Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras"

Transkript

1 Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014

2 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Metode... 3 Omtale av felta... 3 Jordanalysar... 4 Vegen vidare... 6 Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom NLR Rogaland, FKRA og Haugaland Landbruksrådgjeving. Prosjektet er finansiert av Norsk Naturgjødsel A/S. Vi hadde eitt prøvefelt hjå Sveinar Vadla i Årdal, eitt prøvefelt hjå Kåre Søyland i Gjesdal og eitt prøvefelt hjå Edvar Kalstø på Karmøy. Samandrag Helgjødsel med tilsetjing av kopar og kobolt har vore brukt som beitegjødsel i mange år. Resultat frå to prøvefelt på Jæren og eitt prøvefelt på Haugalandet i 2014 har vist eit auka innhald av kobolt i beitegras som er gjødsla med denne gjødsla. Det er òg ein tendens til høgare innhald av kopar, men denne forskjellen er liten. På koboltfattige beite kan gjødsling med kobolt vera eit aktuelt tiltak for å dekka behovet til beitedyr. Når det gjeld kopar, er effekten meir usikker, og andre måtar å tilføra kopar på vil vera ein sikrare metode. Mål Kobolt er som kjent eit mikronæringsstoff som har vore tilført beitegraset vårt i mange år. Eit mål med desse prøvefelta var å få avdekka om ei finn att kobolt i plantene etter gjødsling med kobolt gjennom bruk av Helgjødsel. Bakgrunn Helgjødsel tilsett kopar og kobolt har vore brukt som beitegjødsel i mange år. I vårt område har erfaringane vore positive med omsyn til betre vekst hjå sau og lam. Vårt utgangspunkt var å få sjå om gjødsling med kopar og kobolt viste att i auka innhald av desse mikronæringsemna i beitegraset. Difor vart det etablert prøvefelt i kulturbeite våren Sluttrapport: Helgjødsel i beite innhald av kopar og Kobolt i beitegras 2

3 Metode Dei tre prøvefelta vart etablert i gjødsla kulturbeite kor det tidlegare ikkje er gjødsla med kopar og kobolt. Det vart etablert smårutefelt på 15x10 m på kvar av dei nemnde gardane. Kvar rute i feltet var 5x5 m og det var tre gjentak med følgjande to ledd (behandlingar). Vårgjødsling: Ledd A = 40 kg/daa Helgjødsel tilsett 2 kg koboltsulfat/tonn og 15 kg koparsulfat/tonn Ledd B = 40 kg/daa Helgjødsel utan kobolt og kopar Felta blei gjødsla med mineralgjødsel utan kopar og kobolt etter behov på det enkelte feltet resten av sesongen. Det vart teke ut jordprøvar frå feltet om våren før gjødsling. Det vart teke prøvar av beitegraset frå alle ruter to gonger gjennom beitesesongen. Det vart nytta saks eller liten klyppemaskin kor ein hausta ca. 10 ulike punkt fordelt over heile ruta kvar gong, og i sum ca. 0,5 til nærare eitt kg/ grasprøve. Grasprøvane vart frosne, og i haust etter siste hausting i august, vart beiteprøvane sende til analyse hjå Felleskjøpet RA. Omtale av felta Felt 1: Feltet ligg hjå Edvar Kalstø på Ådland i Karmøy i eit kulturbeite som blir nytta til sau. Arealet er ei flate i eit kupert kulturbeite og kan ha vore hausta i tidlegare tider, men er ikkje tilført kopar eller kobolt dei siste åra. Jordarten er ei moldrik, silthaldig sandjord. Grasartane som veks i dette beite, består i hovudsak av rappartar, og med litt innslag av tradisjonelle grasartar i beite. Felt 2:. Dette feltet vart etablert i Årdal i Ryfylke hjå Sveinar Vadla. Dette var eit representativt område for eit vanleg etablert kulturbeitte kor det tidlegare ikkje har vore gjødsla med kobolt eller kopar. Feltet hadde jamt plantedekke av tradisjonelle rappartar, litt kvein og litt fleirårig raigras. Det var lite kløver i dette beite, og litt innslag av vassarve. Jordarten er moldrik morenejord. Felt 3: Dette vart etablert hjå Kåre Søyland på Søyland i Gjesdal. Dette er også eit felt på delar av eit typisk kulturbeite. Det var heller ikkje på dette området tilført kopar eller kobolt i seinare år. Dei dominerande grasartane i dette feltet var også i hovudsak rappartar og litt kvein. Jordarten er moldrik morenejord. Sluttrapport: Helgjødsel i beite innhald av kopar og Kobolt i beitegras 3

4 Jordanalysar ph P-AL K-AL K-HNO3 Mg-AL Cu-AL Felt 1 5, ,3 Felt 2 Felt 3 Foto: Ragnvald Gramstad Beite med gode grasartar og rett bruk av næringsstoff gir god tilvekst. Sluttrapport: Helgjødsel i beite innhald av kopar og Kobolt i beitegras 4

5 Resultat og vurdering Figur 1: Innhald av kobolt (µg/kg ts) i grasprøvar frå ruter gjødsla med Helgjødsel med og utan tilsetjing av kobolt frå 3 forsøksfelt. Figur 2: Innhald av kopar (mg/kg ts) i grasprøvar tatt ut frå ruter gjødsla med Helgjødsel med og utan tilsetjing av kopar frå 3 forsøksfelt. Sluttrapport: Helgjødsel i beite innhald av kopar og Kobolt i beitegras 5

6 Figur 1 viser at i felt 2 og 3 har gjødsling med kobolt gitt tydeleg høgare innhald av kobolt i beitegraset. I felt 1 er det ikkje noko forskjell i innhald, men her er innhaldet av kobolt høgt både der det er gjødsla med kobolt og der det ikkje er gjødsla med kobolt. Opptak av kobolt er sterkt påverka av ph i jord og andre faktorar som antagonisme med andre mineral. Ein skal derfor vera forsiktig å konkludera etter få forsøk, men resultata våre stemmer godt med resultata Martha J. Ulvund og Markus Pestalozzi fann på og 90-talet. Her gav både gjødsling med reint koboltsulfat, kobolt tilsett i Fullgjødsel og kobolt tilsett i Kalksalpeter (NitraCo) høgare innhald av kobolt i beitegras. Som det går fram av figur 2 er det ikkje noko tydeleg forskjell i innhald av kopar til tross for at det er tilført 600 g koparsulfat/daa. Koparsulfat inneheld om lag 25 % rein kopar, og dette betyr at ein har tilført om lag 150 gram rein kopar/daa. Ved oppdyrking av ny jord har det vore vanleg å tilføra om lag 5 kg koparsulfat/daa, eller omrekna til ca. 1,25 kg rein kopar. Dette var ei behandling som skulle sikra naudsynt forsyning av kopar til normal plantevekst i 8-10 år. Etterpå måtte ein vedlikehaldsgjødsla med kopar. Opptak av kopar er sterkt påverka av andre faktorar i jord. Innhald av molybden (Mo) er ein viktig faktor som påverkar opptak av kopar. På koboltfattige beite kan gjødsling med kobolt vera eit aktuelt tiltak for å dekka behovet til beitedyr. Aktuelle gjødselslag kan vera Helgjødsel tilsett 2 kg koboltsulfat/tonn eller Helgjødsel tilsett 4 kg koboltsulfat/tonn. Mengder per daa og per år må innarbeidast i den aktuelle gjødselplanen. Når det gjeld kopar, er effekten meir usikker, og andre måtar å tilføra kopar på vil vera ein sikrare metode. Helgjødsel tilsett koparsulfat kan likevel vera ei aktuell løysing for å dekka plantene sitt behov. Vegen vidare Dette er resultat frå 3 felt på Jæren og på Haugalandet i eitt år. Vi har fått avdekka ein del interessante opplysningar og resultat. Det er tydeleg effekt av at gjødsling med kobolt gir høgare innhald av kobolt i plantene. Resultat frå dette året får leggja eit grunnlag for kva grep vi må gjera med eventuelle fleire forsøk/prøvingar i åra som kjem. Litteratur: Ulvund M.J., Pestalozzi M Koboltmangel hos lam. Husdyrforsøksmøte 1996 Sluttrapport: Helgjødsel i beite innhald av kopar og Kobolt i beitegras 6

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010 RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011 Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam 30 S. Rivedal et al. / Grønn kunnskap 7(4) Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam Synnøve Rivedal / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset Astrid

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen 12.11.2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Matproduksjon forurensar! Lagring og bruk av husdyrgjødsel gir avrenning

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet

Detaljer

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år. Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er

Detaljer

Produksjon av delikatessepotet

Produksjon av delikatessepotet Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Plan- og økonomikomiteen 082/ Time kommunestyre 040/

Utval Saksnummer Møtedato Plan- og økonomikomiteen 082/ Time kommunestyre 040/ TIME KOMMUNE Arkiv: K2-C60 Vår ref (saksnr.): 07/1187-5 JournalpostID: 07/8733 Saksbeh.: Helge Herigstad NYTT BIBLIOTEK PÅ BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Plan- og økonomikomiteen 082/07 12.06.2007

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Mars 2012 Av Monica Dahlmo og Nono Dimby, Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Bakgrunn... 3 Vassdirektivet...

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015 Rapport 2016 Beite til sau og storfe 2012-2015 Birgitt Harstad Ragnvald Gramstad Mai 2016 2 Innhald Innhald... 2 Formål med prosjektet... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Samarbeidspartar... 3 Prosjektperiode...

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

03 APR FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga MOTTATT

03 APR FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga MOTTATT FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Vår ref.-. 2007/1954 Dykkar ref Arkivnr.: 721.0 ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no Telefon: 55 54 07 00 Telefaks: 55 54 07 01 E-post: post@nla.no Org. nr. 995 189 186 TEKNISK NOTAT KNYTT TIL LÆRARUNDERSØKING VÅREN 2016 Til: Høgskulen Sogn

Detaljer

Sluttrapport 2014. Levande jord

Sluttrapport 2014. Levande jord Sluttrapport 2014 Levande jord Ane Harestad November 2014 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3... 4 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

VEDTAK NR 11/13 I TVISTELØYSINGSNEMNDA. Tvisteløysingsnemnda heldt møte mandag den 4. mars 2013.

VEDTAK NR 11/13 I TVISTELØYSINGSNEMNDA. Tvisteløysingsnemnda heldt møte mandag den 4. mars 2013. Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 18.03.2013 Ref. nr.: 12/31482 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 11/13 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte mandag den

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE 2012 13 SAMARBEIDSUTVALET Samarbeidsutvalet er samansett av 6 medlemar, 2 valde av foreldre, 2 valde av

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell?

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell? Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell? 1 Gjennomføring i forskjellige løp 1 Ei oversikt og gjennomgang over fullføring i forskjellige løpstypar i Hordaland fylkeskommune basert

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato Tysdag 01.02.2011 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar og drøfting: Ny lov om folkehelse orientering

Detaljer

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune Landavatnet og Vatsvatnet Vatsvassdraget - bakgrunnsinformasjon Nedbørsfelt

Detaljer

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/10505-6 Saksbehandlar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Samandrag Fylkestinget

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer