Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og den gamle skolestua (hvit bygning). Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Aust-Agder LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust- Agder fylke.

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og

3 Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan

4 være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

5 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Sivik Risør kommune *Områdenr. ID i Naturbase Slåttemarka er ikke registrert i Naturbase. *Registrert i felt av: Asbjørn Lie Tidligere undersøkelser: Et mindre strandengområde i tilknyting til båthavna er registrert som Skjøtselsavtale: Inngått år: 2011 Utløper år: 2021 *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Knoppurteng 80% andel *Dato: 28. juni 2011 (og 16. juni 2011) *Verdi : A Svært viktig Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalit et Tilstand/He vd Bruk (nå): < 20 x God x Slått x Torvtekt m m m > 100 m Svak Beite Brenning Ingen Pløying Park/hag estell Gjengr odd Dårlig Gjødsli ng Lauving Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Det er samlet inn litt materiale av karplanter til Agderherbariet, se vedlegg Vegetasjonstyper: Beite- og slåttemark *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Området ble oppdaget på en to dagers befaring i Risør kommune juni 2011 av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum og botaniske hage på oppdrag av Rune Sævre, Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Åkvåg, Rød og Gjerneslandet var prioritert under denne befaringen. Området ble valgt ut som ett av to som vi skulle gå videre med og lage en skjøtselsplan for. Under besøket 16. juni kom jeg i kontakt med grunneieren Rolf Hannemyr, som ble veldig interessert i å bli med og skjøtte deler av innmarka som slåtteng. Det mest interessante området rundt det gamle skolehuset og en gammel eplekjeller ble undersøkt nærmere, bl.a funn av fagerknoppurt og mye rødknapp, i tillegg til mye engnellik henfører den til en akutt truet vegetasjonstype i Norge (knoppurteng).

6 Beliggenhet og naturgrunnlag: Gårdsbruket ligger innerst i Sivikkilen som strekker seg inn på nordsida av Søndeledfjorden i Risør kommune. Innmarka knyttet til gårdsbruket strekker seg i nordvestlig retning og er dels nokså bratt med et bekkedrag som renner gjennominnmarka og som danner grensen mot nabobruket. Slåttemarka ligger i forholdsvis slakt terreng på oppsida av veien helt ned ved kilen. Den mest verneverdige enga ligger rundt det gamle skolehuset og en gammel eplekjeller på Sivik. Heirefjellet med rik edelløvskog ligger beskyttende mot nordøst og gir et godt lokalklima. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: Slåttemark (D01) Vegetasjonstype: Frisk/tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet. Tørreng, tjæreblom-eng, dunhavre-eng (G7), dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b). Men verken dunhavre eller dunkjempe ble funnet på lokaliteten. Likevel den nærmeste vegetasjonstypen basert på nøkkelarter i slåttemarka (jf. Fremstad 1997). Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen, 2001): Knoppurteng, er en type lavurteng (tørr rikeng i lavlandet). Både fagerknoppurt (rundt ti kraftige tuer finnes) og litt prikkperikum og engknoppurt ble funnet i tilknytning til enga. Området passer ikke helt inn i vegetasjonstypen. Men er den vegetasjonstypen som passer best på lokaliteten. Naturtypen regnes som akutt truet i Norge. Artsmangfold: Slåttemarka har flere arter som har gått sterk tilbake de siste årene i eng, bl. a. engnellik, fagerknoppurt, hvitmaure se artsliste i vedlegg. Området har også en interessant insektfauna, bl.a ble den sårbare dagsommerfuglen hagtornsommerfugl registrert ved befaringen 16. juni Denne er ikke registrert i Agder siden 1970-tallet (Søndeled). Insektfaunaen er ikke godt undersøkt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ligger et gammelt skolehus, og en gammel eplekjeller i slåttemarka. Disse er ominnredet til fritidsboliger, og det er bygd enkle plattinger foran disse. Inghart Hannemyr (død 1988) kjøpte gården i 1936 og drei den ved siden av annet arbeid (skytebas). De hadde ei ku, gris og høner på bruket. Det ble dyrket poteter, bær (rips og solbær), litt grønnsaker (kål), og de hadde en stor eplehage (Filippa, lagret i eplekjelleren som ligger i slåttemarka). Området som er avgrenset til slåttemark har trolig ikke vært brukt til dyrking, og artsammensettingen innenfor området tyder på at dette området aldri eller i liten grad har vært gjødslet. Etter at tradisjonell drift opphørte har området fortsatt blitt slått men graset har fått ligge igjen (ikke fraktet bort). Dette har pågått i rundt 30år. Potetåkeren ble flyttet litt med års mellomrom. Det området som er avsatt til slåttemark, har aldri vært dyrket, men er i noen grad påvirket av at det har vært skolehus og en gammel eplekjeller. Slåtten foregikk med ljå, og høyet ble stort sett båret på løa. Av og til fikk de låne en hest. Området som skal etableres som slåttemark har alltid vær lite produktivt (tørr sandholdig jord) og har trolig vært slått seint (skrapslått). Slåttetidspunkt er litt usikkert, men trolig etter St. Hans dvs når barna på bruket hadde sommerferie. (informasjon gitt ved intervju med Inger Lundberg (født 1943) søster til Rolf Hannemyr som eier gården nå). Fremmede arter: I veikanten ved innkjørselen vokste det litt skvallerkål. Kulturminner: Skolehuset og eplekjelleren? SKJØTSEL OG HENSYN: Årlig sein slått, slåttetidspunktet må settes etter at rødknapp og fagerknoppurt er avblomstret. Ved besøk 28. juni var det enda tidlig blomstring på fagerknoppurt. Slåtten bør derfor tidligs begynnes i midten av juli. Vi antar at dette var et område som ble slått seint, og det er viktig av spesielle arter får sette frø. Høyet tørkes på bakken og fjernes (frø kan da bli liggende igjen). Området brukes i fritidssammenheng, dette er positivt da det gir bedre muligheter for at nye frø kan få fotfeste og spire. Høyet må ikke plasseres slik at det gir næringsavrenning til slåttemarka.

7 Del av helhetlig landskap: Slåttemarka som skal skjøttes ved tradisjonell slått er en del av innmarka til gården, som strekker seg fra fjorden og opp bakkene til der hovedbygningen på gården ligger, og i tilknytning til et strandengområde nede ved fjorden (registrert som et B-område i Naturbasen). Innmarka på gården holdes åpent ved slått, men graset fjernes ikke. Verdibegrunnelse: Det avgrensede slåttemarksområdet har lang hevd, har trolig aldri blitt gjødslet. Arter som engnellik, litt hvitmaure, flerårsknavel, rødknapp, fagerknoppurt, hårsvæver, gjeldkarve, tiriltunge, blåknapp. Området har vær slått helt opp til i dag. Vegetasjonstypen regnes som akutt truet i Norge. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan:29. juni 2011 UTFORMET AV: Asbjørn Lie FIRMA: Agder naturmuseum og botaniske hage UTM Gnr/bnr. 46/7 (46/57 og 87) AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområ de? Nei Mål: Hovedmål for lokaliteten: Ev. spesifikke mål for delområde(r): Holde gammel eng i hevd gjennom tradisjonell hevd. Tilstandsmål arter: Forekomsten av fagerknoppurt, engnellik, rødknapp, hvitmaure skal holdes på dagens nivå eller øke. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Holde oppslag av trær i jordekanten nede, helst fjerne. Forekomsten av fremmede arter (skvallerkål skal fjernes eller holdes på dagens nivå). AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slått av tre delområder, gjerding Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Rydding av gran og osp på teig c, kart 1. Brenning av kvistavfall. Priorite ring (år) Ant daa og kost nad/ daa Kont roll: (Dat o) Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: 2011 Utstyrsbehov: tohjuls slåmaskin, kantklipper. Utstyr til å rake sammen høyet og fjerne dette. Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 3 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfauna ser ut til å være rik og kunne vært interessant å undersøke videre. Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Rolf Hannemyr og Fylkesmannen i Aust-Agder. ANSVAR: Marthe Hanne Hannemyr og Rolf Hannemyr

8

9 Kilder Artsdatabanken Norsk Rødliste for Naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper i Norge. Internettutgave. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge.- NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Lid, J & Lid, D-T Norsk flora. 7. utgåva Redaktør: Reidar Elven. 1230s.

10 Ortofoto/kart Kart 1 A. Slåttemark med verdi Svært viktig. B: Strandområde med parkeringsplass, kantsoner mellom vei og bukt til parkeringsplass kan tas med i slåttemarksarealet. Kvaliteten på disse områdene er lavere enn i A. C: Strandeng, området kan vurderes tatt med i avtalen. D: Område med gammel eplehage, kantsoner med slåttemarksareal, potensielle områder for en utvidelse av slåttemarka. E: Kantsoner mot skogen med variert botanikk, deler av området blir skjøttet som plen. Området har potensial for en utvidelse av slåttemarka, F: Enga i bakken opp mot bebyggelsen på bruket. Området blir lått, men graset blir ikke fjernet. åkerholmer, varme berg med rikere botanikk, potensiale for utvidelse av slåttemark. Område A er området som er vurdert som slåtteng med verdi A.

11 Vedlegg 1 Bilder Bilde 1 (014) Området mellom skogen og skolehuset, fotografert fra hjørnet inn mot skogen fra skolestua. Bilde 2 (015) Like ved forrige fotostandpunkt, tett forekomst av engnellik. Her vokste det også noen få individer av hvitmaure

12 Bilde 3 (016) Hovedenga fotografert fra trammen på skolestua. Markant sti opp mot utedoen, eplekjelleren til venstre. Hovedhuset på gården i bakgrunnen. Bilde 4 (017) Hovedenga fotografert fra veien inn i området, skolestua og utedoen.

13 Bilde 5 (018) Samme fotopunkt som bilde 4 vendt mot eplekjelleren og utedoen. I de tørre områdene i veien vokste det bl.a. mye flerårsknavel, sølvmure med mer. Bilde 6 (019). Mellom eplekjelleren og forholdsvis nylaget vei. Gammel eng med fagerknoppurt, rødknapp, rundbelg, engnellik, gjeldkarve med mer. Harekløver i veikanten.

14 Bilde 7 (020) Tørr forstyrret del av enga, med tørrbakkearter som flerårsknavel. Fotografert fra plattingen foran eplekjelleren (hytta) Bilde 8 (021) Fagerknoppurt, jf området i bilde 7. Bilde 9 (025) Fagerknoppurt jf område i bilde 6.

15 Bilde 10 (022) Tørr åkerholme med broddbergknapp, småbergknapp, smørbukk, tjæreblom, flerårsknavel. Denne markerer avslutningen av slåttemarka. Bilde 11 (023) Samme fotostandpunkt som forrige bilde. Skogkanten oppover benyttes til lagring av forskjellig utstyr. Området har et potensiale til utvidelse av slåttemarka. Til venstre for veien i bildet enkelte gamle Filippa-epletrær som er rester etter den gamle eplehagen.

16 Bilde 12 (024) Skråning ned mot bekken som renner gjennom området. Her vokste det mye blåklokke, litt rødknapp, ryllik med mer. Området har potensiale for utvidelse av slåttemarka. Området i bakgrunnen foran gården e3r nylig slått, graset er ikke fjernet og området ser brunt ut på bilder. Det grønne området foran uthusbygningen blir slått nærmest som et planareal. Området har potensiale for en utvidelse til slåttemark, bl.a med tørre berg med flora tilsvarende i bilde 10. Bilde 13(026) til venstre kantsonen mellom skolestua og veien med grøft hvor det bl.a. vokste skogsivaks, noe frodigere vegetasjon men enda slåttemarkkarakter. Området inngår i slåttemarka Bilde 14 (027). Veikanten like over veien, avgrenset av parkeringsplassen tilknyttet båthavna. Området har potensiale for en utvidelse av slåttemarka.

17 Bilde 15 (028) Samme fotograferingsstandpunkt som bilde 14. Kantsone mellom veien og parkeringsplassen ved båthavna. Bilde 16 (029) Kantsonen mellom bekken og parkeringsplassen. Slike kantsoner kan inngå i slåttemarka for å fø et større område med slåttemark. Fotografert fra starten på flytebrygga. Bilde 17 (030) Strandengområde samme fotostandpunkt som forrige bilde. Strandenga i bakgrunnen domineres av havstarr, med en sone med mjødurt, strandkvann, sverdlilje ut mot kanten av veien

18 Mangfold i slåttemarka Bilde 18 Humle i fagerknoppurt Bilde 19 Aurorasommerfugl hann, Bilde 20 Blåvinge Bilde 21 Hagtornsommerfugl på rødknapp Bilde 22 Neslesommerfugl i rødknapp, Det var et yrende insektlig knyttet til enga, sommerfugler, biller mye humler, blomsterfluer osv som det hadde vært interessant og undersøkt videre. Noen av artene er dokumentert med bilder her (flere fotos finnes). Hagtornsommerfuglen er rødlistet som sårbar (VU) og er ikke registrert i Agder-fylkene siden 1970-tallet (Artsdatabanken)

19 Artsliste Arter registrert på befaringen 28. juni 2011 innenfor det avgrensede slåtteområdet A i kar 1. En enkel mengdeangivelse, 1: sjelden 1-5 individer, 2: Spredt, 3: Vanlig 4: Lokalt dominerende 5: Dominerende. Ask 1 Prikkperikum 2 Blåknapp 2 Rundbelg 2 Bringebær 2 skogkant Ryllik 2-3 Broddbergknapp 2 (bergknaus) Rødkløver 2 Engfrytle 2 Rødknapp 3 Engkvein 3 Rødsvingel 3 Engnellik 2-3 Røsslyng 2 (tørrenga) Engsmelle 3 Sauesvingel 3 Engsoleie 2 Selje 1 Fagerknoppurt 2 Skogburkne veikant 2 Firkantperikum 2 Skogkløver 2 (v eplekjelleren) Flerårsknavel 2-3 Skogsbjønnbær 2 Fuglevikke 2 Skogsivaks 2 veikant - grøft mot hovedveien. Furu 1 Skvallerkål 2 veikant (hovedvei) Følblom 2 Smalkjempe 2 Gjeldkarve 2 Smørbukk 2 (berg) Gjerdevikke 2 Småbergknapp 2 (berg) Grasstjerneblom 2 (veikant) Småsmelle 2 Groblad 2 tråkk Småsyre 2 Gulaks 2 Sommereik 2 (kant mot skogen bak skolehuset) Gullris 2 Stemorsblomst 2 Harekløver 2 Stormaure 2 (veikant) Hundegras 2-3 frodigere partier mot skog Sølvmure 2 Hundekjeks 2 kantsone Tiriltunge 2 Hårsveve 3 Tjæreblom 2 Knegras 2 Tunbendel 2 Knollerteknapp 2 Tveskjeggveronika 2 skogkant frodigere parti Kvitmaure 1 (bak skolehuset) Vårpengeurt 2 Markjordbær 2 skogkant Åkerforglemmei 2 Mjødurt 2 veikant (hovedvei) Åkersnelle 2 Prestekrage 2

20