Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Transkript

1 Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendom 70/27 på Strand, samt langs Bruksarbeiderveien som fører til eiendommen. Det ble registrert 3 naturtyper etter DN håndbok 13 og foreslått generelle tiltak for bevaring av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging. Nøkkelord Telemark Kragerø Strand Naturtyper Utbygging Regulering BioFokus-notat Tittel Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Forfattere Terje Blindheim Dato 10. oktober 2011 Antall sider 10 sider Refereres som Blindheim, T Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Telemark Omslag Kulturlandskap på Sandø Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø BioFokus har på oppdrag for Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendom 70/27 på Strand, samt langs Bruksarbeiderveien som fører til eiendommen. Utgangspunktet for undersøkelsene er Esset AS sine planer om utvidelse av industrilokaler infrastruktur m.m. på tomten. En planskisse for bygg og infrastruktur er vist i figur 1. nedenfor. Metoden som er brukt for undersøkelsen er naturtypekartlegging etter DN håndbok 13 fra Direktoratet for naturforvaltning. Arter innen gruppene sopp, lav, moser og karplanter er registrert, men det er ikke gjort detaljerte artsundersøkelser på eiendommen. Det ble brukt ca. 5 timer til befaringer på eiendommen, samt 12 timer til skriving av rapport. Feltarbeidet ble utført 4. juli 2011 av Terje Blindheim. BioFokus kartlegger i 2011 naturtyper i Kragerø kommune på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark og Kragerø kommune. Lokalitetsdata fra denne undersøkelsen vil bli inkludert i dette prosjektet. Eiendommen hadde ingen tidligere registrerte funn i tilgjengelige databaser. Artskart og Naturbase har blitt sjekket for henholdsvis arter og naturtyper / viltregistreringer. Figur 1. Skisseutkast for fremtidig utnyttelse av tomten (Børve og Borchsenius as, ).

5 Resultater Generelt om området Det undersøkte området utgjør en odde som stikker 300 meter ut i Hellefjorden. Området grenser til sjø mot nord, øst og sør og til fastmark mot tilstøtende eiendommer i vest. Den sørlige delen består av en rekke små koller og mellomliggende mindre flater. Hele dette området er skogkledd med furu og gran som hovedtreslag. Eik, bjørk og osp finnes sparsomt i partier, mens det er lite innslag av andre løvtrær. Skogen er nær hogstmoden i de områdene som har middels høy bonitet og et område i midtre deler er forholdsvis nylig hogd. Området er så å si helt fritt for gammelskogselementer som store og grove trær, hule trær og liggende og stående død ved. De skrinne kollepartiene har småvokst furuskog. Berggrunnen er fattig gneis i hele området og det er kun noe rikere der det er løsmasser eller i bratte skråninger hvor berget er mer lettforvitret. Figur 2. småkollete landskap i område hvor det er hogd noe i de senere år. Den nordlige delen av området domineres av eksisterende bygg og infrastruktur, samt en skrinn ubebygd kolle.

6 Figur 3. Område med eksisterende boliger er planlagt utbygd med store produksjonsbygg. Naturtyper og hensynsområder Det ble totalt registrert 3 naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet, samt et hensynsområde. De fire områdene er vist i figur 4. Område 1 er ruderatmark med funn av en rødlistet art, 2 og 3 er store gamle eiketrær. Område 4 er for lite og har for små kvaliteter i dag til å oppfylle kriteriene som naturtype, men det inneholder viktige skogelementer som på sikt vil bli verdifulle. Lokalitet 1 og 2 er naturtyper som skal rapporteres sammen med naturtypekartleggingen i kommunen. Disse er lagt ved som vedlegg til denne rapporten. Lokalitet 1 og 2 tilsvarer henholdsvis lokalitet 5250 og 5251 på faktaarkene. Nedenfor beskrives de to andre lokalitetene.

7 Figur 4. Kart som viser plasseringen av de tre registrerte naturtypene (1-3) og det ene hensynsområdet (4) med rød farge. Lokalitet 3 Lokaliteten utgjør 3 enkelttrær og en eik med dobbel stamme. Fire av stammene måler cm i diameter, mens en måler ca. 40 cm i diameter. Nøyaktig oppmåling av grunneier viste at to av trærne så vidt målte over 200 cm i omkrets og dermed oppfyller forskriftsmålene for denne utvalgte naturtypen. De største trærne har 2-4 cm dyp sprekkebark og ca. 50 % lav og mosedekning på nedre deler. På det vestre treet som står helt inntil et hus ble det funnet fem fruktlegemer av eikehårskål (Proliferodiscus Figur 5. Eiketrærne som utgjør lokalitet 3 sett fra sør. tricolor). Denne arten er rødlistet som sårbar (VU) i henhold til 2010 rødlisten. Lokaliteten er vurdert å ha lokal til regional verdi (C-B) verdi ut fra de kvalitetene som er registrert. Eiketrærne står i området som er tiltenkt produksjonsbygg og av tekniske grunner er det ikke mulig å legge byggene slik at trærne kan spares. Denne lokaliteten er av denne grunn ikke dokumentet som naturtype i kommunens naturtypekartleggingsprosjekt.

8 Lokalitet 4 Lokalitet 4 utgjør et mindre område med noe avvikende kvaliteter fra resten av området. Her finnes to eiketrær som måler 35 og 50 cm i diameter, samt noe rikere vegetasjon med funn av kantkonvall, storblåfjør, skogsalat og rødflangre. Furuskogen i og rundt dette området er også noe grovere der trærne står på litt tykkere mineralholdig jord. Lokaliteten er vurdert som for liten skoglokalitet til å oppfylle kriteriene til naturtype. På sikt vil imidlertid dette området kunne få verdifulle skogkvaliteter. Diskusjon Ut fra de funn som er gjort av arter og naturtyper og områdets generelle påvirkningsgrad er det ut fra Figur 6. Lite område med gammelskogselementer av eik og furu. Rødflangre i forgrunnen. naturmangfoldhensyn liten grunn til ikke å utnytte området til industriformål. Det er negativt at ikke de registrerte eikene i lokalitet 3 kan bevares, men verdiene knyttet til disse må betegnes som ganske lave og arealet av dette området er lite. Enhver utbygging fører imidlertid til uopprettelige naturinngrep som også fjerner potensialet for verdier fremover i tid. For å avbøte på dette bør det i så stor grad som mulig tas generelle hensyn på de arealene som ikke direkte påvirkes av planlagte tiltak. Dersom følgende hensyn tas ved utbyggingen vil de langsiktige konsekvensene av inngrepene bli mindre: Den sørvendte skråningen i og rundt lokalitet 4 bør i så stor grad som mulig få bli urørt, både under og etter byggeperioden. Området bør ikke brukes til å dumpe stein eller andre fyllmasser og det bør ikke bygges slik at utsiktshensyn går foran bevaring av skogen i denne skråninga. Eik, osp og furu bør generelt hensyntas på restarealer etter bygging. Disse artene bør ikke hogges og død ved bør få bli liggende. Ønskes det en mer åpen skog i partie bør det tynnes i gran og bjørk og andre løvtreslag. Det finnes noen større seljer i tilknytning til den nordre delen av området. Det er positivt om disse kan ivaretas. Dette gjelder særlig selja på 90 cm i diameter som står rett øst for bommen inn til området. Det er store mengder lupiner på nordsiden av veien frem til bommen. Lupiner er regnet som en fremmed art med stor uønsket spredning i hele landet. Masser fra disse områdene bør derfor ikke flyttes og dumpes vilkårlig. Det beste er om de kan bygges ned der de er for på den måten å unngå ytterligere spredning av arten.

9 Det bør legges vinn på at anleggsfasen gjennomføres skånsomt slik at så lite areal som mulig ut over planlagte bygg og infrastruktur berøres. Mellomlagring av masser, riggplasser midlertidige veier m.m. bør legges til arealene nord for eksisterende vei eller til de arealene som skal bebygges.

10 ISSN ISBN BioFokus-notat