Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andre dyrkingstekniske forsøk i korn"

Transkript

1 Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene. Tilskuddsordningen har de siste årene stimulert til økt bruk av fangvekster. Foto: Jon Holmsen

2 Fangvekster i korn Bjørn Molteberg og Jan Tangsveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Forsøk med fangvekster har nå gått i tre vekstsesonger (2-22). Forsøkene er en del av det fireårige prosjektet «Bruk av fangvekster i kornomløp», som gjennomføres av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Når det gjelder bakgrunn og målsetting for prosjektet og tidligere resultater, vises det til Jord og plantekultur 21, s og Jord og plantekultur 22, s Her presenteres resultater av kornavlingen og etableringen og veksten av fangvekstene fra to forsøksserier gjennomført vekstsesongen 22, inklusiv årssammendrag Resultater fra målinger av N-innholdet i jorda, opptak og lagring av N i plantene og den totale nytteverdien av fangvekstene, vil bli presentert i prosjektets sluttrapport. Forsøk med fangvekster ulike grasarter, sorter og såmengder Forsøksplanen er mye lik den som gikk i 2 og 21. De 8 første leddene har vært med fra start. Det har vært to ulike sorter innen engelsk- og italiensk raigras samt en norsk sort av hundegras, engsvingel og timotei. I 2 var Forsøksplan Ulike fangvekster 1. er 2. Trani engelsk (flerårig) raigras dansk beitegras 3. Napoleon engelsk (flerårig) raigras dansk slåttegras. Macho italiensk (toårig) raigras hollandsk grønfôrgras 5. Fredrik italiensk (toårig) raigras svenske grønfôrgras 6. Apelsvoll hundegras norsk slåttegras 7. Fure engsvingel norsk slåttegras 8. Grindstad timotei norsk slåttegras 9. Fia engelsk (flerårig) raigras norsk slåttegras 1. Fenre engelsk (flerårig) raigras norsk slåttegras Såmengde fangvekster 1. Redusert såmengde,5 kg/daa 2. Normal såmengde 1, kg/daa imidlertid timotei bare med i to felter og da i tillegg sammen med raisvingel og hybridraigras. Den siste vekstsesongen (22) har det i tillegg til de 8 første vært med to norske Planteforsk Grønn forskning 1-23

3 engelsk raigras. Disse står foreløpig ikke på den norske sortslista. Alle sortene som er med, er valgt ut fra at de har noe ulik voksemåte. For omtale av sortene vises det til kapitlet om fangvekster i Jord og plantekultur 21, s Det ble i 22 anlagt 8 felt på Østlandet og 1 felt i Trøndelag, derav er 7 felt med i sammendraget. I alle år har forsøksfeltene blitt anlagt i bygg, hovedsakelig i sorten Tyra. Resultater Tabell 1 viser hovedeffektenene av ulike grasarter som underkultur og av såmengden av disse på kornavlingen i 22. Videre viser tabell 1 også dekning av fangvekster etter kornhøsting og sent på høsten, samt grasavling av fangvekstene i oktober/november. Det var ikke legde i noen av feltene. Kornavlingene var middels gode, med variasjon fra 39 til 555 kg pr. daa. Resultatene er svært lik de to foregående år. Avlingsreduksjon i korn er størst for raigras og spesielt sortene av italiensk raigras. De andre grasartene/sortene har også redusert kornavlingen litt, som i tidligere år, men reduksjonen er ikke statistisk sikker. Merk avlingsforskjellen mellom Macho og Fredrik italiensk raigras. Den viser at Fredrik har en litt mindre aggressiv voksemåte enn Macho, samtidig som den har en god dekke- og vokseevne utover høsten. Tilsvarende resultater vises også i tabell 2, som viser samme forsøk (minus timotei), som sammendrag av 15 felt over årene Fangvekstene påvirker Hl-vekten, 1- kornvekten og vannprosenten i kornet lite når det er lite legde (tabell 1 og 2). Proteinprosenten blir imidlertid redusert av fangvekstene (tabell 2). Reduksjonen er ikke stor, men likevel statistisk sikker. Resultater for prosent dekning av fangvekster like etter høsting av kornet, senhøstes og Tabell 1. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 7 felt i bygg i 22. Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 7 felt 6 felt 6 felt Sort Type fangvekst Trani Engelsk raigras Napoleon Engelsk raigras Macho Italiensk raigras Fredrik Italiensk raigras Apelsvoll Hundegras Fure Engsvingel Grindstad Timotei Fia Engelsk raigras Fenre Engelsk raigras 15, 15,7 15,5 15, 15, 15, ,1 67,7 68, 67,7 67,3 67,9 67,9 68, 39,5,5 39,9 2,1 39,9 39,, 39,3 39,6,7 1,5 1,2 1,5 1,2 1,2 1,3 1,5 1,5 1,5 1, ,6,3,2 i.s. i.s.,6,2 <,1 8,6 <,1 11 <,1 27 Såmengder, kg/daa,5 Redusert 1, Normal 15, ,5,7 1, 1, i.s. i.s. i.s. 3,8 1,1 i.s. <,1,9 5 5, 12 *Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb Planteforsk Grønn forskning

4 Tabell 2. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 21 felt i bygg Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 2 felt 2 felt 6 felt 2 felt 18 felt 18 felt 17 felt 19 felt 21 felt Sort Type fangvekst Trani Engelsk raigras Napoleon Engelsk raigras Macho Italiensk raigras Fredrik Italiensk raigras Apelsvoll Hundegras Fure Engsvingel 19, 19, 19,3 19, ,2 68,2 68,1 68, 67,9 68,,,6,6 1,7,7,8,7 11,5 11, i.s <,1 8 i.s. i.s.(7),3 i.s.,7,2 <,1 6 <,1 6 <,1 13 Såmengder, kg/daa,5 Redusert 1, Normal , 68,1,6 1, i.s.,2 5 i.s. i.s. i.s.,6,1 <,1 3 <,1 3,2 7 * Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb for mengde tørrstoff i gras pr. daa viser samme trend i 22 som midlet for de siste tre år (tabell 1 og 2). Grasmengden var størst for raigrassortene og minst for de norske slåttesortene. Dette tilsier at det også er lettest å komme innenfor kravet i tilskuddsordningen med raigras sortene. Det som kanskje var mer spesielt i 22 i forhold til tidligere år var, at etableringen og veksten spesielt av timotei var stor, men også veksten av de andre artene var større i år. Enkelte steder (Romerike, Follo og Telemark) konkurrerte timoteien også sterkt med kornet. Dette kan ha sammenheng med at kornet var noe tynt og dermed slapp det gjennom mye lys, som stimulerte stor grasvekst (undervekst). Når det gjelder N-opptak og evnen til å holde på nitrogenet gjennom vinteren, kan imidlertid de norske sortene, (med unntak av engsvingel, men også de norske raigrassortene) være like bra som de utenlandske raigrassortene. De «norske typene» er nemlig mer tilpasset norsk høst- og vinterklima. Når det gjelder hovedeffekten av såmengdene for de ulike fangvekstene, er disse vist for året 22 i tabell 1 og for middel av årene 2-22 i tabell 2. Det var ingen effekt på kornavlingen av å redusere mengden fra 1, til,5 kg/daa i 22, men i middel over år var det en effekt. For alle år har det også gitt en effekt på dekningsprosenten senhøstes. Som tidligere år ga normal såmengde (1, kg/daa) 9 prosentenheter bedre dekning enn redusert mengde (,5 kg/daa) i middel for alle grasartene i 22. Dette kan ha betydning for godkjenning av areal i tilskuddssammenheng. De ulike grasartene og sortene har reagert nokså likt på redusert såmengde. Det gjelder både med hensyn på kornavling, dekningsprosent etter høsting og grasavling om høsten. Det er ingen tydelige samspill mellom arter/sorter og såmengder (ikke vist i tabell). 18 Planteforsk Grønn forskning 1-23

5 Forsøk med såmåter for italiensk- (toårig-) og engelsk (flerårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn De to foregående år (2 og 21) var det kun italiensk raigras av sorten Macho som ble brukt i dette forsøket. Denne ble valgt som fangvekst da sorten konkurrerer sterkest med kornet, greier etableringen i tette, seine kornarter best og har trolig den beste vekstevne på høsten, samtidig som den er en del brukt i praksis. I vekstsesongen 22 ble forsøksplanen noe utvidet med ett ledd av en engelsk raigrassort Fenre (norsk type). Såingen av fangvekstene ble gjennomført med forsøkssåmaskin. Ett ledd ble kjørt og sådd som en ekstra såing, mens i det andre ble grasfrø og korn blandet og sådd i samme sålabb og dybde. Det var totalt 6 felt fordelt på Østlandet og Trøndelag i 22. Resultater Resultatene for 22 var relativt lik resultatene for 2 og 21. Tabell 3 viser hovedeffektene Tabell 3. Italiensk- (Macho) og engelsk raigras (Fenre) som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Sammendrag av 6 felt i 22. Hovedeffekt av såmåte og de ulike kombinasjonene kornart x såmåte Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* 6 felt 6 felt 2 felt 6 felt 5 felt 5 felt 6 felt 6 felt 6 felt Såmåte fangvekst (raigras) Italiensk - egen såing Italiensk-blanding m/ kornet Engelsk-blanding m/kornet 18,6 18,5 18,3 18, ,8 66,8 66,9 66,8 36,1 35,9 35,7 35, LSD 5% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. <,1 8 <,1 8 <,1 22 Kornart Arve 6r-bygg Såmåte It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 15,6 15,8 15,8, ,1 65,2 65,1 65,1 35,8 36, 3,9 35, Tyra 2r-bygg It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding,7,8,9, ,3 69,2 69, 69,,6 39,5,5, Celsia havre It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 2, 19,9 19, ,8 56,3 56,3 55,9 36,1 36, 36,3 35, Avle vårhvete It.-egen såing It.-i blanding Eng.-i blanding 21,6 21,3 21,5 21, , 76,5 76,9 76,9 32, 31,9 3,9 31, 13,9 13, 13,6 13, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. * Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) = Fangvekster minus halmstubb Planteforsk Grønn forskning

6 Forsøksplan Kornarter og sorter 1. Arve, bredbladet tett tidlig bygg 2. Tyra, kortvokst og krevende seint bygg 3. Celsia, sein havre. Avle, sein vårhvete Såmåte fangvekst Italiensk raigras (Macho) optimalt sådd (egen såing) 3. Italiensk raigras (Macho) sådd i blanding med kornet (i samme frøkasse). Engelsk raigras (Fenre) sådd i blanding med kornet (i samme frøkasse) av såmåten og såmåten i kombinasjon med kornartene på kornavling og veksten av raigrassortene om høsten for vekstsesongen 22. Tabell viser resultatenefor de samme leddene som middel av felt i Resultatene for vekstsesongen 22, tabell 3, viser at det engelske (flerårige) raigraset greide etableringen med såing i blanding med de ulike kornartene forholdsvis bra. I forhold til det italiensk raigraset hadde det engelske en tendens til dårligere, (ikke statistisk sikker) dekning og grasavling på høsten. Kornavlingen ble imidlertid ikke noe mindre redusert av det engelske raigraset enn av det italienske raigraset. Det var kun en liten trend i hvete. I havre var nok metoden med såing i blanding med kornet usikker i 22. Dekningen ble for dårlig til at det kunne gis tilskudd for begge grastypene. Tabell. Italiensk raigras (Macho) som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Sammendrag av felt i Hovedeffekt av såmåte og de ulike kombinasjonene kornart x såmåte Vann% Kornavling Legde Hl- 1- Protein Dekn.% fangvekst Grasavl.okt. v/høst. kg/daa rel. % vekt k.vekt % aug. okt. kg t.s./daa* felt felt 7 felt felt 15 felt 1 felt 15 felt 13 felt felt Såmåte fangvekst I blanding med kornet 21,2 21, 21, , 67,3 67, 37,2 36,9 36,8 11, LSD 5% i.s.,3 18 i.s. i.s. i.s. 5,2,2 <,1 <,1 5 <,1 12 Kornart Arve 6r-bygg Såmåte I bland.m/kornet 18,6 18,7 18, ,5 65,3 65,5 36,9 37,5 36,2 11, 11, Tyra 2r-bygg I bland.m/kornet 21,5 21,2 21, ,5 7,3 7,5 3,6 2,5 2,8 11, 1,9 11, Celsia havre I bland.m/kornet 22,1 21,6 21, ,9 56, 55,9 35,9 35,5 36,3 1,9 11, Avle vårhvete I bland.m/kornet 22,8 22,5 22, ,7 77,7 77,8 32, 32,2 32, 12, 11,8 12, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.,6 9,6 1,7 25 *Grasavling (kg tørrstoff pr.daa) =Fangvekster minus halmstubb 11 Planteforsk Grønn forskning 1-23

7 For hvert enkelt år har det ikke vært sikre avlingsforskjeller mellom korn uten og med italiensk raigras som fangvekst i gjennomsnitt for alle kornartene. I middel over år er det imidlertid en klar tendens til reduserte avlinger med bruk av italiensk raigras som fangvekst (tabell ). Det er liten forskjell i kornavling for såmåten i middel for alle kornartene vekstsesongen 22 og i middel over år (tabell 3 og ). Tabell 3 og viser videre en tendens til bedre dekning der raigraset er sådd som egen såing. Med hensyn til kravet til fangvekster etter intensjonene i tilskuddsordningen betyr trolig denne forskjellen lite i praksis. I grasavling og nytten til beite betyr forskjellen mellom såmåter også lite. Vannprosenten ved høsting, Hl-vekten eller 1-kornvekten er lite påvirket av fangvekstene eller de prøvde såmåter. Proteinprosenten i kornet har en tendens til nedgang ved bruk av fangvekst på samme måte som i den andre serien. Den samme trenden i kornavling og dekning av italiensk raigras er også gjeldende for de ulike kornartene. Størrelsen på avlingsreduksjonen avhenger av kornarten. Det ser ut til å være størst reduksjon i 2-radsbygg og hvete, og minst i havre (tabell 3 og ). Oppsummering Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på -7 %. Størrelsen på avlingsreduksjonen vil avhenge av både kornart, sort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 1-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1, kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. Planteforsk Grønn forskning

8 Her er oppskriften på førsteklasses hvete Foto: Terje Knudsen Det må to hovedingredienser til for at norsk landbruk skal kunne produsere matvarer som ligger i verdenstoppen: Dyktige bønder og høy kvalitet på innsatsfaktorene. Dette illustreres godt ved hvetedyrking hvor korn av god kvalitet blir klassifisert som mathvete, mens korn med lavt proteininnhold og falltall går til fôrkorn. Prisdifferansen er hele øre pr. kilo korn. Bruk av Fullgjødsel som vårgjødsling og Kalksalpeter TM ved aksskyting har både i forsøk og praksis gitt store avlinger med god kvalitet. Vi har utarbeidet en brosjyre som tar for seg alle fordelene ved å bruke Fullgjødsel.Leser du den, får du en bedre forståelse for hvor viktig det er med kvalitet i alle ledd. Bestill den på eller ring Mer enn èn milliard kroner til forskning de siste 5 år gir resultater.

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Foto: Unni Abrahamsen 184 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Fangvekster i korn Bjørn Molteberg / bjorn.molteberg@planteforsk.no Jan Tangsveen / jan.tangsveen@planteforsk.no

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): 119 128 119 Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren Trond Henriksen / trond.henriksen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg

Detaljer

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling 214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer