:;;42'()#V41&I)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)"

Torje Lauritzen
8 år siden
Visninger:

1 :;;42'()#V41&I) G*5,%)HIBakken nedenfor tunet er det mest artsrike området på lokaliteten. Bildet er tatt mot vest fra UTM 32V , G>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F(WGWG()*(G >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'& F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 UV

Bildet er tatt mot vest fra UTM 32V 568495, 6703565G>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F(WGWG()*(G >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'&567.

2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Vestland *Kommune Gran *Områdenr ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Bjørn Harald Larsen 2000 og 2001 (Naturbase) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Svak lågurtslåtteeng, svak lågurtslåttefukteng, lågurtslåtteeng (fragmentarisk) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Gulaks-engkvein-eng (G4a), flekkgrisøre-eng (G16a) (fragmentarisk), skogstorkenebb-eng (G13), frisk, næringsrik gammeleng (G14) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 30. januar Den er basert på befaring sammen med grunneier og til dels også Gaarder & Larsen (2003). Lokaliteten ble sist kartlagt av Bjørn Harald Larsen BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i Fjorda-området på vestsida av Randsfjorden sør for Bjoneroa, i nordenden av Vestlandsfjorden. Den er skarpt avgrenset mot en parkeringsplass og gardsvegen til Vestland i øst og sør, mens det mot sørvest og nord er gradvis og diffus overgang mot mer gjødselpåvirket, næringsrik eng. Berggrunnen i området består av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis, som gir opphav til intermediær til noe rik vegetasjon. Det er forholdvis tykt morenelag i nedre deler av lokaliteten, mer grunnlendt opp mot bolighuset. Slåtteenga er eksponert mot øst-sørøst, og jordsmonnet er veldrenert øverst og friskt i sentrale og nedre deler. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som nå hevdes med sein slått og etterbeite med sau på høsten. Utforming er hovedsakelig svak lågurtslåtteeng, med fragmentarisk utviklet lågurtslåtteeng øverst i nordvest og svak lågurtslåttefukteng langs et sig i sørøst. Vegetasjonstype er mosaikk av gulaks-engkvein-eng (G4a), frisk, næringsrik gammeleng med mye hundegras, skogstorkenebb-eng 79 (G13) og flekkgrisøre-eng (G16a. Etter NiN-systemet er det snakk om svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) og svak lågurt-kulturmarksfukteng (T4-6), samt et lite areal med lågurt-kulturmarkseng (T4-3) øverst i nordvest.

3 ARTSMANGFOLD: Engvegetasjonen er godt utviklet, artsrik og inneholder flere kravfulle arter. Av størst interesse er sparsomt med brudespore, hjertegras og enghaukeskjegg (VU) (ett individ 32V , ). For øvrig forekommer flekkgrisøre, gulaks, skogstorkenebb, enghumleblom, knereverumpe (i sig), engfrytle, tiriltunge, dunkjempe, rødkløver, legeveronika, kvastsveve, småengkall, prestekrage, rødknapp, skjermsveve, ballblom, engknoppurt, bleikstarr, blåklokke, aurikkelsveve, engnellik, kattefot, harerug og bakkestjerne. Av gjengroingsarter ble kun firkantperikum registrert. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten blir slått med tohjuls slåmaskin i løpet av juli normalt, og etterbeites av sau når disse tas inn igjen fra utmarksbeite. Arealet er lite påvirket av gjødsling. FREMMEDE ARTER: Hundegras er vanlig, trolig også noen andre innsådde gras. KULTURMINNER: Ikke kjent. SKJØTSEL OG HENSYN Slått på ettersommeren med fjerning av graset etter tørke på bakken, og etterbeite med sau anbefales videreført. Det må ikke gjødsles på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et stort skog- og utmarksområde med enkelte mindre bruk, der jorda ofte blir ekstensivt drevet nå. Den kan ikke lenger sies å være en del av et større helhetlig kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten får verdien viktig (B) pga. forekomst av en sårbar art og et par kravfulle arter i lite gjødselpåvirket slåttemark med god hevd. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Enga slås med tohjuls slåmaskin på ettersommeren, og graset fjernes etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Det tilføres ikke gjødsel. Arealet etterbeites av sau. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Karplantefloraen skal inneholde rødlistearten enghaukeskjegg og de kravfulle artene hjertegras og brudespore. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten andre fremmede arter enn hundegras. 80

For øvrig forekommer flekkgrisøre, gulaks, skogstorkenebb, enghumleblom, knereverumpe (i sig), engfrytle, tiriltunge, dunkjempe, rødkløver, legeveronika, kvastsveve, småengkall, prestekrage,

4 Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått på seinsommeren med tohjuls slåmaskin. Graset fjernes etter å ha ligget på bakken og tørket noen dager. Etterbeite med sau. Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 4 t Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 1 t Sept Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Rydde lauvoppslag UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplantefloraen er ganske bra dokumentert på lokaliteten, men det er behov for undersøkelser også av beitemarksopp. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder Gaarder, G. & Larsen, B. H Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport : kart. 81

2014 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 1 t Sept.

5 Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Vestland inntegnet. Bilder Figur 3. Fra skråningen nedenfor bolighuset, der de mest artsrike engpartiene var. Her var det fragmentarisk utviklet flekkgrisøre-eng (D16a). Foto: Bjørn Harald Larsen,

6 Figur 4. Enghaukeskjegg (VU), ett ind. ved UTM 32V , Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsliste Karplanter: Brudespore, hjertegras, enghaukeskjegg (VU), flekkgrisøre, gulaks, skogstorkenebb, enghumleblom, knereverumpe, engfrytle, tiriltunge, dunkjempe, rødkløver, legeveronika, kvastsveve, småengkall, prestekrage, rødknapp, skjermsveve, ballblom, engknoppurt, bleikstarr, blåklokke, aurikkelsveve, engnellik, harerug, bakkestjerne, firkantperikum, kattefot 83

knereverumpe, engfrytle, tiriltunge, dunkjempe, rødkløver, legeveronika, kvastsveve, småengkall, prestekrage, rødknapp,

Like dokumenter

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8