Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke."

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, , (Foto: Ulrike Hanssen, ). Slåtteenga har verdi A (svært viktig), fordi den er stor, artsrik og har en god del naturengarter. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Ulrike Hanssen OPPDRAGSGIVER: Stjørdal kommune LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Hanssen, U Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning notat 2012:35.

2 Innhold

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag.

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samlet sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskudd, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedenfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre somre må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller

5 lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Fosshammar ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Ulrike Hanssen *Kommune Stjørdal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Rønning, G. & Bratli, H Feltkurs med Bolette Bele/ Bioforsk, 2007 Wanvik, M *Områdenr. *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Hovednaturtype: D01, slåttemark, ca. 100% andel Tilleggsnaturtyper: - Utforminger: D0104, frisk fattigeng - 85 % andel D0113, frisk, næringsrik natureng 15 % *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder som vedlegg Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt m Svak Beite x Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving G4b, frisk fattigeng - 85 % andel G13, frisk, næringsrik natureng 15 % *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Ulrike Hanssen den 25. oktober 2012, i første rekke basert på eget feltarbeid 16. juni Arbeidet er gjort på oppdrag for Stjørdal kommune i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplaner for utvalgte slåtteenger i Nord-Trøndelag i Lokaliteten er registrert i Naturbasen og ble kartlagt i 2004 av Gunhild Rønning og Harald Bratli. Det ble også gjennomført et feltkurs med artsregistreringer her av Bioforsk i BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Slåtteenga ligger ca. 1,5 km nordvest for Moen, i en sør-sørøst-vendt li med relativt bratt helning. Den grenser til en bekk i øst, til gjengrodd tidligere åpen mark i sørvest og ellers til blandingsskog. En grusveg/ gårdvei går gjennom midten av lokaliteten fra øst til vest. Den fører til det gamle gårdsbruket Fosshammaren, som til dels er i forfall. Sørvest for gårdsbruket ligger en gjengrodd skogsveg. Nordøst på slåttemarka svinger en traktorveg fra adkomstvegen til gårdsbruket inn i skogen i nordøst. Flere små bekker renner gjennom slåtteenga. En strømlinje og telefonlinje går over slåtteenga i sør. Det er et skur langs adkomstvegen ved bekken i vest, og et skur ved skogkanten i sørvest. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratorfyr. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er naturtype slåttemark. Etter Fremstad (1997) finnes her vegetasjonstypene frisk fattigeng (G4b, ca. 85 % andel), og frisk, næringsrik natureng (G13, ca. 15 % andel).

7 ARTSMANGFOLD: Det er noe næringsrikere og fuktigere partier i forsenkningene og i nordøst av slåtteenga, som er dominert av antatt glattmarikåpe. I nordøst er det også innslag av breiull. Vegetasjonen har en god del naturengarter, dvs. arter som finnes i all hovedsak på kulturmark med langvarig tradisjonell skjøtsel uten eller med bare lite gjødsling. Sammen med disse naturengartene finnes her en del hjertegras og mye smalkjempe, samt gulaks, legeveronika, tveskjeggveronika, hårsveve, tepperot, engstarr, bleikstarr, enghumleblom, engfrytle, hvitmaure, harerug, blåknapp, småengkall, blåklokke, prestekrage, finnskjegg, fjellfrøstjerne, bjønnskjegg, jonsokkoll, gulflatbelg og kattefot. I tillegg ble de observert flere individ med stortveblad. Det finnes også innslag av relativt nitrofile arter som stornesle, engsoleie, karve, snauveronika, grasstjerneblom, gjerdevikke og bringebær, samt mer vanlige engarter som ryllik, hvitbladtistel, flekkmarihånd, rødsvingel, engkvein, slirestarr, gjerdevikke, firkantperikum, engfiol, skogstorkenebb og vårpengeurt. Det forekommer også pestrot (antatt fjellpesterot) og tettegras. Langs skogkanten vokser også liljekonvall og mjødurt, og langs bekkene vokser bl.a. forglemmeiei, samt en del blåbærlyng og røsslyng i nordvest. Ved et feltkurs i 2007 (Borette Bele/ Bioforsk) ble det videre funnet dvergjamne, engsyre, fuglevikke, gullris, hestehov, kransmynte, løvetann, markjordbær, nyseryllik, prikkperikum, skogstjerneblom, småmarimjelle, småsyre, sveve, teiebær, tyttebær, vanlig arve, vill-lin, bråtestarr, engrapp, geitsvingel, harestarr, hengeaks, hårstarr, kornstarr, knegras, loppestarr, smyle, slåttestarr og sølvbunke (meddelt av grunneierne). Av treslag finnes her bjørk, gråor, selje, hegg og gran. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Gårdstunet er bebodd og skjøttet siden 1600-tallet. Gudmund Østerås er oppvokst på Fosshammar, og overtok gården fra hans bestefar, Olaf O. Fosshammer. Han hadde et sommerfjøs øverst i nordøst på dagens inngjerdete eng (øverst på delområde 4 på kartet) med først 2-5 kuer og vinterforete sauer, og etter hvert bare sauer. Stien til sommerfjøset kan fremdeles sees. Hver vår ordnes utmarksgjerdet (4 dagers jobb) for å unngå at andre dyr kommer innpå og for å holde sauene inne til de slippes i utmarka. Ved tidlig vår og nok fôr ute slippes sauene i månedsskiftet mai/ juni uten å beite på engene på Fosshammar. Er våren sein beiter sauene en uke på enga før de slippes i utmarka. Slåtteenga er litt gjødslet med sauemøkk som ble kjørt ut med trillebår og spredd med gaffel. Det ble spredt over hele området, men ett og ett område ble prioritert pr. år. På denne måten ble alt arealet gjødslet i løpet av 5 år. De siste 50 årene har sauemøkka blitt spredt med snøfres ut fra vegen. Gjødsla ble lagt opp i ranker, og dette mest i de flateste partiene på jordet, nedenfor veien mellom de to bekkene. Etter at gårdbrukerne flyttet fra tunet tidlig på 1980-tallet er det ikke spredd møkk. Kunstgjødsel er aldri brukt. Graset rundt husene ble slått først, rundt juli, tørket på bakken og tatt inn før de begynte å slå på åkeren. Det var en stripe rundt huset som ble slått med hest og slåmaskin, og dels med ljå. Åkeren ble slått 22. juli-15. august. Fram til 1972 brukte de hest til slått, og så ble det kjøpt to-hjuls slåmaskin, som blir fremdeles brukt i dag. Det ble først slått over veien og etterpå i sørvest nedenfor veien langs bekkedraget (se vedlegg, fig. 21). Enga nedenfor veien ble slått etterpå. Fram til ca eksisterte det også noe utmarksslått øverst ovenfor husene. De hesjet på mye av området. Hesjene ble satt med 4 høyder for å holde graset på plass. Alle trådene ble satt på først, med ca. 40 cm bakkehøyde på den nederste, og deretter ca. 30 cm avstand mellom radene. Nå tørkes graset på bakken. Det ble også laget potetåkrer flere steder (samt kålåker nederst på nedre jordet ved bekken). I 1976 var det for eksempel potet i hele brattlandet på oversiden av veien (se vedlegg, fig. 20). Det ble pløyd siste gang rundt 1980 ved huset. Tidligere var det flere lapper rundt omkring, hvor det ble dyrket 2-3 år på samme sted. Sorten var Parnassia, krøtterpotet. Per i dag slås enga en gang årlig rundt 20. juli med tohjuls slåmaskin, og etter bakketørking blir høyet raket og kjørt bort med en liten traktor. Om høsten brukes slåtteenga til ekstensivt sauebeite for omtrent 30 sau. I 2012 gikk sauene på beite på Fosshammer en uke i starten av juni (25 vinterfôra sau + ca. 37 lam). Frem til ca gikk det 6 ungdyr på arealet på nedsida av vegen i tre sesonger. De ødela jordlaget en del, noe som er forsøkt rettet opp ved å jevne til jorda. Hvert år ryddes ytterkanten av slåtteenga for lauvoppslag. I fuktdragene ryddes det for oppslag av kratt annen hvert år, og dette helst sent på høsten når lauvet er borte, og helst ved barfrost. FREMMEDE ARTER: Det ble ikke observert fremmede arter på selve slåtteenga, men like utenfor, på gjengrodd mark i sørvest vokser det mye trønderosp. Dette er en osp-art som opprinnelig er en hageplante. Den har etablert seg her på skogsåpningene og sper seg raskt både med frø og med utløpere. I tillegg vokser den veldig fort. KULTURMINNER: Plassen er bebodd siden 1600 tallet. Deler av gårdsbygningene er ganske gamle. Ved skogkanten i nord er det små rydningsrøyser, mens det er ingen synlige spor av kulturminner på selve slåtteenga. SKJØTSEL OG HENSYN Skjøtsel med sen årlig slått bør fortsette fremover. Et sent slåttetidspunkt slik det er per i dag (rundt 20.juli) er positivt for vegetasjonen. I alle fall bør slåtten fortsatt foregå etter 10. juli. Det er viktig å fortsette med fjerningen av høyet, og dette helst etter et par dagers god bakketørking. Minking av arealstørrelsen bør unngås ved å forhindre innvandring av busker og trær som etterhvert medfører utskygging av lyskrevende engarter. Dette gjelder både i skogkantene, og ikke minst langs bekkeløpene. Det er viktig at det ikke lenger tilføres gjødsel på slåtteflata. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er kun i begrenset grad del av et helhetlig landskap, fordi den ligger i et område med mye skog og kulturlandskap hvor de fleste av slåttemarkene med lignende verdier har forsvunnet. Slåtteengene i umiddelbar omegn har blitt til gjødslete og mer intensivt drevne kunstenger med fattigere artssamfunn. VERDIBEGRUNNELSE: Slåtteenga er del av et gammelt kulturlandskap. Den er stor og har en artsrik vegetasjon, herunder en god del naturengarter (kulturmarksarter). Så langt har enga bare blitt lite gjødslet med naturgjødsel. Ikke eller lite gjødslete slåttemarker har blitt sjeldne. Slike slåtteenger er derfor en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven (NML 3) og er rødlistet (EN sterk truet) etter Norsk rødliste for naturtyper Denne slåtteenga har verdi A (svært viktig) etter DN-håndbok 13. SKJØTSELSPLAN

8 DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: ULRIKE HANSSEN FIRMA: MILJØFAGLIG UTREDNING AS UTM SONE 32W, , Gnr/bnr. 309/4 AREAL (nåværende): Ca. 30 daa AREAL etter evt.restaurering: Ca. 32 daa Del av verneområde? nei

9 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Det avgrensete området skal brukes som slåtteeng uten gjødsling og med ekstensivt etterbeite av husdyr om høsten. Dagens inventar i artssammensetningen bør beholdes. Antall naturengarter (kulturmarksarter) skal tas vare på og gjerne økes. Et gjerde bør skille slåttearealet fra utmarka for å hindre sauebeiting om sommeren. Konkrete delmål: Slåtten bør gjennomføres helt inntil skogkantene og det bør opprettholdes en åpen kantsone ved hjelp av jevnlig rydding av oppslag av busker og trær og ved å fjerne en del større greiner som lager skygge på engvegetasjonen. Dette vil bidra til å forhindre en gradvis gjengroing av slåtteenga og fører samtidig til en mer lysåpent kantsone. Bekkeløpene skal holdes lysåpne ved å fjerne etablerte busker og trær etter behov og/eller bare ved å kutte ned oppslagene der deres røtter beskytter mot erosjon. Det bør helst slås helt inntil bekkekanten så langt det lar seg gjøre. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Delområde 1: Her bør størstedelen av oppslag av trær og busker fjernes langs bekkeløpet. Noen få busker kan bli stående i forsenkningen der rotsystemene er nyttige for å hindre videre erosjon ved sterk vassføring av bekkeløpet. På selve slåtteenga bør alt oppslag av trær og busker fjernes. Søppel bør fjernes. Delområde 2: Det lagrede høyet ved bekken bør fjernes for å hindre videre tilsig av næringsstoffer inn i bekken og i enga. Materialet bør lagres noen få meter utenfor slåtteenga, for eksempel i skogen like på nedsiden. Delområde 3: Ved anlegg av en ny traktorveg ble det lagt jordmasser på enga. Disse ble fint fordelt som tynt lag, men påvirker likevel vegetasjonen. Her er jordmassene fremdeles relativt åpne. Det ville være positivt å dekke til dette arealet med høy for bakketørking i noen få dager. Slik er det mulig at frøene av ønskede naturengarter får spredt seg. Alternativt kan det brukes høyoppsop fra låven med samme frøinnhold, som kan spres på delområdet for hånd. Delområde 4: Oppslaget av trær og busker på slåtteenga i nordvest bør fjernes. Resten av dette delområdet anses som potensielt utvidelsesområde. Her bør helst alt oppslag av busker og trær samt steinene fjernes og arealet inkluderes i slåtten. Alternativt ville det være positiv å rydde oppslaget i sør langs kanten til slåtteenga, for å hindre gradvis gjengroing. Delområde 5: Det ville være positivt å få ryddet oppslaget av trær langs kanten til slåtteenga, for å hindre gradvis gjengroing og utskygging av lyskrevende naturengarter. Delområde 6: Langs bekkeløpet vokser en del blåbær og røsslyng. Det er viktig å inkludere arealet i slåtten og kutte småbuskene helt nede ved bakken. I selve forsenkningen til bekkeløpet kan lyngvegetasjonen bli stående. Her bør eventuelle oppslag av trær og busker fjernes. Langs skogkanten ble det nokså nylig ryddet og vegetasjonen skiller seg fortsatt mye fra den i slåtteenga. Det vil være positivt å dekke til dette arealet med høy for bakketørking i noen få dager etter å ha fjernet moselaget med rive. Slik er det mulig at frøene av ønskede naturengarter får spredt seg. Alternativt kan det brukes høyoppsop fra låven med samme frøinnhold, som kan spres på delområdet med hånd. Delområde 7: Her har grantrærne som vokser innover slåtteenga blitt for store og lager mye skygge. Disse bør helst fjernes samt at en rydder skogkanten og inkluderer arealet i slåtteenga. Delområde 8: Det er bare et smalt belte med engvegetasjon igjen mellom trærne. Det ville være positivt å fjerne trær og busker og å inkludere dette arealet i slåttemarka. Delområde 9: Det ville det være positivt å rydde oppslaget av trær langs kanten til slåtteenga, for å hindre gradvis gjengroing og utskygging av lyskrevende naturengarter. Delområde 10: Det ville det være positivt å rydde oppslaget av trær mellom løa i skogkanten og slåtteengene for å hindre gradvis gjengroing og utskygging av lyskrevende naturengarter over tid. Delområde 11: Potensielt utvidelsesareal i sørvest: dette er en gammel slåtteng i gjengroing, som er knyttet til gården med en gjengrodd skogsveg. Det vil være svært positiv å rydde vegen og slåttearealet for oppslag av trær og busker og å ta opp skjøtsel med slått også på dette delområdet. Alternativt kunne den brukes som sauebeite for eksempel sammen med delområde 12. Delområde 12: Dette er tidligere åpen mark i bratt terreng. Det ville være svært positivt å fjerne all trønderosp her, som er en fremmed art med stort spredningspotensial. Området anbefales brukt som sauebeite. Tilstandsmål arter: Andelen naturengarter skal beholdes eller helst økes ved sen slått, fjerning av slåttematerialet etter et par god dagers bakketørking, og ingen tilførsel av blautgjødsel eller kunstgjødsel. Dette skal sikre en urterik slåtteengvegetasjon og også øke potensial for beitemarksopp. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Gjengroing med skogsarter i kantsonen skal hindres med slått helt inntil skogkanten og jevnlig rydding av busker og kratt. Området bør sjekkes regelmessig for fremmedartinnslag av trønderosp, og denne arten bør fjernes for å hindre videre spredning.

10 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: (Årlig slått av hele slåttemarksarealet etter 10. juli samt fjerning av høyet. Det skal brukes lett redskap som for eksempel tohjuls slåmaskin eller ljå. Skogkanten skal inkluderes i slåtten. Graset bør bakketørkes før det fjernes, dvs. at det bør bli liggende på bakken i det minste et par dager etter slåtten. Dette vil føre til ferdigmodning av frø for noen arter, men fremfor alt til at mer frø faller ned på bakken, slik at de blir liggende igjen når høyet fjernes. Noe etterbeite med sau er positivt, mens det ikke skal tilføres gjødsel.) Slått (bratt, men jevnt) årlig (30 daa) kr. 225/daa (= kr ) Raking og samling av høyet med liten traktor årlig kr. 300/daa (= kr ) Lessing og bortkjøring med lastebil og henger årlig kr 800/daa (= kr ) Oktober Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: (kratt: inntil 500kr/da) Fjerning av kratt på delområde 1 (ca. 175 m2) kr 87,50 Fjerning av kratt på delområde 4 (ca. 600 m2) kr 300 Fjerning av kratt på delområde 5 (ca. 80 m2) kr 40 Fjerning av kratt på delområde 6 (ca. 60 m2) kr 30 Fjerning av kratt på delområde 9 (ca. 120 m2) kr 60 Fjerning av kratt på delområde 10 (ca.100 m2) kr 50 Fjerning av kratt på delområde 11 (ca. 480 m2) kr 240 Oktober Fjerning av trær og busker på delområde 7 (ca. 140 m2) Fjerning av trær og busker på delområde 8 (ca. 80 m2) Fjerning av trær og busker på delområde 12 (ca. 200 m2) Fjerning av trær og busker på delområde 4 (ca. 600 m2) (rydding av trær: inntil 1200kr/daa) kr 170 kr 96 kr 240 kr 720 Oktober 2014 Fjerning av slåttemateriale på delområde 2 (ca. 80 m2) kr 80 Høydekking for frøspredning på delområde 3 (880 m2), evt høyoppsop kr 640 Høydekking for frøspredning på delområde 6 (70 m2), evt høyoppsop kr 56 Oktober Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Området bør sjekkes regelmessig for fremmedartinnslag av trønderosp, og denne arten bør fjernes for å hindre videre spredning.

11 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, ljå, ev. krattrydder, river for raking og vending, lastebil og henger for lessing og bortkjøring, ryddesag og motorsag for fjerning av oppslag og trær. Merknad: Det er behov for å få kjøpt en ny tohjuls slåmaskin, siden den har blitt nokså gammel (fra 1971) og har et 150 cm bredt skjær. Grunneierne ønsker ny tohjulsslåmaskin, og helst en med 300 cm bredt skjær (kostnad ca. kr ifølge grunneierne). Det bredere skjæret vil gjør det mye mer effektiv å utføre slåtten. Bruk av et 300 cm bredt skjær er godt egnet på slåtteeng på Fosshammar der terrenget skråner en del, men som samtidig er veldig jevnt (med unntak av bekkeløpene som danner små forsenkninger). OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier: Astrid og Gudmund Østerås Tlf / Kilder Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rønning, G. & Bratli, H Biologisk mangfold i Stjørdal kommune. NIJOS rapport 09/04: 98 s Wanvik, M Rapportering skjøtsel av slåtteeng Fosshammar i Stjørdal Notat fra møte med Astrid og Gudmund Østerås den Nettsider: (Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven)

12 Ortofoto/kart Figur 2: Fosshammar slåtteeng er avgrenset med rød strek. Figur 3: Fosshammar slåtteeng er avgrenset med rød strek. Delområder for spesielle skjøtsels- og restaureringstiltak er skravert blå.

13 Bilder Figur 4: Oversiktsbilde fra sørvest mot nordøst, tatt ca. ved UTM32, øst , nord (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 5: Oversiktsbilde fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, , (Foto: Ulrike Hanssen, ).

14 Figur 6: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord Man kan tydelig se slåtteengas store andel av smalkjempe (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 7: Delområde 1 (øverst) med oppslag av trær og litt søppel i bekkeløpet (som samtidig har vært utsatt for noe erosjon tidligere), og delområde 2 (nederst) med gammelt slåttemateriale i bekkeløpet. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord (Foto: Ulrike Hanssen, ).

15 Figur 8: Sørlige del av delområde 4. Oppslaget av trær og bukser bør helst fjernes. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordvest (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 9: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord og viser nordvestre hjørnet av delområde 4 som bør ryddes for oppslag av trær og busker (Foto: Ulrike Hanssen, ).

16 Figur 10: Delområde 4 sett fra vest ca. ved UTM32, øst , nord Området anses som potensielt utvidelsesareal til slåtteeenga. Det er en del trær og busker som helst bør fjernes (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 11: Det vokser en del blåbærbusker og røsslyng langs bekkeløpet og innover slåtteenga ved delområde 6. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordvest (Foto: Ulrike Hanssen, ).

17 Figur 12: Grantrærne ved delområde 7 lager skyggen på engvegetasjonen og bør helst fjernes. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordøst (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 13: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot vest. I bakgrunnen ses skogkanten av delområde 5 som bør ryddes litt (Foto: Ulrike Hanssen, ).

18 Figur 14: Gråoroppslag på delområde 5 fra vest. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot vest (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 15: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot vest og viser arealet som relativt nylig ble ryddet (delområde 6) (Foto: Ulrike Hanssen, ).

19 Figur 16: Også denne skogkanten bør ryddes noe (delområde 9). Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordøst (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 17: Bildet viser delområde 3. Her bør frøspredning mha bakketørking av høy hjelpe naturengartene med å etableres seg igjen. Tatt ca. ved UTM32, øst , nord (Foto: Ulrike Hanssen, ).

20 Figur 18: Bildet viser delområde 11, en gjengroende slåttemark som potensielt kan restaureres. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordøst (Foto: Ulrike Hanssen, ).

21 Figur 19: Stortveblad, en noe kalkkrevende orkide. Bildet ble tatt sør for delområde 4 (Foto: Ulrike Hanssen, ).

22 Figur 20: Gården sett fra sørøst mot nordvest (Foto: Mette Wanvik, 2011).

23 Artsliste naturengarter: blåklokke blåknapp bråtestarr* dvergjamne* engfiol engfrytle engstarr finnskjegg fjellfrøstjerne geitsvingel* gulaks harerug hvitmaure hårsveve jonsokkoll kattefot knegras* kornstarr* legeveronika loppestarr* prestekrage smalkjempe småengkall tepperot vill-lin* engarter: bjønnskjegg bleikstarr bringebær engkvein engrapp* engsoleie engsyre* firkantperikum flekkmarihånd fuglevikke* gjerdevikke glattmarikåpe grasstjerneblom gulflatbelg gullris* harestarr hvitbladtistel karve kransmynte* løvetann* markjordbær* nyseryllik* prikkperikum* ryllik rødsvingel skogstorkenebb slirestarr slåttestarr* småsyre* snauveronika stornesle svæve* sølvbunke* tveskjeggveronika vanlig arve* vårpengeurt skogsarter: blåbær hengeaks* liljekonvall røsslyng skogstjerneblom småmarimjelle stortveblad teiebær tyttebær* smyle* I fuktig miljø: breiull enghumleblom enghumleblom fjellpesterot forglemmeiei hestehov* hårstarr* mjødurt tettegras treslag: bjørk gran gråor hegg selje *: artsobservasjoner fra et feltkurs i 2007 gjennomført av Bioforsk (meddelt til grunneierne)

24 Vedlegg Skisse fra møtereferat Det ble organisert et møte den 2. November 2012 i Stjørdal kommunehuset. Møtedeltakerne var grunneierne Østerås, Gry Tveten Aune (Fylkesmann i Nord-Trøndelag), Harald Hove Bergmann (Stjørdal kommune) og Mette Wanvik (rådgiver, Stjørdal kommune). Bildene nedenfor inneholder skisser om tilleggsinformasjoner til gårdsdrift på Fosshammar. Figur 21: Kartutsnittet inneholder skisser fra møtereferatet laget av Mette Wanvik. Fosshammar slåtteeng er avgrenset med rød farge, mens kommentarene fra møtet er lagt til med svart håndskrift. De viser bl.a. plasseringene av tidligere potetåkrene på Fosshammar, herav beliggenhet til åkerlappen som ble pløyd sist. Også beliggenhet til et tidligere sommerfjøs i nordøst og til en tresilo ved veien er stedfestet på skissen (Mette Wanvik, ).

25 Figur 22 Fosshammar slåtteeng er avgrenset med rød linje, delområder for foreslåtte anbefalte skjøtselstiltak er skravert blå. Kommentarene fra møtet er lagt til med svart håndskrift. De viser arealmessig rekkefølge for slåtten. Gresset samles med liten traktor overfor veien på øvre delen, og nederst ved skogkanten på nedre delen før det kjøres bort med lastebil (Mette Wanvik, ).

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Øvre halvdel av slåttemarka på Drågsetsætra. Bilde tatt mot nord-øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Sentrale deler av slåttemyra øst for Hammarkleivsætra. Bildet er tatt mot

Detaljer

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Oversiktsbilde fra lokaliteten Figur 1. Øvre deler av slåtteenga sett fra vest. Tørre og litt baserike engpartier

Detaljer

:;;42'()#V41&I)

:;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2035 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark, Porsanger

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark R A P P O Vadsø kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2036 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Slåttemarka Fuggelåsen vest er artsrik, til tross for gjengroing med trær, einer og firkantperikum.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2049 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark A. Generell del (fra Handlingsplan for slåttemark, Svalheim 2010, Bioforsk) Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark R A P P O Porsanger kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2050 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik,

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark R A P P O Kautokeino kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2034 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Skjøtselplan for fem slåttemarker på Gjetsten, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for fem slåttemarker på Gjetsten, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for fe slåttearker på Gjetsten, Meldal koune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Oversikt over slåttearka Gjetsten 2 den langstrakte bakken i venstre del av bildet. Her er det et gode

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Kjelvik, Sørfold kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas Holm Carlsen & Maja Sjöskog Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta

Detaljer

Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 43523 696374. Tatt mot nordøst. Oversikt over lokaliteten Nordhaug: Nistua ovenfor

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark. Hammerfest kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark. Hammerfest kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark R A P P O Hammerfest kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2029 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Hoatrøenget og Knedalsenget, slåttemyr i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie 2015

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark. Tana kommune, Finnmark fylke

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark. Tana kommune, Finnmark fylke Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark R A P P O Tana kommune, Finnmark fylke R T Rådgivende Biologer AS 2053 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark,

Detaljer

Skjøtselsråd for kulturmarkseng, Sør-Gjæslingan

Skjøtselsråd for kulturmarkseng, Sør-Gjæslingan Skjøtselsråd for kulturmarkseng, Sør-Gjæslingan Skjøtselsråd for restaurering av gammel kulturmarkseng på fellesarealer på Karlholmen, Flatholmen og Heimværet. Enkel utgave Per Vesterbukt, Liv Guri Velle

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark

Naturtypekartlegging av slåttemark Naturtypekartlegging av slåttemark Torshaugen, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 139 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark. Torshaugen,

Detaljer

Skjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Parti fra vestre del av slåttemarka, en artsrik tørrbakke som kan ha potensial for krevende beitemarksopp.

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. Bilde 1: Rømmervasseteren FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 42726 696480. Tatt i retning nord-nordøst. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Landbruk

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan

Detaljer

Skjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM. Bildet viser østre del av lokaliteten Ytre Halten, tunet på garden i bakgrunnen.

Detaljer

Skjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Parti fra øvre del av slåttemarka på Nergjerdet. Enga er fremdeles

Detaljer

Skjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Kirstin Maria Flynn OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen og Tom H. Hofton Ekstrakt BioFokus ved Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt et areal ved

Detaljer

Skjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: oversiktsbilde fra Herlaugshaugen sett fra sørøst mot nordvest ved UTM 32: 628511, 7221487 (foto: Ulrike

Detaljer

Skjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Lavvokst og artsrik eng i midtre del av lokaliteten Lillery 2. Her sees bl.a. en del vanlig nattfiol,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke.

Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke. Skjøtselplan for Renslo, slåttemark, Gol kommune, Buskerud fylke. Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 2012: PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Knut Volland OPPDRAGSGIVER: Fylkesmann i Buskerud, miljøvernavdelingen

Detaljer

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,

Detaljer

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr.107, 2014 Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Oppfølging av utvalgt naturtype. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nederste setervoll på Bjørksætrin. Bildet er tatt mot sørøst ved UTM 32V, 496709, 7016724.

Detaljer

Skjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 42985 696356. Tatt i retning sør-sørøst. Utsikt fra kvilesteinen mot enga og tunet. FIRMANAVN

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark: Nedre Kleiva Lykkja i Rauma, M&R

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark: Nedre Kleiva Lykkja i Rauma, M&R Vestlandet Skjøtselsplan for verdifull slåttemark: Nedre Kleiva Lykkja i Rauma, M&R A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng,

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud

Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 117, 2014 Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud Oppfølging av utvalgt naturtype. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård

Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård Ecofact rapport 299 Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-297-4 Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård Ecofact rapport:

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Skjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079393, Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 441497 693667. Tatt Østover. Bildet viser den østlige delen av enga og vi

Detaljer

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 19, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Svebakken, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H. 2

Detaljer

Skjøtselsplan for artsrik slåttemark

Skjøtselsplan for artsrik slåttemark Skjøtselsplan for artsrik slåttemark Fjølstadtrøa, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 138 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Skjøtselsplan for artsrik slåttemark. Fjølstadtrøa,

Detaljer

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,

Detaljer

Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Kirstin Maria Flynn OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Revidert skjøtselsplan for slåttemark på Tveitetunet.

Revidert skjøtselsplan for slåttemark på Tveitetunet. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 162 2011 Revidert skjøtselsplan for slåttemark på Tveitetunet. Valle kommune, Aust-Agder. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor/Head office

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 21, 2015 SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Annette Bär & Thomas Holm Carlsen Tjøtta Bär, A. & Carlsen, T.H.

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og

Detaljer