik engvegetasjon plasseres der hvor folk ferdes og bør i størst mulig grad brukes på uteområdene. I tillegg, kan også skråninger og veikanter være gode plasseringer for slike kalkenger. I figur 2 er det avbildet en skråning, som i dag i stor grad består av svartelistearten russekål. En mulighet for avbøtende tiltak er å flytte deler av kalkengen til denne skråningen. Det er da viktig at det nåværende humuslaget blir fjernet, før nytt materiale blir påført. En kan også plassere eng-materiale på takene. En svært positiv faktor med slike kalkenger er at de trenger lite vedlikehold sammenlignet med en gressplen. Som oftest trenger en slik kalkeng kun å slås en til to ganger per år, i motsetning til en gressplen som ofte må slås hver uke. En slik gressplen har heller ingen miljøverdi. 3) Svartlistede arter skal ikke brukes i beplanting av grøntareal. Svartelistede arter har stor spredningsevne og vil kunne utkonkurrere de stedegne 9

10 organismene. Dette gjelder spesielt i Indre Oslo Fjord, hvor nærheten til sjøen gjør at frø spres svært lett. Mange svarteliste-arter har ingen naturlige konkurrenter i Norge og kan derav spre seg uhemmet. Dette kan i stor grad påvirke de stedegne organismene negativt og kan være en trusselfaktor for det biologiske mangfoldet. I stedet bør det prioriteres planting og bruk av stedegne planter. Konkret kan det f. eks. plantes hassel (Corylus avellana), lønn (Acer platanoides), rogn (Sorbus aucuparia), lind (Tilia cordata), eik (Quercus robur), gråselje (Salix cinerea) og rognasal (Sorbus hybrida). Det er viktig å bruke de stedegne artene som er navngitt her og ikke lignende fremmede og svartelistede arter (for eksempel ikke platanlønn (Acer pseudoplatanus)). I tillegg, kan også frukttrær og busker plantes, noe som også vil være til glede for beboerne (men også frukttrær må velges med hensyn til det norske svartliste (Gederaas m.fl. 2012)). Ved planting av trær er det viktig å ha en langsiktig plan for fremtiden. Trærne har som oftest lang levetid og vil i fremtiden kreve større plass. Derfor er det viktig å lage en langsiktig plan for trærne og sette av nok plass slik at de kan vokse uten at det vil medføre konflikter i form av fare for skade på bebyggelsen eller utskygging. 4) Ved utplanting bør det unngås bruk av kompostjord (Bichsel m.fl. 2017) og bruk av stedegent nitrogenfattig kalksubstrat bør prioriteres. Kompostjorden inneholder mye nitrogen, noe som medfører at fremme arter vil utkonkurrere stedegne arter tilpasset næringsfattige forhold (Bichsel m.fl. 2017). Det bør også prioriteres å fjerne tilført jord fra utbyggingsområdet. 10

11 Oppsummering/konklusjon Utbyggingsområdet ligger på Fornebu i Indre Oslofjord, som er et «hotspotområde» for kalkrevende og varmekjære arter. Under befaringen ble det ikke registrert noen arter eller naturtyper som etter naturmangfoldloven regnes som truet (Lovdata. 2015). Området må allikevel regnes som et viktig kjerneområde for kalkkrevende og varmekjære arter og det bør tas hensyn til bevaring av stedegen berggrunn og vegetasjon. Siden Fornebu er under stort utbyggingspress, er det derfor viktig å sikre de gjenværende naturverdiene, samt tilrettelegge for naturfremmende tiltak, for å øke det biologiske mangfoldet. I dette notatet fremhever jeg fire tiltak som vil bidra til økt biologisk mangfold. 1) Bruk av stedegent kalkberg og lage åpen grunnlendt kalkmark, enten mellom bebyggelse eller som åpen grunnlendt kalkmark på takene. Denne typen natur er truet og mange sjeldne arter er knyttet til åpen grunnlendt kalkmark. 2) Etablere kalkeng, enten på tak eller mellom bebyggelse. Denne typen natur har også mange sjeldne arter knyttet til seg, og vil utenom det biologiske mangfoldet kunne bidra til økt glede for beboere og besøkende. Grønne arealer med økologisk formål (f.eks åpen grunnlendt kalkmark og kalkeng burde plasseres der hvor folk i liten grad ferdes, og noen gode forslag er veikanter, skråninger, tak og rabatter. 3) unngå all bruk av svartelistede arter og bruke stedegne arter. 4) bruke stedegen jord og ikke tilført kompostjord. Ved slike naturfremmede tiltak vil man i størst mulig grad kunne øke det biologiske mangfoldet på Fornebu. 11

12 Referanser Aardal, L. H. (2015). Miljøeffekter av grønne tak og vegger. (Masteroppgave), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås. Artsdatabanken og GBIF Norge. (2017). Artskart. Internettportal for artssøk. Hentet fra Artsdatabanken Bichsel, M., Thylén, A. og Blindheim, T Konseptplan for ivaretakelse av naturmangfold i forbindelse med revidering av kommunedelplan 2 for Fornebu, Bærum. BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DNrapport Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red. 2012). Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red. 2015). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red 2011). Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lovdata. (2015). Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Hentet fra Miljødirektoratet. (2015). Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark Naturbase ( ). Miljødirektoratet. NGU ( ). Norges Geologiske Undersøkelse. Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., Sverdrup-Thygeson, A., & Halvorsen, R Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport s. 12

13 ISSN ISBN BioFokus-notat