Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya i Porsgrunn kommune i forbindelse med ny VA-anlegg i området. En naturtype er avgrenset og beskrevet, og det er gitt noen generelle råd om svakere naturverdier i området for øvrig. Disse verdiene er vurdert opp mot planlagt inngrep og hensyn foreslått. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Forfattere Sigve Reiso Dato 2. juni 2016 Antall sider 10 sider Nøkkelord Porsgrunn Naturtyper Rik grunnlendt mark Refereres som Reiso, S Kartlegging av naturtyper ved kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Pål Løvdal, OPD Omslag Grunn artsrik kolle v. hytte. Foto: Sigve Reiso. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 4 Feltarbeid... 5 Resultater... 6 Naturtype... 8 Konklusjon Referanser... 10

4 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Pål Løvdal i OPD, kartlagt naturtyper på et mindre areal på Sandøya Vest i forbindelse med nytt VA-anlegg. Undersøkelsesområdet er definert ut ifra planlagt rørtrase (fig 1), og omfatter selve traseen med omkringliggende areal. I grove trekk vil det si arealet rundt fritidsboligen på kollen sør for traseen og tilgrensende areal i den østvendte skrenten der trassen er planlagt. Figur 1. Planlagt rørtrase er markert med gul strek. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for

5 Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 26. mai Det var allerede på undersøkelsestidspunktet utført en del inngrep inn mot og rundt undersøkelsesområdet. Bl.a. var det anlagt ny eller oppgradert en anleggsvei langs bunn av skrenten. Her finnes bl.a. flere ferske stubber etter hogst og spor etter graving. Det er usikkert om det var naturtypekvaliteter her før inngrepet, men trolig ikke. Stubbene indikerer at det har vært dominans av yngre skog tidligere, sannsynlig av begrenset verdi i denne sammenheng. Bergene langs traseen er preget av artsfattige utforminger. Nyanlagt anleggsvei langs bunn av skrenten. Foto: Sigve Reiso.

6 Resultater Det ble avgrenset en mindre naturtype med rik berglendt mark av lokal verdi innenfor undersøkelsesområdet (fig 2). Flere andre små grunne knauser var også nokså artsrike, men litt for små og gjengrodde til å inkludere som naturtype, men av en slik verdi at disse også i størst mulig grad bør tas hensyn til ved videre arbeid i området. Knausene er urterike, men mangler de mest basekrevende artene som er i avgrenset naturtype. Her står bl.a. kantkonvall, smalkjempe, stemorsblom, vårmarihånd, ryllik, markjordbær, smørbukk, sølvmure, engtjæreblom og enghavre. Det står også en større flerstammet lindeklon i skrenten rett nord for planlagt trase, som har en viss verdi, men som ikke når opp inngangsverdi som naturtype, men som også bør inngå som et hensynselement i videre arbeid i området (fig2). Skrenten for øvrig er preget av ung krattskog. Figur 2. Kart over gamle og nyregistrerte naturtyper. Nykartlagt naturtype er merket med rødt polygon. Grønne punkt er områder med visse naturverdier og hvor det bør tas hensyn hhv. grunne artsrike knauser (1 og 2) og eldre lindeklon (3). Grønne skraverte polygoner er gamle naturtyper som ligger ute i Naturbase.

7 Grunne svakt gjengroende knauser med nokså rik urteflora (punkt 1 på kart). Foto: Sigve Reiso. Flerstammet nokså grov lind i skrent (punkt 3 på kart). Foto: Sigve Reiso.

8 Naturtype Kalvehue Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark Verdi: C Areal : 0,5 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , i forbindelse med nedgraving av et VA-anlegg i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter grunne knauser med nakent berg i veksel med grunnlendt mark mellom to fritidsboliger i området ved Kalvehue, sør på Sandøya i Porsgrunn kommune. Berggrunnen er larvikitt, trolig er løsmassene på lokaliteten påvirket av baserik skjellsand. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik berglendt mark, av utforming rik grunnlendt mark. flekker er såpass baserike at de grenser mot åpenkalkmark. Dominerende grunntype er åpen svakt kalkrik grunnlendt lavmark. Artsmangfold: Bergene har en urterik flora med arter som harekløver, lodnefaks, dunhavre, smalkjempe, prikkperikum, markjordbær, vårmarihånd, gulmaure, smørbukk, hårsveve, vårskrinneblom, tiriltunge, fingerstarr, engtjæreblom, tveskjeggveronika, legeveronika, svartburkne, skogfiol, gjerdevikke, sølvmure, tofrøvikke, småbergknapp, flerårsknavel, berggull, småsyre, stemorsblom og 5-6 marinøkkler. Sistnevnte er en sjelden art i kyststrøkene av telemark. På de rikeste partiene også markmalurt og gulmaure. Lokaliteten har også potensial for krevende insekter og for krevende beitemarksopp på de rikeste partiene. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er pr i dag nokså åpen og eksponert, med relativt liten slitasje trass beliggenhet rett ved hytter og lite preget av hageplanter og fremmede arter. Tilstanden vurderes som god. Noe busker og kratt kan med fordel ryddes år om annet for å holde det åpent. Trolig tidligere del av åpent kurlturlandskap.

9 Fremmede arter: Noe sibisbergknapp finnes lengst sør mot hytte. Syrin finnes i nærheten men ikke inne i lokaliteten pr i dag. Del av helhetlig landskap: En av flere intermediære grunnlendte berg i sørenden av Sandøya. Verdivurdering: Liten rest av artsrikt tørrberg. Nær grensen for utfigurering, men prioritert fordi lokaliteten huser baserik flora og den regionalt sjeldne marinøkkel. Jf. faktaark for naturtypen scorer området middels på tilstand og artsmangfold, men liten størrelse trekker verdien ned til lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør holdes åpen ved tidvis krattrydding. Fint om slitasje begrenses, samt at naturlig flora får stå. Unngå gjødsling og utplantig av hageplanter/fremmede arter. Urterikt felt med bl.a. mye berggull. Foto: Sigve Reiso.

10 Konklusjon Undersøkelsesområdet innehar en lokalt viktig naturtype, samt små flekker med svakere naturverdier som også er omtalt og som bør tas hensyn til ved arbeidet med VA-anlegget. Vet valg av trase avtegnet som gul på figur 1, bør det legges vekt på å la det eldre lindetreet i skrenten få stå mest mulig urørt, evt. kun beskjære grener hvis disse er i veien for arbeidet. På topp-platået bør det ikke gjøres inngrep innenfor avgrenset naturtype. Det bør også tas generelle hensyn til de artsrike knausene her merket med prikker på figur 2, spesielt unngå kjøring med tunge maskiner som ødelegger vegetasjonen eller river opp det tynne jordsmonn mellom bergknausene. Det bør heller ikke legges jordmasser på knausene, hverken permanent eller på midlertidig basis under arbeidet, da dette fører til gjødsling og utarming av miljøene. Rydding av busk og kratt på og rundt knausene er derimot positivt. Knausene nordvest for hytta er i svak gjengroing med bl.a. mispler, ask og rosebusker. Rydding vil gi økt solinnstråling og varme som begunstiger den tørketolerante floraen og insekter knyttet til denne. Ryddeavfallet må riktignok ryddes vekk fra området for ønsket effekt. Dette bør også videreformidles til hytteeierne i området, slik at de får informasjon om verdiene og ønsket skjøtsel for langsiktig ivaretagelse. Hvis avgrenset naturtype ikke berøres og de nevnte generelle hensynene i størst mulig grad innfris, vil det planlagte inngrepet gi liten negativ effekt på biologisk mangfold i området slik vi vurderer det etter vår befaring. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DN-håndbok 13.

11 ISSN ISBN BioFokus-notat