Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll"

Brage Antonsen
8 år siden
Visninger:

1 Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK,

2 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio

3 Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund Fjell Øygarden Meland Askøy Radøy Lindås Austrheim Fedje

4 Kartlegging av kystlynghei i Hordaland Opne områder med skjøtsel Områder i attgroing utan beitedyr Langaneset, Bømlo

5 Kart og flyfoto Metode Andre registreringar Kommunane Eigne observasjonar Lokale brukarar

6 hovedmål Ta vare på kystlyngheiane Utrydningstrua Norge har lang kyst Norge har spesielt ansvar Ålforo, Fitjar

7 Korleis? Kunnskap om kulturlandskapstypen Korleis er den blitt til Korleis bruke Korleis restaurere Brukarar og eigarar av lyngbeiter Kunnskap Ynskje om bruk Tilrettelegging Økonomi Gullhaugvatnet, Sveio

8 Mål Hjelp til fylkesmannen Hjelp til kommunane Inspirere eigarar og brukarar Vikanes, Bømlo

9 Sveio

10 N R 5 Ope, værhardt landskap med lynghei ut mot havet. Mykje gamal lyng, men attgroinga går langsomt. Her er det praktisk mulig å halde fine lyngbeiter. Registrering av kystlynghei i Sveio Tabell 2: Sveio er delt opp i områder fra 1 til 10. Desse områda finn du att på kartet (figur 3), i beskrivelse og foto (figur 4). OMRÅDE: Skålaskog (vestsida av R541) Krokane Langaneset BESKRIVING: Eit mindre område lynghei er svidd i Røsslyngen kjem godt igjen. Open kystlynghei, dominert av grov, gammal røssyng. Attgroing einer, furu og rogn. Heile neset er ope lynghei mot sjøen, dominert av gamal røsslyng. Omåde er i attgroing av einer og furu. SKJØTSEL: Noko beiting av sau. Ingen beitedyr. Område vert beita av sau som får tilleggsfòr. DIV: Område er lett og restaurere med sviing, rydding og vinterbeiting. Område er spesiellt godt egna som vinterbeite for sau. Lyngen må sviast. Område er enkelt å skjøtte med sviing og er spesiellt godt egna som ope kystlyngheibeite. Beitepresset må oppretthaldast. Spesiellt flott steingard skiller mellom lyngheia og innmark. Ryvarden- Lyngholme n Ope og svært værhardt mot sjøen. Kystlynghei med mykje berg. Gammal lyng. Noko beiting av sau. Se NINA 91 Stort behov for sviing og auka beiting. I område med frostskade kring Storanes Ope landskap med lyng. Beiting av sau. Svidd i 2003

OMRÅDE: Skålaskog (vestsida av R541) Krokane Langaneset BESKRIVING: Eit mindre område lynghei er svidd i 2004. Røsslyngen kjem godt igjen. Open kystlynghei, dominert av grov, gammal røssyng.

11 Reg.nr. 5; Langaneset

12 Registrering av kystlynghei i Sveio NR OMRÅDE BESKRIVING SKJØTSEL DIV: 2 Ope landskap med nokre av dei finaste lyngheiområd a i regionen. Her er mykje røsslyng i moden fase, men og parti i attgroing. Lyng i tørre høgdedrag og store myrområder. Gullhaugs -vatnet (Kvalvåg sør) Mykje røsslyng. Områda på begge sider av E39 er spesielt fine. På vestsida kjem det opp mykje småfuru (50 cm høge). Beiting av sau. Tilvekst av småfuru må fjernast. Sviing.

Lyng i tørre høgdedrag og store myrområder. Gullhaugs -vatnet (Kvalvåg sør) Mykje røsslyng.

13 Reg.nr.2; Gullhaugvatnet

14 Bømlo

15 NR 1 OMRÅ DE BESKRIVING SKJØTSEL DIV: Ope og svært kupert landskap. Kystlynghei områda er i sterk attgroing. Espevær Gammal lyng, sterk attgroing med einer. Planta gran. Lite beitedyr. Naturtypar 03. Vurdert som lokalt viktig område (C). Rydding, sviing og auke i tal beitedyr for å sette istand og skjøtte beitane.

Espevær Gammal lyng, sterk attgroing med einer. Planta gran. Lite beitedyr.

16 Reg.nr.1 Espevær

17 NR 2 OMRÅDE BESKRIVING SKJØTSEL DIV Heile denne sørlegste delen av Bømlo er prega av det opne kystlyngheilandskapet. Langevåg (Hovlands hagen) Dominert av gamal røsslyng. Ikkje svært grov, men dette kjem av værhardt klima. Grenser til ferjeleige og industriområde Samarbeid om gjerding og beiting er starta opp i Skjøtselplan over område vert utarbeida av brukarane. Se NINA-91. Representerer rik og varmekjær kystlynghei. Vurdert som område med svært stor bevaringsverdi på fylkes- og landsplan. Oldtidsfunn. Naturtypar 03. Vurdert som svært viktig område (A). Stort behov for sviing og beiting. Området er lett å skjøtte som kystlynghei beite.

Grenser til ferjeleige og industriområde Samarbeid om gjerding og beiting er starta opp i 2005. Skjøtselplan over område vert utarbeida av brukarane. Se NINA-91.

18 Reg.nr. 2; Langevåg

19 NR 9 OMRÅDE BESKRIVING SKJØTSEL DIV Værhardt og ope. Attgroing med einer. Fuktig kystlynghei dominerer. Mykje berg (50%) Goddo Plantefelt med gran og furu i fine lyngområder, øst på øya. Bartrea her veks dårlig, men øydelegg det opne tradisjonelle landskapet. Ikkje beiting eller anna skjøtsel. Se NINA-91. Høg verdi lokalt. Naturtypar 03. Vurdert som lokalt viktig område (C). Ligger geografisk godt til rette for beitesamarbeid. Omfattande rydding av einer, sviing og beitedyr kan setje istand lynglandskapet. Det er mange fine steingarder i området. Område med dvergbjørk.

Bartrea her veks dårlig, men øydelegg det opne tradisjonelle landskapet. Ikkje beiting eller anna skjøtsel. Se NINA-91. Høg verdi lokalt.

20 Reg.nr.9; Goddo

21 Fitjar

22 Reg.nr. 1; Eggøy

23 Reg.nr.5; Skumsnes

24 Stord

25 Område 8; Fossabrekko

27 Austevoll

28 Reg.nr 3; Horgo

29 Reg.nr.5; Austevollhella

30 Tilgjengeleg Fylkesmannen si heimeside Kommunen si heimeside

31 Oppdatering Årlig oppdatering frå kommunene Årlig oppdatering hos Fylkesmannen

32 miljøstatus i Stord Kystlynghei i dei ytre kommunane i Sunnhordland: Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar og Austevoll Aase Nøttveit, 2006, SFLMK

Like dokumenter

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske