Naturverdier i planområde på Bjerkøya, Asker kommune

Transkript

1 Naturverdier i planområde på Bjerkøya, Asker kommune Madlaina Bichsel og Anders Thylén BioFokus-notat albatre

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for grunneier kartlagt naturverdier på tre eiendommer i et område på sørside av Bjerkøya, Asker kommune. Arbeidet er gjort i forbindelse med planlagt hyttebygging. Området består av kalkrik furuskog i vest, øst og sør, og en fotballbane i nord. Naturen i området bærer preg av bruk: bygning og friluftsliv. Det er i 2016 kartlagt en naturtypelokalitet av viktig verdi. Dette består av kalkfuruskog som strekker seg over en bergrygg og ned til havet. Det er registrert tre rødlistearter i området. Nøkkelord Asker Bjerkøya Hyttetomter Naturtyper Rødlistearter Fremmede arter Omslag Kalkfuruskog, Bjerkøya midt. Foto: Madlaina Bichsel. ISSN: ISBN: BioFokus-notat Tittel Naturverdier i planområde på Bjerkøya, Asker kommune Forfatter Madlaina Bichsel og Anders Thylén Dato 12. juni 2016 Antall sider 10 sider Refereres som Bichsel, M. og Thylén, A Naturverdier i planområde på Bjerkøya, Asker kommune. BioFokusnotat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Grunneier Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for grunneier kartlagt naturverdier på tre eiendommer (57/41, 57/39, 57/38) i et område på sørside av Bjerkøya, Asker kommune (Figur 1). Arbeidet er gjort i forbindelse med planlagt hyttebygging. Figur 1: Undersøkelsesområdet bestående av tre eiendommer (57/41, 57/39, 57/38) på sørsiden av Bjerkøya. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). Levesteder for rødlistearter. Rødlistekategorier følger den nye utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2015). Forekomster av svartlistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, bl.a. Naturbase og Artskart. Feltarbeidet ble gjennomført Denne rapporten gir ingen fullstendig oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området. Derimot skal den gi et godt innblikk i hvilke

4 naturkvaliteter området innehar, og samle eldre og ny beslutningsrelevant kunnskap for planarbeidet. Områdebeskrivelse Planområdet består av tre eiendommer 57/41, 57/39, 57/38. Berggrunnen på alle tomter består av skifer og kalk, med et tynt løsmassedekke av morene, og stedvis grunnlendt og/eller rasutsatt mark i skråningen mot stranden i sør. Den nordligste eiendommen (57/41) ligger i en forsenking mellom to bergrygger midt på øya og består av en fotballbane med gress, omgitt av tre store lerketrær i nordøst, en lindhekk i nord, fulgt av et lite skogholt med bl.a. bøk og alm i nordvest. I det nordvestlige hjørnet står en stor gammel bøk (omkrets 330cm) og på vestsida finnes det en gjengrodd allé med 6 store popler. Sørøstsida er nedskåret i bakken med en 6m lang og 1.5m høy betongvegg i sør-hjørnet. (Figur 2). Figur 2: Til venstre fotballbane (tomt 57/41) mot nord-øst hjørnet med tre store lerk. Til høyre gammel bøk i nord-vest hjørnet og betong veggen i bakgrunnen. Foto: Madlaina Bichsel. Eiendommen 57/39 består av toppen av en kolle og er svakt skrånende mot både nordvest og sørøst. Den nordre delen av tomten er preget av åpen og forholdsvis ensjiktet furuskog, med trær på rundt 40 cm i diameter. Her er det blitt tynnet noe i tresjiktet. I busksjiktet vokser arter som hassel, lønn, rogn, Figur 3: Til venstre Lågurtvegetasjon dominert av skogsvever og busksjikt med kirsebær, hassel, lønn og rogn (tomt 57/39). Til høyre furuskog med busksjikt (tomt 57/39). Foto: Madlaina Bichsel.

5 rognasal, bøk, kirsebær, lerk, lind, bjørk, berberis, nyperoser og eik og i feltsjiktet er det lågurtvegetasjon med arter som skogsvever, blåveis, hvitveis, teiebær, liljekonvall, hengeaks, knollerteknapp, skogfiol og kantkonvall. Det finnes noe død ved, både liggende (hogd) og stående furu. Over toppen og mot sørskråningen blir skogen noe mer sjiktet og variert, hvor det også finnes noe gran og lauvtrær i tillegg til furu. (Figur 3). Den sørligste tomten (57/38) mot stranda ligger skrånende mot sør og er preget av furuskog med noe grovere trær (diam cm). Sammenlignet med den nordlig liggende tomten (57/39) er denne tomten brattere, mer soleksponert, påviser en større aldersvariasjon i tresjiktet, mer stående død ved og har et større mangfold av kalkkrevende arter (f.eks. blåfjær, lakrismjelt og geitved samt mengder av blåveis og kantkonvall). Samtidig er vegetasjonen i hovedsak lik den nordlige tomten. Lokalt finnes mindre partier med stor stein og morene som har noe fattigere preg. I det sørvestre hjørnet er det ung løvskog som er kommet opp etter hogst. Sørenden av tomten er en strandsone med steingrusstrand, og spredt strandvegetasjon (f.eks.: bringebær, strandvortemelk og strandrug). (Figur 4). Figur 4: Til venstre Sørvendt furuskog med blåveis, skogsveve, lundrapp, ung eik og delvis grunnlendt mark (tomt 57/38). Til høyre strandsone med strandrug og furuskog opp i bakken (tomt 57/38). Foto: Madlaina Bichsel. Naturtyper og naturverdier Det er tidligere ikke registrert noen naturtypelokaliteter i planområdet, men på Bjerkøya ble tidligere avgrenset naturtyper med «åpen kalkmark kvaliteter». Kalkfuruskog er en rødlistet naturtype i Norge (Lindgaard og Henriksen 2011), og de to sørlige tomter (57/39 og 57/ 38) og deler utenfor eiendommene oppviser slik kvalitet, så at stort sett hele den intakte skogsdelen kan karakteriseres som kalkfuruskog. Dermed ble en ny naturtypelokalitet kartlagt i forbindelse med feltarbeidet i 2016, se figur 5:

6 Lokalitet 959. Bjerkøya midt S, Kalkbarskog Lokaliteten er en intakt kalkfuruskog, dominert av furu med noe innslag av bjørk, spisslønn, selje og alm (rødlistet som sårbar - VU) i tresjiktet. Busksjiktet inneholder geitved, hassel, spisslønn, rogn, bøk, kirsebær, rognasal, gran, lerk, leddved og ask (rødliste sårbar ), og feltsjiktet er dominert av liljekonvall, blåveis, kantkonvall, skogfiol, hvitveis, skogvikke, marianøkleblom, teiebær, lundrapp, hårfrytle, knollerteknapp. Et par steder vokser blåfjær, lakrismjelt og den rødlistede knollmjødurt (nær truet - NT). Lokaliteten kartlegges som viktig (B-verdi). Figur 5: Naturtypelokalitet Bjerkøya midt (959), Kalkfuruskog. Naturtypelokaliteten utgjør det mest vesentlige av naturverdier i området. Angrensende flate på østsida (utenfor planområdet) har potensielt også hatt tilsvarende naturverdier tidligere, men hogst har medført at skogen i dag ikke har vesentlige verdier og består mest av ung lauvskog. Det lille skogholtet i nordvesthjørnet av eiendom 57/41, inkludert det store bøketreet, har en viss lokal betydning for artsmangfold av planter og sopp, men det er for lite til at det kvalifiserer som naturtypeklokalitet. Beskrivelser for naturtypelokaliteten følger som vedlegg.

7 Artsmangfold Det er funnet to rødlistearter i tre- og busksjikt på alle tre eiendommer, alm og ask som er begge kategorisert som VU (sårbar) ifølge Norsk rødliste (2015). Et par steder rett utenfor eiendommene fantes det knollmjødurt, en rødlisteart kategorisert som NT (nær truet). Trolig finnes arten også på eiendommene. På store eller døde trær (spesielt på grove og soleksponerte furu) er det et visst potensial for dødvedarter av bl.a. sopp og insekter. Vilt Fugl og annet vilt er ikke spesielt ettersøkt ved feltkartleggingen. Likevel kan det nevnes at blant annet munk, hagesanger, bokfink, gråtrost, kjøttmeis, svarttrost og tjeld har blitt observert ved kartleggingsarbeid. Svartelistearter Svartelistearter er innførte arter som er risikovurdert til å kunne ha negativ påvirkning på eksisterende flora og fauna. Arter innført til Norge etter år 1800 er vurdert på følgende skala: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI), svært høy risiko (SE). Arter i kategoriene HI og SE omtales som svartelistearter. Planområdet er påvirket av fremmede og svartelistede arter. Spredt over alle 3 tomter finnes det platanlønn (SE), lerk (SE) og rødhyll (HI). Ubestemt steinkløver (hvitsteinkløver eller legesteinkløver, hhv. SE og LO) vokser på stranden på tomten 57/38). I kanten mot eksisterende bebyggelse i vest, og langs hogstflate i øst er det risiko for spredning av fremmedarter inn i området, men dette er ikke videre undersøkt. Oppsummering og hensyn Konsekvensvurdering av planlagte tiltak har ikke vært en del av BioFokus sitt oppdrag. Det gis derfor her kun en kort omtale og vurdering av områdets sårbarhet og hvilke hensyn som kan være viktige å ta i en planprosess. De to sørligste eiendommene er del av en intakt kalkfuruskog som strekker seg videre på tilgrensende eiendommer i øst og vest. Hele skogen har naturtypeverdi, og den er sårbar for arealreduksjon, arealinngrep og hogst. For å ivareta naturverdiene bør skogen beholdes mest mulig intakt. Den nordvendte delen av eiendom 57/39 har likevel noe svakere verdi enn resten av skogen, både fordi det er noe mer hogstpåvirkning og fordi arealet er mindre soleksponert. Toppen av kollen og sørskråningen med furuskog har altså de største naturverdiene, dvs deler av 57/39 og stort sett hele 57/38. Unntaket for

8 sistnevnte er det sørvestlige hjørnet, hvor hogst har ført til gjengroing med unge lauvtrær. Tomt 57/41 har ikke spesielle naturverdier som medfører avgrensning som naturtypelokalitet. Skogholtet i nordvest med det gamle bøketreet og forekomst av alm har likevel en viss verdi. Slike store trær kan bidra til økt biodiversitet for både trelevende moser og som habitat for fugl og insekter. Skogholtet og de store trærne bør ved en eventuell utbygging spares i den grad det er mulig. Referenser Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet Naturbase. Miljødirektoratet Utkast til reviderte faktaark frå DN-håndbok 13. Naturtyper på land og i ferskvann Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Norsk Geologisk Undersøkelse, Digitalt berggrunnskart. Norsk Geologisk Undersøkelse, Digitalt løsmassekart.

9 Vedlegg. Naturtypebeskrivelser 959 Bjerkøya midt S Kalkbarskog Urterik Kalkfuruskog Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt i 2016 av BioFokus ved Anders Thylén og Madlaina Bichsel på oppdrag for grunneier i forbindelse med planlagt hyttebygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger midt på Bjerkøya i indre Oslofjord (Asker kommune), og består av en kalkfuruskog som ligger på en bergrygg og strekker seg ned til stranden på sørsida, Berggrunnen består av skifer og kalk, med et tynt løsmassedekke av morene, og stedvis grunnlendt og/eller rasutsatt mark i skråningen mot stranden i sør. Lokaliteten grenser mot bygninger og hager på vestsida, mot havet i sør, mot hogstflate i øst og mot en fotballbane og hage i nord. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog av typen urterik kalkfuruskog. Vegetasjonstype er hovedsakelig lågurt -kalklågurtvegetasjon med tett og relativt frodig vegetasjon i norddelen og mer tørkeutsatt vegetasjon i sørskråningen mot sjøen. Furu er dominerende treslag med noe innslag av bjørk, spisslønn, selje, rogn, bøk, kirsebær, ask og alm. I den nordvestlige delen er lokaliteten preget av åpen og forholdsvis ensjiktet skog, med trær på rundt 40 cm i diameter. Over toppen og mot sørskråningen blir skogen noe mer sjiktet og variert, hvor det også finnes noe gran og flere storvokste løvtrær. Furuskogen her har grovere dimensjoner (diam cm), større aldersvariasjon i tresjiktet og mer stående død ved. Læger og gadd finnes ellers fåtallig over hele lokaliteten. Artsmangfold: Alm og ask er begge kategorisert som VU (sårbar) i Norsk rødliste Området har en relativt rik flora av kalkkrevende arter med bl.a. rognasal, leddved, rosebusker, berberis, liljekonvall, skogsvever, blåveis, kantkonvall, skogfiol, skogvikke, marianøkleblom, teiebær, hvitmaure, hengeaks knollerteknapp, blåfjær, lakrismjelt og knollmjødurt (rødlistet som NT - nær truet). På grove trær og død ved er det et visst potensial for dødvedarter av bl.a. sopp og insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er i nordre del påvirket av tynningshogst, og det er også tynnet inntil hytte i vest. En hytte ligger innenfor lokaliteten i nordøst. Det går en el/tele-linje på tvers av lokaliteten. I vestre del er det dumpet mye hageavfall i en forsenking. Fremmede arter: Det finnes platanlønn (SE), lerk (SE) og rødhyll (HI) i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Dette er en av få rester av kalkfuruskog av en viss størrelse på Bjerkøya. Lokaliteten er del av et Hotspot-miljøet i indre Oslofjord, med svært mange varmekjære og kalkkrevende arter. Verdivurdering: Intakt kalkfuruskog, til dels med sørvendt eksponering, med noe stående og liggende død ved. Relativt rikt innslag av kalkkrevende arter og enkelte rødlistearter. Lokaliteten kartlegges som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: For å ivareta og videreutvikle naturverdiene bør skogen få utvikles fritt uten hogst eller andre større inngrep. Forsiktig uttak av noe løvoppslag (ask og boreale løvtrær) i enkelte mindre partier samt uttak fremmede trær og busker vil imidlertid kunne være positivt. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av en flersjiktet skogstruktur og at alt av eldre trær, dødvedelementer og typiske Oslofjordarter som rognasal og geitved ivaretas.

10 ISSN ISBN BioFokus-notat