Forord Innhald 1. Innleiing Bakgrunn for prosjektet Overordna mål med forprosjektet Grunnlag for vegen vidare 2 2.

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord Innhald 1. Innleiing 1 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1 1.2. Overordna mål med forprosjektet 2 1.3. Grunnlag for vegen vidare 2 2."

Transkript

1 Forord Innhald 1. Innleiing Bakgrunn for prosjektet Overordna mål med forprosjektet Grunnlag for vegen vidare 2 2. Skildring av område, Fitjarøyane Historisk perspektiv I dag 3 3. Metode Styringsgruppe Møter i styringsgruppa Informasjon ut Kartlegging spørjeskjema kystlynghei beitebruksplan Intervju aktuelle tilskotsordingar 5 4. Resultat av kartlegging Kartlegging gjennom spørjeskjema Kartlegging av kystlynghei Kartlegging ved utarbeiding av beitebruksplan Kartlegging ved intervju Kartlegging av aktuelle tilskotsordningar Diskusjon/ vegen vidare? Busetting i øyane Meir aktivitet Aktuelle samarbeidstiltak Rapport frå UiB, Ymse tilleggskommentarar frå brukarar/eigarar Konklusjon Aktuelle hovedprosjekt Fase Fase

2 Forord Arbeidet med forprosjekt til næringsutvikling i Fitjarøyane er eit forsøk på å fortsette den positive utviklinga me har merka dei siste åra. Frå nedgang i bruk av jordbruksareal og lyngheibeiter har det på fleire øyer blitt tatt opp att tradisjonell skjøtsel med sviing av lyng og beiting av kulturmark. Dei som har snudd utviklinga er brukarar og eigarar som vil skjøtte dette unike kulturlandskapet med å bruke det. Vi trur at ved å sjå heilskap og samarbeid kan det være mogeleg for fleire å få ei næringsinntekt og samstundes halde bygningar, kystlynghei, kulturminne og dyrka mark i hevd. Fitjarøyane med sitt mangfald er nemlig bygd opp rundt næringsaktivitet, menneske levde og arbeide her og kulturlandskapet vart forma. Spesielt var her mykje aktivitet frå 1600 talet, fram til på 1900 talet. Den største inntektskjelda var fisk, men gardbruka vart rydda for å gi heim til folk som skulle leve her. Då det vart dårlige tider for fiske og faste lønningar å hente frå industrien, tvang fråflyttinga seg fram. Frå ei busetting på 30 av øyane i Fitjar kommune var bare 4 av øyane busett i år 2000 og bare 5 av øyane vart skjøtta med beitedyr. Etter ein generasjon med lite og ingen jordbruksdrift viste det tydelig att som store endringar i landskapet. Øyane som hadde vore opne beiter vart attgrodd med busker og trær. I 1986 kom forslaget om Fitjarøyane som nasjonalpark, pga det store område med utryddingstrua kystlynghei. Lokalbefolkninga ynskja ikkje dette, i staden tok kommunen på seg forvalteransvaret for verneverdiane, noko som førte til ei restriktiv haldning i bygg- og delingssaker. I seinare tid har det vore positive signal frå Statens Landbruksforvalting til å støtte jordbruksaktivitet knytt mot skjøtsel av kystlyngbeiter. Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland har gjennom Regionalt miljøprogram gitt tilskot til tradisjonell skjøtsel av kystlynghei og villsaudrift. Dei har og gitt tilskot til lokal gjennomføring av kurs i skjøtsel av kystlynghei, registrering av kystlynghei og utarbeiding av beitebruksplan for øya Ålforo og for Fitjarøyane. I 2006 fekk to av brukarane som begge har gjort ein spesiell innsats med tradisjonell skjøtsel av kystgarden og restaurering av kystlynghei i Fitjarøyane, kulturlandskapsprisen i Hordaland. Dette var nok eit synleg stadfesting på at det er menneska sin bruk av kulturlandskapet som kan ta vare på verdiane her, akkurat som det var menneske sin bruk som gjennom fleire 1000 år skapte det. Men dette forprosjektet ynskjer styringsgruppa å peike på mogelege veier vidare for å nå målet; ta vare på Fitjarøyane sitt kulturlandskap og identitet. Aase Nøttveit,

3 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn for forprosjektet Fitjarøyane vart i 1986 (NOU 1986:13) foreslått verna gjennom naturvernlova. Det var særlig grunna dei utryddingstrua kystlyngheiområda her, som er bland dei største attverande og intakte lyngheiområda i Norge. Denne prosessen enda ut i at Fitjar kommune tok på seg ansvaret for å ta vare på verdiane i område. Dei seinare åra har det vore auka fokus på Fitjarøyane i sin heilskap. Område er sterkt prega av den store aktiviteten som var her. Hovudferdselsåra langs kysten gjekk her og her var og sentrum i Fitjar. Fiskebonden fant næringsgrunnlag og rydda kystgarden som har forma kulturlandskapet. Derfor har vi i dag dette unike kulturlandskapet med kystlynghei, dyrka jord, kulturminne og dei mange bygningane. Fylkesmannen sin landbruksavdeling (FMLA) har gjennom regionalt miljøprogram (RMP) opna for tilskotsordningar retta mot kystjordbruk gjennom tilskot til skjøtsel av kystlynghei og tilskot til villsaudrift. Dei har og gitt tilskot til gjennomføring av prosjekt retta mot kulturlandskapet i Fitjarøyane. Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) og har gjennomført kurs i skjøtsel av kystlynghei, dei har laga registrering av kystlynghei i Sunnhordland og Beitebruksplan for Fitjarøyane. Fitjar kommune har Fitjarøyane som prioritert område i sine strategiar for Særskilte miljøtiltak i jordbruket (SMIL). To av brukarane i Fitjarøyane, mottok Hordaland fylke sin kulturlandskapspris i John-Harald Sortland fekk prisen for arbeid med å ta godt vare på dei mange bygningane og kulturlandskapet på kystgarden Hanøy med tradisjonell drift. John-Inge Vik fekk prisen for sitt arbeid med istandsetting av kystlyngbeiter i Fitjarøyane. Han kombinerer kunnskap om tradisjonell skjøtsel med moderne arbeidsmetodar. Bevisstgjering på at utan brukarane og eigarane sin vilje til å bruke kulturlandskapet, så kan det ikkje ivaretakast. Med dette som bakgrunn søkte SFLMK, , om prosjektmidlet frå Fylkesmannen sin landbruksavdeling til gjennomføring av eit forprosjekt til næringsutvikling i Fitjarøyane. (sjå vedlegg) FMLA løyvde kr ,- til utarbeiding av forprosjektet. Grunnlag for tilskot er ein total kostnadsvurdering på kr ,-. Arbeidsfrist vart satt til og er søkt om forlenga fram til (sjå vedlegg) 3

4 1.2. Overordna mål med forprosjekt Prosjektplan (PP) for overordna strategiske mål: Kartleggje eksisterande næringstilstak m.m. i området, samt koma med framlegg til mogelege nye tiltak for/i området. Forprosjektet skal danne grunnlag for å vise mogelege veier fram mot eit hovudprosjekt. Hovudprosjektet skal auka bruk av område på ein måte som gjer at verdiar knytt til kulturlandskapet i Fitjarøyane med kystlynghei, jordbruksareal, kulturminne og bygningar vert tatt vare på for framtida. Delmål Registrere eksisterande ressursar i området; kulturlandskap, bygningar, landskap og menneskje (aktivitetar/tiltak) Registrera noverande aktivitet og bruk av området til næringsverksemd. Intervju med aktuelle grunneigarar og brukarar for å kartleggje interesse for framtidig bruk/ nytte av /i området. Registrera noverande og framtidige samarbeidspartnarar. Lage/oppdatere eksisterande materiale (PowerPoint/beitebruksplan/kystlyngheiregistrering) Lokalisering av mogelege aktuelle område for framtidig næringsutvikling. Plan for iverksetjing/vidareføring av forprosjektet til hovudprosjekt, som inkluderer framlegg aktuelle tiltak m.m Grunnlag for vegen vidare Eigarar og brukarar av landbrukseigedomar er det viktigaste grunnlaget for vegen vidare. Bruk av kulturlandskapet er hovudsaken, kor beitedyr er reiskap for skjøtsel. Bygningar er ein stor verdi som er kostnadskrevjande og halde ved like, dei må difor i mest mulig grad brukast. Ein næringsinntekt som gjer det mogeleg for nokon å arbeide og leve i og av kulturlandskapet i Fitjarøyane. 4

5 2. Skildring av området, Fitjarøyane Øyområde som ligg mellom Bømlo og Fitjar vert kalla Fitjarøyane. Det er kanskje det område langs kysten som har størst tettleik av øyer og holmar. Nokon har telt dei til 365, som det er dagar i året, mens andre meiner her er over 800 holmar og øyer. Området er prega av skjergard, med mykje strandlinje, lune viker, berg og lynghei som tiltrekker seg båtturistar. Øyane lengst ute mot havet er opne med lågtveksande lyng. Lenger inne er det øyer med mykje furu, og det har vært planta ut sitkagran som ein no ynskjer å fjerna heilt. Store deler av landskapet er kulturlandskap dvs. det er prega av at menneske har brukt område. Dei øyane som har vore busett har oppdyrka jord, som åker, eng og beite. Her er rikelig med kulturminne som steingardar, rydningsrøyser, planeringsmurer, murer etter hus, steinsette veger, vardar og sjømerke. mellom innmark og utmarka går steingarden. Mange av øyane ber preg av attgroing, og frøing av sitkagran er eit aukande problem, særleg der det ikkje er beitedyr lengre. Det er bygd hytter på fleire av øyane dei siste 50 åra, og det er no regulert eit hyttefelt på Kråko for 500 hytter. Fitjarskjergarden er eit populært område for folk med fritidsbåtar, både for lokalfolk og ikkje minst turistar 2.1. Historisk perspektiv Her er funne spor av jaktfolk frå steinalderen, men rydding av kystlyngheiene rekner vi med starta for ca 5000 år sidan med fjerning av skog og sviing. I vikingtida vart mange av øyane lagd under kongsgarden og seinare kyrkja. Dei vart først nytta som beiter før husmenn rydda seg plasser å livnærde seg frå fiske og jord. Frå 1600 talet auka befolkninga raskt, handes- og gjestgjevarstaden i Engesund vart senter der den ble etablert midt i hovudleia frå sør til nord. Størst busetting var det på 1800 talet då 40 av øyene hadde fast busetting. Mykje av jordbruksarealet vart då oppdyrka og mange av bygningane og kulturminna som me ser i dag er frå denne tida. Frå -50 talet byrja endringar som seinare førte til at det i dag ikkje er mange fastbuande igjen i Fitjarøyane. Dårlig økonomi i fiske tok næringsgrunnlaget vekk frå mange, samstundes som industrien vart bygd opp på Aker og andre bedrifter. Det var etterspørsel etter arbeidskraft og mange begynte i industrien. Frå samfunnet si side var det ikkje vilje til å investere i øyane og etter kvart vart skuler lagt ned og transportruter tatt vekk. Det var etter kvart mange som flytta, ikkje fordi dei ynskja å flytte frå heimen sin, men avdi dei ikkje såg at dei hadde noko val. På -60 talet byrja skogreisinga i Noreg og også i Fitjarøyane vart sitkagran planta på mange øyer, noko som seinare har vorte ei stor utfordring for dette særeigne kystlandskapet I dag Dei siste åra har interessa for skjøtsel av kulturlandskapet auka. På fleire av øyane som har vore heilt utan beitedyr har det igjen kome husdyr og det er satt i gang tiltak for restauring av inn og utmark. Sviing er tatt opp som skjøtsel av kystlyngbeitene på 11 øyer dei siste åra og det er planlagt sviing på fleire. Dyrholmen og Porsholmen er dei einaste øyane kor det har vore kontinuerlig sviing over lang tid. Det er svært viktig å legge til rette og oppmuntre til fortsett utvikling av positive tiltak og næringsutvikling i Fitjarøyane. 5

6 3. Metode Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) har ansvar for forprosjektet. Ove Gjerde er prosjektansvarlig Aase Nøttveit er prosjektleiar Dei hadde første planleggingsmøte som resulterte i invitasjon til deltaking i styringsgruppe for prosjektet. Representantar for grunneigarane, Fitjar Bondelag, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Friluftsrådet vart invitert Styringsgruppe Styringsgruppa som har arbeid med prosjektet er: Sauebonde/grunneigar Bård Inge Sørfonn Sauebonde/grunneigar Randi Tvererøy Grunneigar Maien Koppang Fitjar Bondelag v/reidar Kloster Fylkesmannen v/ Dirk Kohlmann-Tvedt Hordaland Fylkeskommune v/bygningsvernkonsulent Bjørn-Arve Lunde Friluftsrådet Vest v/ leiar Oddvin Øvernes 3.2. Møter i styringsgruppa, 2007 Styringsgruppa har hatt 6 møte: : oppstart med gjennomgang av prosjektet. (vedlegg: innkalling og notat 007) : Det vart bestemt å kartleggje ved bruk av bl.a spørjeskjema til eigarar/brukarar, hytteeigarar og andre brukarar av friområde. (vedlegg: innkalling og notat 02/07) : Synfaring i Fitjarøyane (vedlegg: notat 3/07) : Resultat av spørjeundersøkjing. Planlegging av ope møte i september. (vedlegg: innkalling og notat 04/07) : Spørjing mot næringsverksemder. Kontakt med lokalavis og nettavis. (vedlegg: innkalling og notat 05/07) : Ope møte i Fitjar Kultur- og idrettsbygg. Ca 100 møtte. Invitasjon vart sendt til Bømlo kommune, Austevoll kommune, lokale politikarar. (vedlegg: program) : (vedlegg: innkalling og notat 06/07) 3.3. Informasjon ut Eit viktig mål med prosjektet har vore å informera brukarane av Fitjarøyane om utfordringane i område og samstundes invitera til deltaking om å ta vare på kulturlandskapet. Det er eit mål å få informasjon ut til brukarane og informasjon tilbake (kartlegginga) 3.4. Kartlegging Kartlegging ved spørjeskjema Mars 07: 59 spørjeskjema blei sendt ut til eigarar/brukarar av areal i Fitjarøyane, og 20 svarte (34%). (sjå vedlegg) Mai-07: 180 spørjeskjema blei sendt ut til eigarar av hytte/fritidsbustader i Fitjarøyane, og 21 svarte (12%).(sjå vedlegg) September-07: 24 spørjeskjema blei sendt ut til bedrifter med tilknyting til Fitjarøyane, og 6 svarte (25%). (sjå vedlegg) 6

7 kartlegging av kystlynghei Med form for skjøtsel I attgroing Kartlegging gjennom beitebruksplan for Fitjarøyane Område Gardsbruk Antal /type beitedyr jordbruksareal areal kystlynghei drift Kartlegging gjennom intervju 11 intervju med 20 personar med tilknyting til område har fortalt om ynskjer og tankar dei har om i dag og om framtida Kartlegging av aktuelle tilskotsordningar til istandsetting og skjøtsel kulturlandskapet i Fitjarøyane Regionalt miljøprogram for Hordaland (RMP) Særskilde miljøtilskot i jordbruket (SMIL) 7

8 4. Resultat av kartlegging 4.1. Kartlegging gjennom spørjeskjema Spørsmål: Korleis vert øyane brukt i dag? Svar frå eigarar/brukarar av areal (20 svar) Om lag 3 av 4 nyttar eigedomen til beitedyr (3 av desse leiger ut areal), og gir uttrykk for å vilja fortsetja med det. 9 svarar at dei har næringsverksemd; fiske, fiskeoppdrett, heimekontor, kurs, turisme, vedproduksjon og utleige. På 9 av eigedomane er lyngbeitet svidd i seinare år, men på 4 eigedomar er det meir enn 20 år sidan sist. 4 av 6 eigarar som ikkje har beitedyr svarar at inn- og utmarka er prega av attgroing. Halvparten av dei med beitedyr svarar det same medan andre halvparten meinar inn- og utmarka er i god stand. Svar frå hytteeigarar/fritidsbrukarar (21 svar) Det er ikkje vektlagt i spørjeundersøkinga korleis denne gruppa brukar øyane i dag, men det kjem likevel fram hjå mange av dei som har svara, at Fitjarøyane skal vera ein plass å finna ro. Eit dekkande ord i denne samanheng er rekreasjon, og dette er ein verdi som både hytteeigarar, brukarar av fritidsbåtar og fastbuande søkjer i øyane og som må takast vare på, kjem det fram i undersøkingane. Samstundes er inntrykket frå både eigarar av areal og hytte, at dei ynskjer kulturlandskapet skal haldast i hevd i øyane, og dette meiner mange krev meir aktivitet i regionen. Det motsette, nemleg at bygningar forfell og landskapet gror att, vil redusere kvaliteten på den gode opplevinga det er å ferdast i Fitjarskjergarden. 8

9 Spørsmål: Korleis er interessa for å auka/endra bruken? Svar frå eigarar/brukarar av areal (20 svar) Næringsverksemd For dei fleste med næringsverksemd kan det vera aktuelt å utvida, og 9 svarar at dei kan tenkja seg å starta ny verksemd; Transport, oppsyn, vedlikehald, utleige båtplass, skjeloppdrett, oppleving og restaurering av landskap blir nemnt. Bygningar Over halvparten svarar at dei har bygningar som kan brukast meir aktivt, og 3 av 4 svarar at det er aktuelt med tunutvikling (dvs vidareføra bygningstradisjonen i eksisterande tun). Beitedyr Alle forutan 1 som ikkje har beitedyr vil vurdera å la andre ha beitedyr hjå dei, dersom det vert gjerda og laga gode avtalar. I undersøkinga kjem det fram kva for utfordringar dei ser for seg knytte til beitedyr: Gjerder, samling og transport av dyra, kongeørn og tidspress. Hjå 3 av dei med beitedyr er det ynskjeleg å auka dyretalet. 9

10 Ynskjer frå hytteeigarar/fritidsbrukarar (21 svar) Fordi mange ynskjer at Fitjarøyane skal vera ein plass å finna ro, ynskjes det strengare restriksjonar på båtfart. Det er trong for å oppgradera friluftsområde og laga fleire båtfeste/plasser. Vidare kjem det fram at det er ynskje om betre vatn, betre bosslevering, betre tilgong på telefon, internett og straum, og enklare å gjera fornyingar/forbetringar av bygningar. Betre merking av skjer, båttransport for folk, varer og post er andre ynskje. Eigen nettside med informasjon om Fitjarøyane (td rettleiing om sviing og skjøtsel av landsskap) blir også nemnd. Tenester som utleige av hus og båt, kafé og kulturarrangement er eit sakn hjå fleire. Tenester/produkt som er aktuelle å kjøpa Halvparten av dei som har svara seier at fyljande tenester/produkt er aktuelle å kjøpa: Tenester: båttransport, varelevering, vaktmeister, handverk, vakt/tilsyn, vatn, internett, leige av båt og overnattingsplass. Produkt: Kjøt, fisk, potet, reker/hummar, honning. Forslag til aktivitetar i øyane Øyhopping i sommarhalvåret (båtrute), inklusiv omvisningar på land for lokalfolk og andre utan båt. Seafari i gummibåt for turistar med diverse strandhogg Fitjarmuseum, sommarbutikk, utleige, turstier (td på Smedholmen, Engesund) Satsa meir på sportsfiske og mindre på tradisjonell fiske? Tenester/produkt som er aktuelt å kjøpa frå føretak i Fitjarøyane Bedrifter og næringsliv (6 svar) Tenester: Marknadsføring (aktivitetar, utleige, turar, fiske, opplevingar), båtturar, servering. Produkt: Fisk, og kjøtprodukt, honning og geitemelk båtutleige, servering, havfiske frå større båt, kajakkleige, kulturarrangement. Forslag til aktivitetar i øyane Mohairgeit (dyktige kulturarbeidarar, sal av mohairgarn merka Fitjar mohair ). 10

11 Spørsmål: Er det aktuelt med samarbeidstiltak? Svar frå eigarar/brukarar av areal (20 svar) Vel halvparten av dei som har svara kan tenkja seg samarbeidstiltak når det gjelde tilsyn, sanking, sviing, transport, boslevering og turisme. Nesten like mange kan tenkja seg ein båtrute for folk, post og varer. Nokre få etterlyser også breiband og betre el.forsyning. Kva kan kommune/fylke og stat gjere for å auka aktiviteten? Dei fleste svarar her tilskot til igangsetjing/vedlikehald, mindre restriksjonar mot bygging/frådeling, betre transporttilbod, tilrettelegga båtplass og hamner, laga nettside med informasjon og ordningar som forenklar beiting (gjerdelov, beiterett). Spørsmål: Er det interesse for å samarbeida med næringsdrivande i øyane? Svar frå Bedrifter og næringsliv (6 svar) 1 har allereie eit samarbeid med ein villsaubonde, 4 kan tenkja seg å starta opp med eit slikt samarbeid, og sistemann vil vurdera det med meir fakta på bordet. Spørsmål: Er det interesse for å være med i eit evnt. utviklingsselskap for Fitjarøyane? 4 har svara ja eller kanskje. Forslag til selskapet: Kartleggja marknaden/målgruppe, ein person som dra saman, føre i pennen, setja ut i livet. 3 kan tenkja seg at det blir utvikla eit merkevarenamn for regionen, 1 har alleire teke i bruk Fitjarnamnet i si marknadsføring. Spørsmål: Kva kan kommune/fylke/stat bidra med? Svar frå hytteeigarar/fritidsbrukarar (21 svar) Halvparten av dei som har svara kan tenkja seg å samarbeida med eigarar av landbrukseigedomar, først og fremst om beiting for å hindra attgroing Tilretteleggja for busetjing og næring, båtruter, helsetenester, bruk og restaurering av bygningar, stønad til dyrehald og fjerning av sitkagran (tiltak mot attgroing), kartlegging av fauna, dyreliv og kulturminne, krav om vedlikehald av bygningar ved eigedomssak og nettinformasjon. 11

12 4.2. Kartlegging av kystlynghei Figur 1: Enkel kartlegging over kystlynghei () med fordeling på område med form for skjøtsel og områder i attgroing Kartlegging av kystlynghei og tilstand viser at det i dag er form for skjøtsel på ca halvparten av øyane og på ca ein tredel av kystlyngheiarealet. Det er nødvendig med både sviing og beiting av lyngen for å ta vare på kystlyngbeite, beiteplanen gir meir detaljer om kva type skjøtsel det er på dei enkelte øyane. 12

13 4.3 Kartlegging ved utarbeiding av beitebruksplan Beitebruksplanen gir ein oversikt og eit bilde av 29 områder, opplysningar over areal, tal husdyr, drift i dag og planlagt skjøtsel. (sjå vedlegg: Beitebruksplan for Fitjarøyane) Oversikt over 29 landbruksområde Busetting: 6 fast eller deltid busett. 1 til nedfalls. 15 brukast bare til fritid. 4 kombinert fritid og drift. 3, veit ikkje. Hus/hytte: 15 bare gardshus. 12 har gardshus og hytter. 1 ingen bygningar. 1 bare hytte. Areal: 5 bruker og skjøttast av eiger. 14 bruker og skjøttast ved utleige. 10 er utan skjøtsel. Sviing av lyngbeiter: 10 områder har svidd nylig. 9 har planer om sviing. 10 har ingen Landbruksdrift: planer om sviing. 19 har næringsdrift eller planer om drift. 10 har ingen næringsdrift. 13

14 4.5. Kartlegging av aktuelle tilkotsordningar til istandsetting og skjøtsel Regionalt miljøprogram (RMP) RMP er Hordaland sine tilskotsordningar til generelle miljøtiltak. For å ha rett på desse tilskota må søkjer motta produksjonstilskot. Dei avgrensar seg difor til føretak med ei omsetning på over kr ,- Tabell.3: Aktuelle tilskot til skjøtsel av kulturlandskapet i Fitjarøyane er: Tilskot til: satser Organisert beitebruk småfe Kr 15,- storfe Kr 30,- utegangersau Sau 1-75 Kr 250,- Sau Kr 100,- Landskapsskjøtsel med ammegeit ammegeit Kr 350,- Verdifullt innmarksbeite Pr daa Kr 110,- Max kr ,- Tradisjonell skjøtsel av kystlynghei Pr daa Kr 20,- Max kr ,- Søkjarar på RMP tilskot i Fitjarøyane 2007 Tilskot til: Søkjarar antall 2007 Organisert beitebruk 1 beitelag Utegangarsau Verdifullt innmarksbeite ? Tradisjonell skjøtsel av kystlynghei Ved evaluering av ordninga i 2007 vart det foreslått tilskot til drift på føretak som ikkje har vegforbindelse Særskilde miljøtilskot i jordbruket (SMIL) Fitjar kommune søkjer årlig og mottar ein årlig tilskotspott (SMIL/NMSK) frå Hordaland, denne fordelast etter innkomne søknader. Fitjarøyane er spesielt prioritert pga dei regionale og nasjonale verdiane som er representert ved kystgardar og kystlynghei. Tabell 4: oversikt over antall bevilga tilskot og tilskotstørrelse til tiltak i Fitjarøyane År/SMIL Lyngbeite I standsetting innmark gjerde Kulturminne, bygninger Andre kulturminne Biologisk mangfald -07/ 2/ 3/ 2/ / / / / / / / Fjerning sitkagran

15 5. Diskusjon Vegen videre? Det er i dag nokre eldsjeler som bidreg med å ta vare på kulturlandskapet i Fitjarøyane. Nokon av desse har sterk tilknyting til øyane og vil unngå at plassen deira gror att. Andre bruk har skifta eigar, og dei nye eigarane går med friskt mot på oppgåva med å setja bygningar og landskap i god stand att. Planting av sitkagran i øyane er ein samd i var eit feilgrep, og krev helt klart mottiltak. Dette arbeidet er allereie i gong, men det må også gjerast meir. Det er registert ei auka interesse for å leiga ut areal til beitedyr, og det heng truleg saman med at både eigarar av areal og hytte ser at det er heilt nødvendig dersom ikkje landskapet skal gro att. Det er også nødvendig at fleire får kunnskap om sviing av lyngbeite, og denne rapporten har trekt fram ein som er høgst aktuell i dette arbeidet Busetting i øyane Deltakarar i dette prosjektet trur meir busetting i øyane er viktig for skjøtsel av kulturlandskapet, men ingen kan helt sjå for seg at det er realistisk at mange vil busette seg permanent. Til det er det for mange faktorar som ikkje er på plass i dag, slik som; næringsinntekt, god infrastruktur og tilrettelegging frå samfunnets side for alle fasar i livet. Det er likevel mogeleg og svært viktig at dei som vil busette seg vert møtt med ei positiv haldning frå kommunen si side. Den teknologiske utviklinga har komen så langt at det i dag er fullt mogleg å ha heimekontor nesten kvar som helst, noko dei som bur på Torsdagsøy er eit døme på. Ein småbarnsfamilie har konkrete planer om å busette seg i øyane i nær framtid. Dei vil da bl.a ha rett til skuleskyss. I dag bur det ca 9 personar fordelt på 6 av øyane. Korleis desse opplever seg ivaretatt av storsamfunnet påverkar nok kor mange som ynskjer å busette seg her i framtida. Eit tips som blir nemnt er å leiga ut hus til kunstnarar og kanskje andre som treng arbeidsro for ein periode, for på den måten å få ei inntekt til vedlikehald av eigedomen Meir aktivitet Dei 20 eigarane og brukarane av areal som har svara, gjev ei positiv tilbakemelding angåande næringsutvikling i øyane. Nesten samlege av dei som allereie driv med næringsverksemd kan tenkja seg å utvida, og 9 har svara at dei kan tenkja seg å starta ny næringsaktivitet. Dei nemner aktivitet knytte mot transport, oppsyn, vedlikehald, utleige båtplass, skjeloppdrett, oppleving og restaurering av landskap. Denne undersøkinga viser at fleire av desse tenestene er etterspurt av hytteeigarar/brukarar av øyane, til dømes båttransport, vaktmeister, tilsyn, leige av båt og overnattingsplass. Kor stort dette markete er seier denne rapporten derimot ikkje noko om. At det bør vera ein marknad for utleige av bygningar er allereie nemnt, og det har kome fram i undersøkinga at mange har bygningar med potensial til eit slikt føremål. Både eigarar av areal utan beitedyr og hytteeigarar, har gjennom denne undersøkinga signalisert interesse for utleige av areal til beitedyr. Både hytteeigarar/brukarar og bedrifter som har svara, er interessert i å kjøpe fyljande produkt frå øyane: Kjøt, fisk, potet, honning, reker/hummar og geitemjølk. Hytteeigarar/brukarar har kome med fleire kreative forslag til aktivitetar i øyane. Det er nemnt øyhopping, seafari, museum med sommarbutikk, sportsfiske med meir. Her går det an å læra litt frå andre som tilbyr turistar noko liknande andre stader, og ein 15

16 skulle tru at noko slikt kan gje eit inntektsgrunnlag for nokon. Det aller viktigaste er at nokon har lyst til å starta opp med noko av dette Aktuelle samarbeidstiltak Det er viktig å få presisert at når me i denne samanheng snakkar om Fitjarøyane så er det heile regionen me snakkar om, og ikkje berre dei øyane som ligg i Fitjar kommune. Austevoll og Bømlo vil vera naturlege samarbeidspartar i ei eventuell interessegruppe, og har også blitt invitert til å koma med innspel i dette forprosjektet. Ti Felles ynskjer eigarar/brukarar av areal og hytteeigarar/fritidsbrukarar Betre infrastruktur er noko som er vektlagt hjå begge gruppene, til dømes; vatn, bosslevering, telefon, internett, straum, breiband og båttransport for folk/varer/tenester. Eigen nettside med info om Fitjarøyane er eit anna felles ynskje. Interesse for samarbeidstiltak 11 av dei som er eigarar eller brukarar av areal i øyane har svara at dei kan tenkja seg å samarbeida om tilsyn, sanking, sviing, transport, bosslevering og tursime. 10 av hytteeigarane har sagt seg interessert i å samarbeida med eigarar av landbrukseigedomar om beiting. Dei 6 bedriftene som har svara er også meir eller mindre interesserte i å samarbeida med næringsdrivande i øyane. 4 av dei seier seg også interessert i å vera med i eit utviklingsselskap for Fitjarøyane. Dette selskapet vil dei skal arbeida med å kartleggja marknaden/målgruppe og ha ein person som dreg saman, fører pennen og set ut i livet. Dette viser at det er ei reell interesse for samarbeid om næringsutvikling i øyane, og kanskje fleire vil vera med etterkvart viss dei ser fordelar med det? Kva kan kommune/fylke/stat bidra med? Det kjem fram i spørjeundersøkingane at det offentlege må leggja meir til rette for busetnad og næringsutvikling i øyane dersom det er eit ynskje å få meir av det. Det viktigaste som er nemnt i denne samanheng er tilskot til istandsetjing/vedlikehald, stønad til beitedyr og fjerning av sitkagran, kartlegging av fauna, dyreliv og kulturminne, mindre restriksjonar mot bygging/frådeling, betre transporttilbod, nettinformasjon og tilrettelegga båtplass og hamner. Det som kan seiast når det gjelde byggje- og delingssaker i Fitjar kommune er at kommunen vil halda på den politikken som er blitt ført i Fitjarøyane dei siste åra. Det vil i praksis seia at det er vanskelig å få frådelt eigedomar eller få løyve til nybygg (gjeld særlig i strandsone). Derimot vil det være vilje til tiltak som inngår i begrepet tunutvikling (SAK K-20/95, Fitjar kommune), dvs. vidareutvikle eller bygge opp att eksisterande eller tidligare tun og andre bygningar knytt til kystgarden, til dømes naust og sjøhus. Det kan gjevast løyve til endra bruksform, men med retningslinjer for tradisjonell byggjemåte og fasade. Tilskot bygningar og kulturlandskap.. Tilskot til dyrehald, fjerning av sitkagran og sviing Kartlegging av fauna, dyreliv og kulturminne Betre transporttilbod. Båtruta for folk og post i øyane vart lagt ned i Tilrettelegga båtplass og hamner (Friluftsrådet Vest???) Nettinformasjon. Naturleg at den som jobbar for eit eventuelt utviklingsselskap gjer denne jobben. Dersom det er interesse for og vilje til å utvikla vidare det arbeidet som går føre seg i øyane i dag, og i tillegg tenkja meir nytt, bør Fitjarøyane ha eit stort potensial for meir 16

17 inntekt til eigarar og brukarar av øyane, og dermed økonomi til å ta vare på kulturlandskapet. Kanskje fleire får lyst til å bli med dersom ein kan stå saman i dette arbeidet, og samfunnet legg til rette for dei som vil noko som er positivt for regionen Rapport frå Institutt for geografi Bergen 2006 I Ny landsplan for nasjonalparkar (NOU 1986:13) vart Fitjarøyane forslått verna gjennom naturvernloven. Hovudgrunnen var ar Fitjarøyane er eit av dei få større, intakte lyngheiområdane i Noreg. Lokal motstand gjorde at kommunen tok på seg ansvaret for å forvalte verneverdiane, og område vart tatt vekk frå nasjonalparkplanen. UiB kom ut med ein rapport, desember 2006, kor dei har sett på kva som har skjedd etter 15 år med kommunal forvaltning. Fitjar kommune blir kritisert fordi de har hatt mange visjonar, (kommunedelplan og kommuneplan) men manglar vilje til å lage ein konkret handlingsplan. Ein handlingsplan trenger ressursar, noe kommunen har grunna sin manglande innsats med. Kort sagt vert kommunen kritisert for mangel på konsekvens mellom ord og handling. Dei meiner at forvaltningspraksisen ikkje er god nok for eit område som Fitjarøyane som er av nasjonal verdi. Samstundes peiker dei i rapporten på at forvaltninga av eit område med nasjonal verneverdi ikkje kan være ein kommunal oppgåve, åleine. Det må være eit samarbeid mellom bl.a grunneigarar og brukarar og på lokal, regionalt og nasjonalt nivå. I områder med nasjonal verneverdi er det ikkje nok med vanlige økonomiske støtteordningar (SMIL/RMP)det bør være ein eigen pott (statlig) for slike område som Fitjarøyane. Utfordringen for framtiden blir i større grad å vidareføre forpliktelsene som ligger i at Fitjarøyane er utpekt som en nasjonal verneverdi, samtidig som det tas høyde for at bevaring av et kultutlandskap er avhengig av lokat engasjement og indivduelle initiativ.de ulike perspektivene til grunneiere, kommune og regionale/statlige myndigheter må samordnes på en hensiktsmessig måte i framtidig forvaltning.(s33) Det vert anbefalt: å beskrive og markedsføre en identitet for Fitjarøyane, hvor kulturlandskapet og tradisjonelle driftsmetoder framheves. Formålet er å auke miljøvennlig turisme og kan brukes i markedsføring av økologisk villsaukjøtt, noe som kan skape næringsmuligheter for grunneigere. Saman med aktiv skjøtsel vil denne markedsføringa danne gode økonomiske vilkår for tradisjonell landbruksdrift i Fitjarøyane. (s 33, Fitjarøyane -, Institutt for geografi- Bergen) 17

18 5.5. Ymse tilleggskommentarar frå brukarar/eigarar som kom fram (sjå vedlegg; spørjeundersøking mot eigarar/brukarar i Fitjarøyane) Det blir hevda av fleire at Fitjar kommune har ein så streng haldning til bygnings og frådelingssaker, næringsutvikling og tunutvikling i øyane, at det motverkar kommunen sitt ynskje om å ta vare på kulturlandskapet her. Me hadde trengt fleire med eit aktivt forhold til øyane for å nå dette målet. Beiting og sviing må aukast. Skal det bli auka aktivitet i øyane og på den måten ta vare på kulturlandsskapet, må det leggjast til rette for fast busetjing der (postlevering, rutebåt, evnt. skuleskyss). Fitjarøyane er eit viktig rekreasjonsområde for mange. Aktiviteten i området må ikkje bli så stor at me øydelegg idyllen! Argumenter mot beitedyr: Vil unngå klage frå naboar når dyra kjem på deira område, ein må ta omsyn til naboane sine ynskjer. Andre argument som blir brukt for ikkje å ha dyr på eigedomen er at det ikkje er økonomisk forsvarleg og evnt problem med kongeørn. Ein uttalar seg på vegne av dei som er såkalla praktikarar, at dei treng hjelp til papirarbeid, td søkje om midlar. Ein måte å få økonomi til å vedlikehalde eigedomen er å etablera overnattingstilbod til turistar. Potensialet i Fitjarøyane er enormt dersom ein kan samla seg og driva rasjonelt, er det ein som svarar. Eg prøver å livnære meg på gardsdrift i øyane. 18

19 6. Konklusjon Skal forprosjektet vidareførast til eit hovudprosjekt så må det være på initiativ frå brukarar og eigarar. Styringsgruppa ser at det er mogeleg å nytte Fitjarøyane i ein mykje større utstrekning til næringsverksemd enn det vert gjort i dag, men det må byggjast på dei verdiane som ligg i kulturlandskapet. Det er ei føremon at brukarar og eigarar organiserer seg så dei på ein meir effektiv måte enn i dag kan verte høyrd når politiske avgjersler som angår Fitjarøyane, skal takast. Eit organisert lag eller gruppe kan og søkje om tilskot til fellestiltak. Dei kan og søkje om økonomisk hjelp til ein prosjektleiar som. Her er aktørar som har næringsdrift som går økonomisk bra. Om det ikkje er vilje til å gå inn i eit hovudprosjekt vil desse klare seg bra, men dei andre brukarane, eigarane, Fitjar kommune og Hordaland vil miste ein anledning til å ta vare på heilskapen i dette unike kulturlandskapet som bl.a omfattar dei ekstremt utrydningstrua kystlyngbeita i Europa Aktuelle hovedprosjekt Forslag til mogelege tiltak for auka næringsaktivitet, som fører fram til auka vedlikehald og skjøtsel av det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet i Fitjarøyane. Organisere eit interesselag for Fitjarøyane for å betre sjansane til å auke næringsaktiviteten ved å samarbeide. Det er og behov for eit organ som kan arbeide for deira interesser mot kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommune og andre instansar Fase 1 i hovudprosjekt = mellomprosjekt: Få inn prosjektleiar i ein kortare periode (2-6 mnd.). Prosjektleiar sine oppgåver vert å førebu oppstart av eit utviklingsselskap for Fitjarøyane. o Finne fram til aktuelle organisasjonsformer som gjør det mogeleg å søkje om naudsynte tilskot til vidare prosjekter. o Anbefaler forpliktande medlemsskap med kontingent av ein viss størrelse. o Lage forslag til aktuelle vedtekter. o Skaffe oversikt over aktuelle aktørar (eigarar, brukarar, næringsliv, kommune, friluftsrådet ol) o Arrangere oppstartsmøte med val av styre. o Utarbeide presentasjonsbrosjyre for prosjektet. o Informasjon til media. Styre søkje om midlar til og tilsette ein prosjektleiar for ca 3 år (del- eller heil stilling, ). Klargjere god løysing for kontorplass og kor vedkomande kan vere ansatt Fase 2 i hovudprosjekt: Prosjektleiar skal arbeidet saman med styret. o arrangere medlemsmøte saman med styret. o oppsøkje mogelege samarbeidspartnarar. o i samarbeid med medlemmane arbeide for å auke bruk av Fitjarøyane på ein måte som tek vare på kulturlandskapsverdiane. o gje rådgiving og hjelp til samarbeidstiltak mellom medlemmane og mellom medlemmar og andre instansar (landbruks, fiska, utleige, oppleving, geoturisme, hotell ol). o gje rådgiving og hjelp til enkelttiltak som medlemmar har eller som er under planlegging. o oppdatere nettside med informasjon om/til Fitjarøyprosjektet. 19

20 Styringsgruppa vil anbefale Fylkesmannen å foreslå Fitjarøyane som eit av Hordaland sine utvalgte kulturlandskap. Her er kulturlandskap med jordbruksareal, kystgardar og store biologiske og kulturhistoriske verdiar. Prosjekt vi arbeider for er og i tråd med intensjonane til miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet. Område kan og være aktuelt som Landskapsparkområde når eit interesse-lag er på plass og i funksjon. 20

Førebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane

Førebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Førebels prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen, Geir Røssland og Aase Nøttveit 13.01.2012 1 2 Innhald 1. Innleiing

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Folkemøte 6 mai 2014 Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Program Opning ved utvalsleiar Torstein Grimen Fylkesmannen v/avd. dir Svein Kornerud Fylkeskommunen v/eva Katrine Taule Tema

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

SØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG

SØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG Arkivsak-dok. 16/00431-2 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Vilt- og innlandsfiskenemnda SØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG Saka vert avgjort

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Kulturlandskap på alles tunger

Kulturlandskap på alles tunger Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit MØTEBOK Tidspunkt: Måndag 4 november 2013 kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Meldt forfall: Dorthe Huitfeldt Andre til stades

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013 FRAMLEGG TIL ENDELEG GODKJENNING AV MINDRE REGULERINGSENDRING KVASSHAUG HYTTEFELT Dato 15.04.2013 SAMANDRAG Multiconsult Voss as som planleggjar vurderer at merknadane som kom inn under høyringsperioden

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer