Prosjektplan; Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektplan; Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane"

Transkript

1 Prosjektplan; Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit

2 2

3 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn og status Problemstilling Prosjektmål Hovudmål Delmål Grunnlag for vegen vidare 6 2. Metode Prosjektgruppa 6 3. Prosjektet Tidsperspektiv Kartlegging Kartlegge interessentar Kostnadsoverslag Oversikt over aktuelle tilskotsordningar Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar Prioritering av aktuelle prosjekt Skjøtselplan Sikre framdrift av prosjekt Diskusjon og viktige spørsmål Oppsummering 17 Alle foto: Aase Nøttveit 3

4 4

5 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn og status Kystlynghei vert i dag rekna som ein utryddingstrua kulturlandskapstype. Fitjarøyane er eit stort samanhengane kystlyngheilandskap med lokal, regional og nasjonal verdi. I denne samanheng vert sitkagrana karakterisert som feilplanta fordi den spreier seg raskt og infiserer tradisjonelt kulturlandskap og kystlynghei. Ettersom sitkagrana som vart planta på -60\-70 talet har vakse seg store og spreiar seg, ser fleire grunneigarar på treslaget som eit stort problem for kulturlandskapet. Fokus på å ivareta lyngheiane har auka bland grunneigarar, brukarar og forvaltning. Tal beitedyr har gått opp og fleire grunneigarar har vist interesse for fornying av kystlyng med bl.a fjerning av sitkagran og sviing av lynghei. Skal lyngheia ivaretakast for framtida må ein fjerne all sitkagran og unngå at spirer i jorda får utvikle seg til nye tre som reprodusere seg. Dette er ei stor utfordring, der kreative løysingar og mykje arbeid må til, i tillegg vil det vere økonomisk kostnadskrevjande. I den forbindelse kom behovet for å utarbeide ein prosjektplan for Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane. Interesselaget for næringsutvikling i Fitjarøyane og Brandasund søkte og fekk løyvd kr ,- i SMIL tilskot av Fitjar kommune til utarbeiding av prosjektplan for fjerning av sitkagran i Fitjarøyane. Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor har tatt oppdraget som prosjektansvarlig. Ei prosjektgruppe som består av grunneigarar, brukarar, skogkyndige, kommune og fylke har arbeid med prosjektplanen. Arbeidsfristen er sett til I 2009 søkte Fitjar kommune om Skjønnsmidlar til fjerning av sitkagran og fekk løyvd kr ,-. Desse skal nyttast til gjennomføring av konkrete tiltak i dette som vonaleg er eit steg mot målet. Fylkesmannen i Hordaland har bedd om ein prosjektrapport innan Fitjarøyane er med blant dei 20 verdifulle kystlyngheiområda i DN sin registrering i Problemstilling Problemet i dag er den feilvurderinga som vart gjort da sitkagrana vart planta i Fitjarøyane. Utfordinga vert å gje lyngheiane mogelegheit til å bestå. Eit viktig tiltak er å fjerne grana, samstundes som kulturlandskapet i Fitjarøyane vert skjøttast med beiting og sviing for å ivaretakast. Utfordringa er stor og behovet for prosjektplan for å konkretisere utfordringar og muligheiter er tydeleg. Samstundes er det mange eigarar som ser på dei praktiske og økonomiske utfordringane med å fjerne sitkagran som uoverkommelege. Dei store trea må hoggast av fagfolk. Trea har allereie frøa seg og er i ferd med eller har etablert kongler. Kva kan gjerast med trevirke? Få ynskjer å la stokkane ligge å skjemme. Kor mykje kan nyttast som ved, materiale ol. Det er ikkje vegar og smått med kaianlegg i øyane. Er det måter å få trea vekk frå øyane på og er det noko marknad for dei? 5 Eidøy

6 1.3. Prosjektmål Hovudmål Redusere sitkagran i Fitjarøyane. Flest mogeleg av øyane skal være uten gran i framtida Delmål Kartlegge mengde, tilstand, trevirke og høve til uttak på enkeltøyer. Kartlegge interessentar; feks. grunneigarar, entrepenørar, innan transport, sauebønder osv. Kostnadsoverslag over aktuelle måter å fjerne sitkagran. Skissere mogleik for å nytte verdien knytt til sitkagran. Kostnadsoverslag fjerning av sitkagran i Fitjarøyane Oversikt over aktuelle tilskotsordningar. Prioritering av aktuelle prosjekt. Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar. Sikre framdrift av prosjektet Grunnlag for vegen vidare Eigarar og brukarar av landbrukseigedomar er det viktigaste ressursgrunnlaget for vegen vidare. Eigarar må ha ynskje og vilje til å delta i prosjekt for å fjerne sitkagran på sin eigedom og det må være brukarar som vil nytte areal til beiting. Prosjektet må være eit tilbod til dei som ynskjer å delta. 2. Metode Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) har ansvar for utarbeiding av prosjektplanen. Dagleg leiar Audun I Torvund er prosjektansvarleg Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit er prosjektleiarar. Første planleggingsmøte var i februar 2009, det resulterte i invitasjon til deltaking i prosjektgruppe. Representantar for grunneigarane, brukarar, skogkyndige, Interesselaget og fylkesmannen vart invitert. 2.1 Prosjektsgruppa som har arbeid med prosjektet er: Bonde/grunneigar: Robert Sørfonn Sauebonde/grunneigar: Lars Helge Siglen Grunneigar: Maien Koppang Skogkompetanse: Odd Bondevik Skogkompetanse: Kristian Skumsnes Grunneigar og representant frå Interesselaget: Frode Hatlevik Fylkesmannen v/ Dirk Kohlmann-Tvedt SFLMK er representert med Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit Møter i prosjektgruppa, 2009/2010: : oppstart med gjennomgang av prosjektet og konkretisering av mål : videreføring av mål, i tillegg til kartlegging av tilstand på enkeltøyer : Kartlegging, kostnadsoverslag og informasjonsbrev ut til grunneigare : Utarbeiding av prosjektplanen og plan for pressekonferanse : Overrekking av prosjektplan til Interesselaget med pressekonferanse. 6

7 3. Prosjektet 3.1.Tidspersperspektiv Figur 1 : Tidslinja visualiserer prosjektet i dag og framover Kartlegging av mengde, tilstand, trevirke og mulighet for uttak på enkeltøyer. Vart gjort med innsamling av faktakunnskap frå, grunneigarar, landbruksforvaltinga i kommunen, historiske tal frå skogplanting, bruk av flyfoto og synfaring. Vedlegg: Kartlegging av sitkagran i Fitjarøyane, 2010 Viser til Registrering av kystlynghei i Sunnhordland,2006 og Beitebruksplan for Fitjarøyane,2007. Tabell.1: Oversikt over Fitjarøyane, Oversikt over enkeltøyer og grender ligger som vedlegg. 42 øyer /område Med sitkagran 28 Ålforo, ei av øyane med sitkagran og beitedyr. uten gran 14 med beitedyr 19 * lyngbeite er svidd siste 10 år 10 Eldøy, ei av øyane uten sitkagran som er skjøtta med sviing og beiting. 7

8 Figur 2: kartlegging av 42 øyer med og uten sitkagran. 27 øyer med sitkagran er merka med grønt og 15 øyer uten sitkagran er merka med gult Kartlegge interessentar Hanøy er ei av øyane uten planta sitkagran På Straumøy vart det planta sitkagran på -50/-60 talet 8

9 Tabell 2: Kartlegging av forskjellige interessentar og deira rollar i Fitjarøyane. Interessentar rolle kan bidra med behov Grunneigar som eigar har dei råderett over tiltak Beiteareal. Friluftsareal. beitedyr. Entreprenørar. brukarar/ bønder næringsverksemd og skjøtselsarbeidarar hogst/ entreprenørar Fitjar kommune Utføre hogst. Grunneigar. Forvaltar av tilskotsordningar. Osv beitedyr og skjøtsel Leige ut tjenester med hogst. tilskot Funksjonell båtplass beiteareal. Funksjonell båtplass. Inntekt. Aktuelle skogeigare. Søkjarar Hordaland Fylke Forvaltar av tilskotsordningar. tilskot Søkjarar Friluftsrådet Vest forvaltar av lynghei og friluftsareal Beiteareal. Friluftsareal. Båt og tilsette. Kraftlaget Ansvar for kraftleidningar Fjerning av tre i tilkyting til kraftlinar Interesselaget for Fitjarøyane Skogeigarlaget Fitjar sau og geit Fitjar Bondelag Kontaktledd inn/ut Kontaktledd med entreprenørar og mottak av virke Kontaktledd med landbruksnæring Kontaktledd med landbruksnæring Representant for grunneigar /brukar Representant for grunneigar /brukar Representant for sauebønder. Representant for bønder i Fitjar. beitedyr. Entreprenørar. Funksjonell båtplass Koordinere linjerydding og hogst. Informasjon (inn og ut) for å ha aktive medlemmar. Frakt og mottak av virke. Næringsgrunnlag. Næringsgrunnlag. På Siglo er det næringsdrift knytt til jordbruk og fiske 9

10 3.4. Kostnadsoverslag for tiltak ved fjerning av sitkagran kostnadsoverslag for alle øyane verdi av virke er en usikker faktor, men må likevel påreknast. Tabell 3: Kostnaden varierer mykje grunna svært forskjellige tilhøve frå øy til øy. Allikevel er det naudsynt med rettleiande kostnadsoverslag til planlegging og evnt. løyving av økonomisk støtte. Aktuelt med årlig vurdering og ny godkjenning av kostnadsgrunnlag eining Hogging, kapping, kvisting, pr tre Godkjent max kostnadsoverslag svært store tre, > 80 cm 2500 diameter. pr tre pr tre Store tre cm mellomstore tre cm Pr tre pr daa 10-20cm, <3 mh /<20 cm <100 daa daa > 300 daa Kostnadsoverslag pr daa pr daa pr daa daa/eigedom/heile øya Kostnadsoverslag Fitjarøyane Total mengde gran på 28 Kostnad : 22 mill øyer (Verdi uttak: 6 mill.) Rydding, renninger og små tre sviing av lyngbeite , , , ,60-100,Fra ,- til 3 mill 16 mill Fjerning av sitkagran frå Tverderøy 10

11 3.5. Verdi knytt til sitkagran. Det er mye fokus på sitkagrana som eit problem og kostnader både økonomisk og arbeidsmengde knytt til fjerning. Sitkagrana representerer og ein verdi, utfordringa er å nytte denne verdien. Ved skissering av muligheiter må ein tenke både tradisjonelt og nytt. Kva bør fraktast vekk og kva kan nyttast lokalt? Sal av tømmer til ordinære mottak. Verdi som ved til eige bruk eller sal. Bygningsmateriale til istandsetting eller nye bygg Oversikt over aktuelle tilskotsordningar. Tabell 4: Oversikt over tilskotsordningar som er aktuelle for prosjektet. Regionalt miljøprogram, RMP. Kommunen landbruksforvaltning forvaltar fylkesmidlar etter årleg. Søknadsfrist Særskilde miljøtilskot i landbruket, SMIL Kommunens landbruksforvaltning forvaltar årleg pott frå fylket. Søknadsfrist Næring og miljøtilskot i skogbruket, NMSK Skjønnsmidlar. Eingongstilskot 2009 frå DN, forvaltast av kommunen. Produksjonstilskot, Statleg tilskot som vert forvalta av kommunens landbruksforvaltning. 2 søknadomganger årleg og type tilskot driftstilskot til skjøtsel av kulturlandskap og kulturminne. istandsetting aktuelle søkjarar type tiltak mottakarar av Organisert beitebruk. produksjonstilskot Gamal norsk sau i villsaudrift. i jordbruket Landskapskjøtsel med ammegeit landbrukseigedom i drift. Verdifullt innmarksbeite. Tradisjonell skjøtsel av kystlynghei. Drift av kystgard på øy utan veg. Fjerning av sitkagran. Rydding av attgrodd beite. Restaurering av lyngbeite. Planlegging av tiltak. driftstilskot skogeigar Transport og drift prosjekt fjerning av sitkagran Statens Landbruksforvaltning sitt tilskot til produksjon og kulturlandskap. landbrukseigedom med beiting eller konkret plan om beiting Landbruksforetak med omsetning på over kr ,-, avgiftspliktige varer. Fjerning av sitkagran, i tråd med prosjektplan. husdyr beiting areal - og kulturlandskap økologisk 11

12 3.7. Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar. Det vart informert om prosjektplan i informasjonsskriv 1/2009 frå SFLMK. Dette vart sendt ut til brukarar av landbrukseigedomar i Fitjar og Stord. I desember 2009 vart det i tillegg sendt brev til alle eigarar av landbrukseigedomar i Fitjarøyane frå prosjektgruppa. Her vart det informert om arbeidet med prosjektplan og invitert til tilbakemelding på deira tankar om prosjektet. 3 skriftlege tilbakemeldingar: Desse har alle vore positive til igangsetting av eit prosjekt som kan hjelpe grunneigarane med å fjerne sitkagran. Dei fortel at dei har gjort tiltak for å fjerne gran, men at det står mykje att. To av tilbakemeldingane er frå eigedommar utan beitedyr i dag, men kor dei er opne for å få beitedyr. 2 besøk og 2 telefonsamtalar: Dei ynskjer å få hjelp til fjerning av gran og er opptatt av korleis dei skal få stammane vekk frå øya. To av eigarane har fjerna ein del tre, men det er mye att. På to av eigedomane er det ikkje beitedyr, men er opne for beiting. Ein brukar fortel om negative erfaringar med innskrenking i bruk Det er kome eit par annenhands munnlige tilbakemeldingar frå eigar/brukar som er bekymra for at istandsetting av verdifullt lyngbeite kan føre til nytt forslag frå DN om verning. Dei reagerer negativt på at Fitjarøyane er registrert i ny rapport over 20 område med verdifull kystlyngheiområde i Norge. Alle eigarar inviterast til å melde inn interesse for prosjektet. Brev, spørjeskjema, kart og skjema for skjøtselplan vert sendt i posten. Dialog om skjøtsel av kystlynghei på Eggøy 12

13 3.8. Prioritering av aktuelle prosjekt. Målsettinga med prosjektet er å fjerne all sitkagran på flest mogeleg øyer. Det må difor være ei prioritering mellom øyar/område. Samstundes må ein prioritering ligge til grunn for kva skjønnsmidlane skal brukast til. For å få vellykka resultat, må det være eit forpliktande avtale mellom grunneigar og kommune. Skjøtselplan og kostnadsoverslag kan gi grunnlag for utarbeiding av lokale avtaler. Tabell 5: Ved prioriteringar mellom øyer/område er dette moment det vert hensyn til.: Prioriteringar utan argument rekkjefylgje Enkle tiltak, dvs små Enkelt å gjennomføre forkomster Synlege og Synleg for mange tilgjengelege område Aktiv skjøtsel Sannsynleg grad av måloppnåing og framtidig næringsverksemd. Størrelse av initiativ og Sannsynleg grad av måloppnåing med eigeninsats frå økonomisk forsvarleg ramme eigarar/brukarar tidspunkt for oppstart Auker sannsynleg grad av gjennomføring og og gjennomføring utbetaling av tilskot. tatt Forventa effekt i område Samarbeid Spreiing av frø og spreiing av initiativ Beiting Aukar effektivitet og mogeleg fjerning av gran i eit større samanhengande område. Beiting føresetnad Beiting Beiting Beiting Beiting Beiting Prioritering av økonomisk støtte til deltiltak må sjåast i ein samanheng med hovudmål, som er å redusere fjerne all sitkagran. Tabell 6: Økonomisk støtte til deltiltak: Svært store og store tre (hogst, kapping og kvisting) Hogst av mellomstore og mindre tre (hogst, kapping og kvisting) Rydding av område med små tre Sviing Rydding av hogst avfall >40 cm % tilskot 75% cm 50% Pr daa 50% 50% 50% Forskjellige utfordringar med fjerning av svært store tre og fjerning av små tre. Hatlevik og Straumøy. 13

14 3.9. Skjøtselplan Skjøtselplan er arbeidsreiskap for å berekne tiltak og kostnad som skal til for å restaurere og vedlikehalde ei konkret øy eller landbrukseigedom. Dette er spesielt viktig for prosjekt som strekker seg over tid. Det kan lagast eit forslag til skjema som enkelt kan utfyllast og nyttast ved konkrete prosjekt. Skjemaet bør endrast etter da kvar øy har forskjellige utfordringar og muligheiter. Tabell 7: Forslag til enkel skjøtselplan til restaurering og skjøtsel av kulturlandskap infisert med sitkagran. Område 1 Nordre 4 Myra vest for 6 Sør, grenser mot 7 Sør-aust for (se kart) sauahuset friareal innmarka, Skildring av område, ca daa Tilgjenge Partier med fin lyng i nord og aust. Mykje bjørk, noe osp, små sitkagran jevnt fordelt. Ca 30 daa Utilgjengeleg for traktor Lengst nord er det gammel attgrodd kulturmark. Rundt myra lenger aust er det mykje halvstor sitkagran. Ca 10 daa Nær tunet, kan nytte liten traktor. Gammel lynghei i attgroing med bjørk, rogn, furu og mykje sitkagran (små og mellomstore). Ca 50 daa Mykje sitkagran rundt myrparti inne på område. Berg i høgda. Mykje sitkagran mot sjøen. Ca 40 daa Tal svært store gran <80 cm 5 Tal store gran cm 20 Mellomstore gran cm Små cm Mange 100 Skjøtsel idag 25 uteganger sau på heilårsbeite 25 uteganger sau på heilårsbeite Ingen skjøtsel Ingen beiting Plan for beiting (ca tidsplan) Plan for hogging. (ca tidsplan) Plan for rydding. (ca tidsplan) Plan for sviing. (ca tidsplan) Kostnadsoverslag SMIL tilskot (omsøkt og løyvd) Utført Fortsatt beiting. Rydding av beite og sviing 2012/2013 Heile arealet skal ryddast for gran Svi område med lyng, Rydde:Kr 1000 x 30 daa Sviing: 30 daa, 5 pers x 7t SMIL søknad 2009 til sviing Auke beitepress etter hogst av tre Hogst i 2011, 50 mellomstore gran Hogst 50 mellomstore gran x kr 500,- Få beitedyr i område vår 2010 Hogst av 100 mellomstore gran og 2012 Sviing i Hogst 100 x kr 500,- Rydding 20 daa Sviing 50 daa Ingen plan for beiting beiting 14

15 Eigne kommentarar: Alle dei store sitkagrana rundt tunet er fjerna. (2002) Figur 3: Døme på enkelt kart med oppdeling i områder.se tabell 7, Fitjarøyane med dei 42 øyane som er med i registreringa Sikre framdrift av prosjekt Korleis kan ein sikre at prosjektet går vidare etter at prosjektgruppa er ferdig med sitt arbeid med å utarbeide prosjektplan? Alle tiltak som er med å fjerne sitkagran og reduserer spreiing er positive, om det skjer i eit prosjekt eller ved enkelt tiltak. Landbruksforvaltninga i Fitjar kommune (SFLMK) har ansvar for forvalting av Skjønnsmidlane som vart løyvd i 2009 skal bruke denne prosjektplanen som grunnlag for målretta bruk mot konkrete tiltak i Fitjarøyane. Dei forvaltar og SMIL-tilskot som kan løyvast etter søknad til tiltak som kan sjåast i samanheng med dette prosjektet. I dette ansvaret ligg både løyving, vilkår og godkjenning av utbetalingar. På denne måten har tiltak som er løyvd tilskot frå landbruksforvaltninga organisert og vert følgt opp. Det vil være eit føremon at grunneigarane registrere framdrift og evaluere måloppnåing for å påverke utviklinga. Interesselaget for Fitjarøyane er ein aktuell representant for grunneigarane. Eit samarbeid mellom Interesselaget og landbruksforvaltninga om årleg evaluering av prosjektet er ein måte å stimulere til framdrift. 15

16 4. Diskusjon/ viktige spørsmål Korleis teikne eit situasjonsbilde som er rett? Det er mange øyer, mange eigarar og utfordringane er forskjellige. Ressursar knytt til eigarar og brukarar, næringsverksemd, lokalt utstyr, mengde, tilstand og tilgjenge. Kartlegging er eit grunnlag for berekning av verdi og kostnad knytt til prosjektplan, sjølv om den ikkje er 100% korrekt. Muligheiter for å nytte trevirke på øya eller frakte det til mottak utanom øya er tilstades. Dette er ein verdi som ikkje må gjerast mindre enn den er, eller kan bli. Likevel er det knytt så mykje usikkerheit kring kva eigarane kan få til av utnytting, at det er vanskeleg å ta verdien av trevirke inn i kostnadsoverslag. Grunneigarane har ulikt syn på verdiar knytt til kulturlandskapet i Fitjarøyane og ikkje alle ser endringane sitkagrana medfører som eit problem. Likevel har tilbakemeldingar synt at svært mange er opptatt av og ynskjer at noko vert gjort, for å reversere attgroinga og ta vare på det opne kulturlandskapet. Kvar enkelt eigar av landbrukseigedom må komme med ynskje om økonomisk støtte til tiltak. Utfordringa vert prioritering av tiltak mellom dei som synleggjer behov og ynskje. Utarbeiding av skjøtselplan kan være eit reiskap for kartlegging som kan danne grunnlag for løyving av økonomisk støtte. Økonomisk støtte må i så stor grad som mogeleg opplevast som rettferdig og forutsigbart. Samstundes er det eit mål at skjønnsmidlane vert nytta raskt og til målrette tiltak For Fitjarøyane trengs det eit kostnadsoverslag for å gi eit bilde av kostnadane totalt og kva behov det er for økonomisk støtte til heile prosjektet. Det er skissert eit langsiktig prosjekt med behov for økonomisk støtte frå staten. Evaluering av resultat undervegs trur vi vil danne grunnlag for vidare støtte til Fitjarøyane. Prosjektet vert planlagt som ein dugnad mellom det offentlege og grunneigarane. Det er eit kostbart prosjekt, men med støtte frå fleire hald når prosjektet lenger. Korleis hogging og rydding vert utført vil være ulikt frå dei forskjellige tiltakshavarane. Kor mykje dei skal bidra med er og ein viktig diskusjon. Fleire grunneigarar vil være med i prosjektet om alt vert dekka av tilskot, men då vil færre få økonomisk støtte og følelsen av eigarskap vil bli mindre. Prioritering av økonomisk støtte til aktuelle prosjekt vert eit ansvar for landbruksforvaltninga, derfor er prioriteringane som vert lagt til grunn i prosjektplanen viktig. Målet ved prioritering er å nytte ressursane godt for å nå lengst mogeleg. Ressursar er både pengar, personleg initiativ, samarbeid, erfaring, beitedyr ol.. For å få ynskja framdrift bør grunneigarane og kommunen ha eit langsiktig samarbeid med årleg evaluering. Rotvelting av sitkagran på Eidøy og spreiing av sitkagran på Ivarsøy 16

17 5. Oppsummering Sitkagrana er eit framand treslag og dermed feilplanta, spesielt er den eit problem for ivaretaking av kystlyngheiane. I dag er det tre i alle storleikar, nokon i grupper, men mykje er spreidd. Alle tiltak som reduserar bestanden og spreiing er positive. Gjennom prosjektplan for Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane, er målet å samordne grunneigarane sine ynskje om fjerning med dei ressursar som er til rådvelde og arbeide mot auka ressursar. Alle grunneigarar vert invitert til å melde inn si interesse for deltaking i prosjektet. dvs planlegge tiltak for å fjerne sitkagran på eiga øy/eigedom. Dei kan søkje om delfinansiering frå midlar som vert forvalta av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor. Til berekning av kostnad og prioritering av prosjekt vert det nytta utarbeida skjema for registrering og planlegging av skjøtsel. Landbruksforvaltning kan være behjelpelig med dette, om ynskjeleg. SFLMK har ansvar for prioritering og fordeling av tilskot til innkomne søknadar. Likeeins godkjenning og utbetaling til prioriterte tiltak. Landbruksforvaltninga har kartlagt mengd sitkagran. Denne registreringa er tilgjengeleg i eige dokument. Det er eit stort ynskje frå grunneigarar å frakte sitkagran vekk frå øyane. Dette medfører at ein treng mottakarar, transport og organisering. Når konkret plan for arbeidet skal utarbeidast, bør dette takast med i kostnadsoverslag. Sitkagrana kan nyttast til bl.a ved, materiale til vedlikehald og leskur for utegangersau. Det er muligheiter, men trengs kreativ tenking. Totalt kostnadsoverslag på kr 21 mill er svimlande høgt. Verdi av virke som kan takast ut vert vurdert til ein verdi på kr 6 mill. Ved ein fordeling på 60% tilskot og 40 % eigeninnsats trengs det 9 mill (60% av 15 mill). Overordna mål i tidsperspektiv er sett til år Da trengs det kr ,- årleg i 50 år. Ved å bruke ,- årleg kan målet nås om 30 år. Skjønnsmidlane (kr ,-) skal nyttast til konkrete delprosjekt som gjeld å hogge og rydde areal med sitkagran. Tiltak som gjeld fjerning av sitkagran er prioritert i tiltaksstrategiar for SMIL (særskilde miljøtilskot i jordbruket) og vil inngå som delfinansiering. Interesse frå eigarar vil danne grunnlag for om Fitjar kommune skal sende søknad om meir skjønnsmidlar i Første evaluering vert hausten Det er mange usikre moment, som berekning av kostnad, behov, tilgjengelege tilskot og arbeidsressursar. Likevel er det naudsynt med veiledane berekning. Det er viktig å fokusere på målet som er; å redusere sitkagran i Fitjarøyane og at flest mogeleg av øyane skal være uten gran i framtida. Dvs at kvar øy er eit mål og at mange mål kan nås. Samarbeid vil auke sjansen for måloppnåing. Prosjektet skal og må gå over tid. Om det tar 5, 10 eller 40 år så er måloppnåing det viktige. Kvar øy treng sin plan for fjerning av sitkagran. Den kan lagast i samarbeid med landbruksforvaltninga og kjem til å danne grunnlag for prioriteringsrekkefølgje ved løyving av økonomisk støtte. 17

Førebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane

Førebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Førebels prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen, Geir Røssland og Aase Nøttveit 13.01.2012 1 2 Innhald 1. Innleiing

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Forord Innhald 1. Innleiing 1 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1 1.2. Overordna mål med forprosjektet 2 1.3. Grunnlag for vegen vidare 2 2.

Forord Innhald 1. Innleiing 1 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1 1.2. Overordna mål med forprosjektet 2 1.3. Grunnlag for vegen vidare 2 2. Forord Innhald 1. Innleiing 1 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1 1.2. Overordna mål med forprosjektet 2 1.3. Grunnlag for vegen vidare 2 2. Skildring av område, Fitjarøyane 3 2.1. Historisk perspektiv 3 2.2.

Detaljer

Referat frå kystgardsamlinga på Langøy i Fitjarøyane 2019

Referat frå kystgardsamlinga på Langøy i Fitjarøyane 2019 Referat frå kystgardsamlinga på Langøy i Fitjarøyane 2019 Fredag 5 og/eller laurdag 6. april var 28 personar samla på Langøy i samband med årets temasamling, kystgard og kystlynghei. Fra kl 15.30 og utover

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-08 Tid: 22. september 2014 kl. 15.00 18.30 Stad: Lærdal, møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (Styreleiar) Jarle Molde

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017 Felles Landbrukskontor Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette prosjektet

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009 Telemark 2009 Opptakt Førespurnad frå FMMA og FMLA til Kulturlandskapssenteret om deltaking i Arvesølvprosjektet, og herunder delprosjekt på slåtteenger, knytt til Nasjonal handlingsplan for slåttemark

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Saksnr. Innhald Arkivsaksnr.

Saksnr. Innhald Arkivsaksnr. 1 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Breheimen nasjonalpark Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Strynefjellet landskapsvernområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Strandsoneforvaltning i Sunnhordland Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Sunnhordlandsregionen Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet

Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet Arkeologiske kulturminne Kulturminne eldre enn reformasjonen 1537 er automatisk freda etter kulturminnelova. Mellom anna: - Gravanlegg - Helleristningar

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET GLOPPEN KOMMUNE Arkivopplysningar: V18, 17/1026 STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET 2017 2020 Foto: Bernt Reed/Trine Alme Vedteken av kommunestyret 15/6-2017, sak 034/17 INNHALD 1. Innleiing

Detaljer

FELLES TILTAKSSTRATEGI FOR TILSKOT 2005 2008

FELLES TILTAKSSTRATEGI FOR TILSKOT 2005 2008 FELLES SSTRATEGI FOR TILSKOT 2005 2008 Felles tiltaksstrategi for Sund, Fjell og Øygarden kommunar for bruk av midlar til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket 2017-2020 Attgroing Kommunestyret sak 092/17 Saks nr: 17/86 Dato: 22.06.2017 INNHALD 1. Innleiing 2. Samandrag 3. Prosess og lokal forankring

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar):

Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar): Solund kommune Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar): Tiltaksstrategiar i Solund i perioden 2017-2021 for SMIL-midlar Bilete

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ,

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ, INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17 September 2017 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ, postmottak@vaga.kommune.no SØKNADSFRISTER Produksjonstilskot (PT) 1.10.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1 MODALEN KOMMUNE Teknisk etat Anders Steinsland Modalevegen 2326 5729 MODALEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kjell Langeland 14.10.2016 Vår: 16/31-16/1813 kjell.langeland@modalen.kommune.no Løyve

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-

Detaljer