Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
|
|
- Borgar Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog Vatne 2016 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Steinar Vatne OPPDRAGSGIVER: Naturvernforbundet i Orkdalsregionen LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Vatne, S Skjøtselsplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Økolog Vatne Notat
2 Forord/Sammendrag Naturvernforbundet i Ordalsregionen v/steve Halsetrønning disponerer det nedlagte gårdsbruket Bjørndalen, og de ønsker å skjøtte noe av innmarka som slåttemark. Jeg blei derfor spurt om å naturtypekartlegge innmarka og utarbeide en skjøtselsplan. Det var i hovedsak øvre halvdel av innmarka som blei undersøkt i denne sammenheng. På Bjørndalen blei det avgrensa en slåttemarkslokalitet som har fått verdi B- viktig. Siden den i lengre tid har blitt hevda med utmarksbeite, har vegetasjonen lite slåttemarkspreg, men den har et godt restaureringspotensiale. Slåttemarka grenser til to lokaliteter som blei kartlagt i samme anledning: en naturbeitemark og en gammal løvskog, begge med verdi B. Mye av innmarka rundt og nedenfor tunet er gjødselprega og artsfattig, og inngår ikke som del av de verdifulle naturtypene. Takk til Naturvernforbundet for oppdraget og trivelig befaring. Steinar Vatne, Grindal,
3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt- Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag.
4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:
5 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bjørndalen nord ID i Naturbase (Ny lokalitetet) *Registrert i felt av: Steinar Vatne *Kommune Orkdal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) I Artskart vises registreringer av karplanter og beitemarksopp (Øystein Folden 2011) og karplanter (Leif Ryvarden 1970). *Hovednaturtype: Slåttemark 100 % andel Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Utforminger: *Områdenr. *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Fattig slåtteeng 70% Rik slåtteeng 30% Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) % andel Kartlagte arter registreres i Artskart via Artsobservasjoner. Bilder fra området finnes i skjøtselsplanen. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått x Torvtekt m Svak x Beite x Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid , sammen med en delegasjon fra Naturvernforbundet i Orkdalsregionen (initiativtakere). Kun de øvre deler av innmarka blei undersøkt i denne samanheng. I Artskart vises enkelte funn av karplanter og en beitemarksopp gjort av Ø. Folden i 2011 i innmarka. Det er også en rekke karplantefunn av L. Ryvarden fra 1970 (unøyaktig stedfestet?), og enkelte av disse kan være funnet på Bjørndalen. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger ca 9 km nordvest for Orkanger og øst for Grytdalen naturreservat, nærmere bestemt nord- og vestre deler av innmarka på den forlatte gården Bjørndalen. Terrenget er sørvestvendt, dels ganske flatt og småknausete med noe stein i øvre del, men ganske bratt i nedre del. Lokaliteten grenser til mer gjødselprega eng rundt og nedenfor gårdstunet, mot planta granskog i nord, og ellers mot boreal løvskog i varierende tilstand.
6 NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er kartlagt som slåttemark, til tross for hevdform og artssammensetninga inntil august 2015 ligger nærmere typen naturbeitemark. Deler av lokaliteten blei imidlertid slått like etter befaringa (dokumentert fra bilder), og brukerne ønsker å hevde noe av innmarka her som slåttemark. Utforminga er i hovedsak fattig slåtteeng (70%), men også noe rik slåtteeng (30%) finnes. Både tørreng og fukteng inngår. I henhold til NiN 2.0 er det trolig snakk om svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg (T32-C-5) og intermediær tørreng med mindre hevdpreg (T-32-C-13). Det er imidlertid noe usikkerhet rundt omfanget av framtidig skjøtsel, og deler av lokaliteten som ikke blir slått kan evt. omdefineres som naturbeitemark. Naturtypen slåttemark er rødlista som sterkt trua (EN), og er i tillegg Utvalgt Naturtype. ARTSMANGFOLD: Noterte karplanter var marinøkkel (2 ind), gulaks, tveskjeggveronika, blåknapp, hvitbladtistel, småengkall, aurikkelsveve, føllblom, sølvbunke, prestekrage, blåklokke, harerug, sumpmaure, legeveronika, smalkjempe, hvitkløver, rødkløver, tepperot, firkantperikum, ryllik, blåkoll, kjerteløyentrøst vanlig nattfiol, samt blåbær og tyttebær. I artskart vises funn av skarlagenvokssopp (Ø. Folden i 2011). Trolig godt potensial for flere krevende og rødlista beitemarksopp. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten har trolig flere hundre år lang kontinuitet som slåttemark (i bruk fra mellomalderen og trolig fram til tallet (til sist som utmarksslått), se bl.a. Direktoratet for naturforvaltning 2003) og er i nyere tid hevda som beitemark (sau på utmarksbeite). De tørkeutsatte kantsonene er stedvis godt nedbeita, men ellers er beitetrykket lavt og det er stedvis et tjukt strølag. Både gran, furu og små løvtrær har etablert seg i sentralt i enga, og det er en del einer og løvkratt i randsonene blei de øvre (nordre) deler av lokaliteten slått for første gang på mange tiår, raka godt og i stor grad rydda for gran og løvoppslag. Engvegetasjonen er forholdsvis mager og kortvokst. FREMMEDE ARTER: Ingen observert. KULTURMINNER: SKJØTSEL OG HENSYN Se Skjøtselsplan. Generelt bør lokaliteten ryddes for løv- og bartrær både sentralt i enga og kantsonene, og stubbene kappes helt ned (se også skjøtselsomtale for lokaliteten Bjørndalen vest). Enkelte rake einerbusker og gamle rogn og seljer kan få stå. Hele arealet av lokaliteten bør slås seint med tohjulsslåmaskin og ljå og alt høyet (og evt daugras) må fraktes ut av lokaliteten. Hvis slått ikke er mulig å gjennomføre, er et alternativ å få et høyere beitetrykk på arealet, f.eks. ved inngjerding av hele innmarka på Bjørndalen). DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten, og resten av innmarka på Bjørndalen (totalt ca 50 daa åpen eng) ligger ganske isolert fra andre kulturmarkslokaliteter, og kan ikke sies å være del av et helhetlig kulturlandskap i god hevd. Det er foreløpig kartlagt to kulturmarkslokaliteter på Bjørndalen, samt en slåttemark noen hundre meter sørøst for gården.
7 VERDIBEGRUNNELSE: I henhold til faktaark for slåttemark fra 2014 oppnår lokaliteten lav til middels vekt på tilstand, middels på rødlistearter (potensial for rødlista beitemarksopp), lav til middels på karakterarter, middels på grunntypevariasjon, høy på størrelse (14 daa), samt lav på nærhet til andre kulturmarker. Lokaliteten oppnår dermed B-verdi. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM 32V UTFORMET AV: STEINAR VATNE Gnr/bnr. 248/1 AREAL (nåværende): 14 AREAL etter evt.restaurering: 14 FIRMA: ØKOLOG VATNE Del av verneområde? Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Restaurere en slåttemark med sein slått og fjerning av høyet, slik at den over tid får god tilstand. Bruker (Naturvernforbundet) ønsker i første omgang å slå omkring 2/3 av lokaliteten, dvs. den nordre delen på ca 8-9 daa (delområde 1). Så mye som mulig av lokaliteten bør imidlertid holdes i hevd. Sau på utmarksbeite bør få beite fritt i lokaliteten (i det minste i en overgangsfase). Konkrete delmål: Rydde fram gjengrodde kantsoner. Det skal ikke ligge igjen høy i lokaliteten. Ev. spesifikke mål for delområder: Delområde 1 skal etter 3-5 år med skjøtsel ha et lavvokst feltsjikt uten oppslag av trær. Delområde 2: trær og busker i engarealet og i kantsoner skal ryddes bort og holdes tilbake. Området bør prioriteres slått hvis arbeidskapasiteten tillater det. Bør slås minst hvert 3. år hvis mulig. Tilstandsmål arter: Kravfulle engplanter som marinøkkel og harerug skal ha stabile eller økende forekomster, og det skal bli en jevnere utbredelse av typiske slåttemarksplanter. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Det skal ikke forekomme fremmede arter i lokaliteten. Sølvbunketuer skal ikke kunne dannes. Busker og trær skal ikke kunne etablere seg i slåttemarka.
8 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Delområde 1: Årlig slått i august, med tohjulstraktor og ljå. Fjerning av høyet, helst etter bakketørk. Prioritering (år) Årlig, Ant daa og kostnad/ daa 9 daa/ ca 30 timer Kontroll: (Dato) Fjerning av trær og busker sentralt og i kantsoner med engvegetasjon 2016 (? timer) Delområde 2: Slått i august med tohjulstraktor og ljå. Fjerning av høyet og daugras. Minst hvert 3. år 5 daa/ca 15 timer Fjerning av trær og busker sentralt og i kantsoner med engvegetasjon. (Tidsbruk er veiledende) Årlig 5 daa/ ca Ca 20t første år, deretter ca 3t pr år. UTSTYRSBEHOV: Tohjulsslåmaskin og ljå til slått. Stor presenning til å dra vekk høy med. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år. De nedre deler av innmarka bør undersøkes ved anledning. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insekter og beitemarksopp bør undersøkes nærmere. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Kilder Artsdatabanken: Artskart besøkt desember 2015, observasjoner av planter og sopp Vatne, S Kartlegging av kulturmark i Orkdal kommune i Økolog Vatne Notat
9 Ortofoto/kart Figur 2. Avgrensning av slåttemarka Bjørndalen nord (blått polygon), med delområde 1 og 2 som er adskilt med stiplet rød linje. Svart strek er sporlogg for Steinar Vatne Nederst i bildet ligger naturtypelokalitetene Bjørndalen vest (Gammel boreal løvskog, B-verdi) og Bjørndalen sør (Naturbeitemark, B- verdi). Området rundt og nedenfor tunet var artsfattig og noe gjødselprega og er ikke kartlagt som verdifull naturtype. Bilder Figur 3. Harerug, blåklokke, legeveronika og tepperot er typiske arter i de skrinneste delene av slåttemarka. Foto: S. Vatne
10 Figur 4. I kantsona bak mastua finnes bl.a. marinøkkel. Slike steder bør all krypende einer, gran og løvkratt fjernes. Foto: S. Vatne Figur 5. Nordre hjørne av lokaliteten (sett mot sør) med mye oppslag av bjørk og en del gran og furu som har etablert seg. Mye av dette blei fjerna under dugnaden i 2015 (se fig 7.) Foto: S. Vatne
11 Figur 6. Nordre hjørne av lokaliteten etter en bra førsteslått og en del rydding Rakinga har blitt tatt seriøst, noe som er avgjørende for et godt resultat. Området i midten må også slås og ryddes for løvkratt. Bilde levert av Naturvernforbundet. Artsliste Marinøkkel, gulaks, tveskjeggveronika, blåknapp, hvitbladtistel, småengkall, aurikkelsveve, føllblom, sølvbunke, prestekrage, blåklokke, harerug, sumpmaure, legeveronika, smalkjempe, hvitkløver, rødkløver, tepperot, firkantperikum, ryllik, blåkoll, kjerteløyentrøst vanlig nattfiol, blåbær, tyttebær, gran, bjørk, furu, einer, rogn, skarlagenvokssopp
Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran
DetaljerSkjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerSkjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,
DetaljerSkjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSkjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerFoto: P. Vesterbukt/Bioforsk
Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.
DetaljerSkjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,
DetaljerSkjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og
DetaljerSkjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.
Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSkjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSkjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerVestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33
Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/
DetaljerSkjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Øvre halvdel av slåttemarka på Drågsetsætra. Bilde tatt mot nord-øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom
DetaljerSkjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog
DetaljerSkjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie 2015
DetaljerSkjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark
Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no
DetaljerSkjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.
Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og
DetaljerSkjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark
Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.
Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter
DetaljerSkjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,
DetaljerSlåttemark på Bjørndalen
Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark?
DetaljerSkjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.
Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerSkjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
DetaljerSkjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke. Oversiktsbilde av slåttemyr ved Stunner nordre. Fra PM 07974 25137 mot vest. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerSkjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke
Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for Løkkene i Håvet, Kongsberg kommune, Buskerud
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 5, 2016 Skjøtselsplan for Løkkene i Håvet, Kongsberg kommune, Buskerud Oppfølging av utvalgt naturtype artsrik slåttemark. ELLEN SVALHEIM NIBIO TITTEL/TITLE Skjøtselsplan
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerSkjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Sentrale deler av slåttemyra øst for Hammarkleivsætra. Bildet er tatt mot
DetaljerSkjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Oversiktsbilde fra lokaliteten Figur 1. Øvre deler av slåtteenga sett fra vest. Tørre og litt baserike engpartier
DetaljerSkjøtselsplan for Gravdhaug (BN00068544) Verdifull slåttemark (A) i Romsdalen landskapsvernområde (VV00002447)
Skjøtselsplan for Gravdhaug (BN00068544) Verdifull slåttemark (A) i Romsdalen landskapsvernområde (VV00002447) Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 20.11.2010 Rauma kommune, 27.04.2011 Kontaktutvalet for Reinheimen,
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerNaturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune
Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
Detaljer1. Drift av artsrik slåttemark
Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerNaturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2030 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark,
DetaljerSkjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Slåttemarka Fuggelåsen vest er artsrik, til tross for gjengroing med trær, einer og firkantperikum.
DetaljerInnsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,
DetaljerKartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR
Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom
Detaljer:;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner Tittel: Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og
DetaljerNOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:
DetaljerVestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26
Vestlandet Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 2 BIOREG AS R apport 2 011: 26 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/
DetaljerPrinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
DetaljerSkjøtselplan for fem slåttemarker på Gjetsten, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for fe slåttearker på Gjetsten, Meldal koune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Oversikt over slåttearka Gjetsten 2 den langstrakte bakken i venstre del av bildet. Her er det et gode
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerTakk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerBioFokus-notat 2012-26
Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark
Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Nordre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark
DetaljerKartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015
Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark
Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Øvre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 140 2012 Skjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei Langholmen og Ånsøya i Fleinvær, Gildeskål kommune, Nordland fylke Sigrun Aune og Bolette Bele Bioforsk
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerSkjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya
Ecofact rapport nr 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-165-6 Ecofact rapport 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen,
Detaljer1. Drift av artsrik slåttemark
Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2049 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark,
DetaljerSkjøtselplan for Noreveien 26, slåttemark, Oslo kommune, Oslo fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Noreveien 26, slåttemark, Oslo kommune, Oslo fylke. Oversiktsbilde av slåttemarka ved Noreveien 26. Fra NM 93322 45225 mot nordøst. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2050 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark R A P P O Kautokeino kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2034 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark,
Detaljer