Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal"

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no Skjøtselsplan for slåttemark på Gnr. 2 Bnr. 1 og 2 i Hjartdal kommune Bøllås Øvre og Nedre Utarbeidd i samband med Handlingsplan for slåttemark Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga Utgjeve: 2010 Vekk opp, vekk opp, bådte åker og eng Ja, no hev de sove so lengje i seng Ja, no hev det vore bådte sjo og regn Men no hev jonsoknotte komme

2 2

3 Innhald Forord A Generelt om slåttemark... 5 Slåttemarksutformingar på Austlandet... 5 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifull slåttemark... 7 B Spesiell del / Skjema for lokaliteten... 9 Vedlegg Skjema brukshistorikk (tillegg ila 2011) Artsliste Foto Kart 3

4 Forord Slåtteenger av den gamle typen er ofte veldig artsrike. Tradisjonell slåttemark er samstundes ei sterkt truga naturtype som vil forsvinne utan aktive skjøtselstiltak. Handlingsplan for slåttemark (Direktoratet for naturforvaltning 2009) har som mål å sikre dei biologiske verdiane i alle særs viktige (A) og dei fleste viktige (B) lokalitetar av slåttemark i Noreg gjennom aktiv skjøtsel innan Dette arbeidet er ein lekk i å nå regjeringa sitt mål om å stoppe tapet av biologisk mangfald. Det er Direktoratet for Naturforvalting (DN) som har hovudansvaret for gjennomføringa og oppfylginga av handlingsplanen. Det blir teke utgangspunkt i A- og B-lokalitetar som alt ligg inne i DN si naturbase ( samt tilsvarande lokalitetar som etterkvart skal leggast inn på grunnlag av eksisterande registreringar og feltarbeid undervegs. Telemark kom med i DN sitt arbeid med handlingsplan for slåttemark alt i Fylkesmannens miljøvernavdeling peika ut Hjartdal-Svartdal som eit aktuelt område å starte i. Desse bygdene har særleg etter Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 vore kjende for sitt omfang av arstrike slåtteenger. Med utgangspunkt i ulike botaniske registreringar er eit utval artsrike slåtteenger i Hjartdal-Svartdal allereie fanga opp gjennom ulike prosjekt, laga skjøtselsplanar og søkt tilskott for. Desse engene er det stadig trong for å fylgje opp; Korleis er det for grunneigarane å halde lokalitetane i hevd, kva for praktiske utfordringar har ein, er ein tilfreds med aktuelle tilskottsordningar og så bortetter. Nokre av engene som tidlegare er registrert med høge botaniske verdiar er ikkje lenger i hevd, og nokre er det heller ikkje laga skjøtselsplan for. I tillegg finst det òg andre enger i hevd med høge botaniske verdiar utan at dei har kome med ved tidlegare registreringar eller er blitt laga skjøtselsplan for. Denne planen gjeld to lokalitetar det tidlegare er gjort registreringar i og som det før òg er utarbeidd skjøtselsplan for. Lokalitetane er i delvis i god hevd (Øvre Bøllås), delvis i ein litt uavklart situasjon (Nedre Bøllås). Denne skjøtselsplanen er såleis ein dokumentasjon både på god skjøtsel over fleire år og viktige problemstillingar som må få ei avklaring. Vonleg er planen eit nyttig verkty med omsyn til både arbeidet som skal utførast vidare og tilskottsforvaltinga som fylgjer med. Me ynskjer eigarane/brukarane lukke til. Ingvill Marit Buen Garnås November

5 Skjøtselsplan for verdifull slåttemark. Austlandet A. Generelt om slåttemark Slåttemarker er areal som blir regelmessig slege. Såkalla villeng eller natureng er i realiteten ei seminaturleg vegetasjonstype forma gjennom rydding og tradisjonell slått over lange tidsspenn. Slåttemarker som dette er ofte overflaterydda, men ikkje oppdyrka eller tilsådde i seinare tid, og anten ikkje eller særs lite gjødsla. Dei blir slegne seint i sesongen, jf. dei gamle merkedagane Knut med ljåen og Kari med riva omsynsvis den 10. og 12. juli. Det eksakte slåttetidspunktet varierer noko med geografien og vêrtilhøva frå sommar til sommar. Det har vore og er mange stader framleis vanleg med haustbeite, i somme tilfelle òg vårbeite. Det finst elles både regionale og meir lokale skilnader på kva som er den tradisjonelle måten å skjøtte slåttemark på. Slåttemark er urte- og grasdominert, og oftast veldig artsrik. Den kan vera open eller tresett. Lauvenger, dvs. tresette slåttemarker der trea blir hausta, er i dag særs sjeldsynte. Det å hauste lauv blir mange stader kalla å lauve. Andre omgrep knytt til sjølve tilskjeringa av treet er kylling, styving og hamling. Ei lauveng blir i fylgje tradisjonen gjerne beitt om våren, slege ein gong seint om sommaren og så haustbeitt. I tillegg blir greinene på trea hausta til lauvfôr med eit tidsintervall på kring 3-5 år, eller i nokre tilfelle med noko lengre mellomrom. I gamal tid spela myr ei viktig rolle som slåtteareal. Dei fleste jordvassmyrene i Norge har tidlegare blitt slege. Dette tok dei fleste stader slutt for lenge sidan, og førekom berre sporadisk fram til slutten av 1950-åra. Attgroing av slåttemyr går vel og merke langsamt. Fleire myrer ber difor i dag framleis preg av denne haustinga. Det er registrert særs få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Dei ulike typane slåttemark er blant dei mest artsrike naturtypane ein har. Dei har mykje å seia for andre organismar enn karplanter. Til dømes er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane våre knytt til open engvegetasjon, og da særleg urterik slåttemark. Ei rekkje vadefuglar brukar strandenger (slegne eller beitte) som hekkeområde og rasteplassar ved trekk. Slåttemark er viktig for mange truga beitemarksoppar. Slåttemark inneheld vegetasjonstypar og fleire artar som ikkje kan oppretthaldast ved beite. Beite kan såleis ikkje gjera den same nytta som slått. Av slåtte- og beitemark har slåttemark det høgast artsmangfaldet per m 2, og i tillegg dei største bestandane av fleire truga engartar. Gjennom historia har dei vore, og vil i framtida vera, viktige levande genbankar. I tillegg utgjer dei berekraftige økosystem som har vore eit nykkjelelement i norsk landbruk i tusenar av år. I løpet av 1900-tallet har dei like fullt hamna som ei av våre mest truga naturtypar. Slåttemarksutformingar på Austlandet Den store variasjonen i slåttemarksvegetasjonen i Noreg er førebels berre delvis kartlagt. I det fylgjande har ein likevel freista å peike på nokre utformingar som kan sjåast på som karakteristiske for Austlandet og som dermed gjev denne regionen eit særskilt forvaltningsansvar. Døme på nokre verdifulle område og lokalitetar er også nemnt. Telemark er kjerneområde for orkideen systermarihand. I nabobygdene Svartdal og Hjartdal (Seljord og Hjartdal kommunar) finst fleire orkidérike slåttemarker med store førekomstar av systermarihand. Engene her kan for det meste definerast som den boreale slåtteengtypa flekkgriseøreeng, og artar ein finn er m.a. småengkall, storblåfjør, marinykkjel, lifiol, skogmarihand, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihand, raudflangre, hjartegras, handmarinykkjel, storengkall og ormetunge registrert i nokre av dei. 5

6 Noko tørrare tjæreblomeng finst i Svartdal/Hjartdal med bl.a. systermarihand, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, raudknapp, flekkmure, marinykkjel, gjeldkarve og engkvein. Ein viktig slåttemarkslokalitet med ein stor systermarihandbestand er registrert i Flekstveit i Tokke. Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mykje systermarihand, samt marianykleblom, harerug, storblåfjør, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldkarve. Vegrublom, sandarve og vanleg marinykkjel er funne i tørrenger på Rajesetra. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomeenger, og fine utformingar finst bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli i Eidsvoll med innslag av bl.a. grov nattfiol, brurespore, flekkgrisøre, hjartegras, vill-lin og marinykkjel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finst ei rekkje raudlista soppartar. Austlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog- Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vore slege kontinuerleg i ca. 300 år, og er særs artsrik med artar som bakkesøte, brurespore, flekkmarihand, flekkgrisøre, marinykkjel og raudknapp. Ein anna særs artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der veks det m.a. flekkgriseøre, brurespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanleg nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På fleire av desse lokalitetane finst den boreale enga (flekkgriseøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng som kan vera særs artsrik, og/eller frisk-næringsrik eng i form av skogstorkenebbballblomenger. Dette er ei boreal engtype, men frodigare enn flekkgriseøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Noregs blomeenger. I sør er dei kulturavhengige, fyrst og fremst knytt til slåttemark, og på sterk tilbakegang. Særleg viktige lokalitetar finst i den sør-vestlegaste delen av ballblomens utbreiingsområde, t.d. i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nemnast bør Bøenseter i Aremark i Østfold; Her veks m.a. bakkesøte, stavklokke, marinykkjel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektførekomstar med fleire nye artar for Noreg er registrert her. I Hedmark finst fleire enger på Gravberget i Våler kommune. Karakteristiske artar for desse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug, samt skogmarihand, kvitbladtistel og ballblom i einskilde friskare parti. Desse engene er framleis i hevd ved slått, og har ikkje blitt gjødsla. I Stange kommune finst rikare engtypar ved Oppset med bl.a. brurespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjør. Stjerneområde med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk-næringsrik eng finst i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttast av Naturvernforbundet, er viktige å ta med i denne samanhengen. I Oslofjorden fint restar av slåttemark på kambrosilur m.a. på Hovedøya. Her finnst eng (knollmjødurteng) som dominerast av smaltimotei og har eit stort artsmangfald med m.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og blir slege årleg. Ein viktig lokalitet med kalkrike tørrenger og artar som dunhavre, hjartegras, marianykleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finst i Telemark på Marker-gardane i Skien. Viktige dunhavreenglokalitetar finst i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var døme på dette, med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brurespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalføra fanst det tidlegare mykje knoppurteng, men dei fleste av desse kalktørrengene er forsvunne. Ei av dei viktigaste attverande kalktørrengene på Austlandet finst på Gile på Østre Toten i Oppland. Den er artsrik med artar som markmalurt, dragehovud, bakkestarr, smånykkjel og mange raudlista artar av beitemarkssopp. 6

7 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifull slåttemark Skjøtsel Beste måten å skjøtte artsinventaret i ei gamal eng på, er å fylgje opp den tradisjonelle driftsforma, utan gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noko frå stad til stad avhengig av klima og høgde over havet. Såleis er det viktig å finne ut kva som har vore vanleg på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet frå gamalt av. Slått før 10. juli har ikkje vore vanleg. Ein må nytte lett reiskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der dette er mogleg). Graset må bakketørkast og ev. hesjast før det fjernast. Bakketørkinga er viktig for at frøa til engartane både skal få mogne ferdig og bli liggjande att på enga når høyet samlast i hop og køyrast vekk. Somme stader har slåtteenga blitt beitt, gjerne om hausten, i nokre tilfelle om våren. Berre beiting kan ikkje gjera same nytta som slått med tanke på artsinventaret. Er beiting likevel einaste råda for å få skjøtta området i periodar, er storfebeiting det mest skånsame. Dei vel ikkje ut godbitane slik sauen gjer. Beitepresset må i tilfelle ikkje vera for stort, og ein må vente seg noko manuell etterrydding. Der ein har tidlegblømande artar som t.d. systermarihand er det særleg viktig at ein unngår vårbeiting. Restaurering Når det gjeld restaurering av enger i attgroing og utviding av eksisterande slåtteareal er det viktig å ikkje setja i gang med meir omfattande restaurering enn det ein greier å fylgje opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaurerast, kan det vera lurt å ta det trinnvis over fleire sesongar. Slik blir det meir overkomeleg, og ein får ei kjensle med kor omfattande dei ulike tiltaka er, og kva ein kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gå føre seg på frosen og gjerne bar mark, dette for å unngå skadar på undervegetasjonen og samstundes lettvint få så låg stubb som mogleg. Rydding i snø kan vera noko meir tungvint. Kratt, buskar og renningar kan med fordel ryddast på seinsommaren i tørt vêr. Da er mykje av mye av biomassa samla i bladene og røtene utarma i utgangspunktet. I slåtteenger som ikkje har vore tresette er det ikkje noko poeng å seta att noko særleg med tre. Gamle styvingstre må sparast. Eitt og anna lauvtre med fin og vid krone kan få stå. All gran/furu og ev. framande treslag (t.d. platanlønn) bør fjernast. Etter hogst er det særs viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubbar og liknande blir samla saman og brent på eigna stader, og aller helst utanfor området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil fort føre til ny dominans av uønskt rask- og storvoksen og dermed konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spreiing av flisa i området er av same grunn ikkje tilrådeleg. Når ein ryddar vil røtene etter tre og buskar som er fjerna frigjere næring i jordsmonnet. Denne gjødslingseffekten kan føre til ein del oppvekst av uønska nitrogenkrevjande artar som t.d. bringebær og brennesle. Saman med auka ljosinnstråling kan det føre til ein del renning, og i verste fall ein vondt-verre -situasjon. Ved å gå gradvis fram kan ein lettare halde etterveksten i sjakk. Det er som før nemnt mest effektivt å slå lauvrenningane på seinsommaren, helst i tørt vêr, dvs. på den tida det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel bli naudsynt å rydde lauvrenningar fleire gonger utover i sesongen, og i tillegg året etter. 7

8 Osp og or spreier seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utbreidd renning. Desse kan det difor løne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjerast eit fem cm breidt band rundt treet nedanfor nedste greina. Det er viktig at snittet er så djupt at all borken er forsvunne slik at transporten av næringsstoff heilt sikkert er broten. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tri somrar må dei daude trea fjernast. Stubbar må kappast heilt ned til bakken, anten i samband med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubbar vil rotne raskare om ein skil barken frå veden med eit spett eller liknande, og så stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein unngå renningar på denne måten. Dette kan t.d. vera aktuelt om ein skal fjerne tre som hindrar ljosinnstråling i kantane av enga. Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknande går normalt ut ved slått, men kan òg måtte slåast fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Tidlege tilleggsslåttar må ev. utførast med høgt skjer, og det som er slege skal alltid samlast opp og fjernast. Ev. felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp (ikkje skjerast av). På denne måten fortset bregna med å transportere næring frå røtene, og armar etter kvart ut rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. For meir utfyllande om skjøtsel, restaurering og hevd, sjå: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finst på DNs heimeside: 8

9 B. Spesiell del: Lokalitet: BØLLÅS Type: SLÅTTEENG ID Naturbase: UTM: Fylke/Kommune: TELEMARK/Hjartdal Gnr/bnr: 2/1 og 2 BAKGRUNN: Areal, noverande: 2/1: 4 daa 2/2: 2 daa Moglegheiter for å auke arealet: Ikkje så aktuelt Det er eit titals eigedomar med artsrike slåtteenger i hevd i Hjartdal og tilsvarande i nabobygda i vest, Svartdal. Av landskapsøkologiske omsyn bør desse engene sjåast i samanheng, slik det blei lagt opp til alt under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Det er tidlegare gjort registreringar her i 1995 av Jan Erik Eriksen, og i 2005 av Hanne Sickel. Eriksen gav lokaliteten verdien Særs høg botanisk verdi, samstundes som han slo fast at Bøllåsbruka truleg har den største førekomsten av systermarihand (VU = Vulnerable/Sårbar jf. Norsk raudliste) i bygda. Sickel konstaterte at situasjonen var uendra 10 år etterpå. Dette er vidare ein av dei ca. 20 lokalitetane (bruka/underbruka) i Hjartdal-Svartdal som blei reregistrert og laga ny skjøtselsplan for i samband med iverksetjinga av Handlingsplan for slåttemark i Telemark i Tidlegare registreringar/planarbeid: - Eriksen, Jan Erik. Botaniske registreringer på kulturmark i Ambjørndalen og Kyrkjebygda, Hjartdal. Fylkesmannen i Telemark Kommentar: Hjartdal blei etter Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 plukka ut som 1 av 5 modellområder det skulle utarbeidast forvaltningsplan for, Eriksens registreringar var eit førearbeid til dette. - Sickel, Hanne. Skjøtselsplanar for slåttemarker i Hjartdal. Eldhusprosjektet Kommentar: Sickel utarbeidde 9 skjøtselsplanar for slåtteenger basert på Eriksens prioriteringar og enkle reregistreringar. ENKEL KARAKTERISTIKK AV LOKALITETEN: Øvre og Nedre Bøllås er to gamle plassar eit stykke opp i utmarka heilt vest i bygda, no er begge drivne saman med gnr. 7 bnr. 5 Bratsberg, som ei slags heimseter. På Øvre Bøllås er det husestad som blir aktivt nytta av drivarane, medan det på Nedre Bøllås berre er tufter og ei gamal løe. Det er bilveg fram, og det er ca. 2,5 km til Bratsberg. Bøllåsbruka ligg på ca. 550 m.o.h. og har båe flott utsikt til Mælefjell og Skorve i sør. På Øvre Bøllås ligg felt A, ei relativt stor hellande kantsone til flat dyrka mark. På Nedre Bøllås ligg felt B, ei hellande eng i ulendt terreng som elles er nytta til beite. Oppsamling av høyet er vanskeleg pga. kneikete terreng og stup i nedkant av lokaliteten. Det kan ikkje nyttast traktor. Det går elles ein gamal veg og i dag ein mykje nytta tursti mellom Hjartdal og Svartdal rett ovom enga og løa som står der. Slik sett kan denne litt vanskeleg drivne enga ha stor verdi for ålmenta. TIDLEGARE OG NOVERANDE BRUK: Areala som er komne med i denne samanhengen er i hovudsak gamle slåtteenger som av terrengeller arronderingsmessige årsakar ikkje har vore aktuelle å drive på moderne vis med gjødsling og traktorslått. Flate og slake delareal har frå gamalt av tidvis vore åker, gjerne midtpartia i det som etter 50-åra berre har vore enger. Lettare vår- og haustbeite har også førekome på nokre av engene både før krigen og i nyare tid, men dette er det ofte vanskeleg å få noko eksakt oversikt over. Det ein har av detaljar kjem fram av skjema utfylt av grunneigar/brukar (innlevering 2011). 9

10 VEGETASJONSTYPE (jf NiN / Fremstad) Engene ligg innanfor vegetasjonstypene G7b Tørr/frisk middels baserik eng. Karakterartar (2010): (gjerne òg deknings% eller ca tal på ind.) Artar som indikerer baserik kulturmark er brurespore, flekkgriseøre, gjeldkarve, harerug, systermarihand og sølvmure. Av andre karakterartar for ugjødsla kulturmark kan nemnast bleikstorr, blåklokke, engfrytle, engkvein, engtjæreblom, gulaks, hårsveve, prestekrage, smalkjempe, småengkall, storblåfjør og tiriltunge. Raudlisteartar (2010): (helst med deknings% og/eller ca tal på ind.) Det er rikeleg med systermarihand her om våren, både på Øvre og Nedre Bøllås. Denne arten er i Norsk Raudliste 2010 kategorisert som VU, dvs. Vulnerable/Sårbar. Tal systermarihand skal teljast i Det blei som i 1995 observert apollosommarfugl i enga på Nedre Bøllås under reregistreringane i Denne er no kategorisert som NT= Near Threatend/Nær truga. Elles ingen artar med større trugsmål enn LC, dvs. Least concern/livskraftig i Noreg, men desse er der mange av. STATUS/NOVERANDE TILSTAND: Kategori (intakt/delvis intakt/i forfall/i sterkt forfall): Felt A/Øvre Bøllås: Intakt Felt B/Nedre Bøllås: Delvis intakt - I forfall Utbreiing av ev. forfall: Felt B/Nedre Bøllås: Her er det tiltakande attgroing med lauvoppslag i kring 30 % av lokaliteten. Ynskjeleg/ikkje ynskjeleg skjøtsel (slik som: Dårleg slått i kantane? Slått, men utan at graset er fjerna? Graset knust som ved plenklypping? Berre beiting?): Felt A/Øvre Bøllås: Skjøtselen er tilfredsstillande der den blir utført, men det hadde vore ynskjeleg med årleg slått òg av kantar og knausar som må slåast med ryddesag/ljå. Grunneigar må ev. sjølv finne ei naturleg avgrensing ut frå dagens situasjon. Det er ikkje råd å slå alt som ein gong i tida har vore slege på eigedomen. Felt B/Nedre Bøllås: Her har ein halde attgroinga i sjakk ved noko slått og noko beite. Ein har unngått vårbeite av omsyn til systermarihanda. Dei åra ein har slege har oppsamling av høyet vore vanskeleg pga. at det ikkje kan køyrast her med traktor (kneikete terreng med stup i nedkant), i tillegg har det vore vanskeleg vêr (fôret har ikkje kunna nyttast). Attgroings- og/eller problemartar som krev særlege tiltak: Felt B/Nedre Bøllås: Lauvoppslag vil gå ut etter kvart om ein set i gang restaureringsslått. Elles ingen særskilde problemartar korkje på Øvre eller Nedre Bøllås. FASTE KULTURMINNE I LOKALITETEN: Bøllåsbruka har som dei fleste andre gardar og plassar i nærleiken ei blanding av nye og eldre bygningar, og innslag av røyser og steingardar. Tuftene og låven på Nær-Bøllås har ein verdi med tanke på den gamle vegen og turstigen mellom Hjartdal og Svartdal. Like bortanfor ligg plassen Skogen, der det òg er att gamle hus, delvis restaurert med stikketak m.m. 10

11 VERDI: Alternativ: A-særs viktig eller B- viktig jf. Naturbase På grunn av mengda engartar og karakterartar, samt førekomstane av raudlisteartane systermarihand (VU = Vulnerable/Sårbar jf. Norsk raudliste 2010) og den relativt sjeldsynte brurespora (tidlegare NT = Near Threatened/Nær truga jf. Norsk Raudliste) er denne lokaliteten vurdert som ein A-lokalitet. Det ligg utfordringar i høve den praktiske gjennomføringa av slått på Nedre Bøllås. Men denne enga ligg tett inntil ein tursti gjennom Hjartdal-Svartdal, og ein ser etter løysingar og moglege samarbeidspartar for ekstraordinære tiltak. Nærleiken til andre lokalitetar spelar òg inn i verdivurderinga, ikkje minst systermarihandførekomstane på Bråten og på Ambjørndalen rett nedom Nedre Bøllås. MÅL: Verdisetjing: Oppretthalde og forbetre kvaliteten som A-lokalitetar. Artsinventar: Engartar: Tal i 2010: Felt A/B: 47/46. Mål for 2015: Oppretthalding - 25 % auke. Karakterartar: Tal i 2010: Felt A: 26/31. Mål for 2015: Oppretthalding - 25 % auke. Raudlisteartar: Systermarihand (VU jf. Norsk raudliste) skal teljast i Oppretthalding 25 % auke. Attgroings-/problemartar: Ingen slike skal dominere, heller ikkje flekkvis i AKTUELLE TILTAK: Aktuelle årlege skjøtselstiltak, jf. òg Generell del/skjøtsel År Tilskott Kontroll Slått e. 10. juli. Årleg RMP (FMLA) Ev. særskilde tilhøve og tilrådingar (Sjølve slåtten; slåttetidspunkt, handsaming av høyet, bortkøyring, slått berre annakvart år eller sjeldnare, ev. før- og etterbeite, kva slags dyr og ev. kor mange, samt tidsperiodar for beiting. Generelle tekniske tilhøve vedr. åtkomst, bortkøyring av ved/tømmer, eigedomsstruktur, ev. fuktområde/trong for grøfting Lauvingstre/lauving; tidspunkt, handsaming av kvistar osb. Andre biologiske verdiar som hi/reir. Kulturminne som bør framhevast i samanhengen. Tilrådingar kring aktuell reiskap/maskinar. Etc.). Unngå vårbeite pga. systermarihand Aktuelle restaureringstiltak jf. òg Generell del/restaurering År Tilskott Kontroll Ev. hogst og krattrydding sporadisk/på tilstøytande areal Sporadiske lauvoppslag i Felt B/Nedre Bøllås må fjernast. Særskilde tiltak m.o.t. attgroings-/og eller problemartar: Ingen særskilde tiltak påkravd utover punktet over, sjå elles generelle råd i Generell del. 2011? Eingongs -tiltak: SMIL (Komm). - 11

12 UTSTYRSBEHOV (Ev. spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering): Brukar eige utstyr, tohjuling og ljå. Dersom det er trong for ryddesag, er to slike kjøpt inn av Kulturlandskapssenteret til Hjartdal Reiskapslag, og kan leigast der til ein rimeleg penge. OPPFYLGJING: Finne mannskap til skjøtting av enga på Nedre Bøllås, ein ideell organisasjon, idrettslag eller liknande. Grunneigar har ikkje kapasitet til å skjøtte denne enga sjølv, men ser gjerne at det blir gjort og er ev. viljug til å gjerde enga ut av beitet (kan ev. søkje SMIL-midlar til dette). Registrering/teljing av systermarihand vår Innlevering av skjema på brukshistorikk vår/sommar Enkel oppdatering av skjøtselsplanen haust Enkel reregistrering og revidering av skjøtselsplan i ANSVAR: Grunneigar Tore Gunnar Bratsberg med familie utfører tiltaka. Fylkesmannen i Telemark/Miljøvernavdelinga har ansvaret for handlingsplanarbeidet i Telemark. Dei vil i samarbeid med Landbruksavdelinga syte for at dei ulike lokalitetane blir fylgde opp med tilskott og vegleiing, vidare at det blir ført ein kontroll med bruken av handlingsplan- og/eller RMPmidlane (oppfylging av skjøtselsplanen). 12

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Nordre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Øvre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

på Åkre nordre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark

på Åkre nordre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Åkre nordre i Svartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009 Telemark 2009 Opptakt Førespurnad frå FMMA og FMLA til Kulturlandskapssenteret om deltaking i Arvesølvprosjektet, og herunder delprosjekt på slåtteenger, knytt til Nasjonal handlingsplan for slåttemark

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Øvre halvdel av slåttemarka på Drågsetsætra. Bilde tatt mot nord-øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og

Detaljer

Slåttemark. Barstad søndre i Svartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark. Skjøtselsplan for slåttemark på

Slåttemark. Barstad søndre i Svartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark. Skjøtselsplan for slåttemark på Skjøtselsplan for slåttemark på Barstad søndre i Svartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark Slåttemark Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 Vestlandet Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 2 BIOREG AS R apport 2 011: 26 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog

Detaljer

Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke.

Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke. Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke. Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 2012: PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Knut Volland OPPDRAGSGIVER: Fylkesmann i Buskerud, miljøvernavdelingen

Detaljer

på Barstad øvre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark

på Barstad øvre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Barstad øvre i Svartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Berlandstveit, Fusa, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår-

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter

Detaljer

Våreng i Tingvoll kommune

Våreng i Tingvoll kommune Våreng i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen Våreng i Reitvegen 35 ligg høveleg på utstilling i vegkanten. Såleis er denne observert meir og mindre

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Skjøtselplan for Hågån, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Hågån, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Hågån, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser den best bevarte delen av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot nord

Detaljer

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Skjøtselplan for Kråkerud, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Kråkerud, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Kråkerud, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Det står jevnt med bakkesøte (NT) på den østre delen av enga her. Bildet er tatt ved UTM 32V,

Detaljer

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret

Detaljer

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark 2012 Øyan i Austbygde, Tinn, Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark 2012 Øyan i Austbygde, Tinn, Telemark Skjøtselsplan for slåttemark 2012 Øyan i Austbygde, Tinn, Telemark Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-45 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark naturtypekartlagt og utarbeidet skjøtselsplan

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark A. Generell del (fra Handlingsplan for slåttemark, Svalheim 2010, Bioforsk) Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt

Detaljer

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og

Detaljer

Skjøtselplan for Karlsborg slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Karlsborg slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Karlsborg slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga på Karlsborg bærer preg av god hevd over lang tid, men med noe tegn

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre

Detaljer

Skjøtselplan for Hjelpstein slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Hjelpstein slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Hjelpstein slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga ligger inne på tunet på Hjelpstein og blir slått på ettersommeren.

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

Slåttelandet 2020. Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde.

Slåttelandet 2020. Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde. Slåttelandet 2020 Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde. UTARBEIDA AV: Kulturlandskapssenteret i Telemark BAKGRUNN: Prosjekt støtta

Detaljer

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Sentrale deler av slåttemyra øst for Hammarkleivsætra. Bildet er tatt mot

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 1 Vestlandet Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 2 BIOREG AS R apport 2 01 3 : 22 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,

Detaljer

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Tingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2

Tingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2 Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere

Detaljer

Skjøtselplan for Eltonhytta slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Eltonhytta slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Eltonhytta slåttemark, Vestre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Kortvokst natureng foran Eltonhytta som skjøttes med kombinasjon av plenslått

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2030 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark,

Detaljer

:;;42'()#V41&I)

:;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen på oversida av husa på Åkerfallet blei besøkt noko tilfeldig i oktober 2014. Det var då

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke.

Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke. Østlandet Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke. Oversiktsbilde av slåttemyr ved Stunner nordre. Fra PM 07974 25137 mot vest. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Løken i Førde - Skjøtselsplan

Løken i Førde - Skjøtselsplan Løken i Førde - Skjøtselsplan lnnhald lnnhald... 2 1 Innleiing... 3 2 Skjøtsel, forvaltning og retningsliner... 3 2.1 Kva er ein skjøtselsplan?... 3 2.2 Retningsliner for arbeidet... 3 3 Planområdet...

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark R A P P O Kautokeino kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2034 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2050 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik,

Detaljer

Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Oversiktsbilde fra lokaliteten Figur 1. Øvre deler av slåtteenga sett fra vest. Tørre og litt baserike engpartier

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Skjøtselplan for Langengen, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Langengen, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Langengen, slåttemark i Søndre Land kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser den best bevarte delen av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot

Detaljer