Naturverdier i planområde ved Vinterveien, Heggedal, Asker kommune

Transkript

1 Naturverdier i planområde ved Vinterveien, Heggedal, Asker kommune Madlaina Bichsel og Anders Thylén BioFokus-notat albatre

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Pilares eiendom AS kartlagt naturverdier i et planområde på østsiden av Gjellumvannet, Asker kommune. Området består av skrenter med skog, og et flatere parti sentralt med mer kultur- og hogstpåvirket vegetasjon. Det er i 2017 registrert en naturtypelokalitet (B-verdi) med rik blandingsskog i nordre del av planområdet. Skrentene ved Vinterveien i sør har også en viss naturverdi, men ikke nok for å avgrense som naturtypelokalitet. Nøkkelord Asker Heggedal Naturtyper Reguleringsplan Byggeprosjekt Gammel lavlandsblandingsskog BioFokus-notat Tittel Naturverdier i planområdet ved Vinterveien, Heggedal, Asker kommune Forfatter Madlaina Bichsel og Anders Thylén Dato Antall sider 13 sider Refereres som Bichsel, M. og Thylén, A Naturverdier i planområde ved Vinterveien, Heggedal, Asker kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Pilares eiendom AS Omslag Eldre hasselkjerr, nord for Vinterveien, Heggedal. Foto: Madlaina Bichsel, ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Bakgrunn Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Pilares eiendom AS kartlagt naturverdier i et område mellom Røykenveien og Gjellumvannet, nord for Heggedal sentrum i Asker kommune (Figur 1). Det vurderes utbygging i området. Det skal legges til rette for boliger på eiendommen 76/12 med kjøreatkomst fra Vinterveien. Påvirket av detaljregulering er også tomtene 76/92, 78/122, 76/ 23, 220/1406, 103/1, 78/31, 76/1, 78/461 og 78/44. Tidligere undersøkelser Det foreligger, oss bekjent, ingen tidligere undersøkelser i planområdet eller dets nærområde. Figur 1: Undersøkelsesområdet (brun linje). Vest for området ligger Gjellumvannet og i sør ligger Heggedal sentrum. 3

4 Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen (red.) 2011). Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den nye utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo (red) 2015). Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, i første rekke Naturbase og Artskart. Denne rapporten gir på ingen måte noen fullstendig oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området, men den skal gi et godt bilde av områdets naturverdier. Alle fotografier i notatet er tatt av Madlaina Bichsel ved befaringen Kartene som vises er utarbeidet med kartmaterialer fra Geodata Online (2017). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus. Fokus lå på kartlegging av naturtyper og forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter). Forholdene for å kartlegge karplanter var ikke optimale, siden befaringen fant sted tidlig vår. 4

5 Resultater Generell områdebeskrivelse Området ligger nord for Heggedal sentrum i Asker kommune, Akershus fylke. Det ligger mellom Røykenveien og Gjellumvannet (Figur 1). På eiendommen 76/12 er det planlagt bygging av boliger, mens ni tomter er berørt av planområdet i tillegg: 76/92, 78/122, 76/ 23, 220/1406, 103/1, 78/31, 76/1, 78/461 og 78/44. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og i svakt oseanisk (O1) vegetasjonsseksjon. I følge NGU ( ) består berggrunnen i områdets vestre del av granitt med løsmasser av forvitringsmateriale, mens den østre delen står på skifer og kalkstein. Denne østre delen er per i dag stort sett dekket av asfaltveier, bortsett fra en sørvendt skråning rett nord for Vinterveien som fortsatt er uten bygninger men skogkledd (figur 2). Ved foten av denne skråninga ligger en bekk som renner fra øst til vest og langs bekken ligger Vinterveien. Nord og sør for Vinterveien er det relative bratte skråninger. Hele planområdet inneholder ca. 8.9 daa med skogkledd skråning. Hoveddelen er vest- og sørvestvendt. Figur 3: Sørvendt skråning med rik blandingsskog og nylig hogstinngrep. Vinterveien ligger til høyre, rett utenfor bildet. Bildet er tatt mot NØØ. Figur 2: Midtre delen av planområdet og tomten 76/12 ble nylig hogget. Skogen i bakgrunnen er en del av det utfigurerte naturtypelokaliteten. 5

6 Figur 4: Planområdet (hvit linje), naturtypelokaliteten (grønn linje) og hensynsområdet (oransje linje). Lokaliteten og hensynsområdet ble registrert ved befaringen og avgrenser begge rike blandingsskoger. Naturtyper og naturverdier Det er tidligere ikke registrert noen naturtypelokaliteter i planområdet. Ved befaringen ble det kartlagt en naturtypelokalitet samt et hensynsområde (figur 4). Sistnevnte er ikke verdifull nok til å få naturtypestatus, men har en viss lokal betydning, og bør tas hensyn til i den grad det er mulig i videre planarbeid. Rik blandingsskog dekker den sørvendte skråningen (hensynsområdet) som grenser mot Vinterveien (figur 2 og figur 4). Tresjiktet i denne skråningen er dominert av middels store asketrær, kraftige hasselkjerr og hegg. Ved befaringen var tysbast (Daphne mezereum) i blomst og blåveisen var på veg dit. Et nylig hogstinngrep (uttak av store grantrær) har forandret skogsstrukturen meget sterkt og de biologiske verdiene er sterkt negativt påvirket. Området har en viss naturverdi, men er for lite og for sterkt påvirket for å nå opp som naturtype iht. DN-13. Det er valgt å avgrense det som et hensynsområde. Litt nord for skråningen blir terrenget mer flatt og går over til en slakere vestvendt skråning. Området har noe konkav form, slik at det går et svakt fuktsig nedover. Deler av området har nylig blitt hogd, og bortsett fra et eldre frukttre og en gammel sti mangler det allslags strukturelementer og biologiske verdier (figur 3). Store deler av dette området har nok tidligere hatt et kulturmarkspreg som frukthage, 6

7 potensielt også beiteområde, men gir inntrykk av å være nokså nitrogenrikt og har vært sterkt gjengrodd før hogst. Det vurderes ikke å være spesielle naturverdier knyttet til denne delen. Naturtypelokaliteten har fått navnet Vinterveien N og er gitt verdi som viktig (B-verdi). Den omfatter den sørvestvendte skogkledte skråningen nord i planområdet og fortsetter i skråningen videre nordover utenfor planområdet (figur 4). Beskrivelse av lokaliteten følger nedenfor. Figur 6: Sørdelen av naturtypelokaliteten med blandingsskog som ligger inne i planområdet. Bildet er tatt mot Gjellumvannet. Figur 5: Sørdelen av naturtypelokaliteten med rik blandingsskog ligger inne i planområdet. Vinterveien N, Gammel lavlandsblandingsskog, B-verdi (Figur 4 10) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus ved Anders Thylén og Madlaina Bichsel i forbindelse med planarbeid for et byggeprosjekt. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten grenser mot Gjellumvannet, Asker kommune, Akershus fylke, og ligger på vannets østside omtrent i midten. Den ligger nord for Vinterveien og vest for Trollstein i Heggedal. Skogslokaliteten (12,2 daa) strekker seg over ca. 240m langs den til dels bratte vestvendte skråningen fra sør til nord. Området ligger i svakt oseanisk klimaseksjon og berggrunnen er dominert av granitt og forvitringsmaterialer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er kartlagt som gammel lavlandsblandingsskog av undertypen «boreonemoral gran-blandingsskog». Lokalitetens dominerende treslag er hassel, bjørk og gran. Delvis er det sterkt innslag av lind, spisslønn, osp, hegg, eik og furu. Enkelte ask forekommer også. Feltsjiktet er delvis ganske tynt utviklet med dominans av lågurtarter (markjordbær og fingerstarr) i sør, til ganske utpreget vegetasjonsdekke av bærlyngarter (blåbær og tyttebær) i nord. Deler av skråningen har rasmarkspreg. 7

8 Artsmangfold: Utover ask (VU) er det ikke registrert rødlistearter i området. Av andre interessante arter ble det registrert hasselkjuke (Dichomitus campestris) på eldre hasselkjerr og skjellrot (Lathraea squamaria) på bakken i nærheten av hassel. Lokaliteten dekker et område med ganske store habitatvariasjoner, fra strandsonen, til litt fuktigere og mørk skog til noe mer tørkeutsatte og steindominerte deler høyere opp i skråningen. I tillegg er mengden av gammelskogselementer relativt høy. Alt det skaper habitater til en rekke arter, både karplanter, moser, sopp, lav, fugl, vilt og insekter. Det vurderes spesielt å være god potensial for forekomst av rødlistearter av trelevende insekter og mykorrhiza-dannende sopp knyttet til hassel og lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er helt i sørøstenden av lokaliteten litt yngre, trolig etter utsiktshogster fra ovenforliggende eiendommer. Enkelte steder på vestsiden er det også noe hogstpåvirkning opp mot bebyggelsen. Trær som har blitt hogd ligger igjen i området. For øvrig ser skogen i skråningen ut til å ha vært lite påvirket av hogstinngrep de siste tiårene. Det er en god del vindfall og læger, flest av gran, bjørk og hassel. Det finnes mange ganske grove og trolig gamle hasselkjerr i lokaliteten. Det er en relativt mye stående og en del liggende død ved av hassel. Skogen i skråningen er både flersjiktet og fleraldret. I lokalitetens norddel er skogskarakteren litt annenledes. Tresjiktet er klart dominert av gran og bjørk, og skogen er tettere og mørkere enn i den sørlige delen, der hassel og andre lauvtrearter slipper inn mer lys på bakken. Allikevel er skogen i norddelen også fleraldret og flersjiktet, men noe mer hogstpåvirket. Andel av grov, liggende dødved er høy (flest gran) og stående dødved forekommer. Mange grove grantrær bærer en del spettehull og er angrepet av insekter og/eller vedboende sopparter, og skogen er i partier i begynnende sammenbrudd. Spredt over hele området ligger det en del søppel, både små og store gjenstander, og en sti går langs Gjellumvannet. Et par kabler/ledninger går langs bakken fra husene i oppkant og ned mot stranden. Verdivurdering: Lokaliteten er med 12,2 daa ikke særlig stor, det registrerte artsmangfold er lavmiddels, mengde gammelskogselementer er middels og det er høy bonitet og rikere grunntyper. Med støtte i faktaark for den aktuelle naturtypen vurderes lokaliteten ligge i grenseland mellom lokalt viktig og viktig. Verdien settes ut fra registrerte kvaliteter og antatt potensial for arter til viktig (B-verdi). Forvaltning: De registrerte naturverdiene er sårbare for hogst og andre fysiske inngrep. Ved fri utvikling uten inngrep vil lokaliteten på sikt kunne utvikle sterkere naturverdier knyttet til gamle trær og død ved. Søppel bør fjernes fra lokaliteten, og beboere på de tilgrensende eiendommene bør informeres om ikke å bruke skogen som kompostdeponi. 8

9 Figur 7: Mange grove hasselkjerr forekommer, spesielt i sørlige og midtre delen av naturtypelokaliteten. Figur 9: Midtre delen av naturtypelokaliteten har stedvis tegn etter noe mer hogstinngrep og tydelig innslag av gress i feltsjiktet. Figur 8: I nordre delen av naturtypelokaliteten finnes det flere grantrær med spettehull. Figur 10: Liggende dødved, både etter hogst og vindfall, forekommer i hele naturtypelokaliteten. Bildet her er tatt i nordligste delen. 9

10 Artsmangfold Utover ask (VU) er det ikke funnet rødlistearter hverken i naturtypelokaliteten eller planområdet. Det vurderes å være god potensial for forekomst av rødlistearter av spesielt trelevende insekter og mykorrhiza-dannende sopp knyttet til hassel og lind. Skjellrot (Lathraea squamarina) ble registrert i naturtypelokaliteten, arten er ikke rødlistet men allikevel sjelden og krevende (figur 11). Tysbast (Daphne mezereum), registrert i skråningen sør i planområdet, er også en forholdsvis krevende art. Vilt Fugl og annet vilt er ikke spesielt ettersøkt ved feltkartleggingen. Potensiale for en rekke viltarter regnes som å være god, og spor etter spettefuglaktivitet (svartspett og flaggspett) styrker denne antagelsen. Svartelistearter Det ble ikke registrert noen svartelistede arter, bortsett fra påskeliljer (PH potensielt høy risiko), i planområdet. Men på grunn av nærliggende private hager og eiendommer kan det regnes med at det forekommer flere fremmede, eller svartelistede arter. Figur 11: Skjellrot (Lathraea squamarina) ble registrert i naturtypelokaliteten Vinterveien N ved befaringen

11 Oppsummering/konklusjon Ved feltbefaringen i Heggedal, Asker kommune, Akershus, ble det utfigurert én naturtypelokalitet (gammel lavlandsblandingsskog, B-verdi). Utover treslaget ask ble det ikke registrert noen rødlistede arter, men derimot en del andre krevende arter og signalarter. Konsekvensvurdering av planlagte tiltak har ikke vært en del av BioFokus sitt oppdrag. Det gis derfor her kun en kort omtale og vurdering av områdets sårbarhet og hvilke hensyn som kan være viktige å ta i en planprosess. Alle skråningene i området har tidligere vært del av en mer sammenhengende rik blandingsskog og dermed en naturtype som i velutviklet form er svært artsrik og utgjør et hotspot-miljø for biologisk mangfold. Sånn skogen ser ut per i dag, er noe av denne kvaliteten fortsatt til stede, spesielt i nordre delen av planområdet og videre nordover. Denne delen av skogen har vi derfor utfigurert og kartlagt som naturtypelokalitet med viktig verdi (B-verdi). En liten rest med tilsvarende biologiske kvaliteter står dessuten igjen i den sørvendte skråningen som grenser mot Vinterveien. For å ivareta de biologiske verdiene i området anbefales det derfor å ivareta naturtypelokaliteten nord i området. Skogresten i den sørvendte skråningen langs Vinterveien bør også bevares i størst mulig grad. Spesielt gamle trær og død ved spiller en viktig rolle for ivaretagelse av artsmangfoldet. Bekken langs Vinterveien har en viss landskapsøkologisk betydning, og den bør bevares mest mulig intakt (strekning i rør under ny innfartsvei holdes så kort som mulig). 11

12 Kilder Artskart ( ). Artsdatabanken & GBIF Norge. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Geodata Online (Cartographer). (2017). Geocache_UTM33_WGS84_GeocacheBilder. Hentet fra erver/wmsserver?request=getlegendgraphic&version=1.3.0&format=image/png&layer=0 Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Naturbase ( ). Miljødirektoratet. NGU ( ). Norges Geologiske Undersøkelse. 12

13 ISSN ISBN BioFokus-notat