Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om steinbrudd ved Mjågetjønn, Sauherad. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om steinbrudd ved Mjågetjønn, Sauherad Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen, kartlagt naturtyper innenfor et planområde ved Mjågetjønn i Sauherad kommune. Arbeidet er bestilt i forbindelse med reguleringsplan i området Det ble under feltarbeidet avgrenset en gammel sumpskog som ny naturtype. Rapporten beskriver naturtypen, samt beskriver trusler og avbøtende tiltak ved utbygging. Nøkkelord Sauherad Naturtyper Trusler Avbøtende tiltak BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om steinbrudd ved Mjågetjønn, Sauherad Forfattere Sigve Reiso Dato 15. juni 2014 Antall sider 8 sider Refereres som Reiso, S Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om steinbrudd ved Mjågetjønn, Sauherad. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Feste Grenland AS Omslag Fattig sumpskog med død ved, fra avgrenset naturtype. Foto: Sigve Reiso. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen, kartlagt naturtyper innenfor et planområde ved Mjågetjønn, i åstraktene nordvest i Sauherad kommune. Arbeidet er bestilt i forbindelse med reguleringsplan i området (fig 1). Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS på vegne av Lifjell naturstein AS. Hovedformålene for reguleringsplanen er massetak (uttak og deponi), samferdselsanlegg (atkomst) og grønnstruktur (vegetasjonsskjerm). Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for uttak av skifer og murestein. Figur 1: Kart og flyfoto med inntegnet planområde.

4 Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.) Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Planområdet for steinbruddet med omkringliggende areal ble undersøkt, totalt et areal på ca. 425 daa (fig 3). Feltarbeid ble gjennomført 15. mai 2014, og det ble brukt ca. ett dagsverk til felt og reise. Tidspunktet for registrering var noe tidlig for å fange opp en stor bredde av karplanter og ettårige sopp, men tilstrekkelig for å dokumentere forskjellige vegetasjonstyper. Konsekvensvurdering inngår ikke i oppdraget, men det blir likevel sagt noe om konsekvenser som grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak. Disse vurderingene bygger på erfaringer fra bruk av Vegvesenets håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Generell områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet omfatter et småkupert og variert landskap med bekker, myrer i veksel med skogkledde partier. Flere vestvendte fattige bergvegger ligger langs nord-sørgående rygger i området. Middelaldrende til eldre og fattig furuskog på bærlyngmark dominerer arealet. Langs bekker, i myrkanter og langs søkk også innslag av blåbærgranskog, furumyrskog og fattig sumpskog. Skogen er jevnt over ensjiktet og ensaldret, med lite død ved. Spesielt gjelder dette furuskogen. Enkelte søkk med gran langs bekker og i sumpdråg, har begynt å produsere noe død ved i tidlige nedbrytningsstadier. Best utviklet er sumpen sør for Golidmyrene (sørøst for Mjågetjønn) som er avgrenset som egen naturtype (se egen beskrivelse under). Eldre trær av furu ble kun sett langs en smal stripe øverst i brattskrentene over bergveggene langs den sentrale kollen. Myrene i området er fattige, mest interessant er den store myra sentralt med flere små dammer og en del kantvegetasjon bl.a. av takrør. Slike lokaliteter kan ha en viktig funksjon for vilt, spesielt for amfibier og våtmarksfugl. Men det er ikke nøyere undersøkt i dette prosjektet. Også områdets preg av større sammenhengende gammelskogsareal med furu ispedd sumpareal, bekker og myrer antyder viltverdi for arealkrevende arter som bl.a. storfugl og tretåspett. Det ble sett en del møkk av storfugl og kommunen har også eldre info om en tiurleik i området (Øyvind Dag Dahle pers medd.). Det ble også sett en del hakkemerker etter tretåspett på grandominerte areal. Trolig hekker den i området.

5 Naturtyper og naturverdier Det er ikke registrert MIS eller naturtypelokaliteter i området tidligere, trolig som følge av at det ikke er undersøkt. Det er i forbindelse med feltarbeidet avgrenset en naturtypelokalitet, se figur 3, samt fullstendig naturtypebeskrivelse nedenfor. Figur 2: De eldste furuene i planområde står øverst i berghengene sentralt i området. Under ser myr med flere små dammer. Foto: Sigve Reiso. Figur 3: Kart som viser avgrenset naturtype (rødt) og undersøkt areal (blått).

6 Mjågetjønn SØ Gammel sump- og kildeskog (gammel gran og bjørkesump), viktig B, areal 8 daa. Innledning Naturtypen er kartlagt av BioFokus ved Sigve Reiso 15. mai 2014, i forbindelse med planer om steinbrudd i området. Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten omfatter eldre sumpskog lags fuktsig sør for Golidmyrene, sørøst for Mjågetjønn, nordøst i Sauherad kommune. Inkludert er også en bratt vestvendt bergvegg ned mot sumparealet. Berggrunnen består av kvartsitt og sandstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Naturtypen er satt til eldre fattig sump- og kildeskog. Grandominerte sumpareal dominerer arealet, mot øst inngår også en 3-4 m høy fattig bergvegg. Foruten gran finnes også innsalg av bjørk og noe furu. Langs bunn av sumpen dominerer torvmoser, stedvis små åpne vannhull, opp mot kantene gradvis overgang mot blåbærmark. Lokaliteten preges av fleraldret og sturende, småvokst skog. Skogen er godt sjiktet, der flere grantrær er tydelig gamle med grov bark og stagnerende vekst. Død ved finnes i alle nedbrytningsstadier, inkludert gadd og høystubber. Høystubber av bjørk er også notert. Artsmangfold Enkelte krevende kjuker ble observert på død ved av gran, deriblant rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), granrustkjuke. Mest interessant var funn av snyltekjuka Skeletocutis brevispora (VU) på en stokk angrepet av granrustkjuke. På stammen av de eldste granene ble laven gammelgranlav notert, i kronen av eldre graner spredt med hengelaven gubbeskjegg (NT). På bergveggen ble den noe fuktighetskrevende randkvistlav funnet. Hakkemerker av tretåspett er vanlig i området. Bruk, tilstand og påvirkning Eldre skog dominerer, ingen tegn til nyere grøfting eller hogstinngrep. Verdivurdering Gammel fattig sumpskog med død ved, gamle trær, bergvegg og stabilt fuktig skogklima. I henhold til faktaark for gammel sump- og kildeskog oppnår lokaliteten middels vekt på areal, gammelskogselementer og artsmangfold, noe som oppnår verdi B. Skjøtsel og hensyn Fri utvikling. Både direkte inngrep (hogst, grøfting, veier etc) og indirekte inngrep som forstyrrer vannhusholdningen eller det stabile og humide skogklimaet bør unngås for å ivareta og videreutvikle lokaliteten.

7 Figur 4: Miljøbilder fra sumpen. Arter nederst er randkvistlav (vestre) på berg, og gammelgranlav på eldre stamme. Foto: Sigve Reiso. Konsekvenser og avbøtende tiltak Registrert artsmangfold og fremtidig ivaretagelse av avgrenset naturtype er avhengig av stabil høy luftfuktighet og intakt vannhusholdning. Slik planforslaget vises i figur 1, vil søndre del av sumpen trolig direkte eller indirekte berøres av planlagt adkomstvei. Direkte ved at veien legges innenfor avgrenset område, eller indirekte ved at det hugges, ryddes eller grøftes rett inntil sumpen som igjen kan føre til økt vind og soleksponering inn i sumpen med påfølgende uttørkende effekt, eller forandringer i vannhusholdningen. Støv ved fra kjøring med tunge laster til og fra bruddet kan også påvirke arealet negativt. Som avbøtende tiltak foreslås det at veien anlegges minst 15 meter fra avgrenset naturtype og at det ikke gjøres inngrep som forstyrrer vannhusholdningen i området (grøfting, kanalisering etc.). Sonen på 15 m mellom vei og naturtype bør i størst mulig grad ha naturlig skogsvegetasjon (minst 10 m), som kan beskytte sumpen fra indirekte effekter som økt sollys, økt vindeksponering og evt. forurensende støv. Det anbefales også på generelt grunnlag ved utbygging å ivareta mest mulig av områdets gammelskogspreg i randsonene rundt bruddet, samt og i størst mulig grad bevare naturlig vannhusholdning i myrer, sumper og bekker.

8 Figur 5: Død ved og åpne vannhull fra naturtypelokaliteten. Foto: Sigve Reiso. Konklusjon Undersøkelsesområdet ved Mjågetjønn som helhetlig landskap har nokså stor andel eldre skog, i mosaikk med bekker, sumper og større myrer. Området har som landskap trolig en viss verdi for arealkrevende gammelskogsarter. En gammel sumpskog skiller seg spesielt ut og er avgrenset som naturtype. Naturtypen ligger nær planlagt adkomstvei, et inngrep som vil kunne true lokaliteten både direkte og indirekte. Disse truslene kan riktignok begrenses kraftig ved tilpasninger i utbyggingsplanen. Viktige avbøtende tiltak blir i så måte å trekke veien så langt mot sør at det dannes en beskyttende buffersone med skogsvegetasjon mot sumparealene. Generelle hensyn for området som helhet ved utbygging, vil være å ivareta mest mulig av områdets gammelskogspreg, samt og i størst mulig grad bevare naturlig vannhusholdning i myrer, sumper og bekker. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DNhåndbok 13. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning.

9 ISSN ISBN BioFokus-notat