Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland.

Transkript

1 Vestlandet Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVAR: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Røthe, Gunnlaug Skjøtselsplan for Heggland slåttemark

2 Innhald 1. Generell del Generelle råd ved skjøtsel av verdifull slåttemark Generelle råd ved restaurering av verdifull slåttemark Spesiell del Søkbare eigenskapar Områdeomtale Skjøtselsplan Ortofoto/kart Bilete Liste over artar Framsidebilete: Nordsida av Oppheimsvatnet med Heggland innramma i kvit ramme. Foto Gunnlaug Røthe

3 1. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Natureng eller seminaturlig slåttemark er slåttemarker som er forma gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. Dei er ofte overflaterydda, men ikkje oppdyrka og tilsådd i seinare tid, og er anten ugjødsla eller svært lite gjødsla. Dei blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene vart gjerne haustbeita og ofte også vårbeita. Korleis slåttemarkene har vore skjøtta varierer noko frå stad til stad og frå landsdel til landsdel. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftast svært artsrik. Dei kan vere opne eller tresett. Tresette slåttemarker med styvingstre som blir hausta ved lauving er i dag svært sjeldne. Slike såkalla lauvenger vart gjerne beita om våren, slått ein gong seint om sommaren og beita om hausten. I tillegg vart greinene på trea hausta til lauvfôr med eit tidsintervall på 5-8 år. Det var også vanleg å hauste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr). Fram mot slutten av 1950-åra blei myrslått mykje sjeldnare, og blir no berre gjort nokre få stader. Attgroinga av slåttemyr går gjerne sakte, så fleire myrar ber framleis preg av denne haustinga. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Dei ulike slåttemarkene høyrer til mellom våre mest artsrike naturtypar, og har mykje å seie også for andre organismar enn karplantar. Til dømes er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane våre knytt til open engvegetasjon (særlig urterik slåttemark). I tillegg har slåttemarker stor betyding for mange truga artar av beitemarksopp. Slåttemark kan ikkje bli erstatta av beitemark fordi dei inneheld artar som ikkje klarar seg i område som berre blir beita. Samanlikna med naturbeitemark har slåttemark generelt det høgaste artsmangfaldet per m 2 og også dei største bestandane av fleire truga engartar. Slåtteengene er viktige levande genbankar. I tillegg er dei berekraftige økosystem som har vore eit nøkkelelement i norsk landbruk i fleire tusen år. Grunna moderniseringa av landbruket er gammal slåttemark no mellom våre mest truga naturtypar. 1.1 Generelle råd ved skjøtsel av verdifull slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje opp den tradisjonelle driftsforma, utan gjødsling, med sein slått og beiting både vår- og haust. Sein slått Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert frå stad til stad avhengig av klima og høgd over havet. Difor er det viktig å finne ut kva som har vore vanleg på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet frå gammalt av. Slåtten byrja gjerne rundt jonsok på areala nærmast husa, men strekte seg 5-6 veker framover til alle engene var slått. Engene som er intakte i dag er gjerne utkantteigar som blei slått i andre halvdel av juli eller i august. Ein bør nytte lett reiskap (ljå, tohjuls slåmaskin, til nød lett traktor). Graset må fjernast Graset må bakketørkast eventuelt hesjast før det blir fjerna. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere så seint at plantene likevel rekk å frø seg. Beiting vår og haust På Vestlandet vart enga som regel beita vår og haust. Vårbeitinga må avsluttast innan utgangen av mai for at plantane skal rekke å setje frø før slåtten. Beiting kan ikkje erstatte slått, men beiting kan likevel vere aktuelt som einaste skjøtsel i ein periode dersom det ikkje er mogleg å slå. Beiting med sau evt. gamle storferasar vår og haust er då det beste. Beitesesongane kan heller strekkjast. Beiting med moderne storferasar er ueigna grunna beitepress og trakkskadar. Beiteugras må fjernast manuelt. Unngå gjødsling Areala skal ikkje gjødslast då dette gjer at grasveksten trengjer ut urteaktige plantar. Nokre sopp forsvinn for all framtid etter berre ein gongs gjødsling. Ein kan vurdere å kalke med skjelsand dersom ph er under 4,0.

4 1.2 Generelle råd ved restaurering av verdifull slåttemark Attgrodd slåttemark må berre ryddast i så stort omfang at ein har kapasitet til å følgje opp med skjøtsel etterpå! Dersom ein skal restaurere fleire småområde, kan det vere lurt å ta ryddinga trinnvis over fleire sesongar. Slik blir arbeidet meir overkomeleg, og ein får erfaring med kor omfattande både ryddinga og etterarbeidet er. Tidspunkt for rydding Hogst/grovrydding bør helst gjennomførast på frosen og gjerne berr mark. Då unngår ein skadar på marka, og samstundes er det enklare å få lågast mogleg stubbe. Rydding i snø kan vere meir tungvint. Etter rydding om vinteren må ein gå over arealet på berrmark og kappe stubbane heilt ned til bakken. Mindre buskar og oppslag kan òg ryddast på sommaren når det er tørt og mykje av biomassen er samla i blada. Vurdere om nokre tre skal stå att I slåtteenger som ikkje har vore tresette er det ikkje noko poeng i å sette att tre ved rydding, men gamle styvingstre bør få stå. Eit og anna lauvtre med fin og vid krone kan òg gjerne få stå. Alle gran/furu og framande treslag bør fjernast. Fjerne kvist og kvast Det er spesielt viktig at ryddeavfall, kvist og stubbar blir samla og brent på eigna stader. Aller helst bør det fraktast ut av området, sidan daudt organisk materiale verkar som gjødsel. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil raskt føre til at uønska rasktveksande og konkurransesterk vegetasjon blir dominerande. Av same grunn er oppflising og spreiing av flis i området ikkje å anbefale. Gradvis rydding Daude røter av tre og buskar som har blitt rydda bort frigjer næring. Dette gir ein gjødslingseffekt som lett fører til oppslag av bringebær, brennesle, geitrams og andre nitrogenkrevjande artar. Gjødslingseffekten saman med auka lysinnstråling fører gjerne òg til ein del etterrenningar. Gradvis rydding/gjenopning er difor viktig! Etterrydding Det er mest effektivt å slå lauvrenningane i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel vere nødvendig å rydde lauvrenningar og stubbeskot fleire gonger dei par første sesongane. Særleg or/older og osp kan vere utfordrande. Større stubbar vil rotne raskare om ein skil borken frå veden med eit spett eller liknande, og deretter stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein òg unngå renningar på denne måten. Dette kan til dømes vere aktuelt i kantar som skal vere opne for å få mest mogleg lys til slåttemarka. Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle og mjødurt vil normalt forsvinne ved slått over tid. Men for å få dei bort kan det i byrjinga vere nødvendig å slå fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp, ikkje skjerast ned. På denne måten held bregna fram med å transportere næring frå røtene, og utarmar rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. Osp bør ringbarkast Osp spreiar seg med rotskot, og rydding fører oftast til meir oppslag. Det løner seg difor å ringbarke osp ved å skjere eit ca. fem cm breitt band rundt treet nedanfor den nedste greina. Det er viktig at snittet er såpass djupt at all barken forsvinn, slik at transporten av næringsstoff stoppar heilt opp. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tre somrar må dei daude trea fjernast. Lite å gjere på oppgjødsla areal På vanleg eng som er oppgjødsla er det særs vanskeleg å reetablerte artsrik slåttemark. Berre på tørre, skrinne bakkar der det framleis finst fleire indikatorartar, kan ein lykkast. I dei fleste tilfella kan ein 'aldri' få tilbake den tradisjonelle slåttemarka som var på staden før gjødsling eller dyrking. Det tar i tilfelle mange generasjonar. Meir om skjøtsel og restaurering: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland v/gunnlaug Røthe tlf / gunnlaug.rothe@lr.no

5 2. Spesiell del 2.1 Søkbare eigenskapar *Namn på lokaliteten Heggland 1, Heggland 2 og Heggland 3 ID i Naturbase BN , BN , BN *Registrert i felt av: Gunnlaug Røthe *Kommune Voss Eventuelle tidlegare registreringer (år og namn) og andre kjelder (skriftlige og munnlege) Munnleg kjelde: Grunneigar Trygve Hegland *Hovudnaturtype: Slåttemark Utformingar: Frisk/tørr middels baserik eng *Områdenr. *Dato: , Skjøtselsavtale: Inngått år: 2011 Går ut år: 2021 Tilleggsnaturtypar: *Verdi B (Viktig) Anna dokumentasjon (bilete, artar m.m.) Påverknadsfaktorar (kodeliste i handbok 13, vedlegg 11) Stadkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstypar: < 20 m X God X Slått X Torvtekt m Svak Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving 2.2 Områdeomtale INNLEIING Lokaliteten er oppsøkt på oppdrag frå miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland for å undersøke lokaliteter som ikkje har vore registrert i naturbase tidlegare. Omtalen er skriven av Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland basert på eige feltarbeid og opplysningar frå grunneigar. LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG: Garden Heggland ligg på nordsida av Oppheimsvatnet i Voss kommune i moh. Det er tre område/lokalitetar, men dei vert omtala under eitt. To av områda (1 og 2) ligg aust for tunet. Det minste området (1) grensar mot utmark i nord og ein veg til utmark i sør. Området 2 er i sør avgrensa av gardsvegen og i aust mot elvedal og lauvskog. I vest grensar området delvis mot eng og berg/ur. Berggrunnen består av granittisk gneis ( og lausmassane består av tjukk morene ( NATURTYPAR, UTFORMINGAR OG VEGETASJONSTYPAR Dei tre slåttemarkene er av utforming frisk/tørr middels baserik eng.

6 ARTSMANGFALD: Fleire indikatorartar for gamal slåttemark er vanlege og fordelt over heile området: blåklokke, blåkoll, firkantperikum, gulaks, engkvein, ryllik, smalkjempe, tepperot, tiriltunge, gjeldkarve. Andre registrerte artar kan nemnast engsyre, vanleg følblom, bleikstorr, beitesvæver, harestorr, engfrytle, engkvein, engrapp, engsoleie, hårsvæve, kvitkløver, lækjeveronika, raud jonsokblom, raudkløver, raudknapp, raudsvingel, skogstorkenebb, smårøyrkvein, sumpmaure, sølvbunke, tveskjeggveronika, vanleg småengkall. Det er også registrerte få eksemplar av finnskjegg, skoggråurt. Einstape finst spreidd i område 1. Det er registrert omkring 50 artar. Det står enkelte tre på område 2 og 3. BRUK, TILSTAND OG PÅVERKNAD: Lokaliteten vert beita vår og haust og slått seint. Avlinga vert tørka på bakken før innkøyring på tørke. Arealet vert ikkje gjødsla utover det sauene tilfører. Lokaliteten er i god hevd. FRAMANDE ARTAR: Ingen observerte artar. KULTURMINNE: Tuft etter husmannsplass på område 3 vest for gardstunet. I nabogrensa i vest er det steinmur. SKJØTSEL OG OMSYN Om slåttemarka framleis skal ha verdi som artsrik lokalitet, må dagens drift med sein slått og sauebeite vår og haust halde fram. Det må ikkje gjødslast! DEL AV HEILSKAPLEG LANDSKAP: Lokaliteten er del av det samanhengande jordbruks- og kulturlandskapet på Heggland. GRUNNGJEVING FOR VERDISETTING: Slåttemarka er i god hevd men ugjødsla. Den er relativt artsrik og i drift på tradisjonelt vis. På bakgrunn av dette blir lokalitetane vurdert som viktig (B). 2.3 Skjøtselsplan DATO skjøtselsplan: UTFORMA AV: GUNNLAUG RØTHE FIRMA: NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND UTM 32 N: Ø: MÅL: Gnr/bnr. 323/1 AREAL (noverande): 8 daa AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? Nei Hovudmål for lokaliteten/ane: Halde fram med dagens drift, slik at artsmangfald og artsfordeling blir bevart.

7 TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) daa 2000 kr/daa Beiting vår og haust: Vårbeite frå førstninga av mai og til utgangen av mai sauer pluss lam beitar teigane som del av større beite. Haustbeite frå ca. midten av september og ut oktober. Sein slått: Slått med slåmaskin rundt midten av august. Bakketørk av graset og brukt til fôr. Dersom tørkinga blir mislukka må ein likevel rake og køyre bort graset. Unngå gjødsling utover det sauene tilfører Årleg Årleg Aktuelle restaureringstiltak: Årleg Rydde vekk or og anna lauvoppslag i lokalitetane og i kantane Aktiv kamp mot einstape, knekkemetoden Rydde vegetasjon for å utvide områda/lokalitetane Restaurere styvingstre BEHOV FOR UTSTYR: RYDDEUTSTYR OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal bli evaluert innan Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: sopp. Tilskot søkt år: Tilskot tildelt år: Skjøtselsavtale partar: Søkt til: Tildelt frå: ANSVAR: Person/personar som har ansvar for at skjøtselsplanen blir sett i verk: Grunneigar: Trygve Hegland Fylkesmannen: Solveig Kalvø Roald

8 2.4 Ortofoto/kart Avgrensing av dei tre lokalitetane med slåttemark på Heggland.

9 2.5 Bilete Slåttemark område 1 (minste område) på Heggland (juli 2010) Slåttemark område 2 på Heggland (juli 2010)

10 Slåttemark område 3 sett mot sør (juli 2011). Dette området er det mest artsrike. Steingarden i vest finn ein i nærleiken av mastene. 2.6 Liste over artar Heggland 1 Heggland 2 Heggland 3 Beitesvæver Hieracium vulgatum-gruppen x Bleikstorr Carex pallescens x x x Blåklokke Campanula rotundifolia x x x Blåkoll Prunella vulgaris x x x Blåtopp Molinia caerulea x Engfrytle Luzula multiflora x x x Engkvein Agrostis capillaris x x x Engrapp Poa pratensis x x x Engsmelle Silene vulgaris x x x Engsoleie Ranunculus acris x x x Einstape Pteridium aquilinum x Engsyre Rumex acetosa x x x Firkantperikum Hypericum maculatum x x x Gjeldkarve Pimpinella saxifraga x x x Grasstjerneblom Stellaria graminea L. x Gulaks Anthoxanthum odoratum x x x Gulmaure Galium verum L. x Harestorr Carex leporina x x x Hundegras Dactylis glomerata x x x Hundekjeks Anthriscus sylvestris x x x Hårsvæver Hieracium pilosella coll. x x x

11 Kattefot Antennaria dioica x Kvassdå Galeopsis tetrahit x Kvitbladtistel Cirsium heterophyllum x x x Kvitkløver Trifolium repens x x x Lækjeveronika Veronica officinalis x x x Løvetann Taraxacum vulgaris coll x x x Marikåpe Alchemilla subcrenata x x x Markjordbær Fragaria vesca x Mjødurt Filipendula ulmaria x Nyseryllik Achillea ptarmica x x x Prestekrage Leucanthemum vulgare x x Raud jonsokblom Silene dioica x x Raudkløver Trifolium pratense x x x Raudknapp Knautia arvensis x x x Raudsvingel Festuca rubra x x x Ryllik Achillea millefolium x x x Skjermsvæver Hieracium umbellatum coll. x x x Skoggråurt Omalotheca sylvatica x x Skogstorkenebb Geranium sylvaticum x x x Skogstjerneblom Stellaria nemorum x Sløkje Angelica sylvestris x x x Smalkjempe Plantago lanceolata x x x Smårøyrkvein Calamagrostis neglecta x x x Småsmelle Atocion rupestre x Strutsveng Matteuccia struthiopteris x x Sumpmaure Galium uliginosum x x Sølvbunke Deschampsia cespitosa x x x Tepperot Potentilla erecta x x x Timotei Phleum pratense x x Tiriltunge Lotus corniculatus x x x Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys x x x Vanleg følblom Leontodon autumnalis x