Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Transkript

1 Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd på utvalgte problemstillinger. Fylkesmannen i Vest-Agder er invitert til å bidra med et prosjekt knyttet til økologisk skjøtsel. Prosjektet er delt i to delprosjekter: Det ene har som mål å få til god skjøtsel og reetablering av kystlynghei. Det andre delprosjektet skal bidra til en god restaurering av slåtteng og reetablering av solblom. For hvert av delprosjektene beskrives naturtilstand, bruk og verneformål. Med utgangspunkt i dette, har vi formulert bevarings- og forvaltningsmål som skal nås innen Planlagte tiltak og overvåkingsaktiviteter beskrives. Det er en forutsetning at overvåkingen skal utføres av Statens naturoppsyn. Det beskrives seks punkter for evaluering av prosjektet og et budsjett for Delprosjekt 1 Skjøtsel og reetablering av kystlynghei på Bergeneset, Flekkerøy i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Naturtilstand Kystlyngheia på Bergeneset er i degenereringsfase (eldre enn 25 år). Røsslyngen bærer preg av høy alder med lange greiner, stor luke i sentrum og stedvis med grønn brem. Oppslag av bjørk, rogn, selje og furu preger deler av området. Einer er stedvis heldekkende. Veletablerte plantefelt med de fremmede artene sitkagran, kvitgran og bergfuru dominerer sentralt i område. Prosjektområdet omfatter de sørligste 300 dekar av Bergeneset jf figur 1. Bruk Berge er et populært tursted. Det går stier gjennom hele området som brukes flittig av mange mennesker. Ved sauehold og gjerding vil man måtte ta hensyn til dette. Det er grunn til å tro at majoriteten av brukerne i området vil sette pris på en åpning av landskapet. Når det gjelder sauebeiting er det snakk om Gammel norsk sau. Folk er gjennomgående mer positive til denne enn vanlig sau. Det vil også bli begrensninger for hvor og når dyrene skal få beite. Der gjerde går på tvers av stier vil det bli satt opp grind/klyv. Det er også utformet retningslinjer for hvordan brenning og rydding av busker og trær skal gjennomføres slik at det kommer i minst mulig konflikt med folk på tur. Verneformål Formålet med Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende og egenartet skjærgårdslandskap lite preget av tekniske inngrep, og som er representativt for sørlandskysten. Dette skjærgårdslandskapet karakteriseres av en sjøoverflate som brytes opp av mange lave, avslepne øyer, holmer og skjær, med tilhørende naturtyper, flora, fauna, kulturminner og kulturlandskap, herunder kystlynghei og de karakteristiske uthavnene. Allmennheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 1

2 Figur 1. Skjøtsel i Vest-Agder delprosjekt 1. Skjøtsel og reetablering av kystlynghei på Bergeneset, Flekkerøy i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. 2

3 Bevaringsmål innen utgangen av 2011 Med basis i verneformålet og avgrensingen av temaet kystlynghei har vi definert følgende bevaringsmål: 1. Minst 5 % (15 dekar) av prosjektområdet skal ha røsslyng i pionerfase (fra 0-6 år). 2. Flekkmarihand, blåfjær, kystmyrklegg og gåsemure skal ha større bestand enn i Strandkål og prikkstarr skal opprettholde sin bestand i forhold til Einstape skal ikke øke i utbredelse i forhold til Alle trær av bergfuru, kvitgran og sitkagran skal være avviklet innen Småplanter av bergfuru, kvitgran og og sitkagran skal ikke forekomme ved utgangen av Bevaringsmål må kvalitetsikres i felt i juni Forvaltningsmål innen utgangen av 2011 For å ivareta verneformålet og legge til rette for oppfyllelse av bevaringsmålene har vi definert følgende forvaltningsmål: 1. Området skal holdes i hevd med moderat beitetrykk. 2. Stien til Nesodden skal restaureres og vedlikeholdes. Tiltak/framdriftsplan For å oppnå ønsket tilstand må følgende tiltak gjennomføres: 1. Fjerne fremmede trær av fremmede treslag. 2. Rydding av einer og treoppslag. 3. Godkjenne sviplan. 4. Etablere og merke opp overvåkingsflater og registrere forekomster (referanseverdier) av utvalgte vernekvaliteter juni Foreløpig rapportering av registreringer årlig innen 1. september. 6. Iverksette helårsbeiting med moderat beitetrykk innen 1. november Rapportere tilstand og endring årlig innen 1. november. Rapporten skal være i tråd med nasjonal standard og ha vitenskaplig nivå med innledning, områdebeskrivelse, materiale og metode, resultater, diskusjon og konklusjon. 8. Gjennomføre sviing i tråd med sviplan og etablerte overvåkingsflater årlig mellom 1. desember og 1. (15. april) 9. Vurdere justeringa av drift/tiltak årlig innen 1. desember. Overvåking For å kunne dokumenter om målene er nådd, må følgende aktiviteter gjennomføres: 1. Oppmåling med GPS av svidd areal umiddelbart i etterkant av sviingen. 2. Anslå dekning av røsslyng i pionerfase basert på tolking av flybilder i røsslyngens blomstringtid i august/september Utlegging av tre prøveflater på 10x10 m og registrere forekomster av flekkmarihand, blåfjær, kystmyrklegg, kattefot, engsoleie, sverdlilje, rosenrot, einstape og bjørk. Semikvantitativ metode: Vurdere utvalgte arter i en skala fra 1-5 (1: sjelden <fem forekomster, 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende). Kvalitetsikring av arter etter behov i samarbeid med Agder naturmuseum. Fotodokumentasjon av flatene. 4. Utlegging av en prøveflate på 3x3 meter med gåsemure. Fotodokumentasjon beskrivelse av dekningsgrad. 3

4 5. Fotodokumentasjon og totaltelling av antall prikkstarr strå med hoaks. 6. Fotodokumentasjon og totaltelling av antall individer strandkål. Det er en forutsetning av at registrering av forekomster under punkt 3-6 kan skje i en runde årlig mellom 10. og 20. juni. Dette for å gi en rasjonell overvåking og sammenlignbare resultater fra år til år. Delprosjekt 2 Restaurering av slåtteeng, inkludert reetablering av solblom på Li, Hidraheia, i Flekkefjord landskapsvernområde Naturtilstand Enga på hyllegarden Li ble aktivt drevet fram til garden ble fraflyttet ca Det har siden gått et fåtall beitedyr i området som gjør at det i dag framstår med et visst beitepreg. Arter som ettårsknavel, gjeldkarve, blåmunke, dvergsmyle, lodnefaks og småbergknapp finnes her. Dette er arter som gjerne forbindes med gammel kulturmark i hevd og tørrbakkesamfunn. Prosjektområdet omfatter 8 dekar av innmarka på Li jf figur 2. Bruk Flekkefjord turistforening har kjøpt garden Li. De har følgende ide om eiendommen: Fiskerbondens kår skal gjenskapes. Gården har antikvariske verdier, bygget i På naboeiendommen ligger grunnmuren til et karakteristisk langhus. Kan dette gjenoppstå? Kulturlandskapet forteller om stor nøysomhet. Utallige styvetrær kan enda reddes. Det er aktuelt å gjeninnføre den 4000 år gamle svilandskulturen ved at lyngen svies av og gir god vinterføde til utegangssau som ønskes satt ut. Intensjonene er å få gården reparert og restaurert for å kunne huse en skoleklasse på 30. Basecamp eller leirskole med opplevelser forbundet med turgåing, havfiske, dykking og klatring, er det vi ønsker å markedsføre overfor Barnas Turlag, speidere, skoler og firma. Verneformål Formålet med Flekkefjord landskapsvernområde er å ta vare på et representativt og særpreget landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt å sikre områder som er viktig for biologisk mangfold, truede og sårbare plante- og dyrearter, og et variert kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminner. Bevaringsmål innen utgangen av 2011 Med basis i verneformålet og avgrensingen av temaet slåtteng har vi definert følgende bevaringsmål: 1. 8 dekar slåtteng skal være i god hevd 2. Enga skal ha forekomst av solblom og jordnøtt 3. Enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie og engtjæreblom 4. Blåklokke skal være vanlig forekommende 5. Enga skal ha redusert antall myrtistel og lyssiv i forhold til 2009 Bevaringsmål må kvalitetsikres i felt i juli

5 Forvaltningsmål innen utgangen av 2011 For å ivareta verneformålet og legge til rette for oppfyllelse av bevaringsmålene har vi definert følgende forvaltningsmål: 1. Området skal holdes i hevd med slått og moderat beitetrykk høst og vinter. 2. Li turiststasjon skal være i drift innen rammen av verneformålet. Figur 2. Skjøtsel i Vest-Agder delprosjekt 2. Restaurering av slåtteeng, inkludert reetablering av solblom på Li, Hidraheia, i Flekkefjord landskapsvernområde. Tunet foran våningshuset ca 0,3 dekar er unntatt og skjøttes som hage. Tiltak/framdriftsplan For å oppnå ønsket tilstand må følgende tiltak gjennomføres: 1. Sette opp gjerde for å hindre beiting innen 15. april Godkjenne skjøtselsplan. 3. Etablere og merke opp overvåkingsflater og registrere forekomster (referanseverdier) av utvalgte vernekvaliteter før 15. juli Iverksette årlig slått mellom 15. juli og 15. august. 5. Foreløpig rapportering av registreringer årlig innen 1. september. 6. Gjennomføre høst- og vinterbeiting. 7. Rapportere tilstand og endring årlig innen 1. november. Rapporten skal være i tråd med nasjonal standard og ha vitenskaplig nivå med innledning, områdebeskrivelse, materiale og metode, resultater, diskusjon og konklusjon. 8. Vurdere justeringa v drift/tiltak årlig innen 1. desember 9. Gjennomføre stenging av porter og kontroll av tilstand på slåtteenga årlig ca 1. mars. Overvåking 5

6 For å kunne dokumentere om målene er nådd, må følgende aktiviteter gjennomføres: 1. Kontrollere at slått, tørking av grasset på bakken og raking er gjennomført til riktig tid. 2. Registrere forekomst av solblom og jordnøtt i slåttenga. 3. Legge ut tre prøveflater a 10x10 meter og registrere forekomster av prestekrage, blåklokke, engsoleie, engtjæreblom, myrtistel og lyssiv. Semikvantitativ metode: Vurdere utvalgte arter i en skala fra 1-5 (1: sjelden <fem forekomster, 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende). Kvalitetsikring av arter etter behov i samarbeid med Agder naturmuseum. Fotodokumentasjon av flatene. Registrering årlig mellom 1. og 14. juli. 4. Kontrollere tilstanden på prøveflatene ca 1. mars. 5. Kontrollere at beiting opphører ca 1. mars Overvåking bør kvalitetsikres i felt ved oppstart før 15. juli 2009 Det er en forutsetning av at registrering av forekomster under punkt 2-3 kan skje i en runde årlig mellom 1. og 14. juli. Dette for å gi en rasjonell overvåking og sammenlignbare resultater fra år til år. Evaluering Ved prosjektets slutt bør følgende temaer vurderes: a. Har naturtilstanden blitt mer i tråd med formålet med vernet? b. Er bevaringsmålene egnet til å måle om skjøtselen fremmer verneformålet? (Er målene passe presise? Er det for mange/få mål?) c. Er tiltakene tilfredstillende gjennomført og i riktig rekkefølge? d. Er overvåkingsopplegget brukervennlig og rasjonelt? (Er den semikvantitative metoden godt egnet?) e. Er rapporteringen effektiv i forhold til justering av opplegg og kunnskapspredning? f. Har informasjonsflyten vært god mellom skjøtter, overvåker og forvalter? Har rollefordelingen mellom aktørene vært god? Budsjett For å gjennomføre prosjektet er det behov for økonomisk støtte til følgende: Skjøtselstiltak (sviing, rydding) Intern administrasjon (reiser, økt kapasitet) Utgifter til konsulent, Agder naturmuseum (konsultasjon, feltopplegg) Diverse utgifter (utstyr, materiell) Sum Kristiansand 11. mai 2009 Ørnulf Haraldstad og Bjørn Vikøyr 6