Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010"

Transkript

1 Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland

2 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad frå Fylkesmannen i Hordaland for å undersøke områder som pr i dag er registrert som artsrik slåttemark i Naturbase. Alle områda ligg i Lindås kommune og er besøkt i september Vurderingane er gjort etter synfaring av Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Lokalitetane er ordna alfabetisk etter naturbase-id (BNxxxxxxxx). Dei fleste områda var anten oppgjødsla, vanleg gamal eng eller attgroande. På lokalitetane BN Nepstad og BN Øverås er det skilt ut små område med artsrik vegkant. På Nepstad var det i tillegg eit lite område av ein bakke som kunne definerast som artsrik. Takk til Olav Overvoll, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Mary Losvik, Universitetet i Bergen for råd og tips undervegs. Innhald Innleiing... 2 BN Nepstad... 4 BN : Nepstad 191/3, bratt bakke... 4 BN : Nepstad 191/3, kul... 6 BN : Nepstad 191/3, haug i nord... 7 BN : Nepstad 191/3. Vegkant... 9 BN Skotsund BN Øvre Veland BN : Øvreås Bruk BN : Øvreås Bruk 2. Eng BN : Øvreås Bruk 2. Vegkant BN : Øvreås Bruk BN Åsebø Framsidebilete: Øvst: Oppgjødsla eng på Nordre Askeland Nedst: Artsrik vegkant på Øvreås (BN ). 2

3 BN Nordre Askeland Gnr/bnr: 16/1 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (noko oppgjødsla eng) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: Øyvind Vatshelle Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Størsteparten av arealet er gamal eng, men eit parti langs vegen er meir artsrikt. Artsmangfald: I hovudsak frodig og grasdominert med mykje engsyre, engkarse, krypsoleie, løvetann og ryllik. Følgjande arter er òg registrert: bregner, engsmelle, krattlodnegras og raudkløver. Særleg i kantane og ved tørre knausar finst restar av dei tradisjonelle slåttemarksartane, følgjande er registrert: beitesvæve, blåklokke, blåknapp, englodnegras, fuglevikke, følblom, skjermsvæve, skogstorkenebb, smalkjempe, tepperot og tveskjeggveronika alle i lite omfang. Bruk, tilstand og påverknad: Slått til høy. Haustbeite med sau. Det blir brukt noko tørr sauemøk einskilde år. Arealet blei dyrka på 1940-talet etter å ha vore kornåker under krigen. Gjødsling med kunstgjødsel til ut på 1950-talet, men ikkje sidan. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje kan reknast som artsrik slåttemark, kan ein drive slik det er mest praktisk i gardsdrifta. Dersom ein vil ta vare på dei tradisjoenelle artane i kantane og på knausane er det gunstig med sein lått og høytørking på staden slik at urtene rekk å setje frø. Det er òg gunstig med beite vår og haust for å unngå næringsoppsamling etter rotegras. Grunngjeving for verdisetjing: Små areal som har indikatorartar, og få individ av kvar art. BN Frodig vekst utan tradisjonelle slåttemarksartar på Nordre Askeland. 3

4 BN Nepstad Størsteparten av arealet er vanleg gamal eng som har vore noko gjødsla: Grasdominert med engkarse, engsoleie, engsyre, hundekjeks, kvitbladtistel, marikåpe, ryllik og noko sølvbunke. Englodnegras spreiar seg i bøter. I kantar og avgrensa område er det meir mose og nokre indikatorartar: beitesvæve, blåklokke, knollerteknapp og kystmaure. Størstedelen av arealet har dermed ikkje verdi i høve til artsrik slåttemark. I skildringane er det skilt ut nokre mindre område med fleire tradisjonelle slåttemarksartar. To lokalitetar er vurdert som aktuelle for Naturbase, ein vegkant og ein mindre del av slåttemarka, men begge har berre lokal verdi C. BN Flyfoto med dei to aktuelle lokalitetane på Nepstad. BN : Nepstad 191/3, bratt bakke Gnr/bnr: 191/3 Naturtype: D01 Slåttemark C (Lokalt viktig) Moglege truslar: Opphøyr av slått Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Innleiing: Skildringa er skriven av Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Lokaliteten ligg inni ein lokalitet som er registrert tidlegare: BN

5 Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg lengst i sør på teigen, i nokre bratte bråt og rundt knausar. Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Avgrensinga er basert på ortofoto, og blir rekna som nokså god. Det er gradvise overgangar i vegetasjonen. Avgrensinga er gjort skjønnsmessig. Ein bør ha eit bufferområde rundt sjølve lokaliteten. Artsmangfald: Av indikatorartar for tradisjonell skjøtsel finst beitesvæve, blåklokke, blåknapp, englodnegras, firkantperikum, følblom, knollerteknapp, kystmaure, lækjeveronika, ryllik og tveskjeggveronika. I kantane finst tepperot. I nokre område er det mykje mose med kystmaure elles er det ein god del grasvekst. Det er oppgitt å truleg vere prestekrage, men den blei ikkje registrert. Andre artar er mellom anna engsyre, engsoleie, fiol, kvitkløver, marikåpe og raudkløver. Bruk, tilstand og påverknad: Sein høyslått, men ikkje noko beiting - anna enn av hjort. Lokaliteten har ikkje vore gjødsla på 40 år. Skjøtsel og omsyn: Framhald av sein høyslått utan gjødsling. Ein må slå i juli-august kvart år med lett slåmaskin eller ljå og ca cm stubbehøgd. Graset bør tørkast flatt på staden eller i hesje, og deretter takast bort. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere enda seinare, slik at plantane likevel får frødd seg. Graset må uansett fjernast. Slåttemarka bør helst bli beita godt ned i mai og i september-oktober kvart år. Dette kan vere upraktisk å få til, men er viktig for å unngå næringstilførsle frå vissent gras. Dei tradisjonelle slåttemarksartane toler ikkje slik næringstilførsle over tid. Ein kan gjerne rydde bort nokre tre og buskar i kantane for å sikre mykje lys. Grunngjeving for verdisetjing: Det er ein del indikatorartar. Arealet er lite, men har vore slått utan gjødsling over lang tid. Merknad: Grunna registrering i september blei artar som gulaks og jordnøtt ikkje funne. Lokaliteten kan med fordel registrerast på ny i ei betre tid av sesongen. BN Lokaliteten ligg i området frå einerbusk ved eit frittståande tre og opp forbi bergryggane. 5

6 BN Lokaliteten sett ovanfrå. BN : Nepstad 191/3, kul Gnr/bnr: 191/3 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (restar av artsrik slåttemark, men noko oppgjødsla) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjer ein bakketopp/kam oppi bakken litt sør på teigen, tidlegare registrert som lokalitet BN Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Avgrensinga er basert på ortofoto, og blir rekna som nokså god. Det er gradvise overgangar i vegetasjonen. Avgrensinga er gjort skjønnsmessig. Artsmangfald: Av indikatorartar for tradisjonell skjøtsel finst beitesvæve, blåklokke, eurikkelsvæve, knollerteknapp, kystmaure, mjødurt og ryllik. Det er få eksemplar og flekkvis førekomst. I nokre område er det mykje mose, kystmaure og ryllik. Arealet er elles nokså gasdominert med mykje engsyre og marikåpe. Bruk, tilstand og påverknad: Sein høyslått, men ikkje noko beiting - anna enn av hjort. Lokaliteten har ikkje vore gjødsla på 40 år. Framande artar: Ingen observerte artar. 6

7 Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje blir rekna som artsrik slåttemark, kan ein drive slik det er mest praktisk i gardsdrifta. Dersom ein vil ta vare på dei tradisjonelle artane her må arealet framleis ikkje bli gjødsla. Ein bør slå seint og tørke høy på staden slik at urtene rekk å setje frø. Det er òg gunstig med beite vår og haust for å unngå næringsoppsamling etter rotegras. Grunngjeving for verdisetjing: Få indikatorartar og vekselvis anten frodig vekst eller dominert av mose. Merknad: Grunna registrering i september blei artar som gulaks og jordnøtt ikkje funne. BN Noko av det dårligare arealet på omtalt lokalitet med omsyn til artsrikdom. BN : Nepstad 191/3, haug i nord Gnr/bnr: 191/3 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (restar av artsrik slåttemark, men noko oppgjødsla) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjer ein bakketopp/haug lengst nord på teigen, tidlegare registrert som lokalitet BN

8 Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Avgrensinga er basert på ortofoto, og blir rekna som nokså god. Det er gradvise overgangar i vegetasjonen. Avgrensinga er gjort skjønnsmessig. Artsmangfald: Av indikatorartar for tradisjonell skjøtsel finst beitesvæve, følblom, knollerteknapp, kystmaure, ryllik, smalkjempe og tepperot. Det er mykje mose i botn. Av andre artar finst engsyre, fiol og marikåpe. Bruk, tilstand og påverknad: Sein høyslått, men ikkje noko beiting - anna enn av hjort. Lokaliteten har ikkje vore gjødsla på 40 år. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje blir rekna som artsrik slåttemark, kan ein drive slik det er mest praktisk i gardsdrifta. Dersom ein vil ta vare på dei tradisjoenelle artane i her må arealet framleis ikkje bli gjødsla. Ein bør slå seint og tørke høy på staden slik at urtene rekk å setje frø. Det er òg gunstig med beite vår og haust for å unngå næringsoppsamling etter rotegras. Grunngjeving for verdisetjing: Nokså få indikatorartar og få plantar av kvar art i eit særs lite område som berre utgjer ein liten haug. Merknad: Grunna registrering i september blei artar som gulaks og jordnøtt ikkje funne. BN Rett framfor telefonstolpen ligg lokaliteten Nepstad, haug i nord. 8

9 BN : Nepstad 191/3. Vegkant Gnr/bnr: 191/3 Naturtype: D03 Artsrik vegkant C (lokalt viktig) Moglege truslar: Opphøyr av slått Undersøkt: Øyvind Vatshelle BN Artsrik vegkant Nepstad. Innleiing: Skildringa er skriven av Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Lokaliteten ligg inni ein lokalitet som er registrert tidlegare: BN Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjer ei lita vegskjering sør på teigen. Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Avgrensinga er basert på ortofoto, og blir rekna som svært nøyaktig. Artsmangfald: Av indikatorartar for tradisjonell skjøtsel finst beitesvæve, blåklokke, eurikkelsvæve, firkantperikum, følblom, knollerteknapp, ryllik, smalkjempe og tepperot. Arealet er urtedominert med mange eksemplar av indikatorartane. Det veks mykje lav på bergknausane. Av andre artar finst engsyre, engsmelle, fiol, kvitkløver, løvetann og småsyre i små mengder. Bruk, tilstand og påverknad: Sein høyslått, men ikkje noko beiting - anna enn av hjort. Lokaliteten har ikkje vore gjødsla på 40 år. 9

10 Framande artar: Ingen observerte artar. Skjøtsel og omsyn: Framhald av sein høyslått utan gjødsling. Graset bør tørkast på staden og deretter takast bort. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere enda seinare, slik at plantane likevel får frødd seg. Ein bør ha beiting av sau vår og haust. Grunngjeving for verdisetjing: Det er ikkje så mange indikatorartar, men dei veks tett med mange eksemplar av kvar art. Vegkanten ligg i eit område med nokre restar av gamal slåttemark. Svært lite areal gjer at lokaliteten berre blir vurdert til å ha lokal verdi. Merknad: Grunna registrering i september blei artar som gulaks og jordnøtt ikkje funne. BN Artsrik vegkant Nepstad. 10

11 BN Skotsund Gnr/bnr: 61/1 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (attgroande kant ved vanleg, noko oppgjødsla eng) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Artsmangfald: Ein grasdominert, gjengroande haug med svært få indikatorartar. Det er berre funnet ein del jordnøtt og noko englodnegras, ryllik, smalkjempe og tepperot. Det er elles mykje engsyre, sølvbunke og lauvkratt. Bjørnemose, lyssiv og sløke er òg registrert. Bruk, tilstand og påverknad: Har ikkje vore slått på mange år. Einaste bruken no er hjortebeite. Blei slått med stuttorv i tidlegare tider. Grunngjeving for verdisetjing: attgroande og svært få indikatorartar. BN Tidlegare lokalitet på Skotsund er no ein attgroande kant. 11

12 BN Øvre Veland Gnr/bnr: 12/3 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (noko oppgjødsla eng) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Artsmangfald: Gjødsla eng utan verdi med omsyn på biologisk mangfald. Grasdominert med mykje hundegras, hundekjeks, krypsoleie, løvetann og marikåpe. Sølvbunke er òg registrert. Det blei ikkje registrert nokon indikatorartar for artsrik slåttemark Bruk, tilstand og påverknad: Slått og gjødsling. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje er tradisjonell artsrik slåttemark, kan ein drive etter kva som er praktisk for gardsdrifta, inkludert tiltak for å redusere ugrasmengda dersom dette er ønskjeleg. Grunngjeving for verdisetjing: ingen indikatorartar. BN Oppgjødsla eng på Øvre Veland. 12

13 BN : Øvreås Bruk 1 Gnr/bnr: 13/1 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (vanleg eng/hage/krattskog, noko oppgjødsla) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Store delar av registrert areal er anten gjødsla plen, næringsrik bærhage, uslåtte kantar, attgrodd med lauvkratt, eller oppgrave i samband med gardsveg og planar om brønn. To små flatar med gamal eng står att, men dei er ikkje artsrike. Dei to flatane blir omtalt vidare. Artsmangfald: Mykje kystgriseøyre og smalkjempe, men òg mykjer engkarse, engsyre og løvetann. På nedste teigen er det i tillegg ein del marikåpe. På øvste teigen er det òg mykje ryllik, og noko blåklokke og tepperot. Bruk, tilstand og påverknad: Ny eigar siste 5 åra har sett i stand tunet og har etter kvart tatt opp slått på dei to flatane med gamal eng. Før dette stod arealet utan slått og beite i minst. 10 år. Uvisst korleis drifta har vore tidlegare. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje er tradisjonell artsrik slåttemark, kan ein drive etter kva som er praktisk for å halde arealet ope. Grunngjeving for verdisetjing: Svært få indikatorartar. BN Øvreås bruk 1: den beste flata, men få indikatorartar. Oppgrave og uslått areal i bakgrunnen. 13

14 BN : Øvreås Bruk 2. Eng Gnr/bnr: 13/2 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (noko oppgjødsla eng) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Størsteparten av arealet er gamal eng, men eit parti langs vegenblir skilt ut som artsrik vegkant, sjå eiga skildring. Artsmangfald: Størsteparten av arealet er gjødsla, grasdominert eng med ugras. Det er stadvis svært mykje engkarse, høymole og krypsoleie. Elles er engsyre, krattlodnegras og marikåpe vanleg. Hundekjeks, lyssiv, marikåpe, markjordbær, raudkløver og skvallerkål er registrert. Av indikatorartar er det berre nokre område med mykje følblom og litt gjerdevikke og kystgriseøyre svært spreidd. Slektning av grunneigar fortel at det er mykje jordnøtt, men dette blei ikkje funnet ved registrering truleg fordi den er vanskeleg å sjå så seint. Bruk, tilstand og påverknad: Gjødsling og siloslått. Kantane ser ut til å vere svakare gjødsla. Ytste kantane blir ikkje slått. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje er tradisjonell artsrik slåttemark, kan ein drive etter kva som er praktisk for gardsdrifta, inkludert tiltak for å redusere ugrasmengda dersom dette er ønskjeleg. Grunngjeving for verdisetjing: Svært få indikatorartar. BN Øvreås Bruk 2: All enga både i framgrunnen og på begge sider av vegen i bakgrunnen var registrert som artsrikt. Dette er no vanleg, gjødsla eng som blir slått til silo. 14

15 BN : Øvreås Bruk 2. Vegkant Gnr/bnr: 13/2 Naturtype: D03 Artsrik vegkant C (lokalt viktig) Moglege truslar: Gjødsling, oppdyrking, spreiing av ugras frå gjødsla eng, tidleg slått. Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Innleiing: Skildringa er skriven av Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Lokaliteten ligg inni ein lokalitet som er registrert tidlegare: BN Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten er mest ein smal stripe langs vegen, men kan strekke seg nokre meter nedover ein bratt bakke. Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Avgrensinga er basert på ortofoto, og blir rekna som middels god. Det er gradvise overgangar i vegetasjonen. Avgrensinga er gjort skjønnsmessig. Artsmangfald: Registrert blåklokke, blåknapp, følblom, kystgriseøyre, ryllik. Oppgitt til å vere mykje prestekrage, men den blei ikkje funnet. Er truleg fleire artar. Bruk, tilstand og påverknad: Delvis slått i samband med siloslått. Elles blir vegkantane slått seint: i august eller nokre år først i september. Framande artar: Ingen observerte artar. Skjøtsel og omsyn: Arealet må ikkje gjødslast. Ein bør slå seint kvart år, det vil seie i juliaugust. Ein kan slå med lett slåmaskin eller ljå og ca cm stubbehøgd. Graset bør tørkast flatt på staden eller i hesje, og deretter takast bort. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere enda seinare, slik at plantane likevel får frødd seg. Graset må uansett fjernast. Arealet bør helst bli beita godt ned i mai og i september-oktober kvart år. Dette er viktig for å unngå næringstilførsle frå vissent gras. Dei tradisjonelle slåttemarksartane toler ikkje slik næringstilførsle over tid. Eventuelle tre som skyggar kan med fordel ryddast bort for å sikre mykje lys. Grunngjeving for verdisetjing: få indikatorartar er registrert, men det finst truleg fleire. Lokaliteten er av ein viss storleik. Merknad: lokaliteten bør undersøkast grundigare. 15

16 BN Flyfoto med den artsrike vegkanten på Øvreås. BN Artsrik vegkant Øvreås Bruk 2. 16

17 BN : Øvreås Bruk 3 Gnr/bnr: 13/3 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (noko oppgjødsla eng/frukthage) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Artsmangfald: Grasdominert med mykje engkarse, engsyre, hundekjeks og krypsoleie. Hundegras og kystgriseøyre er òg registrert. Skjøtsel og omsyn: Sidan arealet ikkje er tradisjonell artsrik slåttemark, kan ein drive etter kva som er praktisk for drifta. Grunngjeving for verdisetjing: nær ingen indikatorartar. BN Øvreås Bruk 3: oppgjødsla areal med noko attgroingspreg. 17

18 BN Åsebø Gnr/bnr: 145/6 Naturtype: Ikkje naturtype etter DN-handbok 13 (noko oppgjødsla beite med små restar av artsrik slåttemark) Liten lokaliteten bør takast ut av Naturbase Moglege truslar: opphøyr av drift Undersøkt: , Øyvind Vatshelle Geografisk plassering og naturgrunnlag: 2 små haugar litt oppom hovudvegen. Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Teigen er oppgjødsla og av liten verdi med omsyn til biologisk mangfald, men desse to haugane har nokre indikatorartar. Artsmangfald: Registrerte indikatorartar: Mykje blåklokke, hårsvæve, prestekrage, ryllik, skogstorkenebb og smalkjempe. Gjerevikke og tepperot er òg registrert. Andre artar: Mykje krattlodnegras, kvitkløver, marikåpe og mose. Engsyre, engkarse, raudkløver, skvallerkål, småsyre og sølvbunke er òg registrert. Bruk, tilstand og påverknad: Slått med tradisjonell drift fram til 1987, deretter utleigd beite. Noko gjødsling, stadvis pussing med beitepussar, men dette gjeld truleg ikkje dei to haugane. Det er planar om å slutte å bruke beitet frå år 2011, og å la det gro att. Grunngjeving for verdisetjing: relativt får indikatorartar på svært små område med plan om å avslutte all drift. BN Eine haugen i lokaliteten på Åsebø ligg i bakken i framgrunnen, den andre haugen ligg ved kraftmasten langs vegen i bakgrunnen. Nedst mot vegen i framgrunnen har det kome inn skvallerkål. 18

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Våreng i Tingvoll kommune

Våreng i Tingvoll kommune Våreng i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen Våreng i Reitvegen 35 ligg høveleg på utstilling i vegkanten. Såleis er denne observert meir og mindre

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland. Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland. Vestlandet NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Vatshelle,

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Berlandstveit, Fusa, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår-

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Åkerfallet; Sandekra og Hafstad; Oppibakkekra i Tingvoll kommune

Åkerfallet; Sandekra og Hafstad; Oppibakkekra i Tingvoll kommune Åkerfallet; Sandekra og Hafstad; Oppibakkekra i Tingvoll kommune Rapport om to slåtteenglokalitetar. Folden grønt og plan Slåttemarkslokaliteten som tidlegare er kartlagd Mellom Hafstad Oppigard og Åkerfallet

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Vatshelle,

Detaljer

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune

Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Åkerfallet; øvre teig i Tingvoll kommune Rapport om ein slåtteenglokalitet. Folden grønt og plan Slåttemarksteigen på oversida av husa på Åkerfallet blei besøkt noko tilfeldig i oktober 2014. Det var då

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen og Tom H. Hofton Ekstrakt BioFokus ved Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt et areal ved

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Kalvmarka i Åmot kommune

Biologiske undersøkelser i Kalvmarka i Åmot kommune Biologiske undersøkelser i Kalvmarka i Åmot kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2012-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Åmot kommune v/finn Nygård kartlagt biologisk mangfold i Kalvmarka i Åmot.

Detaljer

Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen

Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N48 Dato: 12.12.2016 Notat 2016-N48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013

Detaljer

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland 2009-2010. Notat 1 Mary H. Losvik 2 Innledning Undertegnede evaluerte slåttemarklokalitetene ut fra stikkprøver av forekomsten og mengden av karakteristiske

Detaljer

:;;42'()#V41&I)

:;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark

Naturtypekartlegging av slåttemark Naturtypekartlegging av slåttemark Torshaugen, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 139 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark. Torshaugen,

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVAR: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Røthe, Gunnlaug

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Solvang. Fusa kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Solvang. Fusa kommune, Hordaland. Skjøtselsplan for slåttemark på Solvang. Fusa kommune, Hordaland. Vestlandet NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2015 Side 2 Føreord Slåtten på Vollasetra og Langbakksetra har som føremål å ta vare på kulturmarka i seterlandskapet kring Vollasetra. Denne rapporten er

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Tingvoll, 21. april 2017 NVE FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 201305202-8 Arkiv: 312 / 113.4Z Naturvernforbundet har nytta høvet til å bruke barmarksituasjonen

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kartlegging av utvalde naturtypar i Møre og Romsdal i 2015

Kartlegging av utvalde naturtypar i Møre og Romsdal i 2015 Kartlegging av utvalde naturtypar i Møre og Romsdal i 2015 Bioreg AS Rapport 2016 : 02 Kartlegging av utvalde naturtypar i Møre og Romsdal 2015 1. april 2016 2 BIOREG AS R apport 2 016 : 02 Utførande institusjon:

Detaljer

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen 12.11.2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Matproduksjon forurensar! Lagring og bruk av husdyrgjødsel gir avrenning

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr.107, 2014 Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Oppfølging av utvalgt naturtype. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor/Head

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Faun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune

Faun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Vår dato.: 4.8.2014 Dykkar dato: 25.6.2014 Vår ref.: HK Dykkar ref.: Lars Ole Thunold Faun notat 4-2014. Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Oppdragsgjevar: Skagerrak Kraft AS 1. Konklusjon Det finst

Detaljer

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning

Detaljer

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune

Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-2 Ekstrakt BioFokus har foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendommene 33/1 og 33/34 på Røeodden, Sandøy

Detaljer

Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Slåttemark (inkl. lauveng) er éin av 5 naturtypar som i dag er utvalde naturtypar (UN) etter naturmangfaldlova

Detaljer

Naturtypekartlegging i Vik kommune

Naturtypekartlegging i Vik kommune Naturtypekartlegging i Vik kommune Rapport MU204-07 Forsidebilete Skjerven i Bøa-dalen like sørvest for Vik sentrum har framleis restar av gammal hagemark med styvingstre som vert halden i hevd (lok nr.

Detaljer

Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat

Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-23 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Nils Butenschøn vurdert

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Skjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079393, Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 441497 693667. Tatt Østover. Bildet viser den østlige delen av enga og vi

Detaljer

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen

Detaljer

KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG

KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG Tingvoll, 20. juni 2013 Tingvoll kommune KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG Viser til arkivnr. 2012/1240, vedtak av 28.05.2013, som vi mottok 31.5.2013. Naturvernforbundet klager med dette på vedtaket.

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Godkjenning av plan for nydyrking - gbnr 150 / 1 - Bjørnar Øyri

Godkjenning av plan for nydyrking - gbnr 150 / 1 - Bjørnar Øyri Bjørnar Øyri 6896 FRESVIK Vår ref. Dykkar ref. Arkivsak Sakshandsamar Direktenr. Vedtaksdato 126/16 16/452-4 Veronika Seim Bech 90910709 24.05.2016 Godkjenning av plan for nydyrking - gbnr 150 / 1 - Bjørnar

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Rekartlegging med skjøtselsplaner for slåttemark

Rekartlegging med skjøtselsplaner for slåttemark NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 6, 2017 Rekartlegging med skjøtselsplaner for slåttemark Beitlandet, Stjørdal kommune. Nord-Trøndelag fylke PER VESTERBUKT NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE REKARTLEGGING

Detaljer

Slåttemark på Bjørndalen

Slåttemark på Bjørndalen Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark?

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009 Telemark 2009 Opptakt Førespurnad frå FMMA og FMLA til Kulturlandskapssenteret om deltaking i Arvesølvprosjektet, og herunder delprosjekt på slåtteenger, knytt til Nasjonal handlingsplan for slåttemark

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

REFERAT FRÅ SYNFARING MØRKRIDSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - YNSKJE

REFERAT FRÅ SYNFARING MØRKRIDSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - YNSKJE BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog

Detaljer

Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat 2016-29 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya

Detaljer

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Tore Larsen FMSF Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Kapittel II, alminnelige bestemmelser om berekraftig bruk 6, generell aktsomhetsplikt: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter

Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 005/14 Formannskapet 14.01.2014 Saksbehandlar: Olav Magne Tonstad Sak - journalpost: 13/1884-14/261 Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte

Detaljer