1. Drift av artsrik slåttemark

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Drift av artsrik slåttemark"

Transkript

1 Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med sein slått. Årleg arbeid/skjøtsel 1. Rake bøen Om våren bør ein rake bort kvist, klumpar av møk og tjukt moselag. 2. Vårbeiting På vestlandet vart enga som regel beita om våren. Dette må ein halde fram med. Beitinga må avsluttast innan utgangen av mai for at plantane skal rekke å setje frø før slåtten. Moderne storferasar må ikkje brukast. Særskilt for denne lokaliteten: Også vinterbeiting. Tilskotsfôring av sauene om vinteren er naudsynt (og gir ikkje for mykje næringstilførsle til slåttearealet). Areal som blir slått er sperra av frå beiting frå ca. midten av mai til ca. 1 månad etter slått, dvs. til første halvdel av september. Omkringliggande areal blir beita kontinuerleg heile sommaren også. 3. Slått i juli/august Tradisjonelt slåttetidspunkt har variert frå stad til stad avhengig av klima og høgd over havet. Det er viktig å finne ut kva som har vore vanleg på lokaliteten eller i nærområdet frå gammalt av. Slåtten byrja gjerne rundt St. Hans på areala nærmast husa, men strekte seg gjerne 5-6 veker framover til alle engene var slått. Ein bør nytte lett reiskap, ljå, tohjuls slåmaskin eventuelt lettare traktor. Særskilt for denne lokaliteten: Slått frå månadsskiftet juli/august 4. Høytørk på staden Graset må tørkast flatt eller i hesje før det blir fjerna. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere så seint at plantene likevel rekk å frø seg. 5. Haustbeiting Det er viktig med god nedbeiting om hausten, frå siste veka i september og utover. Moderne storferasar må ikkje brukast.

2 6. Unngå gjødsling Areala skal ikkje gjødslast då dette vil gi grasvekst som konkurrerar ut låge urter. Nokre plantar og sopp forsvinn for all framtid etter berre ein gongs gjødsling. 7. Eventuell restaurering/rydding Løbakkjen kan med fordel bli gjerda inn til slått dersom de vil ta på dykk dette arbeidet. Aktuelt område er bakken ned mot dalbotn inkludert den våtaste flate delen av dalbotn langs bekken. Arealet må tilpassast slik at det er praktisk for både slått og beiting. (Her er det siv/veikjegras i fuktig område. Ein må passe på at dette ikkje breier seg, men utbreiinga ser ut til å vere stabil. Det kan vere aktuelt å spa opp tuer. Vatnet har grave nokre hol i veitene, men dette er òg stabilt og fungerar bra no. Restaurering av hovudveita kan vere aktuelt på sikt.) Beiting kan ikkje erstatte slått. Berre beiting kan likevel vere aktuelt dersom det ikkje er mogleg å slå i ein periode. Beiting med sau vår og haust er då det beste om ein ikkje har gamle storferasar. Beitesesongane kan heller strekkjast litt. Beiting med moderne storferasar er ueigna, då dette fører til for stort beitepress og trakkskadar. Beiteugras må fjernast manuelt.

3 2. Meir om Vassbakkjen Lokalitet VASSBAKKJEN, BERGE ID Naturbase: Ny (skilt ut frå BN ) Gnr/bnr: 61/2 UTM: Areal, noverande: 1,1 daa Type Slåttemark Kommune/fylke: Bømlo, Hordaland Mogleg areal etter restaurering: Tidlegare registrert: (Mary H. Losvik, UiB), (Harald Bratli, Norsk institutt for skog og landskap), (John Bjarne Jordal og Asbjørn Knutsen) Dato for skjøtselsplan: Utforma av: Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Re-registrert i samband med skjøtselsplan. Dato: - OMRÅDEBESKRIVELSE: Registrert av: - Lokaliteten ligg inne i ei tidlegare registrert naturbeitemark, BN Skildringa er skriven av Øyvind Vatshelle basert på utskrift frå Naturbase og eige feltbesøk Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto og er god. Lokalisering og naturgrunnlag: Lokaliteten er eit inngjerda område i naturbeitemarka på Berge og ligg i bakken ned mot Bergesvatnet. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon (O3t). Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Rundt lokaliteten er det naturbeitemark som tidlagare vart slått, men som no berre blir beita. Det inngjerda områda er slåttemark. Lokaliteten vart gjerda inn for 5-10 år sidan. Ein annan lokalitet, Liabråtet, er òg gjerda inn til slåttemark. Etter kvart kan det bli aktuelt med ei tredje inngjerding, på Løbakkjen, ein bakke frå løa ned mot dalbotnen og gjerne noko langs bekken. Bruk, tilstand og påverknad: Det har vore tradisjonell slått utan gjødsling heilt fram til tidleg 1990-talet. Det var drift med vanleg kvit sau. Frå då og til 1999 blei alt arealet beita med storfe og flatane blei slått med fôrhaustar. Det var då tidvis lett gjødsling med mineralgjødsel. I dag blir lokaliteten beita haust, vinter og vår med utegangarsau og slått med slåmaskin i månadsskiftet juli/august. Det blir ikkje gjødsla. Verdivurdering: Dette skal vere ei av dei mest intakte slåtteengene i Hordaland. Verdien blir difor vurdert som svært viktig (A) trass i at arealet er lite. Ei betre skildring av lokaliteten, inkl. artsdokumentasjon, er nødvendig. TIDLEGARE OG NOVERANDE BRUK: Tidlegare drift: Det har vore tradisjonell slått utan gjødsling heilt fram til tidleg 1990-tal. Det var drift med vanleg kvit sau. Frå då og til 1999 blei alt arealet beita med storfe og flatane blei slått med fôrhaustar. Det var då tidvis lett gjødsling med mineralgjødsel. Noverande drift Beiting med utegangarsau heile vinteren og våren fram til ca midten av mai. Raking på bakkane om våren for å fjerne kvist og stein Slått med slåmaskin i månadsskiftet juli/august. Eit bratt bråt nedst på teigen blir slått med krattryddar med blad. Nokre småkuperte område blir ikkje slått.

4 Bakketørk til høy dersom veret tillet. Det er seint slått, og kan difor vere vanskeleg å tørke på bakken på grunn av dårleg ver. Graset kan då gå tapt, men blir uansett fjerne frå arealet. Det er tynt gras og vanskeleg å hesje. Haustbeiting frå første halvdel av september, resten av hausten og heile vinteren. Ikkje noko tilført gjødsel etter Det er ca. 50 vinterfôra sau som står for beitinga, men desse går på eit stort område som òg inkluderar utmark. Nedbeitinga er likevel hard. VEGETASJONSTYPE: Karakterartar: Artar på naturbeitelokaliteten er mellom anna: bitterbergknapp, blåklokke, blåkoll, dvergsmyle, fagerrogn, knegras, kornstorr, kystbergknapp, kystgrisøyre, kystmaure, markjordbær, murburkne, musekløver, skogsalat, smalkjempe, svartknoppurt, tiriltunge, tusenfryd, vill-lin og vivendel. Sopp: fiolett greinkøllesopp (NT), bleiktuppa småkøllesopp, raud åmeklubbe, brunsvart jordtunge, fagerhette, elfenbeinhette og grasfleinsopp. Artsmangfald på sjølve lokaliteten er mykje likt. Raudlisteartar: STATUS/TILSTANDSBESKRIVELSE: KULTURMINNE: Ingen registrerte VERDI (A svært viktig, B viktig eller C lokal verdi): A svært viktig MÅL Å halde på og helst auke driftsintensiteten etter gamle driftsformer, utan gjødsling og med vår- og haustbeite i tillegg til sein slått og tørking av graset på staden. UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast innan: 2015 Behov for samanfatting av tidlegare registreringar på lokaliteten. ANSVAR: Brukarar: John Magne Søvold og Anne Grete Espevik Fylkesmannen i Hordaland: Olav Overvoll

5 3. Meir om Liabråtet Lokalitet LIABRÅTET, BERGE ID Naturbase: Ny (skilt ut frå BN ) Gnr/bnr: 61/2 UTM: Areal, noverande: 1,0 daa Type Slåttemark Kommune/fylke: Bømlo, Hordaland Mogleg areal etter restaurering: Tidlegare registrert: (Mary H. Losvik, UiB), (Harald Bratli, Norsk institutt for skog og landskap), (John Bjarne Jordal og Asbjørn Knutsen) Dato for skjøtselsplan: Utforma av: Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Re-registrert i samband med skjøtselsplan. Dato: - OMRÅDEBESKRIVELSE: Registrert av: - Lokaliteten ligg inni ei tidlegare registrert naturbeitemark, BN Skildringa er skriven av Øyvind Vatshelle basert på utskrift frå Naturbase og eige feltbesøk Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto og er god. Lokalisering og naturgrunnlag: Lokaliteten er eit av to inngjerda område i naturbeitemarka på Berge. Den ligg på ei stor hylle og grensar mot skog opp mot Bergesfjellet. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon (O3t). Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Lokaliteten grensar mot naturbeitemark som tidlagare vart slått, men som no berre blir beita. Det inngjerda områda er slåttemark. Lokaliteten vart gjerda inn for 5-10 år sidan. Ein annan lokalitet, Liabråtet er òg gjerda inn til slåttemark. Etter kvart kan det bli aktuelt med ein tredje inngjerding til slått på Løbakkjen, ein bakke frå løa ned mot dalbotn og gjerne noko langs bekken. Bruk, tilstand og påverknad: Det har vore tradisjonell slått utan gjødsling heilt fram til tidleg 1990-tal. Det var drift med vanleg kvit sau. Frå då og til 1999 blei alt arealet beita med storfe og flatane blei slått med fôrhaustar. Det var då tidvis lett gjødsling med mineralgjødsel. I dag blir lokaliteten beita haust, vinter og vår med utegangarsau og slått med slåmaskin i månadsskiftet juli/august. Det blir ikkje gjødsla. Verdivurdering: Dette skal vere ei av dei mest intakte slåtteengene/naturbeitemarkane i Hordaland. Verdien blir difor vurdert som svært viktig (A), trass i at arealet er lite. Ei betre skildring av lokaliteten, inkl. artsdokumentasjon, er nødvendig. TIDLEGARE OG NOVERANDE BRUK: Tidlegare drift: Det har vore tradisjonell slått utan gjødsling heilt fram til tidleg 1990-tal. Det var drift med vanleg kvit sau. Frå då og til 1999 blei alt arealet beita med storfe og flatane blei slått med fôrhaustar. Det var då tidvis lett gjødsling med mineralgjødsel. Noverande drift Beiting med utegangarsau heile vinteren og våren fram til ca midten av mai. Raking på bakkane om våren for å fjerne kvist og stein Slått med slåmaskin i månadsskiftet juli/august. Bakketørk til høy dersom veret tillet. Det er seint slått, og kan difor vere vanskeleg å tørke på

6 bakken på grunn av dårleg ver. Graset kan då gå tapt, men blir uansett fjerne frå arealet. Det er tynt gras og vanskeleg å hesje. Haustbeiting frå første halvdel av september, resten av hausten og heile vinteren. Ikkje noko tilført gjødsel etter Det er ca. 50 vinterfôra sau som står for beitinga, men desse går på eit stort område som òg inkluderar utmark. Nedbeitinga er likevel hard. VEGETASJONSTYPE: Karakterartar: (m deknings% el. ca ant. ind.) Artar på naturbeitelokaliteten er mellom anna: bitterbergknapp, blåklokke, blåkoll, dvergsmyle, fagerrogn, knegras, kornstorr, kystbergknapp, kystgrisøyre, kystmaure, markjordbær, murburkne, musekløver, skogsalat, smalkjempe, svartknoppurt, tiriltunge, tusenfryd, vill-lin og vivendel. Sopp: fiolett greinkøllesopp (NT), bleiktuppa småkøllesopp, raud åmeklubbe, brunsvart jordtunge, fagerhette, elfenbeinhette og grasfleinsopp. Artsmangfald på sjølve lokaliteten er mykje likt. Raudlisteartar: (deknings% eller ca antall ind.) STATUS/TILSTANDSBESKRIVELSE: KULTURMINNE: Steingard i oppkant rasar ut og er til fare for både dyra og ungar. Noko kunne vere aktuelt å restaurere, men den er i dårleg stand så det ville i tilfelle bli eit omfattande arbeid. Det blir òg vurdert om noko bør takast ned for å unngå ulukker. VERDI (A svært viktig, B viktig eller C lokal verdi): A svært viktig MÅL Å halde på og helst auke driftsintensiteten etter gamle driftsformer, utan gjødsling og med vår- og haustbeite i tillegg til sein slått og tørking av graset på staden. UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast innan: 2015 Behov for samanfatting av tidlegare registreringar på lokaliteten. ANSVAR: Brukarar: John Magne Søvold og Anne Grete Espevik Fylkesmannen i Hordaland: Olav Overvoll

7 4. Kart Vassbakkjen avmerka til venstre ned mot vatnet, Liabråtet til høgre.

8 5. Foto Vassbakkjen bak steingarden i framgrunnen. Liabråtet på hylla opp mot berget. Begge lokalitetane er gjerda inn mot omkringliggande naturbeitemark. Vassbakkjen innanfor gjerdet. Nedste delen er bratt og må slåast med kantryddar.

9 Behov for raking om våren for å fjerne kvist og stein. Frå Vassbakkjen. Liabråtet til høgre for gjerdet oppe på hylla.

10 Inste del av Liabråtet. Bakken med berg i dagen til venstre er Løbakkjen, som er aktuell å gjerde inn for å få til artsrik slåttemark ikkje berre beiting som i dag. Lyssiv i søkket til høgre.

11 6. Generelt om artsrik slåttemark Natureng (seminaturlig slåttemark) er resultat av tradisjonell slått over lang tid. Slåtten gjer at at små, konkuransesvake artar kan vekse saman med større, meir konkuransesterke artar. Naturenger er ofte overflaterydda, men ikkje dyrka eller tilsådd i seinare tid, og er ugjødsla eller svært lite gjødsla. Dei blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir gjerne haustbeita og ofte også vårbeita. Slåttemark er urte- og grasdominert og ofte svært artsrik. Mange artar Dei gamle slåttemarkene er blant dei mest artsrike naturtypane våre. Dei er viktige for karplantar (blomsterplantar), men også for andre organismegrupper. Til dømes er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane i Noreg knytt til open engvegetasjon, særleg urterik slåttemark. Slåttemarkene er av stor verdi for mange truga artar av beitemarksopp. Slått kan ikkje erstattast med beite fordi fleire artar ikkje klarar seg der det berre blir beita. Slåttemark har oftast høgare artsmangfald per m 2 og større mengd av fleire truga engartar. Slåttemark som blir tatt vare på er viktige levande genbankar. Dei er berekraftige økosystem som har vore avgjerande for norsk landbruk i fleire tusen år. I løpet av 1900-talet har artsrik slåttemark blitt blant dei mest truga naturtypane våre. Typar slåttemark Tresette slåttemarker med styvingstre (lauveng) er no svært sjeldne. Her hausta ein greinene på trea til lauvfôr kvart år. I gammal tid var myrane også viktig slåtteareal (slåttemyr). Dei fleste jordvassmyrane i Noreg har tidlegare vore slått, men myrslåtten tok slutt for lenge sidan og vart praktisert berre nokre få stader fram til slutten av 1950-åra. Attgroinga av slåttemyr går sakte, så fleire myrar ber framleis preg av slått. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Det er stor variasjon i vegetasjonen i slåttemarkene i Noreg. Nokre former av slåttemark er karakteristiske for Vestlandet. I Hordaland er det særleg ulike typar av jordnøtteng langs kysten som utmerkar seg. Kva artar som finst i slåttemarka endrar seg innover i fjordstroka.

12 7. Generelt om restaurering Attgrodd slåttemark må berre ryddast i så stort omfang at ein har kapasitet til å følgje opp med skjøtsel etterpå! Dersom fleire småområde skal restaurerast, kan det vere lurt å ta ryddinga trinnvis over fleire sesongar. Slik blir arbeidet meir overkomeleg, og ein får erfaring med kor omfattande både ryddinga og etterarbeidet er. Tidspunkt for rydding Hogst/grovrydding bør helst gjennomførast på frosen og gjerne bar mark. Då unngår ein skadar på marka, og samstundes er det enklare å få lågast mogleg stubbe. Rydding i snø kan vere meir tungvint. Etter rydding om vinteren må ein gå over arealet på barmark og kappe stubbane heilt ned til bakken. Mindre buskar og oppslag kan òg ryddast på sommaren når det er tørt og mykje av biomassen er samla i blada. Vurdere om nokre tre skal stå att I slåtteenger som ikkje har vore tresette er det ikkje noko poeng i å sette att tre ved rydding, men gamle styvingstre bør få stå. Eit og anna lauvtre med fin og vid krone kan òg gjerne få stå. Alle gran/furu og framande treslag bør fjernast. Fjerne kvist og kvast Det er spesielt viktig at ryddeavfall, kvist og stubbar blir samla og brent på eigna stader. Aller helst bør det fraktast ut av området, sidan dødt organisk materiale verkar som gjødsel. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil raskt føre til at uønska hurtigveksande og konkurransesterk vegetasjon blir dominerande. Av same grunn er oppflising og spreiing av flis i området ikkje å anbefale. Gradvis rydding Døde røter av tre og buskar som har blitt rydda bort frigjer næring. Dette gir ein gjødslingseffekt som lett fører til oppslag av bringebær, brennesle, geitrams og andre nitrogenkrevjande artar. Gjødslingseffekten saman med auka lysinnstråling fører gjerne òg til ein del etterrenningar. Gradvis rydding/gjenopning er difor viktig! Etterrydding Det er mest effektivt å slå lauvrenningane i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel vere nødvendig å rydde lauvrenningar fleire gonger dei par første sesongane. Særleg or/older og osp kan vere utfordrande. Større stubbar vil rotne raskare om en skil barken frå veden med eit spett eller liknande, og deretter stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein òg unngå renningar på denne måten. Dette kan t.d. vere aktuelt i kantar som skal vere opne for å få mest mogleg lys til slåttemarka.

13 Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle og mjødurt vil normalt forsvinne ved slått over tid. Men for å få dei bort kan det i byrjinga vere nødvendig å slå fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp, ikkje skjerast ned. På denne måten held bregna fram med å transportere næring frå røtene, og utarmar rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. Osp bør ringbarkast Osp spreiar seg med rotskot, og rydding fører oftast til meir oppslag. Det løner seg difor å ringbarke osp ved å skjere eit ca. fem cm breitt band rundt treet nedanfor den nedste greina. Det er viktig at snittet er såpass djupt at all barken forsvinn, slik at transporten av næringsstoff stoppar heilt opp. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tre somrar må dei døde trea fjernast. Lite å gjere på oppgjødsla areal På vanleg eng som er oppgjødsla er det særs vanskeleg å reetablerte artsrik slåttemark. Berre på tørre, skrinne bakkar der det framleis finst fleire indikatorartar, kan ein lykkast. I dei fleste tilfelle kan ein 'aldri' få tilbake den tradisjonelle slåttemarka som var på staden før gjødsling eller dyrking. Det tar i tilfelle mange generasjonar. Meir om skjøtsel og restaurering: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker, Direktoratet for Naturforvaltning: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Fanavegen 254, 5244 Fana. V/Øyvind Vatshelle tlf /

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Berlandstveit, Fusa, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår-

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland. Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland. Vestlandet NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Vatshelle,

Detaljer

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010 Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad frå Fylkesmannen i Hordaland

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 Vestlandet Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 2 BIOREG AS R apport 2 011: 26 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Våreng i Tingvoll kommune

Våreng i Tingvoll kommune Våreng i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen Våreng i Reitvegen 35 ligg høveleg på utstilling i vegkanten. Såleis er denne observert meir og mindre

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,

Detaljer

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Øvre halvdel av slåttemarka på Drågsetsætra. Bilde tatt mot nord-øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Øvre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Nordre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 1 Vestlandet Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 2 BIOREG AS R apport 2 01 3 : 22 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal

Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark på Gnr.

Detaljer

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2015 Side 2 Føreord Slåtten på Vollasetra og Langbakksetra har som føremål å ta vare på kulturmarka i seterlandskapet kring Vollasetra. Denne rapporten er

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Vatshelle,

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia

Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia - variasjonar og endringar Mary Holmedal Losvik På ein av teigane i Gjuvslandslia i Kvinnherad finn vi den mest artsrike slåttemarka i Hordaland, landskapsvernområdet

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre

Detaljer

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Skjøtselplan for Måkestad slåttemark, Ullensvang herad

Skjøtselplan for Måkestad slåttemark, Ullensvang herad Hordaland Skjøtselplan for Måkestad slåttemark, Ullensvang herad OVERSIKTSBILDE fra lokalitet FIRMANAMN OG ÅRSTAL: Fylkesmannen i Hordaland 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Solveig Kalvø Roald OPPDRAGSGJEVAR:

Detaljer

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Sentrale deler av slåttemyra øst for Hammarkleivsætra. Bildet er tatt mot

Detaljer

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre

Detaljer

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen på oversida av husa på Åkerfallet blei besøkt noko tilfeldig i oktober 2014. Det var då

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter

Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Beiting er noko av det viktigaste enkelt tiltaket for å oppretthalde kulturlandskapet

Detaljer

Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune

Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune Hordaland Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune Parti frå enga 2011. Foto: Solveig Kalvø Roald FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Fylkesmannen i Hordaland 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Solveig Kalvø Roald

Detaljer

Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 43523 696374. Tatt mot nordøst. Oversikt over lokaliteten Nordhaug: Nistua ovenfor

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 42726 696480. Tatt i retning nord-nordøst. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Landbruk

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,

Detaljer

Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie 2015

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

FORORD Dette er ein generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal.

FORORD Dette er ein generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal. FORORD Dette er ein generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal. Generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal bygger vidare på ein plan utarbeidd av Kulturlandskapsprosjektet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer