Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord"

Transkript

1 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon, 3) Planteforsk Særheim forskingssenter Samandrag På tre forsøksfelt i ung eng vart det årleg tilført frå 0 til 5 kg fosfor per dekar i dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O). Dette stoffet vart nytta for å unngå samanblanding av verknad av svovel i superfosfat, som er mykje brukt i tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor. Målsettinga med feltforsøka var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Sjølv til dels sterk P-gjødsling førte berre til liten auke i opptak av P i planter, og også til små avlingsutslag, på jord med relativt lite tilgjengeleg fosfor. Slike uventa små utslag medførte at samanhengen mellom plantene sin P-status og avlingsutslag vart dårleg bestemt. Det vart likevel observert ein trend til avlingsreduksjon ved låge P/N-verdiar. Av i alt 10 kg tilført P i gjødsel over to år vart berre 9 % funne att i avlinga. Innleiing Det er naturleg med søkjelys på bruken av fosfor (P), både av omsyn til miljø, økonomi og at reine kjelder av drivverdige førekomstar av fosfor til gjødselproduksjon på verdsbasis vert forbrukt svært raskt. Dei seinare åra er det gjennomført få undersøkingar omkring bruk og verknad av P som plantenæringsstoff. I mange tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor vart det brukt superfosfat. Eit problem er då at ein ikkje utan vidare kan skilje mellom verknader av dei to stoffa fosfor og svovel. Det er viktig å kjenne til korleis planteveksten avheng av fosforinnhaldet i plantene. Mellom anna på grunn av bruken av superfosfat i tidligare forsøk, så manglar det gode data for slike vurderingar.

2 468 L. Nesheim et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 1. Samanheng mellom forholdet mellom fosfor og nitrogen (P/N) i hausta plantemateriale og avlingsnivå. Grunnlagsdata frå potteforsøk med raigras der både optimale og suboptimale nivå av P og N var med. Målingar ved ulike utviklingssteg for plantene. Standardavvik er vist for gjennomsnittsverdiar (Fystro, upubl. data) Fystro (upubl. data) har gjennomført forsøk med fleirårig raigras, timotei og raudkløver i potteforsøk (veksthus/friland) for vurdering av kritisk fosforinnhald i plantene med omsyn på vekst og fôrkvalitet. Figur 1 syner samanhengen mellom relativ avling og forholdet mellom P og N i hausta plantemateriale. Ein definisjon av kritisk verdi av P/N i dette materialet er ikkje diskutert, men kurvetilpassinga syner 4 og 1 % avlingsreduksjon ved P/N-verdiar på etter tur 0,12 og 0,16. Eitt av måla med granskingane som er omtala her var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Det vart i alt gjennomført to feltforsøk i to år, og eitt felt vart hausta i tre år. Arbeidet vart delfinansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF). Kunnskap om kritisk fosforinnhald vil mellom anna kunne få konsekvensar for vurderingar av husdyrgjødselbruk. Krav til spreieareal er i stor grad basert på utrekningar av fosforbehov til plantevekst. Materiale og metodar I alt tre forsøksfelt, plassert nær Planteforsk Kvithamar (Hegra, Stjørdal), Planteforsk Løken (Begnadalen, Valdres) og Planteforsk Særheim (Nærbø, Jæren), vart lagde ut i ung eng med timotei og engsvingel som dominerande artar. Det vart lagt vekt på å finne eigna prøveflater på fosforfattig jord. Målsettinga var at P-AL skulle vere under 2,6 mg/100 g jord, som vert rekna som

3 469 lågt (Løes & Falk Øgaard 2001). Men som vist i Tabell 1, var innhaldet av fosfor høgare enn denne grensa både i Hegra og på Nærbø. Tabell 1. Jordart, og fysiske og kjemiske eigenskapar i matjordlaget på tre engfelt. Jordprøvene vart tatt ut før gjødsling våren 2002 Jordart Siltig mellomleire Siltig lettleire Lettleire Volumvekt, kg/l 1,23 1,18 1,07 Glødetap, % av ts 3,2 4,7 9,0 ph 6,0 5,8 5,9 P-AL, mg/100 g 4,8 2,2 3,4 K-AL, mg/100 g 7,5 6,3 7,2 K-HNO3, mg/100 g Mg-AL, mg/100 g 9,6 4,0 10,8 Ca-AL, mg/100 g Det vart nytta ein split-plot forsøksplan med tre gjentak, to N-nivå på storruter og fem nivå av fosfortilføring (0, 0,5, 1, 2, og 5 kg P/daa) på småruter. Normal N-gjødsling (N2) var 20 kg N per dekar i Hegra og i Begnadalen, og 22 kg N (2002) og 28 kg N (2003) per dekar på Nærbø. Nivå 1 vart sett til 50 % av normal N-gjødsling. Fosfor vart tilført som dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O), som inneheld 17,4 % fosfor. På alle ruter vart det spreidd UniKa og SoluMag som tilførde 14 kg kalium, 6,7 kg kalsium, 4 kg magnesium og 3,2 kg svovel per dekar. På ruter med sterkast N-gjødsling vart det tilført gjødselslaget N34. Alle tre forsøka vart hausta i to år, stort sett med to slåttar per år. Feltet i Valdres vart også hausta eit tredje år, men resultat frå siste året er ikkje omtala her. Det vart tatt ut rutevise prøver for fastsetjing av fôrkvalitetsparametrar med NIR på Planteforsk Løken. I tillegg vart det sendt prøver frå eitt gjentak til kjemisk analyse av minerala fosfor, magnesium, kalium, kalsium og svovel på Planteforsk Holt. Hausten 2003 vart det tatt ut leddvise jordprøver frå sjiktet 0-10 cm. Variansanalyse er utført med GLM-prosedyren i SAS. Resultat og diskusjon Med få unnatak var avlingsutslaga i første og andre slått for aukande fosforgjødsling ikkje statistisk sikre (Tabell 2). Heller ikkje i totalavlinga var det sikre utslag for fosfor i det første året, medan det var signifikant større totalavling etter største P-mengd på felta i Begnadalen og på Nærbø ved normal N-gjødsling, og på feltet i Hegra ved redusert N-gjødsling i det andre året. Ein

4 470 L. Nesheim et al. / Grønn kunnskap 9 (2) reduksjon av N-mengda til 50 % av normal gjødsling førte i gjennomsnitt for dei tre forsøksfelta til ein avlingsreduksjon på om lag 100 kg tørrstoff, eller 11 % i 2002, og 40 kg tørrstoff i 2003 (-5 %). Det relativt låge avlingsnivået på Nærbø skuldast truleg at feltet låg på nydyrka jord. Tabell 2. Tørrstoffavling (kg/daa) i første og andre slått i første (2002) og andre forsøksår (2003) for tre engfelt N- og P-nivå slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått N1 0 P ,5 kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa LSD5 % ns ns ns ns ns ns 95 ns ns ns ns ns N2 0 P ,5 kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa LSD5 % ns 117 ns ns ns ns 114 ns ns ns ns ns Jordprøvene vart tatt ut leddvis og ein kan difor ikkje seie om skilnadene i P-AL er statistisk sikre. På alle tre felt var innhaldet av fosfor i jorda større ved sterkaste P-gjødsling (Tabell 3). Auken var størst på feltet i Hegra. Tabell 3. Innhald av fosfor (P-AL) i mg per 100 g i sjiktet 0-10 cm etter to års ulik fosforgjødsling og ved normal (N2) og halv (N1) nitrogengjødsling på tre engfelt. P-nivå N1 N2 N1 N2 N1 N2 0 3,6 4,3 2,5 1,8 2,4 2,6 0,5 kg/daa 3,8 4,3 2,3 2,6 2,6 2,8 1 kg/daa 3,9 4,3 2,6 2,3 2,5 3,2 2 kg/daa 4,8 4,3 2,7 2,5 3,1 2,9 5 kg/daa 7,6 6,3 3,1 3,2 3,0 3,8

5 471 I og med at prøvene til mineralanalyse vart tatt berre frå eitt gjentak, kan ein ikkje seie om utslaga for fosforgjødsling på innhaldet av fosfor i plantene var statistisk sikre for enkeltfelta. Som vist i Tabell 4, varierte auken i P-innhald både mellom år, felt og N-gjødsling. Det vart rekna variansanalyse med felt som gjentak, og då vart fosforinnhaldet signifikant høgare ved høgste P-nivå i første slått i 2002 og ved normal N-gjødsling i første slåtten i Auken i fosforinnhald var like stor i andre slåtten, men på grunn av betydeleg variasjon mellom felta, var endringane ikkje statistisk sikre. Nivået av fosfor i planter låg i dette materialet noko under det som er rapportert av Johansen et al. (2003). Tabell 4. Fosforinnhald i avlinga, som prosent av tørrstoffet, på tre engfelt etter ulik fosfor- og nitrogengjødsling N- og P-nivå slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått slått N1 0 P 0,18 0,15 0,16 0,18 0,20 0,24 0,18 0,18 0,20 0,20 0,20 0,23 0,5 kg/daa 0,17 0,16 0,14 0,17 0,19 0,25 0,17 0,22 0,18 0,22 0,24 0,22 1 kg/daa 0,17 0,20 0,18 0,16 0,20 0,26 0,18 0,20 0,19 0,20 0,24 0,22 2 kg/daa 0,20 0,18 0,18 0,17 0,20 0,28 0,20 0,26 0,22 0,34 0,26 0,28 5 kg/daa 0,22 0,21 0,19 0,19 0,21 0,31 0,21 0,23 0,23 0,26 0,29 0,32 N2 0 P 0,19 0,15 0,15 0,14 0,22 0,22 0,19 0,18 0,21 0,22 0,17 0,17 0,5 kg/daa 0,16 0,13 0,18 0,18 0,22 0,23 0,19 0,13 0,22 0,18 0,16 0,23 1 kg/daa 0,21 0,16 0,17 0,15 0,20 0,25 0,18 0,17 0,22 0,21 0,23 0,25 2 kg/daa 0,21 0,18 0,18 0,16 0,22 0,25 0,17 0,19 0,23 0,20 0,25 0,23 5 kg/daa 0,25 0,15 0,21 0,17 0,23 0,27 0,22 0,20 0,23 0,22 0,31 0,30 Samanhengen mellom forholdet P/N i plantematerialet og relativ avling er plotta i Figur 2, saman med kurvetilpassinga frå potteforsøket (Figur 1, Fystro, upubl. data).. Maksimal avling i felta er korrigert etter vilkår frå kurvetilpassinga der P/N-verdiar, sjølv ved sterkaste P-gjødsling, er vesentleg under optimalt nivå, dvs. der vi har grunn til å tru at vi ikkje har målt optimal avling ut frå P-status. Feltforsøka gav verdiar for P/N som til dels var høgare enn venta på ugjødsla eller svakt P-gjødsla ruter, men derimot lågare P/N-verdiar enn venta på sterkt P-gjødsla ruter. Lite av P-gjødsla vart altså utnytta av plantene, sjølv om det er grunn til å tru at P-innhaldet er til dels vesentleg lågare enn optimale nivå for avlingsvekst. Kurvetilpassinga frå potteforsøket følgjer same trend som observert i feltforsøka, med avlingsreduksjon for låge P/N-verdiar.

6 472 L. Nesheim et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 2. Samanheng mellom forholdet mellom fosfor og nitrogen (P/N) i hausta plantemateriale og relativt avlingsnivå. Alle enkeltverdiar frå første og andre slått i begge år og på alle tre felt er plotta inn i figuren. Kurvetilpassing frå potteforsøk med raigras (Figur 1) er lagt inn til samanlikning I middel for alle tre felta vart det tatt bort 1,6 kg fosfor i avlinga på ugjødsla ledd i 2002 og 1,4 kg per dekar i Der det vart tilført 2 kg fosfor i gjødsel var uttaket berre 0,18 kg P større i 2002 og 0,34 kg større i Tilsvarande tal for gjødsling med 5 kg P var meiruttak på 0,29 og 0,64 kg P per dekar. Dette inneber at berre 13 % av tilførte 4 kg P og 9 % av tilførte 10 kg P vart funne att i avlinga. Som vist i Tabell 3 førte P-gjødsling til auke i P-AL i jorda. På feltet i Hegra førte gjødsling med 2 x 5 kg P/daa til 3,7 kg/daa meir tilgjengeleg P etter dei to forsøksåra. I Begnadalen og på Nærbø var tilsvarande auke berre 1,2 og 1,0 kg P per dekar. Generelt kan dermed % av tilført P-gjødsel ikkje gjerast greie for i bortført avling og plantetilgjengeleg form (P-AL) i jordsjiktet 0-10 cm etter forsøksperioden.

7 473 Konklusjon Auke i P-gjødslinga frå 0 til 5 kg/daa årleg gav uventa små avlingsutslag, og uventa liten auke i plantene sitt P-opptak. Samanhengen mellom P/N i planter og relativ vekst vart derfor også dårleg bestemt, men avlingsreduksjon for låge P/N-verdiar fylgjer tilsvarande trend som i eit tidlegare gjennomført potteforsøk med raigras. Ved tilføring av 2 kg P i to år vart 13 % funne att i avlinga, ved gjødsling med 5 kg kvart år fann ein att 9 % av fosforet i plantene. Referansar Johansen, A., Ljøkjel, K. & Nordang, L Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar. Grønn kunnskap 7(3): Løes, A.-K. & Falk Øgaard, A Long-term changes in extractable soil phosphorus (P) in organic dairy farm systems. Plant and Soil 237:

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Vassløyselege karbohydrat i raigras 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet 460 T. Lunnan og A. Falk Øgaard / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet Tor Lunnan 1), Anne Falk Øgaard 2) / tor.lunnan@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling

Detaljer

Artar og sortar til eng og beite

Artar og sortar til eng og beite 69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter

Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter 44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter

Detaljer

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel

Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel Sluttrapport etter forsøksserie 2010-2015 mars/april 2016 Av Dag-Arne Eide og Arve Arstein, NLR Sogn og Fjordane Innleiing Det har lenge vore drive forsøk

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Haustbehandling av fleirårig raigras

Haustbehandling av fleirårig raigras 98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,-

Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,- Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng Effects of N fertilizers on botanical composition, yield and herbage quality in leys Steinar Bø & Lars Nesheim Planteforsk Rapport

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010 RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Skade av hjort på innmark

Skade av hjort på innmark 40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer