Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland"

Transkript

1 Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: Til stede: Magne og Tove A. M. Jensen, Annette Bär Referat: Kystlynghei på Ånsøya, verdi B: Kystlynghei på Ånsøya er gras- og urterik og artsmangfoldet er høyt med bl.a. kalkinikatorer som fjellfrøstjerne, vill-lin, rødsildre og dvergjamne. I følge beitebrukeren har andel av blokkebær økt i de siste årene og under befaringen kunne vi ikke finne igjen noe røsslyngplanter. Dette kan være en følge av den ekstrem tørre vinteren i Spesielt in den nord-østlige delen av Ånsøya finnes det en del død einer, trolig som følge av at sauene har spist mye på buskene. Figur 1: Kystlynghei på Ånsøya med «fjøset» i bakgrunn hvor sauene vinterfôres (Foto: A. Bär). Det finnes spredt forekomst av bjørketrær. Tettheten bør ikke øke for ellers vil kystlyngheia mister sitt åpent preg og framstår som gjengrodd. Men så lenge øya beites og beitetrykket holdes på dagens nivå ser det ut til at bjørka ikke sprer seg.

2 Figur 2.: I kystlynghei på Ånsøya finnes det spredt forekomst av bjørketrær og flere tjønn (Foto: A. Bär). På Ånsøya beiter 45 dyr av rasen gammelnorsk sau på helårsbeite. Dyrene tilleggsfôres om vinteren (ca. november til mai) i et «fjøs» på nordsida av Ånsøya. Høye produseres på slåttemarkslokaliteten på Langholmen. Sauemøkk fra fjøset samles inn og brukes som gjødsel på Langholmen. Figur 3. Lyngheia på Ånsøya er urte- og grasrik. Av lyngarter dominerer blokkebær (t.v.). I den nordøstlige delen finnes det en del død einer (t.h.) (Foto: A. Bär).

3 I følge gjeldende skjøtselsplan fra 2012 (Aune & Bele 2012) ble det foreslått å omklassifisere øya fra en verdifull kystlynghei- til en naturbeitemarkslokalitet når tilskuddsordningen vil også omfatte naturbeitemarkslokaliteter. Etter befaringen i 2015 vurderes forholdene slik at Ånsøya framstår som en verdifull kystlyngheilokalitet med en gras- urterik vegetasjonsutforming. Dette medfører riktignok at andre lyngarter enn røsslyng dominerer som bl.a. blokkebær, tyttebær, blåbær, krekling, einer, rypebær og teiebær. I tillegg er arealene i bruk som helårsbeite. Uti fra dagens tilstand og hevd anbefales å beholde klassifiseringen som kystlynghei med regional verdi, verdi B. Slåttemark på Langholmen: Magne og Tove Jensen gjør en stor innsats med å slå rundt 15 daa på Langholmen stort sett med ljå siden terrenget er ulendt og både fuktig og skrint. Graset tørkes til høy og brukes som vinterfôr til sauene av gammelnorsk rase som beiter på Ånsøya. Det er stort behov for fôret. Under slåtten blir de mest produktive arealene prioritert slått siden de gir mest høy. I de mest skrinne partiene er derimot arbeidsinnsatsen stor for lite avling. Figur 4. Slåttemarka på Langholmen er dominert av mjødurt, hundekjeks og marikåpe (Foto: A. Bär). Siden skjøtselsplanen ble laget i 2012 ser det ut til at andel mjødurt ikke har blitt særlig redusert. En av årsakene kan være at arealene skulle bare slås én gang sent i vekstsesongen etter at plantene har blomstret og satt frø. Dette er et viktig tiltak for kulturmarksarter og artsmangfoldet generelt, men samtidig bidrar det at problemarter som mjødurt øker ved at de også får muligheten til å frøe seg. I forvaltning av verdifulle slåttemark ansees mjødurt som problemart siden den dominerer feltsjiktet og fortrenger (sjeldne) kulturmarksarter som bl.a. er avhengig av tilstrekkelig lystilgang. Totalt sett reduseres artsmangfoldet kraftig.

4 Figur 5. I tillegg til mjødurt har hundekjeks etablert seg på øya og spredt seg kraftig. Det finnes også flekker med strandrør en ny problemart på øya (Foto: A. Bär). Hundekjeks har etablert seg på øya og spredt seg kraftig det siste året. Strandrør er den tredje arter som finnes flekkvis på Langholmen og som er i ferd med å øke i bestanden. I likhet med mjødurt ansees også strandrør og hundekjeks som problemarter siden de er høyvokste, dominerer feltsjiktet og fører til endring og redusering av artsmangfold. Figur 6. Blikk over slåttemarka i nordøstlig retning. Der berget stikker fram er vegetasjonsdekket åpent og det er skrint. Det er i slike partier vi finner et stor artsmangfold med kulturmarksarter (Foto: A. Bär).

5 Artsrik vegetasjon finnes på mange små flekker i slåttemarka der det er skrint og berget stikker fram. På grunn av kalkrik grunn er artsmangfoldet svært høyt men uten rødlistede arter. Figur 7. I de artsrike partiene finnes det bl.a. vendelrot, fjellfrøstjerne, smalkjempe, blåknapp, ryllik, lodnerublom, gulskolm, småengkall, natt og dag, brudespore og stortvedblad (Foto: A. Bär). I skjøtselsplanen fra 2012 er det avgrenset et «problemområde» mellom bebyggelse som domineres av marikåpe. Deler av området er nå inngjerdet og sau beitet der på befaringstidspunktet ( ). Grunneieren hadde planer om å flytte inngjerding innenfor det avgrensete problemområde i løpet av sommeren for å få beitet ned marikåpe. Året før var det noen kviger på beitet for å redusere marikåpebestanden. I følge Magne og Tove har dekning av marikåpe gått noe tilbake til fordel for mer gras. Allikevel er det fremdeles en klar dominans av marikåpe i disse partiene.

6 Figur 8. I «problemområde» (jfr. skjøtselsplanen) mellom bebyggelse dominerer marikåpe sp. i feltsjiktet. Deler av området er nå inngjerdet og sau beitet der på befaringstidspunktet ( ) (Foto: A. Bär). Synspunkter for framtidig skjøtsel på Langholmen På grunn av at mjødurt, hundekjeks, marikåpe og strandrør dominerer store deler av slåttemarka på Langholmen er arealet med artsrik slåttemarksvegetasjon lite. Dette medfører at den nåværende verdien, regional verdi (B), for hele lokaliteten er truet dersom man ikke setter inn tiltak. Dersom slåttemarksstatus av regional verdi ønskes å beholde, og med dette muligheten til å søke midler fra tilskuddsordning for utvalgte naturtyper, bør Avgrensning av slåttemarkslokaliteten justeres (se vedlagt kart) o Utvidelse av lokaliteten i den nordlige enden som da vil inkludere en del skrinne, artsrike partier o Arealet mellom og rundt husene tas ut og brukes til beite o De mest frodige arealene sentralt på øya tas helt ut av lokaliteten Deler av slåttemarka i nordenden skal restaureres For å øke andel artsrik areal innenfor slåttemarkslokaliteten (som må slås bare en gang etter frøsetting) kan arealet i nordenden av den nåværende lokaliteten inkluderes. Dette kan være med på å sikre status som regional viktig slåttemarkslokalitet. Arealene rundt og imellom husene som er dominert av marikåpe anbefales å ta midlertidig ut av slåttemarkslokaliteten. Marikåpe kan være vanskelig å begrense med bare slått, og effekten av to ganger slått er usikker. Arealet kan brukes til beite hele sommersesongen til enten sau eller kviger, noe brukeren har gitt uttrykk for at de kunne tenke seg. Etter noen år med beiting kan

7 vegetasjonssammensetningen og spesielt dekning av marikåpe registreres og vurderes om arealet skal innlemmes i slåttemarkslokaliteten igjen. Dette vil være avhengig av dekning av marikåpe, artsmangfoldet generelt og hvor mye beiting har endret den opprinnelige slåttemarka i forhold til struktur og arter. De mest frodige arealene sentralt på øya tas ut av den verdifulle slåttemarkslokaliteten. Her kan fôrproduksjon prioriteres og det er først og fremst her det anbefales å spre husdyrgjødsel fra Ånsøya. Restaurering av slåttemarka innebærer at arealet med mye mjødurt og strandrør slås to ganger i løpet av vekstsesongen: første gang rundt St. Hans og andre gang ca. i midten av juli. Slåtten skal skje før blomstring og frøsetting. Graset skal fjernes rask etter slåtten: under ustabile værforhold umiddelbart og under gode værforhold etter det har tørket noe. De skrinne partiene uten problemarter kan bare slås en gang i midten av juli som vanlig skjøtselsslått. To slåtter av mjødurt- og strandrørdominert vegetasjon har vist seg å være effektiv mot dominans av disse artene. Bekjemping av hundekjeks kan derimot være mer krevende. Dersom bestanden ikke reduseres med to slått anbefales å kutte/slå av blomsterstenglene like under blomsterstanden ved full blomstring. Plantene skal ikke kuttes nede ved bakken, da dette stimulerer planten til å sette ekstra mange sideskudd. Det anslås at på ca. 60 % av arealet bør det gjennomføres restaureringsslått. Det anbefales derimot ikke å spre husdyrgjødsel i restaureringsarealet siden formålet med restaureringen er bl.a. å utarme jorda for næringsstoffer slik at næringselskende arter som mjødurt, strandrør og hundekjeks for dårligere vekstforhold og bestanden reduseres. Foreslåtte endringer i områdeavgrensning og skjøtselstiltak er vist på kart nedenfor.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker.

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Workshop Kulturmark Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Kommunen som pådriver beiting av lynghei og våtmark i det utvalgte kulturlandskapet Skei med Skeisnesset

Detaljer

Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven

Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven NOTAT Vår ref.: KBS-01759 Dato: 18. mars 2013 Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Prosjektil Areal AS ønsker å regulere et område ved Levik i Lysefjorden til hyttebebyggelse og

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Tiltak for å ta vare på humler og bier Hva gjør Staten vegvesen

Detaljer

Rapport fra naturtypekartlegging i Øya/Langholmen landskapsvernområde

Rapport fra naturtypekartlegging i Øya/Langholmen landskapsvernområde Rapport fra naturtypekartlegging i Øya/Langholmen landskapsvernområde Lappmarihand, Øya/Langholmen landskapsvernområde (foto: Ingvild Gabrielsen) Kartlegging gjennomført i 2009 Åse Bøilestad Breivik (botaniker)

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselsplan for kystlynghei

Skjøtselsplan for kystlynghei Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 153, 2014 Skjøtselsplan for kystlynghei Lyngøya, Herøy kommune, Nordland Thomas Holm Carlsen, Annette Bär & Pål Thorvaldsen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Naturtypekartlegging og overvåkingsmetodikk for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune

Naturtypekartlegging og overvåkingsmetodikk for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 53, 2014 Naturtypekartlegging og overvåkingsmetodikk for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune Annette Bär & Thomas Holm Carlsen

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Arealregnskap for utmark, Finnmark Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,

Detaljer

Skjøtselsplan for Hysvær

Skjøtselsplan for Hysvær Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 69, 2009 Skjøtselsplan for Hysvær Vegaøyan verdensarvområde, Vega kommune i Nordland Annette Bär, Thomas H. Carlsen og Lise Hatten Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 159 2012 Skjøtselsplan for slåttemark Omnøya, Vega kommune, Nordland Maja S. Kvalvik & Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no Hovedkontor/Head

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 21, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H.

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 159, 2014 Skjøtselsplan for slåttemark Sørgården i Blomsøya, Alstahaug kommune Annette Bär Bioforsk Nord Tjøtta Forsidebilde viser slåttemarka i Sørgården, Alstahaug

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055

Detaljer

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

i skjøtsel av kystlynghei er

i skjøtsel av kystlynghei er Skjøtsel av kystlynghei Tekst Maud Grøtta Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold

Detaljer

Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke.

Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Lonene Sauevomma. Foto: Anne Linn Staddeland Lilledrange Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsplan for kystlynghei

Skjøtselsplan for kystlynghei Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 151 2012 Skjøtselsplan for kystlynghei Nordsolvær, Lurøy kommune, Nordland Maja S. Kvalvik 1, Annette Bär 1 & Marit Dyrhaug 2 1 Bioforsk Nord Tjøtta 2 Norsk

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei

Skjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 140 2012 Skjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei Langholmen og Ånsøya i Fleinvær, Gildeskål kommune, Nordland fylke Sigrun Aune og Bolette Bele Bioforsk

Detaljer

Skjøtselsplan for kystlynghei

Skjøtselsplan for kystlynghei Skjøtselsplan for kystlynghei Trettøya, Nordre Langøya, Midtre Langøya og Søndre Langøya i Alstahaug kommune, Nordland NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 114 2016 Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Avdeling for kulturlandskap

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nesodden Kommune teknisk avdeling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 17.06.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Oppdrag nr: 532483 SAMMENDRAG

Detaljer

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010 Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad frå Fylkesmannen i Hordaland

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr.158, 2014 Skjøtselsplan for slåttemark Heggli, Rana kommune, Nordland Annette Bär Bioforsk Nord Tjøtta Forsidebilde viser slåttemark på Heggli, Rana kommune.

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 158 2012 Skjøtselsplan for slåttemark Store Emårsøya, Vega kommune, Nordland Maja S. Kvalvik & Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselsplan for Bergsnova, kystlynghei, Vikna kommune, Nord Trøndelag fylke

Skjøtselsplan for Bergsnova, kystlynghei, Vikna kommune, Nord Trøndelag fylke Skjøtselsplan for Bergsnova, kystlynghei, Vikna kommune, Nord Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 30 2017 Per Vesterbukt Divisjon for matproduksjon og samfunn Kulturlandskap og biomangfold TITTEL/TITLE

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 19, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Svebakken, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H. 2

Detaljer

Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter

Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 17 2014 Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter i Sør-Trøndelag 2013 Per Vesterbukt og Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013 Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen og Tom H. Hofton Ekstrakt BioFokus ved Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt et areal ved

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Ecofact rapport nr 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-165-6 Ecofact rapport 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2013

Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 14 2014 Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2013 Vega kommune, Nordland Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Skjøtselsplan for Ness

Skjøtselsplan for Ness Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 34 2010 Skjøtselsplan for Ness Hamarøy kommune i Nordland Sigrun Aune og Annette Bär Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20

Detaljer

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper

Detaljer