Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-Aurdal i 2012

Transkript

1 Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-Aurdal i 2012 Rapport

2 Forsidebilde Slåttemark på Nordre Jordet, rett øst for Bagn sentrum, Foto: Geir Høitomt

3 RAPPORT Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS / Kistefos Skog- tjenester AS Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Prosjektansvarlig: Geir Høitomt Prosjektmedarbeider(e): Bjørn Harald Larsen Kontaktperson hos oppdragsgiver: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Høitomt, G Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør- Aurdal kommune i Miljø- faglig Utredning Rapport : 1-19, ISBN: Referat: Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland kartlagt slåttemark og dragehode i Sør- Aurdal kommune i Valdres. Feltarbeidet ble gjennom- ført sommeren Gamle lokaliteter ble reinventet og flere nye lokaliteter ble også kartlagt. Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype i Naturmangfoldloven og er vurdert som sterkt truet i Norge. Dragehode er pekt ut som prioritert art i henhold til Naturmangfoldloven og er vurdert som sårbar i Norge. I alt ble det kartlagt 20 lokaliteter med slåttemark, og av 7 reinventerte lokaliteter ble 2 videre- ført som slåttemark. I tillegg ble det altså kartlagt 18 nye slåttemarklokaliteter i kommunen. Verdimessig fordelte de seg på 8 A- lokaliteter og 12 B- lokaliteter. Etter reinventering og nykartlegging i Sør- Aurdal i 2012 ble 2 lokaliteter med forekomst av dragehode kartlagt. Begge de to lokaliteter med dragehode ble påvist nær Bagn sentrum. Begge lokalitetene kan dreie seg om reinventering av gamle funn (grov stedsangivelse gjør imidlertid at dette ikke kan sies med sikkerhet). Det ble gjort 9 rødlistefunn under feltarbeidet i 2012 av 5 arter karplanter, bl.a. funn av stavklokke, hengepiggfrø og smalfrøstjerne. De største truslene mot slåttemark i kommunen er endret bruk (beite) og gjengroing. 15 av 20 kartlagte slåttemarker hadde god eller tilfredsstillende hevd pr. 2012, mens 4 lokaliteter ble beitet og 1 var helt uten hevd. De to kartlagte dragehodeforekomstene er utsatt for ulik form for gjengroing. Alle lokalitetene er beskrevet i separate vedlegg til rapporten, og her er det også utformet enkle forslag til skjøtselsplaner for arealene. 3

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Kistefos Skogtjenester v/geir Høitomt kartlagt slåtte- mark og dragehode i Sør- Aurdal kommune i Valdres i 2012, på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resultatene av kartleggingen, samtidig som beskrivelse- ne/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Victoria M. Kristiansen. Trygve Langedrag i Sør- Aurdal kommune takkes for godt samarbeid, og for framskaffelse av eksisterende informasjon om slåtte- mark i kommunen. Geir Høitomt har utført kartleggingen. Dokka, 14/ Miljøfaglig Utredning AS/Kistefos Skogtjenester AS Geir Høitomt 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE EKSISTERENDE INFORMASJON REGISTRERINGER KARTLEGGING OG VERDISETTING DOKUMENTASJON REGISTRERINGER SLÅTTEMARK DRAGEHODE RØDLISTEARTER DISKUSJON STATUS FORVALTNING KARTLEGGINGSBEHOV KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG: SKJØTSELSPLANER... 20

6 1 INNLEDNING Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2010). Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge slåttemark i Norge, og i tillegg utarbeide enkle skjøtselsplaner for alle lokaliteter. Fylkesmannen i Oppland engasjerte i 2012 Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester til å stå for kartlegging av slåttemark i Sør- Aurdal. Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi- naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryd- det, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåtte- markene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandeng- er (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold pr m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2010). I Valdres er det etter hvert få ugjødslede slåttemarker som holdes i hevd i jordbrukets kulturlandskap. Fortsatt finnes imidlertid noen i stølsområdene, mens de er enda mer sjeldne nede i bygda. Ugjødslet eller lite gjødslet slåttemark generelt er det fortsatt mye igjen av i regionen, særlig øvre deler, men de aller fleste av disse hevdes i dag med beite og har blitt gjort det i flere tiår. Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010). Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Etter avtale med oppdragsgiver ble det søkt etter dragehode i Sør- Aurdal kommune i 2012 i forbindelse med kartleggingen av slåttemark. Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå- ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon- net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings- stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik jord med høy ph; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2010). 6

7 2 METODE 2.1 Eksisterende informasjon Før feltarbeidet ble eksisterende registreringer av slåttemark, samt andre opplysninger om naturtypen som vi kjente til, gjennomgått. Før vårt arbeid tok til i 2012 lå det inne 7 slåttemarklokaliteter i Naturbase fra Sør- Aurdal kommune (figur 1). Miljøfaglig Utredning v/bjørn H. Larsen, vegetasjons- rådgiver Tanaquil Enzenberger og Økologihjelpen v/ulf E. Ullring hadde i tillegg gjennomført ulike typer feltarbeid i kommunen hvor kunnskap om slåttemark var innsamlet (se litteraturliste). Dragehode var kjent fra flere lokaliteter i Sør- Aurdal gjennom innsamling og belegg ved Naturhisto- risk Museum. Flesteparten av disse funnene er imidlertid gamle ( ), og kun to funn var dokumentert i nyere tid (1933 og 1963). Stedfesting av funnene er gjennomgående unøyaktige og oftest kun referert med grove stedsangivelser. I Artsobservasjoner var det ikke lagt inn funn av dragehode i Sør- Aurdal kommune pr Registreringer Feltarbeidet på slåttemark foregikk i perioden 18. juni til 30. juli Forekomsten av beitemarksopp var meget dårlig i 2012, og tidspunkt ble derfor valgt av hensyn til forekomst av karplanter (juni/juli). I alt ble 14 dager benyttet i felt flere dager i kombinasjon med søk etter dragehode. Alle lokaliteter registrert som slåttemark i Naturbase ble oppsøkt. Trygve Langedrag i Sør- Aurdal kommune (jordbrukssjef) er meget godt kjent i kommunen og tipset om en lang rekke lokaliteter som ble sjekket. I tillegg ble andre områder hvor det var antatt at det kunne være verdifull slåttemark oppsøkt. Søk etter dragehode ble prioritert i de områdene hvor det forelå gamle funn, eller hvor baserik berggrunn tilsa at det var potensiale for arten. 2.3 Kartlegging og verdise ng Slåttemarkene ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget feltskjema for registrering av slåttemarklokaliteter (se vedlegg 1). Lokalitetene med slåttemark har blitt verdivurdert i henhold til DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter et sentralt kriterium for å verdsette naturtypelokaliteter. Gjeldende rødliste for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCNs kriterier for rødlisting, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : 7

8 RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer. Slåttemark er rødlistet som sterkt truet i den nye rødliste for naturtyper i Norge (Lindgaard & Hen- riksen 2011). Denne er basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Na- turtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008). 2.4 Dokumentasjon Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rapporten. Her er lokalitetene dokumentert med bilder og artsfunn. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner. I tillegg er artene fotodokumentert. Figur 1. Tidligere kartlagt slåttemark på Granum i Sør- Aurdal, som fortsatt holdes i god hevd. Lokali- teten videreføres etter reinventering i 2012 med verdien svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt,

9 3 REGISTRERINGER 3.1 Slå emark Etter reinventering og nykartlegging i Sør- Aurdal i 2012 stod vi tilbake med 20 lokaliteter som kunne kartlegges som slåttemark i henhold til DN- håndbok 13 (se tab. 3.1). Se også figur 2 6. Tabell 3.1. Kartlagte lokaliteter med slåttemark i Sør- Aurdal i Lokaliteter som ikke lå inne i Naturbase er kursivert. Lokalitetsnavn UTM- koordinater Viktigste utforming Hevd Verdi 1. Jukam nedre 32V, , Lågurtslåtteeng Uten hevd B 2. Bergatn 32V, , Lågurtslåtteeng Beite B 3. Gubberud nordre 32V, , Svak lågurtslåtteeng Beite B 4. Jordet nordre 32V, , Lågurtslåtteeng Slått A 5. Hafton 32V, , Lågurtslåtteeng Slått A 6. Misjonsjordet 32V, , Svak lågurtslåttefukteng Slått A 7. Juve 32V, , Svak lågurtslåtteeng Beite B 8. Krokaslettsætra 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 9. Turibrøtasætere 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått A 10. Hovsætra 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 11. Granum, holme 32V, , Lågurt- slåttefukteng Slått A 12. Granum, elvekant 32V, , Lågurt- slåttefukteng Slått A 13. Granum, tun 32V, , Lågurtslåtteeng Slått B 14. Kleiva 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 15. Omsrud 32V, , Svak lågurtslåtteeng Beite B 16. Bergsrud, øst 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 17. Bergsrud, vest 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 18. Bakkom, øst 32V, , Lågurtslåtteeng Slått A 19. Bakkom, vest 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått B 20. Vassfarplassen 32V, , Svak lågurtslåtteeng Slått A Etter siste revisjon av DN- håndbok 13 skal i utgangspunktet alle slåttemarker som ikke bærer preg av gjengroing verdsettes som svært viktige (A). Vi valgte i vår kartlegging å nyansere dette noe, der verdsettinga kom som et resultat av en vurdering både av hevd, tilstand, størrelse og artsmangfold slik det er vanlig for andre kulturlandkapstyper. Til sammen ble 8 slåttemarker vurdert å være svært viktige (A), mens 12 fikk verdien viktig (B). Nedklassifisering fra A til B skyldes i hovedsak svak eller mindre ideell hevd (beite). Ved gjenoppta- kelse av slått vil trolig flere av disse lokalitetene raskt kunne oppjusteres til A- lokaliteter. Som vist i tabell 3.1 er slåttemarksutformingene fordelt på svak lågurtslåtteeng (11 lokaliteter), lågurtslåtteeng (6 lokaliteter), svak lågurtslåttefukteng (1 lokalitet) og lågurt- slåttefukteng (2 lokaliteter). Dominerende vegetasjonstyper er frisk fattigeng (12 lokaliteter) og frisk/tørr middels baserik eng (5 lokaliteter). Henholdsvis 2 og 1 lokalitet(er) ble kartlagt som fuktig, middels næringsrik eng og frisk, næringsrik natureng. 9

10 Tabell 3.2. Lokaliteter med slåttemark i Sør- Aurdal som pr lå i Naturbase, og som ble reinventert i 2012 og ikke videreført som slåttemark. Verdi refererer til verdien gitt i Naturbase. Lokalitetsnavn IID i Naturbase 1. Gamlestølen BN Gamlestølen BN Gamlestølen BN Nordre Bjødalen BN Nordre Bjødalen BN Verdi i Nb B A A C C Begrunnelse for å ikke kartlegge lokaliteten som slåttemark (evt. annen naturtype/endring av avgrensning mv.) Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder) og bærer preg av gjødsling i partier. Regional verdi som naturbeitemark. Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder). Regional verdi som naturbeitemark. Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder). Regional verdi som naturbeitemark. Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder) eller bærer preg av gjødsling. Lokal/regional verdi som naturbeitemark Tidligere slåttemark nå med preg av naturbeitemark. Svak hevd. Lokal verdi som naturbeitemark. I forbindelse med kartleggingen ble det også registrert flere naturbeitemarklokaliteter som tidligere ikke er kartlagt. Disse vil bli lagt inn i Naturbase på et seinere tidspunkt (når det avsettes ressurser til dette). Figur 2. Nykartlagt slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton på Leirskogen. Lokaliteten er gitt verdi svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt,

11 Figur 3. Misjonsjordet vest for Bagn sentrum, nykartlagt slåttemark på fuktig og næringsrik jord. Lokaliteten er gitt verdi svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt, Figur 4. Bergatn øst for Bagn sentrum, tidligere slåttemark som nå beites. Lokaliteten er gitt verdi viktig (B). Foto: Geir Høitomt,

12 Figur 5. Nedre Jukam, tidligere slåttemark som nå er uten hevd. Lokaliteten er likevel gitt verdi viktig (B) på grunn av delvis intakt slåttemarkpreg. Foto: Geir Høitomt, Figur 6. Bakkom i Hedalen, slåttemark med god hevd. Lokaliteten er gitt verdi viktig (B) på grunn av gjødsel- påvirkning i deler av enga. Foto: Geir Høitomt,

13 3.2 Dragehode Etter reinventering og nykartlegging i Sør- Aurdal i 2012 ble 2 lokaliteter med forekomst av dragehode kartlagt (se tab. 3.3). Tabell 3.3. Kartlagte lokaliteter med forekomst av dragehode i Sør- Aurdal i Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Antall stengler/ skudd 1. Spangerudberget 32V , Jukam nedre, kant 32V, , Antall individer Sørvendt berg og Bergknaus/- flate A rasmark Småbiotoper Kantsamfunn B 2 1 Begge de to lokalitetene med dragehode ble påvist nær Bagn sentrum. Trolig er dette reinventering av gamle funn (grov stedsangivelse gjør imidlertid at dette ikke kan sies med sikkerhet). Chr. Som- merfelt gjorde funn i Spangerudviken datert , mens det fra Nedre Juvkam foreligger funn gjort av Asbjørn Hagen Dragehode ble funnet i 2 ulike hovednaturtyper etter DN- systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007), rasmark, berg og kantkratt og kulturlandskap. Naturtype var henholdsvis sørvendt berg og rasmark og småbiotoper (kantsamfunn). Naturtype etter det nye NiN- systemet (se Halvorsen m.fl. 2008) ble også vurdert på lokalitetene. Lokaliteten i Spangerudberget ble vurdert å være åpen grunnlendt kalkmark (T25-5), mens lokaliteten ved Nedre Jukam ble vurdert til lågurt- kulturmarkskant (T4-12). Vegetasjonstype etter Frem- stads (1997) system ble notert til henholdsvis bergknaus og bergflate, bakkemynte- hvitbergknapp- utforming (F3b) i Spangerudberget, og til urterik kant, skogkløver- utforming (F4b) ved Nedre Jukam. Begge de påviste dragehodeforekomstene var små med henholdsvis 3-5 individer og ett individ. I Spangerudberget vokste dragehode i et solvendt og artsrikt miljø (figur 7). Følgearter her var bl.a. engtjæreblom, smalkjempe, flekkgrisøre, smalfrøstjerne (NT), gulmaure, smørbukk, stavklokke (NT), bitterbergknapp, småbergknapp, hvitbergknapp, olavskjegg, bergmynte, gullkløver, hengepiggfrø (NT), fagerknoppurt, hjertegras, vill- lin og engnellik. Lokaliteten ved Nedre Jukam hadde et betydelig skogspreg (gjengrodd beitepåvirket landskap), og et betydelig lavere artsmangfold. Sentrale følgearter her var engtjæreblom, flekkgrisøre, liljekonvall, smørbukk, skogkløver og bergmynte. Dragehode er avhengig av kalkrik jord med høy ph; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette tilsier at det finnes relativt få områder i Sør- Aurdal kommune med egnede voksesteder for arten. Gamle funn var konsentrert rundt Bagn sentrum (se tab. 3.4), og det var i dette området arten ble gjenfunnet. Det ble i tillegg søkt etter arten på Leirskogen og i aktuelle habitater i bl.a. Hedalen (områder med relativt baserike forhold). 13

14 Tabell 3.4. Kjente lokaliteter for dragehode i Sør- Aurdal kommune før kartleggingen i 2012, hvor arten ikke ble gjenfunnet. Alle UTM- referanser er med lav nøyaktighet (minst +/- 100 m i begge retninger). Lokalitetsnavn UTM Kilde Tidligere forekomst/dato Kommentar S.Aurdal. Præstegården. Artskart (Chr. Sommer- felt) Funnet i 1869 og 1868 Lett forgjeves i området rundt prestegården. Her har det skjedd utbygging i form av boliger og veger, samt fulldyrking av jordbruksarealer. Bagn. Dønhaug. Artskart (Chr. Sommer- felt) Funnet i 1873 og Lett forgjeves i området sør for Spangerudviken (Donhaug). Her har det skjedd utbygging i form av boliger og veger, samt fulldyrking av jordbruksarealer. Valdres. Bagn Artskart (Eisen Søderen, Thoralf Som- merfelt) Funnet i 1870 Grov stedsangivelse gjør det vanskelig å ettersøke disse forekomstene. Mange egnede voksesteder ble besøkt på østsida av Bagn sentrum. Bagn i Valdres Artskart (Gun- nar Hofstad) Funnet i 1963 Grov stedsangivelse gjør det vanskelig å ettersøke disse forekomstene. Mange egnede voksesteder ble besøkt på østsida av Bagn sentrum. Figur 7. Dragehode i artsrikt miljø i Spangerudberget, Bagn sentrum i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt,

15 3.3 Rødlistearter Det ble gjort i alt 9 funn av 5 rødlistede karplanter under feltarbeidet i 2012 (tab. 3.5). Tabell 3.5. Funn av rødlistearter (karplanter) under feltarbeidet i Sør- Aurdal i Artene er sortert etter rødlistestatus og deretter vitenskapelig navn. Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn Dragehode Drachocephalus ryschiana VU 2 Stavklokke Campanula cervicaria NT 1 Engbakkesøte Gentianella campestris spp. campestris NT 3 Hengepiggfrø Lappula deflexa NT 1 Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex NT 2 Av andre regionalt sjeldne arter eller viktige indikatorarter nevnes funn av marinøkkel (14 lokaliteter), fjellmarinøkkel (1 lokalitet), brudespore (3 lokaliteter), storblåfjær (5 lokaliteter), hjertegras (2 lokaliteter), ranksveve (2 lokaliteter), geitskjegg (1 lokalitet) og gullkløver (1 lokalitet). Se også figur Figur 8. Fjellmarinøkkel i velholdt slåttemark på Turibrøtasætere, Bagn vestås. Foto: Geir Høitomt,

16 Figur 9. Ranksveve i svakt gjødselpåvirket slåttemark på setervollen på Kleiva i Muggedalen. Foto: Geir Høi- tomt, Figur 10. Hjertegras i godt skjøttet slåttemark på Granum. Foto: Geir Høitomt,

17 4 DISKUSJON 4.1 Status Slåttemark: Etter kartlegging i 2012 vurderes dekningen når det gjelder naturtypen slåttemark som god i Sør- Aurdal kommune. Trolig vil det finnes enkelte slåttemarker som ennå ikke er oppdaget i kommunen, men vi tror nå at alle de mest verdifulle lokalitetene er oppdaget og kartlagt. Av de 7 reinventerte lokalitetene ble 2 videreført som slåttemark (29 %), mens de resterende ikke lengre oppfylte kriteriene til slåttemark. Tilsammen 20 slåttemarklokaliteter i Sør- Aurdal kommune rapporteres her. Dragehode: 2 intakte dragehodelokaliteter beskrives i denne rapporten. Etter kartlegging i 2012 vurderes dekningen når det gjelder forekomst av dragehode som god i Sør- Aurdal kommune. Trolig kan det finnes enkelte lokaliteter som ennå ikke er oppdaget i kommunen, men vi tror det er et beskjedent antall. Av 4 reinventerte områder ble arten gjenfunnet på 2 lokaliteter (50 %). Unøyaktig stedsangivelse samt betydelige inngrep (boligbygging, veger og oppdyrking) gjør at de gamle lokalitetene kan være usikre, og vanskelige å finne igjen. 4.2 Forvaltning Slåttemark: Av de 20 lokalitetene hadde 15 en god eller tilfredsstillende hevd i 2012 (75 %). I alt 4 lokaliteter ble beitet (lokalitetene 2, 3, 7 og 15 i tabell 3.1). Dette er bedre enn at lokalitetene står uten hevd, men mer optimalt er det å gjeninnføre slått av disse engene. Kun en lokalitet var helt uten hevd, men hadde fortsatt viktige naturkvaliteter som gjorde at den ble kartlagt som slåttemark (lokalitet 1 i tabell 3.1). Det er mange ulike tilskuddsordninger for å hevde slåttemark på tradisjonell måte (RMP- tilskudd, SMIL- midler, tilskudd spesielt til verdifull slåttemark gjennom handlingsplanen osv.). Det er viktig at kommunene veileder grunneierne, slik at de stimuleres til å holde lokalitetene i tradisjonell hevd ved hjelp av den ordningen som best er tilpasset den enkeltes behov og ønsker. Dragehode: Det er nedlagt et betydelig arbeid med kartlegging av dragehode i Valdres de siste to årene. Arten er påvist på et stort antall vokseplasser i kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord- Aurdal. Flere svært store og vitale forekomster er påvist. Gjengroing er den klart største trusselen mot dragehodeforekomstene i Valdres. De fleste lokalitetene ligger i jordbrukets kulturlandskap, og hevden for disse er svært varierende. Mange store forekomster er funnet i kantsamfunn og naturbeitemark i gjengroing. Dragehode ser ut til å ha et optimum i gjengroende kulturmark, men vil gå tilbake og på sikt forsvinne når gjengroingen har gått så langt at skogen overtar. Selv om gjengroingen går seint på de fleste lokalitetene på grunn av tynt og usammenhengende løsmassedekke, vil akselererende gjengroing med lauvkratt, bringebær og nyperosekjerr på lengre sikt føre til at arten forsvinner fra skjøtselsbetingede områder. Det er dårlig kunnskap om hva som konkret har ført til tap av forekomster av dragehode i regionen. Dette skyldes først og fremst at gamle funn er dårlig stedfestet. Den mest sannsynlige årsaken er gjengroing pga. opphør av hevd langt tilbake i tid. Inngrep og endringer i kulturlandskap, boligbygging og vegbygging er også årsaken noen steder. Sør- Aurdal kommune har neppe hatt mange og store forekomster av dragehode historisk sett. 17

18 Arten synes å ha vært knyttet til et lite område nær Bagns sentrum (tabell 3.4). Det er viktig å beva- re arten på nåværende kjente vokseplasser (to lokaliteter). Krattrydding og åpning av skogbildet er aktuelle tiltak på henholdsvis Spangerudberget og ved Nedre Jukam. 4.3 Kartleggingsbehov En betydelig innsats ble lagt ned i feltundersøkelser (slåttemark og dragehode) i Sør- Aurdal kommune i 2012 (tilsammen 14 feltdager). Reinventering av gamle lokaliteter ble prioritert, men det ble også søkt etter aktuelle nye lokaliteter. Vi mener nå at ytterligere behov for kartlegging av slåtte- mark og dragehode i Sør- Aurdal er lite. Innsatsen bør nå rettes inn mot å informere og veilede grunneierne som har påviste lokaliteter med slåttemark eller dragehode på sin eiendom. Figur 11. Flere setervoller i Sør- Aurdal har beholdt verdifull slåttemark. Her fra Turibrøtasætere på Bagn Vestås, ei slåttemark med forekomst av marinøkkel, fjellmarinøkkel, bakkesøte og ballblom. Foto: Geir Høi- tomt,

19 5 KILDER Skri lige kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN- håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Enzenberger, T Vurdering av område i forbindelse med søknad til kulturmarksrestaurering/skjøtsel. Rapport. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Gaarder, G Revisjon av DN- håndbok 13 utkast til ny naturtypeinndeling. Miljøfaglig Utred- ning notat 2012:2. 26 s. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norderhaug, K. J Inndeling av økosystem- hovedtyper i grunntyper (bunn- og marktyper). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsda- tabanken, Norway. Larsen, B.H Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionale miljø- tilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør- Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:64. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Ullring, U.E Naturtype- feltskjema (diverse lokaliteter). Økologihjelpen. Muntlige kilder Navn Trygve Langedrag Organisasjon/rolle Jordbrukssjef i Sør- Aurdal kommune 19

20 VEDLEGG: SKJØTSELSPLANER 20

21 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jukam nedre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): ingen Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b), 50% Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 50% m Svak Beite Brenning m Ingen X Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Nedre Jukam ved Bagn sentrum. 21

22 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Nedre Jukam, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark). Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er bratt og sørvendt. Sentralt i lokaliteten er det et nokså baserikt vekselfuktig sig. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området er ikke slått siden 1975 (ifølge grunneier) og er nå uten hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng/tjæreblom-eng (G7b/G7a). ARTSMANGFOLD: Sørvendt slåtteeng på mark med varierende fuktighet. Enga er ikke slått siden 1975, men har fortsatt beholdt deler av slåttemarkpreget. Artsmangfoldet er relativt stort og omfatter arter som smalfrøstjerne (NT), blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, hårsveve, kattefot, geitskjegg, marinøkkel, fagerknoppurt, engknoppurt, småbergknapp, gulmaure, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Det er innslag av gjengroingsarter i enga (firkantperikum, hundekjeks, nyperose, einer). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskelig at skjøtsel med årlig slått tas opp igjen. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom. Arter som marinøkkel, gulmaure, smalfrøstjerne (NT) og hårsveve forekommer også. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS 22

23 UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er uten hevd. Hovedmålet er derfor å gjenoppta slått på arealet. Årlig slått skal sikre slåttemarka og tilhørende artsmangfold. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Engtjæreblom, hårsveve og marinøkkel skal øke i antall og utbredelse i enga. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Gjenoppta slått med tohjuls traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor/tohjulstraktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. 23

24 Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. 24

25 Oversiktsbilde over øvre deler av slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over vestre deler av slåttemarka (dunhavre- eng). Foto: Geir Høitomt. 25

26 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergatn *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13) m Svak X Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Bergatn, på Bagn østås ca. 1 km øst for Bagn sentrum. 26

27 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Bergatn, og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er småkupert, men er i hovedsak eksponert mot sør-vest. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka/kalver beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er tjæreblomeng (G7a) i mosaikk med ballblom-eng (G13) og frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er ikke gjødselpåvirket. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, flekkgrisøre, hårsveve, føllblom, smørbukk, flekkmarihånd, småbergknapp, bitterbergknapp, fjellrapp, dunhavre, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite eller kalver (moderat beitepress). Rundt husene er det mindre arealer som holdes åpne gjennom tråkkpåvirkning. Lokaliteten har imidlertid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga. Bergatn er en krigsminneplass med tilrettelagt informasjon om kamphandlingene som fant sted her under 2.verdenskrig. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS 27

28 UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland 28

29 Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. 29

30 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. 30

31 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Gubberud nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13) m Svak X Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Nordre Gubberud, på Bagn østås ca 1 km øst for Bagn sentrum. 31

32 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Nordre Gubberud, og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er småkupert, men er i hovedsak eksponert mot vest. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med friskere utforming (G13) og noe mer baserike partier (G7a). Enga er ikke gjødselpåvirket. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite (moderat beitepress). Lokaliteten har imidlertid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , /7, 37/ m m 2 Nei 32

33 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 33

34 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. 34

36 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 80% Frisk næringsrik natureng (F13), 20% m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, rett øst for Bagn sentrum. 36

37 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap og skog. Berggrunnen i området består granittisk gneis, porfyroklastisk til mylonittisk med øyne av grårosa kalifeltspat. Morenedekket er varierende, enga er skrinn i øvre del og med friskere utforming nedover mot gardstunet. Slåttemarka er nokså bratt og sør-vestvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Skrinn slåttemark som gradvis endrer karakter ned mot tunet (bl.a. med innslag av mye skogstorkenebb). Området slås med tohjuls-traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-kulturmarkseng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, tjære-eng (G7a) i øvre del, med gradvis overgang mot frisk næringsrik natureng (F13) i nedre del. ARTSMANGFOLD: Sør-vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjæreblom, finnskjegg, småengkall, kattefot, flekkgrisøre, hårsveve, liljekonvall, firblad, kranskonvall, ballblom og smalkjempe. I kantsona vokser bl.a. hassel. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/traktor og er i god hevd. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som flekkgrisøre, engtjæreblom, ballblom og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 37

38 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, engtjæreblom og smalkjempe skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 38

40 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over øvre del av slåttemarka Foto: Geir Høitomt. 40

41 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b), 100% m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton på Leirskogen. 41

42 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark). Berggrunnen i området består av biotittgneis og glimmerskifer, lys til mørk grå, båndet, fin- til grovkornet; stedvis linser med amfibolitt og kropper av ortogneis med tonalittisk til granittisk sammensetning. Morenedekket er tynt og med berg i dagen på flere steder. Slåttemarka er småkupert og sørvendt. Enkelte friskere partier forekommer. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Skrinn slåttemark som stedvis er noe fuktig (bl.a. med innslag av ballblom). Området slås med tohjuls-traktor og er i god hevd. En mindre del slås med gressklipper. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b). ARTSMANGFOLD: Sørvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er relativt stort og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, finnskjegg, småengkall, kattefot, marinøkkel, blåfjær, ballblom og smalkjempe. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/traktor og er i god hevd. En mindre del på tunet slås med gressklipper.. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel, blåfjær, ballblom og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 42

43 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, dunhavre og marinøkkel skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 43

46 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Misjonsjordet *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåttefukteng (D0118) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk, næringsrik natureng (G13), 100% m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark vest for gardstunet på Nedre Sørflate, ca. 1,5 km sør for Bagn sentrum. 46

47 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger vest for tunet på Nedre Sørflate, og består av slåttemark omgitt av yngre skog (gjengrodd kulturlandskap). Berggrunnen i området består granittisk gneis, porfyroklastisk til mylonittisk med øyne av grårosa kalifeltspat. Morenedekket er tykt og deler av enga er relativt fuktig. Slåttemarka er flat, og i enga ligger ei gammel utløe. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området slås med traktor og er i nokså god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak-lågurt-slåttefukteng (T4-6). Vegetasjonstype er frisk, næringsrik natureng (G13). ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på nokså fuktig mark. Artsmangfoldet er relativt stort og omfatter arter som hanekam, ballblom, skogstorkenebb, engsoleie, sølvbunke, rød jonsokblom, smalkjempe, harerug og flekkmarihånd. I øvre kant er det litt tørrere og her er det innslag av arter som kattefot, legeveronika og gulaks. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ei gammel utløe ligger i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som ballblom og hanekam. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 47

48 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, hanekam og flekkmarihånd skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 48

50 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Nærbilde lokalitet Foto: Geir Høitomt. 50

51 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Juve *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a), 100% m Svak X Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark inntil gardstunet på det tidligere småbruket Juve (nå fritidseiendom), ca. 2 km vest for Islandsmoen. 51

52 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger sør for tunet på Juve, og består av tidligere slåttemark omgitt av skog (delvis gjengrodd kulturlandskap). Berggrunnen i området består av biotittgneis og glimmerskifer, lys til mørk grå, båndet, fin- til grovkornet; stedvis linser med amfibolitt og kropper av ortogneis med tonalittisk til granittisk sammensetning. Morenedekket er av varierende tykkelse og deler av enga er tørkesvak. Slåttemarka er småkupert, og enga grenser inn til tunet. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Mager slåttemark som stedvis er nokså tørkesvak. Området slås ikke lenger, men beites av sau på utmarksbeite. Lokaliteten er dermed i svak hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattigeng, vanlig utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Tidligere slåtteeng på nokså mager mark. Lokaliteten slås ikke lenger og beites nå av sau på utmarksbeite. Enga har likevel beholdt noe av slåttemarkpreget og er valgt kartlagt som dette. Artsmangfoldet er moderat men omfatter arter som marinøkkel (relativt rikelig), skogstorkenebb, engsoleie, sølvbunke, rød jonsokblom, smalkjempe, harerug, flekkgrisøre, kattefot, jonsokkoll, prestekrage, hårsveve, tiriltunge, legeveronika og gulaks. Det er begynnende innslag av granplanter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng og beites nå av sau på utmarksbeite. Beitepresset ved besøket i 2012 var svakt og bl.a. marinøkkel sto tallrik i enga (beites gjerne bort ved intensivt sauebeite). Enga vurderes som ugjødslet. Artsinventar, påvirkningsgrad og restaureringspotensiale gjør at enga kartlegges som slåttemark. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Rydningsrøyser påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskelig at skjøtsel med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. Skal lokaliteten skjøtets som slåttemark må den gjerdes inn for å unngå ukontrollert sauebeite. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten kan ikke sies å være del av et helehtlig kulturlandskap VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka har svak hevd (slås ikke), men er ugjødslet og har en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel og flekkgrisøre. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 52

53 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten slås ikke og er i svak hevd (beites av sau på utmarksbeite). Hovedmålet er derfor å gjenoppta slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel og flekkgrisøre skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor/tohjuls traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. 1 årlig tiltak 1 Inngjerding for å unngå sauebeite engangstiltak 2 Rydde smågran i kantsoner engangstiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor/tohjulstraktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. 53

55 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Nærbilde lokalitet , Islandsjuvet i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt. 55

56 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Krokeslettsætra *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for bebyggelsen på Krokeslettsætra på Bagn vestås, ca. 6 km sør for Bagn. 56

57 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for bebyggelsen på Krokeslettsætra, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (seterlandskap delvis i aktiv bruk). Berggrunnen i området består av kalkstein, skifer, alunskifer og sandstein, stedvis konglomerat. Dette kan gi opphav til lokalt baserike forhold. Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er flat og heller bare svakt mot sør. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er noe gjødselpåvirket, men gjødsling opphørte trolig for nokså mange år siden. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på nokså mager og skrinn mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel, prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, bakkesøte (NT) og rød jonsokblom. I øvre kant er det tørkesvakt og her er det innslag av arter som kattefot, legeveronika og gulaks. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som moderat gjødselpåvirket i nyere tid og er ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er moderat gjødselpåvirket, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel og bakkesøte (NT). Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 57

58 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel og bakkesøte skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 58

61 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Turibrøtasetere *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid og beskrivelse i Larsen (2006). Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for bebyggelsen på Turibrøtasetere på Bagn vestås, ca. 6 km sør for Bagn. 61

62 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for bebyggelsen på Turibrøtasetere, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (seterlandskap delvis i aktiv bruk). Berggrunnen i området består av kvartsitt og sandstein. Morenedekket er varierende og enga har også varierende fuktighetsforhold. Slåttemarka heller moderat mot sør. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er noe gjødselpåvirket, men gjødsling opphørte trolig for nokså mange år siden. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på variert, men gjennomgående nokså mager og skrinn mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel, fjellmarinøkkel, prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, og ballblom. På de mest tørkesvake partiene er det innslag av arter som kattefot, finnskjegg, legeveronika, hårsveve og gulaks. Baserike forhold forekommer i tilknytning til fuktige sig og her vokser grønnkurle, fjellfrøstjerne, bakkesøte (NT) og dvergjamne. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som kun moderat gjødselpåvirket i nyere tid. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er stor, ikke negativt gjødselpåvirket, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel, fjellmarinøkkel og bakkesøte. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 62

63 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, fjellmarinøkkel og bakkesøte skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 63

66 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hovsætra *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for bebyggelsen på Hovsætra på Bagn vestås, ca. 7 km sør for Bagn. 66

67 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for bebyggelsen på Hovsætra, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (seterlandskap delvis i aktiv bruk). Berggrunnen i området består av kalkstein, skifer, alunskifer og sandstein, stedvis konglomerat. Dette kan gi opphav til lokalt baserike forhold. Morenedekket er varierende, men enga er gjennomgående nokså skrinn. Slåttemarka er flat og heller bare svakt mot sør. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er noe gjødselpåvirket, men gjødsling opphørte trolig for nokså mange år siden. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på nokså mager og skrinn mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel, prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, ranksveve og ballblom. I øvre kant er det tørkesvakt og her er det innslag av arter som kattefot, finnskjegg, legeveronika, hårsveve og gulaks. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som kun moderat gjødselpåvirket i nyere tid. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er moderat gjødselpåvirket, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel og ranksveve. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 67

68 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel og ranksveve skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 68

71 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Granum, holme *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tanaquil Enzenberger, Vurdering av område i forbindelse med søknad til kulturmarksrestaurering/skjøtsel. Granum 51/8, Sør-Aurdal kommune. Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurt-slåttefukteng (D0119) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Fuktig, middels næringsrik eng (G12) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid , samt notat fra Enzenberger Lokaliteten består av ei slåttemark på en holme i Begna sørvest for gardstunet på Granum, rett nord for Langedrag. 71

72 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av ei slåttemark på en holme i Begna sørvest for gardstunet på Granum, og enga er omgitt av annet kulturlandskap og skog. Berggrunnen i området består av granittisk gneis, og lokaliteten ligger i et område med store løsmasseavsetninger langs Begna. Enga er flat, og holmen er tilgjengelig for traktorslått ved lav vannføring i Begna. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark med varierende grad av fuktighet avhengig av vannføring i Begna. Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiNsystemet er lågurt-slåttefukteng (T4-7). Vegetasjonstype er fuktig, middels næringsrik eng (G12), men med overgang mot frisk middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b). ARTSMANGFOLD: Flat slåtteeng på holme i Begna med varierende fuktighet. Artsmangfoldet omfatter arter som blåklokke, brudespore, marinøkkel, gulmaure, gulaks, føllblom, småengkall, flekkgrisøre, hårsveve, hjertegras, liljekonvall, firblad, kranskonvall, ballblom og smalkjempe. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga, men grunneier opplyser at innslag av mjødurt er økende. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med traktor og er i god hevd. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ei velholdt utløe ligger i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som flekkgrisøre, hjertegras,marinøkkel, ballblom og brudespore. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 72

73 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, hjertegras, marinøkkel og brudespore skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 73

74 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn (figur til venstre) 74

75 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over sentral del av slåttemarka med utløe, Foto: Geir Høitomt. 75

76 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Granum, elvekant *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tanaquil Enzenberger, Vurdering av område i forbindelse med søknad til kulturmarksrestaurering/skjøtsel. Granum 51/8, Sør-Aurdal kommune. Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurt-slåttefukteng (D0119) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Fuktig, middels næringsrik eng (G12) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid , samt notat fra Enzenberger Lokaliteten består av ei slåttemark ved elvekanten til Begna sørvest for gardstunet på Granum, rett nord for Langedrag. 76

77 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av ei slåttemark ved elvekanten til Begna sørvest for gardstunet på Granum og enga er omgitt av annet kulturlandskap og skog. Berggrunnen i området består av granittisk gneis, og lokaliteten ligger i et område med store løsmasseavsetninger langs Begna. Enga er flat og er tilgjengelig for traktorslått ved lav vannføring i Begna. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark med varierende grad av fuktighet avhengig av vannføring i Begna. Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiNsystemet er lågurt-slåttefukteng (T4-7). Vegetasjonstype er fuktig, middels næringsrik eng (G12), men med overgang mot frisk middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b). ARTSMANGFOLD: Flat slåtteeng på elvebredd ved Begna med varierende fuktighet. Artsmangfoldet omfatter arter som blåklokke, hjertegras, gulmaure, gulaks, føllblom, småengkall, flekkgrisøre, hårsveve, ballblom og smalkjempe. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med traktor og er i god hevd. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Det ble ikke påvist kulturminner i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som flekkgrisøre, hjertegras, gulmaure, ballblom og dunkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , /8 500 m m 2 Nei 77

78 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Ballblom, hjertegras og flekkgrisøre skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 78

79 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn (figur i midten). 79

81 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Granum, tun *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b), 100% m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Granum, rett nord for Langedrag. 81

82 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til gardstunet på Granum, og er omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark). Berggrunnen i området består av biotittgneis og glimmerskifer, lys til mørk grå, båndet, fin- til grovkornet; stedvis linser med amfibolitt og kropper av ortogneis med tonalittisk til granittisk sammensetning. Morenedekket er tynt og med berg i dagen på flere steder. Slåttemarka er flat og den er en naturlig del av tunet på eiendommen. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Skrinn slåttemark som ligger som en del av et gardstun. Området slås med tohjuls-traktor/ljå og er i god hevd. En mindre del slås med gressklipper. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b). ARTSMANGFOLD: Flat slåtteeng i tilknytning til et gardstun. Artsmangfoldet omfatter arter som blåklokke, gulaks, finnskjegg, småengkall, kattefot, gulmaure, engnellik, flekkgrisøre og smalkjempe. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/ljå og er i god hevd. En mindre del på tunet slås med gressklipper. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Slåttemarka ligger i tilknytning til et eldre gardstun med velholdt bebyggelse. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som engnellik, flekkgrisøre, gulmaure og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 82

83 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Engnellik, flekkgrisøre og smalkjempe skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor/ljå omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 83

84 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn (figur til høyre). 84

86 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark i tilknytning til tunet på setereiendommen Kleiva i Muggedalen. 86

87 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i tilknytning til tunet på Kleiva (seter), og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (gamle setervoller) og skogsmark. Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er tynt og deler av enga er skrinn. Slåttemarka er flat og lettdrevet. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak. Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurtslåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er trolig noe gjødselpåvirket. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på nokså mager og skrinn mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel, prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe, jonsokkoll, engfrytle, aurikkelsveve, ranksveve og flekkmarihånd. Enga er trolig gjødslet for noe tid tilbake, men gjødselpåvirkningen er moderat-liten. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga er trolig gjødslet for noe tid tilbake, men gjødselpåvirkningen er moderat-liten. Artsmangfold og dagens bruk gjør at hele lokaliteten vurderes til verdifull slåttemark. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et seterlandskap som i stor grad er ute av aktiv bruk (fritidseiendommer). VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er moderat-lite påvirket av gjødsling, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel, ranksveve og flekkmarihånd. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS 87

88 UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, ranksveve og flekkmarihånd skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. 88

91 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Larsen, B.H Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionalt miljøtilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør-Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning AS, rapport 2006:64 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a),100% m Svak X Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Omsrud i Hedalen. 91

92 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Omsrud, og består av slåttemark omgitt av skogsmark. Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og sør-vestvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området består av tidligere slåttemark som nå beites, og er i middels god hevd. Naturtype etter NiNsystemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Sør-vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, ballblom, engtjæreblom, brudespore, marinøkkel, dunhavre, blåfjær, flekkgrisøre, fjellrapp, flekkmarihånd og smalkjempe. De mest artsrike partiene finnes i øvre kant (sør for tunet), samt på skrinne partier spredt i enga. Spesielt kantsona i øvre del peker seg ut med flere basekrevende arter (brudespore, fjellrapp). Dette samsvarer godt med beskrivelse fra Larsen (2006). Larsen påpeker at enga beites og at dette ikke er optimal skjøtsel for denne enga. Dette forholdet er enda tydeligere i dag da sølvbunkedominansen er framtredende på sentrale deler av området. Relativt stor forekomst av firkantperikum er også en indikator på dette. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som nå beites. Deler av enga er trolig gjødslet tidligere. Det er et betydelig innslag av sølvbunke og firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd (beitepåvirket vegetasjon). FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som nå beites. Deler av enga er trolig gjødslet tidligere. Det er et betydelig innslag av sølvbunke og firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd (beitepåvirket vegetasjon). Enga har en moderat artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd, brudespore, marinøkkel og smalkjempe. Lokaliteten har fortsatt beholdt noe av slåttemarkspreget (spesielt i artsrike partier) og vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS 92

93 UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i svak hevd (beites). Hovedmålet vil derfor være å gjenskape slåttemarkspreget og artsmangfold ved å gjenoppta slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Blåfjær, flekkgrisøre, brudespore, marinøkkel og flekkmarihånd skal øke i antall og utbredelse i enga. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. 93

95 Oversiktsbilde fra øvre del av slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. 95

96 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a),100% m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett øst for gardstunet på Bergsrud i Hedalen. 96

97 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett øst for tunet på Bergsrud, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og slåttemark). Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og vestvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området slås med ryddesag og er i middels god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurtslåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Det er innslag av firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med ryddesag/ljå en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som ugjødslet. Det er et betydelig innslag av firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har noe svakhevd og en moderat artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 97

98 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Blåfjær, flekkgrisøre og flekkmarihånd skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjuls traktor/ljå omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 98

99 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn (figur til høyre) 99

101 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, vest *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a),100% m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett vest for gardstunet på Bergsrud i Hedalen. 101

102 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett vest for tunet på Bergsrud, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og slåttemark). Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og vestvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området slås med traktor og er i middels god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurtslåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, ballblom, engtjæreblom, dunhavre, blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Det er innslag av firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som ugjødslet. Det er et betydelig innslag av firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har noe svak hevd og en moderat artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 102

103 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Blåfjær, flekkgrisøre og flekkmarihånd skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 103

106 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bakkom, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Larsen, B.H Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionalt miljøtilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør-Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning AS, rapport 2006:64 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b), 100% m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Bakkom i Hedalen. 106

107 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Bakkom i Hedalen, på østsida av gardsvegen, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og slåttemark). Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og sørvendt. Sentralt i lokaliteten er det et baserikt vekselfuktig sig. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-kulturmarkseng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, flekkgrisøre-eng (G7b). ARTSMANGFOLD: Sørvendt slåtteeng på mark med varierende fuktighet. Artsmangfoldet er relativt stort og omfatter arter som brudespore, blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, marinøkkel, bakkesøte (NT), blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. I overkant av den avgrensede slåttemark er enga gjødselpåvirket. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som brudespore, marinøkkel, bakkesøte (NT), blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 107

108 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Brudespore, bakkesøte og marinøkkel skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjuls traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 108

109 Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn (figur til høyre). 109

111 SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bakkom, vest *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Bakkom i Hedalen. 111

112 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Bakkom, på vestsida av gardsvegen, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og slåttemark). Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og sørvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Området slås med traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Nedre del av enga er noe gjødselpåvirket. ARTSMANGFOLD: Slåtteeng på nokså mager og skrinn mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel, prestekrage, blåklokke, småengkall, dunkjempe og flekkmarihånd. I øvre kant er det tørkesvakt og her er det innslag av arter som kattefot, legeveronika og gulaks. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med traktor en gang i løpet av sesongen. Øvre del av enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år. Nedre (søndre) del er mer gjødselpåvirket men inneholder bl.a. marinøkkel. Hele lokaliteten vurderes til verdifull slåttemark. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er delvis ugjødslet, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som marinøkkel og flekkmarihånd. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Nei 112

113 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i god hevd. Hovedmålet er derfor til å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel og flekkmarihånd skal forekomme. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjuls traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjulstraktor/traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: 113

116 Slåttemark SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Vassfarplassen *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Gaarder, G Botaniske undersøkelser av tre kulturlandskap i Vassfaret, Oppland og Buskerud fylker. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:1 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Høitomt, G Skjøtselsplan med bevaringsmål for Vassfarplassen. Fylkesmannen i Oppland. Rapp 9/12 *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), 100% < 20 m X God X Slått X Torvtekt m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) 116

117 INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den Den basert på eget feltarbeid , samt tidligere besøk (gjennomført slått de siste år). Lokaliteten består av slåttemark på og sør for tunet på Vassfarplassen. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i tilknytning til tunet på Vassfarplassen i Indre Vassfaret landskapsvernområde, og består av slåttemark omgitt av delvis gjengrodd kulturlandskap. Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er gjennomgående dypt. Slåttemarka er eksponert mot sør og nokså bratt i nedre del (sør for tunet). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark med stedvis svakt utviklet tørrengvegetasjon. Sørvendt og åpent. Området slås med tohjuls-slåmaskin og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig-utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Størst forekomst av naturengplanter forekommer i tilknytning til tunet, samt i slåttemarka rett sør for tunet. Totalt er 27 naturengplanter og 4 seterplanter påvist innenfor de intakte slåttemarkene på Vassfarplassen. Av interessante arter nevnes marinøkkel, gulmaure, dunhavre, engnellik, fjellrapp, kattefot, småengkall og smalkjempe. Innslag av arter som gulmaure og fjellrapp indikerer lokalt mer baserike forhold. Gaarder (2000) dokumenterte en nokså rik funga av beitemarksopp på Vassfarplassen, totalt 21 arter. I perioden er det gjort ytterligere funn slik at artslista nå er oppe i 23 arter. Av disse er 4 arter plassert på rødlista; grå småfingersopp (NT), lillagrå rødskivesopp (VU), lutvokssopp (NT) og svartdogget vokssopp (NT). Med bakgrunn i forekomst av rødlistearter og antall artspoeng vurderes lokaliteten å ha regional verdi som beitemarksopp-lokalitet. Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Engene på Vassfarplassen ble høstet fram mot Noe husdyrbeite (sau) etter den tid bidro til at slåttemarka var relativt intakt i 1999 (Gaarder 2000). Lokaliteten ble da vurdert til å være den best bevarte slåttemarka innenfor de to landskapsvernområdene i Vassfaret, og prioritert for videre skjøtsel. Slått av de mest artsrike partiene ble gjenopptatt i 2002 og er deretter gjennomført årlig fram til og med Dette arealet skjøttes som slåtteeng, og det slås med tohjulstraktor en gang i løpet av sesongen (høst). Graset fjernes fra enga. Enga er ugjødslet. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Rydningsrøyser og eldre bebyggelse forekommer i tilknytning til slåttemarka. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et landskapsvernområde, hvor begrunnelsen for vern er landskapets egenart (herunder kulturlandskap). 117

118 VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en nokså artsrik karplanteflora inkludert forekomst av marinøkkel. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, , / m m 2 Ja MÅL: DET HENVISES TIL UTARBEIDET SKJØTSELSPLAN FOR VASSFARPLASSEN MED BEVARINGSMÅL Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med tohjulstraktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin 118

119 OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Forvaltningsmyndighet i samarbeid med grunneier. Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. 119

120 Oversiktsbilde over slåttemarka Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over slåttemarka i tunet, Foto: Geir Høitomt. 120

121 FELTSKJEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0540 Kommune: Sør- Aurdal Fylke: OP Lokalitet: Spangrudberget Ny lokalitet (J/N): J Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 3021 Prosjekt Kartlegging av dragehode og slåttemark i Sør- Aurdal År 2012 Gnr/Bnr: 3772 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (J/N) 32V /- 5 m J Lokalitet kartfestet (J/N): J Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: dragehode- slåttemark saur- dal.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 1000 Naturtype: Sørvendt berg og rasmark Naturtypen registrert i Naturbase? (J/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? (J/N): J Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Chr. Sommerfelt (belegg Naturhisto- risk Museum) Geir Høitomt Skjøtselsplan utformet av: Geir Høitomt Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger øst for Begna, rett ved Bagn sentrum. Lokaliteten består av bergknauser og flater med tynt jordsmonn og stedvis nakent berg. Berggrun- nen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts- muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Lokaliteten er eksponert mot sør. Dragehode forekommer i beskjedent antall på ei urterik hylle. Ei kraftlinje krysser området. Sørvendt berg og rasmark med stedvis velutviklet tørrengvegetasjon. Sørvendt og åpent (men gjengroing med lauvkratt, einer, einstape og nyperosekjerr pågår). Naturtype etter NiN- systemet er åpen grunnlendt kalkmark (T25-5). Vegetasjonstype er bergknaus og bergflate, bakkemynte- hvitbergknapp- utforming (F3b). En liten dragehodepopulasjon ble påvist på lokaliteten med 12 stengler/skudd ved UTM 32V, , Flere andre kravfulle arter ble funnet, slik som engtjæreblom, smalkjempe, flekkgrisøre, smalfrøstjerne (NT), gulmaure, smørbukk, stavklokke (NT), bitterbergknapp, småbergknapp, hvitbergknapp, olavskjegg, bergmynte, gullkløver, hengepiggfrø (NT), fagerknoppurt, hjertegras, vill- lin og engnellik. 121

122 Trusler / Påvirkning Merknad Dragehodeforekomsten er knyttet til et område med åpne sørvendte bergfla- ter. Forekomsten er lysåpen, men er noe preget av gjengroing av nyperosekjerr, einstape samt noe lauvtennung og einer. Lokaliteten er nokså bratt og utilgjengelig og har neppe vært sterkt påvirket av beite. Chr. Sommerfelt samlet dragehode ved Spangerudviken , noe som kan være denne lokaliteten. Dette er en av to kjente forekomster av dragehode i Sør- Aurdal, og begge er små populasjoner. Denne forekomsten er stabil eller i svak negativ utvikling. Artsinventaret ellers er karakteristisk for rike sørvendte berg med forekomst av arter som engtjæreblom, smalkjempe, stavklokke (NT), hengepiggfrø (NT), gullkløver, smalfrøstjerne (NT), bergmynte, hvitbergknapp, fagerknoppurt og flekkgrisøre. Lokaliteten er artsrik med flere rødlistearter og vurderes som svært viktig (A). Antall individ: 12 skudd/stengler (trolig 3-5 individer) Populasjons- tilstand: Svak negativ utvikling Naturtype (DN- håndbok 13): Sørvendt berg og rasmark (B01) Utforming (%) (DN- håndbok 13): Bergknaus og bergflate Vegetasjonstype (Fremstad): Bergknaus og bergflate, bakkemynte- hvitbergknapp- utforming (F3b) Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Åpen grunnlendt naturmark i lav- landet Grunntype (NiN): Grunnlendt kalkmark Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Svært viktig (A) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydding av lauvoppslag, einer og nyperosekjerr. 1 Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: 122

123 Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan (J/N): N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier Er området sikret? (J/N): N Sikrings- form Oppfølging.: Fotodokumentasjon (J/N): J Filnavn foto: spangerudberget.jpg, spangerudberget lok.jpg, spangerudberget dragehode.jpg Foto- graf: GH Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) engtjæreblom smalfrøstjerne (NT) smalkjempe, stavklokke (NT), gullkløver hengepiggfrø (NT) fagerknoppurt hjertegras vill- lin engnellik. ryllik 123

124 gulmaure føllblom bergmynte engnellik rødknapp prestekrage hårsveve bitterbergknapp småbergknapp hvitbergknapp olavskjegg gul gåseblom kransmynte smørbukk gulaks flekkgrisøre smalkjempe prestekrage tiriltunge fuglevikke gjeldkarve rødkløver skogkløver 124

125 Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. Dragehodeforekomsten, oversiktsbilde som viser voksestedet. Foto: Geir Høitomt. 125

126 Dragehodeforekomsten, nærbilde lokalitet. Bagn sentrum i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt. Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet. Foto: Geir Høitomt. 126

127 FELTSKJEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0540 Kommune: Sør- Aurdal Fylke: OP Lokalitet: Juvkam nedre, kant Ny lokalitet (J/N): J Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 3022 Prosjekt Kartlegging av dragehode og slåttemark i Sør- Aurdal År 2012 Gnr/Bnr: 37/5 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (J/N) 32V /- 5 m J Lokalitet kartfestet (J/N): J Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: dragehode- slåttemark saur- dal.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 10 Naturtype: Kulturlandskap (bergknaus) Naturtypen registrert i Naturbase? (J/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? (J/N): J Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Asbjørn Hagen (belegg Naturhistorisk Museum) Geir Høitomt Skjøtselsplan utformet av: Geir Høitomt Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger langs gardsvegen opp til Jukam nedre, ca. 1 km nordvest for Bagn sentrum. Lokaliteten ligger i overgangen mellom kulturmark og skog (barskog), og består av en relativt åpen bergknaus. Området var trolig tidligere beitepåvirket (nærhet til garsdbruk), men har nå sterkt preg av utmark (skog). Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts- muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Morenedekket er stedvis svært tynt og med oppstikkende bergknauser. Lokali- teten er eksponert mot sør. Dragehode forekommer i beskjedent antall på en bergknaus. Kantsone med bergknauser og stedvis svakt utviklet tørrengvegetasjon. Sørv- endt og skogbevokst, men med grunnlendt mark/bergknauser som bidrar til et stedvis nokså åpent skogbilde. Naturtype etter NiN- systemet er valgt satt til lågurt- kulturmarkskant (T4-12). Vegetasjonstype er urterik kant, skogkløver- utforming (F4b). En liten dragehodepopulasjon ble påvist på lokaliteten med 2 stengler/skudd ved UTM 32V, , Noen andre litt kravfulle arter ble funnet, slik som engtjæreblom, smalkjempe, flekkgrisøre, liljekonvall, 127

128 smørbukk, skogkløver og bergmynte. Trusler / Påvirkning Merknad Dragehodeforekomsten er knyttet til en knaus med litt åpent sørvendt miljø. Det ble tidligere trolig beitet med husdyr i området deler av året. Lokaliteten er fortsatt stedvis nokså lysåpen, men er likevel nå i det alt vesentlige preget av skog. Dragehodepopulasjonen har negativ utvikling p.g.a. gjengroing og vil trolig raskt forsvinne om utviklingen fortsetter. Asbjørn Hagen samlet dragehode ved Nedre Juvkam , noe som kan være denne lokaliteten Dette er en av to kjente forekomster av dragehode i Sør- Aurdal, og begge er små populasjoner. Denne forekomsten er i negativ utvikling. Artsinventaret ellers er karakteristisk for litt rike kantsamfunn med forekomst av arter som engtjæreblom, smalkjempe, liljekonvall og flekkgris- øre. Lokaliteten er i gjengroing og vurderes som viktig (B). Antall individ: 2 skudd/stengler (trolig 1 individ) Populasjons- tilstand: Negativ utvikling Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper (D11) Utforming (%) (DN- håndbok 13): Urterik kant, skogkløver- utforming (F4b). Kantsone Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Lågurt- kulturmarkskant Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydding av lauvoppslag, einer og nyperosekjerr. 2. Foreta beiting med storfe. Optimalt er et relativt skånsomt høstbeite (etter 1. august), alternativt også vårbeite fram til 1. juni. 3. Hogst av lauvtrær og bartrær i kantsona. Skape optimale forhold for lys- krevende arter som dragehode Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: 128

129 Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan (J/N): Ansvar skjøtsel: Er området sikret? (J/N): N Grunneier N Skjøtselsav- tale parter: Sikrings- form Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon (J/N): J Filnavn foto: juvkam nedre.jpg, juvkam nedre lok.jpg, Foto- graf: GH juvkam nedre dragehode.jpg Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) engtjæreblom ryllik bergmynte rødknapp prestekrage hårsveve smørbukk gulaks liljekonvall teiebær 129

130 flekkgrisøre smalkjempe prestekrage tiriltunge fuglevikke gjeldkarve rødkløver skogkløver 130

131 Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. Dragehodeforekomsten, oversiktsbilde som viser voksestedet i åpning i skogen. Foto: Geir Høitomt. 131

132 Dragehodeforekomsten, nærbilde lokalitet. Foto: Geir Høitomt. Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet. Foto: Geir Høitomt. 132

133 133

134 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA 134

Vise mer