Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging av naturtyper på eiendom 60/1 i Porsgrunn kommune. En naturtype er avgrenset og beskrevet i dette notatet. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Nøkkelord Porsgrunn Naturtyper Kalkskog Forfattere Sigve Reiso Dato 13. april 2015 Antall sider 9 sider Refereres som Reiso, S Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune BioFokusnotat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslag Kalkfuruskog. Foto: Sigve Reiso. Oppdragsgivere Strandgata 22 AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 4 Naturtyper... 4 Hvorfor er kalkbarskog og åpen kalkmark viktige naturtyper... 8 Referanser... 8

4 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Strandgata 22 AS ved Kristian Amlie, kartlagt naturtyper innenfor eiendommen Stuåsen (60/1) i Skjelsvik, Porsgrunn kommune. Eiendommen omfatter ca. 10,5 daa naturtomt med eldre skog langs en grunn kalkrygg. Undersøkelsene er bestilt i forbindelse med salg av naboeiendommen i øst og grunnlag til å iverksette forkjøpsretten av denne. Dette er med formål om regulering til atkomst og boligutbygging på 60/1. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Naturtyper 1501 Stuåsen Kalkbarskog Urterik kalkfuruskog Verdi: B Areal : 9,1 daa Kart over naturtypen på Stuåsen, samt tilgrensende tidligere kartlagt naturtype i nord. Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus), , i forbindelse med mulig utvikling av eiendommen 60/1.

5 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en øst-vestgående skogkledd kalkrygg med tilhørende sør- og nordvendte grunnlendte brattkanter med kalkvegger og knauser. Ryggen utgjør en av flere nærliggende skogkledde kalkrygger i bebyggelsen i Skjelsvik i Porsgrunn kommune. Berggrunnen består av skifer med kalkknoller. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er urterik kalkfuruskog, i mosaikk med små fragmenter av åpen kalkmark langs skrentene i sør. Tresjiktet domineres av furu, med innslag av gran og bjørk, samt tett undersjikt av hassel. Mer spredte finnes alm, ask, lind, morell og spisslønn. Busker av bøk finnes også. Forøvrig i busksjiktet er einer, rosebusker, leddved, mispler og berberis notert. Karplantefloraen var dårlig utviklet som følge av besøk tidlig i sesongen. Noterte arter i skogen var blåveis, skogbingel, hvitveis, marianøkleblom, vårmarihånd, liljekonvall, tysbast, markjordbær og fingerstarr, langs den sørvendte skrenten også bergmynte, blodtorkenebb, murburkne, trefingersildre og gjeldkarve. Skogen har et toppsjikt av eldre furu ( år) og dels halvgammel gran og bjørk (flere med grov sprekkebark). Et par gamle lindekloner finnes også øverst i den sørvendte skrenten. Løvskogen forøvrig er i hovedsak yngre oppslag på cm i diameter. Enkelte gadd og læger av furu finnes, også enkeltvis av bjørk og gran. Artsmangfold: På eksponerte kalkvegger i skrentene mot sør ble de rødlistede lavene Leproplaca cirrochroa (VU) og vifteglye (VU) påvist nokså vanlig på flere små bergvegger. De urterike varme grunnlendte hyllene har også potensial for krevende insektsfauna. Det er også potensial for krevende sopp i kalkfuruskogen og under lind i skrentene. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er preget av noe hogst av løvskog sentralt og en del søppel og rester etter lekehytter. Forøvrig liten slitasje. Området er i en svak gjengroingsfase, der spesielt oppslag av gran og bøk ses på som negativt. Også oppslag av ask foran den åpne kalkmarka i sør en negativt for påvist artsmangfold. Fremmede arter: Området har mye fremmede mispler, samt tepper av gravmyrt stedvis langs bergene i sør. Bøk bør også her anses som fremmed. Flere fremmede arter kan finnes ved undersøkelser senere i sesongen. Trusselen fra fremmede arter virker å være størst langs den åpne kalkmarka i sør. Del av helhetlig landskap: Det er flere andre kalkfuruskoger i umiddelbar nærhet, videre nord og østover mot Ørstvedthalvøya. Disse bør ses i sammenheng. Verdivurdering: Området består av eldre kalkfuruskog med innslag av edelløv og gran med overganger mot urterik åpen kalkmark i sør. I henhold til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten middels på tilstand og areal. Forekomst av to sårbare arter i gode bestander knyttet til åpen kalkmark, samt godt potensial for rødlistede sopp gir middels/høy verdi for artsmangfold. Med dagens kunnskap er lokaliteten isolert sett vurdert som viktig B (nær svært viktig), der tilstanden og det begrensede arealet til den åpne kalkmarka begrenser verdien (gjengroing, fremmede arter). Nye undersøkelser av sopp med funn av rødlistearter kan øke verdien av kalkskogen. Ses lokaliteten i sammenheng med naturtypekvalitetene (åpen kalkmark, kalkskog, dammer og slåttemark) videre øst til Ørstvedthalvøya og Tangendammen, er området som helhet av nasjonal verdi. Skjøtsel og hensyn: Fremmede arter bør aktivt ryddes, også oppslag av ung gran og bøk kan med fordel tas ut, samt oppslag av ask foran kalkbergene i sør.

6 Eldre kalkfuruskog langs toppområdet. Foto: Sigve Reiso. Åpen kalkmark mot sør. Foto: Sigve Reiso.

7 Lindesokler langs berg mot sør. Foto: Sigve Reiso. Den rødlistede orangelaven Leproplaca cirrochroa (VU) langs berg mot sør. Foto: Sigve Reiso.

8 Hvorfor er kalkbarskog og åpen kalkmark viktige naturtyper Kalkbarskogene omfatter en rekke typer/utforminger som er sjeldne og rødlistede naturtyper, mer eller mindre unike norske naturtyper, og hotspothabitater med ansamlinger av rødlistearter og habitatspesialister. De forskjellige delnaturtypene av kalkbarskog er alle rødlistet. Kalkfuruskogen er rødlistet som NT: lågurt-lyngfurukalkskog (T23:13, 18) og lavfurukalkskog (T23:23,26). Kalkgranskogen er vurdert enten som VU (lågurt-grankalkskog) eller NT (høgstaude-grankalkskog). De norske kalkfuruskogene er mer eller mindre unike i nordisk-europeisk sammenheng. De omfatter bl.a. oseaniske, urte- og grasrike typer og typer på marmorberg med karstdannelser som skiller seg vesentlig fra utforminger ellers i Norden, og det finnes svært lite kalkfuruskog i Europa forøvrig. Også kalkgranskogen har særtrekk i Norge, bl.a. på marmor med karstformer ( karstkalkskog ). Artsmangfoldet i kalkbarskog er rikt og særpreget, særlig mht. karplanter, moser og mykorrhizasopp, inkludert et stort antall rødlistearter. Åpen kalkmark er en artsrik naturtype med høy andel habitatspesialister, inklusive høye konsentrasjoner av rødlistede arter av både moser, lav, karplanter, insekter og sopp. Naturtypen dekker ofte små arealer og har viktige forekommer i befolkningstette områder med stort arealpress, spesielt i lavlandet på Østlandet. Dette medfører at typen er utsatt for nedbygging, slitasje, forsøpling og lignende former for degradering. På bakgrunn av dette er åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone vurdert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste for naturtyper Det er også utarbeidet et eget faggrunnlag for åpen kalkmark i Oslofeltet som en potensiell utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DNhåndbok 13.

9 ISSN ISBN BioFokus-notat