R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
|
|
- Lukas Frantzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2050
2
3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark, Porsanger kommune, Finnmark fylke FORFATTERE: Linn Eilertsen & Torbjørg Bjelland OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Finnmark OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 5. juli 2014 Juli april april 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Slåttemark - Skjøtselsplan - Rødlistearter - Naturtyper SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett: E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forside: Oversikt over slåttemarken i Ytre Kjerringvik, sett fra nordøst mot vest.
4 FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark har Rådgivende Biologer AS utarbeidet skjøtselsplan for en slåttemark i Ytre Kjerringvik i Porsanger kommune, Finnmark. Skjøtselsplanen bygger på befaring av slåttemarka utført av Linn Eilertsen den 27. august 2014, og intervju av grunneier Birger Nilsen. Den generelle delen av skjøtselsplanen er hentet fra skjøtselsplanmalen for slåttemarker i Nord-Norge (2012), og er ikke forfattet av Rådgivende Biologer AS. Bergen, 9. april 2015 INNHOLD Forord... 4 Innhold... 4 Generell del: Tekst fra Miljødirektoratet... 5 Spesiell del... 8 Kilder...12 Ortofoto/kart...13 Bilder...14 Rådgivende Biologer AS 4
5 GENERELL DEL: TEKST FRA MILJØDIREKTORATET Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urteog grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. SLÅTTEMARKSUTFORMINGER I NORD NORGE Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Nord-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Nordland finnes fine dunhavreenger med forekomst av bl.a. rødflangre, brudespore, vill-lin, harerug, fjellfrøstjerne og jåblom på skjellsand. Slik eng er tidligere registrert bl.a. på Kjerringøy, Bodø kommune. Ved Kvarv i Sørfold fantes en annen utforming av dunhavreeng med arter som gulmaure, gjeldkarve og småengkall (Norderhaug 1988). Boreal slåtteeng (G7) finnes også i Nord-Norge, men her mangler sørlige arter (Fremstad & Moen 2001). Artsrike kalkenger finnes bl.a. på Skogsholmen i Vega kommune. Skogstorkenebb-ballblomeng (G13) er karakteristiske for Nord-Norge og tidligere registrert bl.a. ved Jarfjorden i Finnmark med forekomst av bl.a. flere marikåpearter, sølvbunke, fjelltimotei, hvitbladtistel, gulaks, ryllik, småengkall og harerug (Norderhaug 1988). Enger med et spesielt artsinventar er Finnmarksfrøstjerneeng og silkenellikeng (G9) som er registrert i Talvik i Alta og Anarjohka i Karasjok, samt i Porsanger, Lebesby, Tana og Sør-Varanger (Alm mfl. 1994, Fremstad & Moen 2001). Eksempler i god hevd finnes sannsynligvis ikke lenger, men svakt gjengrodde enger med mye finnmarksfrøstjerne og/eller russkjeks er registrert. Rådgivende Biologer AS 5
6 Ved Makkenes i Vadsø finnes fine slåttemarklokaliteter som nå beites. Artsrike rester av tidligere slåttemark i tilknytning til sanddynesystemer (dyneeng W2a,b) finnes fortsatt i Nord-Norge bl.a. i Finnmark. De har imidlertid ikke vært i bruk på lang tid (Vibekke Vange pers. medd.). GENERELLE RÅD VED SKJØTSEL OG RESTAURERING AV VERDIFULLE SLÅTTEMARKER Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Rådgivende Biologer AS 6
7 Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Rådgivende Biologer AS 7
8 SPESIELL DEL SØKBARE EGENSKAPER Navn på lokaliteten Ytre Kjerringvik Kommune Porsanger Områdenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Gunn Anne Sommersel og Geir Arnesen, Ecofact AS Linn Eilertsen, Rådgivende Biologer AS Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Først registrert i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune (Sommersel mfl. 2012). Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Tilleggsnaturtyper: Utforminger: Frisk næringsrik natureng (D0113) Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå (D0108) Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Verdi (A, B, C): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) B Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/H Bruk (nå): Vegetasjonstyper: evd < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk næringsrik natureng (G13) Frisk/tørr, middels baserik eng i m Svak Beite Brenning høyereliggende strøk og nordpå (G08) m Ingen Pløying Park/hagest ell > 100 m Gjengrodd X Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING: Lokaliteten ble først registrert av Sommersel mfl. (2012) den 4. september 2012 i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune. Linn Eilertsen, Rådgivende Biologer AS, befarte lokaliteten den 27. august 2014 og har intervjuet grunneier på telefon til grunnlag for utarbeidelse av skjøtselsplan. Områdebeskrivelsen er her hentet fra Sommersel mfl. (2012). BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på østsiden av Porsangerfjorden, omtrent 12 km langs veien nordover fra krysset i Børselv. Enga er avgrensa av fjæra i vest, kratt langs veien i sørenden og ellers områder med større grad av gjengroing enn hoveddelen av enga. Sørlige deler av enga er inkludert i avgrensingen selv om det i tillegg til engartene er en del lyng i feltsjiktet. Substratet ser ut til å ha noe kalk, sannsynligvis skjellsand. Solforholdene er gode, men bukta er nokså eksponert ut mot den store Porsangerfjorden. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Naturtypen er en slåttemark (01) med utformingene frisk, næringsrik natureng (D0112) og frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå (D0108). Slåttemark er også vurdert som en sterkt truet naturtype (EN) i Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Rådgivende Biologer AS 8
9 ARTSMANGFOLD: Dominerende gras er sølvbunke, noe som viser at gjengroing av området er godt i gang. Mengden mjødurt og stornesle i enkelte områder drar i samme retning. Ut over dette er likevel mange av de opprinnelige engartene til stede i rikelige mengder. Noen næringskrevende som skogstorkenebb, ballblom og storveronika. Mens andre fins på det meste av gammel kulturmark i Finnmark. Dette gjelder ryllik, blåklokke, rødsvingel, engsoleie, småengkall, engsyre og fjelltistel. I den sørlige delen av enga er det tørrere og skrinnere. Her er det også en del lyng, iblandet småvokste og til dels kalkrevende planter som vanlig marinøkkel, reinrose, dvergjamne og fjellfrøstjerne. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten bærer sterkt preg av gjengroing. Ifølge lokalt kjente har ikke marka vært slått siden etter andre verdenskrig. FREMMEDE ARTER: Ingen fremmede arter er registrert. KULTURMINNER: Flere kulturminner er registrert i eller nær slåttemarken. SKJØTSEL OG HENSYN: Skjøtsel må gjennomføres i tråd med skjøtselsplan for at verdiene skal opprettholdes. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Enga er den eneste gjenværende verdifulle delen av et tidligere helhetlig kulturlandskap som nå ikke lenger er i drift. VERDIBEGRUNNELSE: Sommersel mfl. (2012) har gitt lokaliteten en svak B-verdi på tross av gjengroingsstatus, siden det er snakk om en lite gjødsla slåttemark (EN), med to vegetasjonstyper som begge regnes som noe truet (VU), og er uten skjemmende inngrep. Rådgivende Biologer AS 9
10 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM UTFORMET AV: Linn Eilertsen Gnr/bnr. 34/26, 27 og 28 34/154 Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Birger Nilsen, MÅL: AREAL (nåværende): 35 daa FIRMA: Rådgivende Biologer AS AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Telefon og befaring av lokaliteten Hovedmål Å restaurere og ivareta en slåttemark med tradisjonell bruksform. Delmål Tradisjonell slått skal skape og opprettholde artssammensetningen som er karakteristisk for naturtypen slåttemark. Arealet med slåttemark skal være minst 35 daa. Eventuelle spesifikke mål for delområder: Tilstandsmål for enkelte arter: Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Gjengroingsarter som sølvbunke, mjødurt og stornesle skal reduseres i mengde. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Gjennomføre årlig slått i hele lokaliteten uten bruk av tunge maskiner: Slått skal gjennomføres seint på sommeren (normalt i midten av august) slik at blomstrende planter får tid til å sette frø. Tohjulstraktor med slåttekniver kan brukes. Beitepusser anbefales ikke fordi den hakker slåttematerialet og gir en gjødslingseffekt. Høyet kan bakketørkes eller hesjes (2-3 dager), slik at frø fra viktige slåttemarksarter kan falle av og sikre spiring til neste sesong. Prioritering (år) Ant daa og kostnad /daa 35 daa Kontroll: (Dato) Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Store deler av slåttemarka er preget av gjengroing og det anbefales en restaureringslått i minst tre år. - I de tre første årene bør slåttemarka slås to ganger i løpet av sommeren, helst i midten av juni og i midten av august. - Det er viktig at slåttematerialet i områdene med mye mjødurt og stornesle, fjernes rett etter slått for å hindre næringsoppsamling (gjødsling) daa Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Hensyn Det må tas særlig hensyn til registrerte kulturminner i lokaliteten. Jorden må ikke pløyes og det bør kun benyttes lett utstyr til slåtten. UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin og høyvogn. Rådgivende Biologer AS 10
11 OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Søkt til: Tildelt fra: Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark ved Miljøvernavdelingen har ansvar for oppfølging og veiledning i tråd med handlingsplanen for slåttemark. Grunneier mfl. kan søke om tilskudd til skjøtsel for gjennomføring av skjøtselsplanen ( STATUS KULTURMINNER Det er registrert flere kulturminner i/nær den avgrensede slåttemarken (figur 1). Kjerringvik østre, ID 17280, er et bosetnings-aktivitetsområde, en automatisk fredet hustuft, meget godt markert og svært tydelig i terrenget. Den er ca. 7 m lang, 2,5 m bred og 0,5 m høy. Det er også registrert hele 17 hustufter lengst nord i lokaliteten med ID Området lengst vest i figur 1 er også et bosetning-aktivitetsområde med 3 hustufter (ID 56633). Figur 1. Utsnitt fra Riksantikvarens kulturminnedatabase ( som viser registrerte kulturminner i/nær den avgrensede slåttemarken i Ytre Kjerringvik. Rådgivende Biologer AS 11
12 KILDER Alm, T., Alsos, I.G., Bråthen, K.A., Karlsen, S.R., Nordtug, B., Sommersel, G.-A og Øiesvold, S Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Finnmark 2. Lokalitetsbeskrivelser for Vest- Finnmark. Tromura Naturvitenskap 76 s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utg. 2006, rev Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norderhaug Urterike slåtteenger i Norge, rapport fra forprosjekt. Økoforskutredning 1988:3. Sommersel, G.-A, Arnesen, G., & Kristiansen, G Kartlegging av naturtyper i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Ecofact rapport 256, 153 s. Data- og karttjenester Riksantikvaren. Muntlige kilder Birger Nilsen, grunneier Ingrid Golten, Porsanger kommune Rådgivende Biologer AS 12
13 ORTOFOTO/KART Figur 2. Avgrensing av slåttemarken slik den er gjort i Sommersel mfl. (2012). Rådgivende Biologer AS 13
14 BILDER Figur 3. Slåttemarka sett fra sør mot nordvest. Figur 4. Slåttemarkas østre del er avgrenset av bjørkeskog og vierkratt i sør. Her står også to forfalne bygninger. Rådgivende Biologer AS 14
15 Figur 5. Bilde tatt fra omtrent samme plassering som i Sommersel mfl. (2012). En lang og varm sommer gjorde at vegetasjonen var betydelig mer fremskreden i august 2014 enn i september Rådgivende Biologer AS 15
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2030 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark R A P P O Kautokeino kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2034 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2049 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark. Tana kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark R A P P O Tana kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2053 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark. Hammerfest kommune, Finnmark fylke
Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark R A P P O Hammerfest kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2029 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark,
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSkjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård
Ecofact rapport 299 Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-297-4 Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård Ecofact rapport:
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head
DetaljerSkjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,
DetaljerSkjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,
DetaljerSkjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del
DetaljerSkjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Sentrale deler av slåttemyra øst for Hammarkleivsætra. Bildet er tatt mot
DetaljerSkjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Øvre halvdel av slåttemarka på Drågsetsætra. Bilde tatt mot nord-øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK
NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 19, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Svebakken, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H. 2
DetaljerSkjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran
DetaljerSKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK
NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 21, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H.
DetaljerSkjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark
Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,
DetaljerFoto: P. Vesterbukt/Bioforsk
Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.
DetaljerSkjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark
Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no
DetaljerSkjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Oversiktsbilde fra lokaliteten Figur 1. Øvre deler av slåtteenga sett fra vest. Tørre og litt baserike engpartier
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr.158, 2014 Skjøtselsplan for slåttemark Heggli, Rana kommune, Nordland Annette Bär Bioforsk Nord Tjøtta Forsidebilde viser slåttemark på Heggli, Rana kommune.
DetaljerSkjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.
DetaljerSkjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.
Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig
DetaljerSkjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 121 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Gåstjønnlia, Rana kommune, Nordland Maja Sjöskog Kvalvik Bioforsk Nord, Tjøtta Forsidebilde viser slåttemarka i Gåstjønnlia
DetaljerSkjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Slåttemarka Fuggelåsen vest er artsrik, til tross for gjengroing med trær, einer og firkantperikum.
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for Martinneset, slåttemark
Ecofact rapport 295 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-293-6 Skjøtselsplan for Martinneset, slåttemark Ecofact rapport: 295 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark A. Generell del (fra Handlingsplan for slåttemark, Svalheim 2010, Bioforsk) Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 141 2012 Skjøtselsplan for slåttemark «Unnleinn» i Indre Kjelling, Gildeskål kommune, Nordland fylke Sigrun Aune og Bolette Bele Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head
DetaljerSkjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og
DetaljerSkjøtselplan for Skardalen 02, slåttemark
Ecofact rapport 236 Skjøtselplan for Skardalen 02, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-234-9 Skjøtselplan for Skardalen 02, slåttemark Ecofact rapport: 236 www.ecofact.no
DetaljerSkjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Kjelvik, Sørfold kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas Holm Carlsen & Maja Sjöskog Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta
DetaljerSkjøtselsplan for Niitonjarga, slåttemark
Ecofact rapport 294 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-292-9 Skjøtselsplan for Niitonjarga, slåttemark Ecofact rapport: 294 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerSkjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Parti fra vestre del av slåttemarka, en artsrik tørrbakke som kan ha potensial for krevende beitemarksopp.
DetaljerSkjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre
DetaljerSkjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 42726 696480. Tatt i retning nord-nordøst. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Landbruk
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 159, 2014 Skjøtselsplan for slåttemark Sørgården i Blomsøya, Alstahaug kommune Annette Bär Bioforsk Nord Tjøtta Forsidebilde viser slåttemarka i Sørgården, Alstahaug
DetaljerSkjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 43523 696374. Tatt mot nordøst. Oversikt over lokaliteten Nordhaug: Nistua ovenfor
DetaljerSkjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
DetaljerSkjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. Bilde 1: Rømmervasseteren FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerSkjøtselsråd for kulturmarkseng, Sør-Gjæslingan
Skjøtselsråd for kulturmarkseng, Sør-Gjæslingan Skjøtselsråd for restaurering av gammel kulturmarkseng på fellesarealer på Karlholmen, Flatholmen og Heimværet. Enkel utgave Per Vesterbukt, Liv Guri Velle
DetaljerSkjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,
Detaljer:;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Kirstin Maria Flynn OPPDRAGSGIVER:
DetaljerSkjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:
DetaljerSkjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nederste setervoll på Bjørksætrin. Bildet er tatt mot sørøst ved UTM 32V, 496709, 7016724.
DetaljerSkjøtselplan for Litlebakken, slåttemark
Ecofact rapport 233 Skjøtselplan for Litlebakken, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-231-8 Skjøtselplan for Litlebakken, slåttemark Ecofact rapport: 233 www.ecofact.no
DetaljerSkjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: oversiktsbilde fra Herlaugshaugen sett fra sørøst mot nordvest ved UTM 32: 628511, 7221487 (foto: Ulrike
DetaljerSkjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per
DetaljerSkjøtselplan for Hågån, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Hågån, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser den best bevarte delen av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot nord
DetaljerSkjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre
DetaljerSkjøtselsplan for BN ,Ytre Monge, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079394,Ytre Monge, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44075 692345. Tatt nordvestover. Lokaliteten ligger ved Kors kirke i Romsdalen. FIRMANAVN
DetaljerSkjøtselsplan for BN , Eidsdal: Kilsti, Elveteigen, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079386, Eidsdal: Kilsti, Elveteigen, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 40371 690392. Tatt nordover. Viser øverste del av lokaliteten. FIRMANAVN
DetaljerSkjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 144 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Ørnes, Sørfold kommune, Nordland Maja S. Sjöskog Kvalvik, Thomas Holm Carlsen & Annette Bär Bioforsk Nord, Tjøtta www.bioforsk.no
DetaljerSKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK
NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 22, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Tverrvassgården, Rana kommune, Nordland Annette Bär Tjøtta Bär, A. 2 FORORD Denne rapporten beskriver
DetaljerSkjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Parti fra øvre del av slåttemarka på Nergjerdet. Enga er fremdeles
DetaljerSkjøtselsplan for BN ,Gjerde, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079403,Gjerde, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 45037 691573. Tatt nordover. Bildet viser den nederste delen av enga og låven bak. Vi ser
DetaljerSkjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Lavvokst og artsrik eng i midtre del av lokaliteten Lillery 2. Her sees bl.a. en del vanlig nattfiol,
DetaljerSkjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079393, Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 441497 693667. Tatt Østover. Bildet viser den østlige delen av enga og vi
DetaljerSkjøtselplan for to slåttemarker på Haugen, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for to slåttemarker på Haugen, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1 Bilde mangler. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog Vatne 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Steinar Vatne OPPDRAGSGIVER:
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.
Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle
DetaljerSkjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM. Bildet viser østre del av lokaliteten Ytre Halten, tunet på garden i bakgrunnen.
DetaljerSkjøtselsplan for BN , Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079385, Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 40369 690394. Tatt nordover. Viser nederste og sørligste del
DetaljerSkjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 42985 696356. Tatt i retning sør-sørøst. Utsikt fra kvilesteinen mot enga og tunet. FIRMANAVN
DetaljerSkjøtselplan for Nøkkeleidet, slåttemark
Ecofact rapport 234 Skjøtselplan for Nøkkeleidet, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-232-5 Skjøtselplan for Nøkkeleidet, slåttemark Ecofact rapport: 234 www.ecofact.no
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerVestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33
Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/
DetaljerSkjøtselsplan for BN ,Brue: Kvilestadholen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079392,Brue: Kvilestadholen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 45414 690844. Tatt sørøstover. Lokaliteten består av bratte, tørre og ugjødslede
DetaljerSkjøtselplan for Hjelpstein slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Hjelpstein slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga ligger inne på tunet på Hjelpstein og blir slått på ettersommeren.
DetaljerSkjøtselsplan for Tappeluft, øst i bukta, slåttemark
Ecofact rapport 293 Skjøtselsplan for Tappeluft, øst i bukta, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-291-2 Skjøtselsplan for Tappeluft, øst i bukta, slåttemark
DetaljerSkjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.
Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og
DetaljerSkjøtselsplan for artsrik slåttemark
Skjøtselsplan for artsrik slåttemark Fjølstadtrøa, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 138 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Skjøtselsplan for artsrik slåttemark. Fjølstadtrøa,
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerSkjøtselplan for Kråkerud, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Kråkerud, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Det står jevnt med bakkesøte (NT) på den østre delen av enga her. Bildet er tatt ved UTM 32V,
DetaljerSkjøtselplan for Karlsborg slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Karlsborg slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga på Karlsborg bærer preg av god hevd over lang tid, men med noe tegn
DetaljerSkjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie 2015
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerSkjøtselsplan for BN ,Gjerdshaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079391,Gjerdshaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 45192. Tatt nordøstover. Øvre del av lokaliteten sett fra gardsveien. Gamlehuset med
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 159 2012 Skjøtselsplan for slåttemark Omnøya, Vega kommune, Nordland Maja S. Kvalvik & Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no Hovedkontor/Head
DetaljerSkjøtselsplan for Stabbursneset, slåttemark
Ecofact rapport 297 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-295-0 Skjøtselsplan for Stabbursneset, slåttemark Ecofact rapport: 297 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerSkjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055
Detaljer