KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011
|
|
- Ingar Våge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: / Bankkonto nr Org.nr.: dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011 Birgitt Harstad NLR Dalane Feltarbeidet vart utført av NLR Dalane i 2011
2 KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE REGISTRERING 2011 I Dalane er det mykje bra kulturbeite som utgjer ein betydeleg del av fôrgrunnlaget på gardsbruka. NLR Dalane har jobba mykje med beite opp gjennom åra, men det er gjort lite lokale registreringar på avlingspotensialet, både med og utan bruk av kunstgjødsel, og med kløver som nitrogenkjelde. I dag er det fokus på høge kunstgjødselprisar, økologisk landbruk og generelt økonomien i landbruket, og det aktualiserer ei økologisk og økonomisk optimal utnytting av kulturbeita. På bakgrunn av dette etablerte NLR Dalane registreringsfelt på 2 kulturbeite våren Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavd. støtta arbeidet gjennom midlar til oppfølgjing av Handlingsplan for økologisk landbruk i Rogaland. Registreringsfelta vart følgt opp i I tillegg vart det utvida med nye felt. FØREMÅL Undersøkje avlingspotensialet på kulturbeite i Dalane ved bruk av husdyrgjødsel om våren som einaste gjødsel samanlikna med beite utan gjødsling, og med ulikt kvitkløverinnhald. Undersøkje avlingspotensialet på kulturbeite ved bruk av tradisjonell gjødsling med husdyrgjødsel om våren og kunstgjødsel utover i sesongen. Sistnemnde undersøkjing er gjennomført med støtte frå Eckbos legater. FORSØKSFELT På eit gamalt/etablert kulturbeite på Birkeland i Bjerkreim vart det våren 2010 lagt ut 3 ulike forsøksledd. Beitet er siste åra berre gjødsla med husdyrgjødsel, og har på dei mest kløverrike områda ikkje blitt gjødsla med anna enn det beitedyra legg ifrå seg. Eitt forsøksledd vart lagt ut på Nedrebø i Bjerkreim på konvensjonelt drive kulturbeite med husdyrgjødsel og kunstgjødsel. I vår, 2011, vart det lagt ut eit nytt forsøksledd på Birkeland der det var lite kløver. I tillegg vart eit forsøksledd lagt ut på Missing, Helleland på konvensjonelt beite gjødsla med husdyrgjødsel og kunstgjødsel. På alle beita går det sau og/eller storfe heile sesongen (korte beitepausar på ledd D). FORSØKSPLAN 2 beitebur på ca 1 m x 1 m vart plassert ut på kvart av følgjande ledd før beitestart: LEDD A: husdyrgjødsel om våren mykje kløver (2010: 3 m3 gulle av fast storfegjødsel (N=5 P=2 K=6) 20. april 2011: 19. april) LEDD B: ikkje gjødsla mykje kløver LEDD C: husdyrgjødsel om våren moderat med kløver (2010: 3 m3 gulle av fast storfegjødsel (N=5 P=2 K=6) 20. april 2011: 3-4 m3 vassblanda land 5. mai) LEDD D: husdyrgjødsel om våren + kunstgjødsel i sesongen lite kløver (2010: 4 m3 storfeblautgjødsel inkl. 1/3 vatn/silosaft (N=6 P=2 K=9) 10. april + 25 kg ammoniumnitrat (N=8) 16. juni 2011: Gjødsling som ifjor. Storfegjødsel 20. april og ammoniumnitrat 20. juni)
3 LEDD E: husdyrgjødsel om våren + Marihøne i sesongen lite/ikkje kløver (2011: 3 m3 gulle av fast storfegjødsel (N=5 P=2 K=6) 12. april + 20 kg Marihøne (N=4-P=1-K=2) 20. juni) LEDD F: husdyrgjødsel om våren + kunstgjødsel i sesongen lite kløver (2011: 1,5 m3 storfe-/grisegjødsel inkl. biokalk og raigrasfrø 10. april + 30 kg (N=6,6 P=0,5 K=3,6) 15. mai + 30 kg (N=7,4 P=0,5 K=1,8) 6. juli + 10 kg kalkammon (N=2,7) 1. august + 0,5-1,0 m3 storfe-/grisegulle ca 1. september) Beitebura plasserast ut før beitesesongen startar (ca 27. april begge åra). Botanisering ved anlegg av feltet. Avlingsregistrering v.h.a. beitebura kvar 5. veke gjennom beitesesongen inkl. registrering av % dekkjing og frekvens av kløver og tofrøblada ugras. Grashøgda målt v.h.a. høgdemålar. Beitebura flyttast kvar 5. veke i samband med desse registreringane (står annankvar periode på same plassen). RESULTAT FOR 2011-SESONGEN (ang. resultata for 2010-sesongen viser ein til rapport for 2010). Nyaste jordprøveresultat frå beita: LEDD A, LEDD B (2009): volumvekt=1,03 ph=6,0 P-Al=8 K-Al=12 LEDD C (2009): volumvekt=0,95 ph=5,7 P-Al=5 K-Al=11 LEDD D (2008): volumvekt=0,93 ph=5,1 P-Al=9 K-Al=13 LEDD E manglar tall LEDD F (2000): volumvekt=1,07 ph=5,9 P-Al=7 K-Al=13 Beitekvalitet/planteartar vart registrert i juni 2011: LEDD A: % grasartar (ca 15 % rapp, % kvein og 10 % svingel/smyle) % kvitkløver % tofrøblada ugras, derav spesielt mykje ryllik på det eine feltet. Litt groblad, løvetann og vanleg arve. LEDD B: LEDD C: LEDD D: 60 % grasartar (10-15 % rapp, % kvein og 30 % smyle/svingel) % kvitkløver 5-10 % tofrøblada ugras (mest groblad og litt føllblom/løvetann) % grasartar (0-5 % rapp, % kvein og 35 % smyle/svingel) % kvitkløver 15 % tofrøblada ugras (spesielt mykje ryllik på det eine feltet). Grasdominert beite (90-95 %), derav 35 % rapp, 40 % kvein og resten svingel/smyle. 0-5 % kvitkløver 5-10 % tofrøblada ugras (føllblom dominerer)
4 LEDD E: Grasdominert beite (85 %), derav % rapp, % kvein og 35 % smyle/svingel. 0-1 % kvitkløver % tofrøblada ugras (ca 10 % engsoleie, litt syre, føllblom, løvetann etc) LEDD F: Grasdominert beite (90-95 %), derav % rapp, % raigras og 0-5 % kvein. 5 % kvitkløver 0-3 % tofrøblada ugras (vanleg arve, vassarve, groblad, løvetann) Kløveren var godt spreidd utover på forsøksrutene på alle ledda. Beiteslepp i april/mai. På LEDD A, B, C og E gjekk sau frå våren og storfe vart sleppt på beitet i mai. Sau og storfe beita der utover i sesongen. På LEDD D gjekk sau frå våren. Storfe sleppt på i første del av juni. Beitepause i 2-3 veker i løpet av sommaren. Elles beita der dyr heile tida. På LEDD F beita sau frå slutten av april. Kyrne sleppte på mai/juni. Beiting utover i sesongen REGISTRERINGAR UTFØRT KVAR 5 VEKE GJENNOM BEITESESONGEN: 6. JUNI og 3. JUNI (ledd F) LEDD TØRRSTOFF KLØVER TOFRØBLADA UGRAS % kg pr % frekvens % frekvens dekar dekkjing 0-18 dekkjing 0-18 A 15, B * 19, * 8 8 * 6 C 19, D 14, E 20,6 99 < F 18, * Resultat frå berre 1 beitebur ved denne registreringa. GRAS- HØGDE cm I perioden frå april til byrjinga av juni var det klart høgast avling på ledd D. Ledd A og F hadde om lag lik avling. Klart lågast avling hadde ledd B der det ikkje var gjødsla. Mai var ganske kjøleg, og kjølegare enn i fjor. Middeltemperatur (luft) +9,0 o C, og 4 av dagane hadde registrert minimumstemperatur 0 o C eller lågare ved målestasjonen Eik-Hove i Hovsherad. Mai var svært nedbørrik, 180% av normalen. Kløver treng ein jordtemperatur på nokre plussgrader for å kome i gang med nitrogenfabrikken i rotknollane. Likeeins skaper vassfull jord med lite jordluft problem for nitrogenfikseringa.
5 11. JULI og 8. JULI (ledd F) LEDD TØRRSTOFF KLØVER TOFRØBLADA UGRAS % kg pr % frekvens % frekvens dekar dekkjing 0-18 dekkjing 0-18 A 11, B 12, C 14, D 13, E 16, F 13, Juni hadde middeltemperatur + 13,0 o C, om lag som normalen. 12 av dagane var dagtemperaturen over 18 o C, men samtidig var det kjølege netter. Mykje nedbør også i juni, 158 % av normalen. Høgast avling på ledd F og D. Lågare avling på dei 3 kløverrikaste ledda B, A og C. Det tyder på at nitrogenfikseringa ikkje har kome skikkeleg i gang ennå. 15. og 16. AUGUST og 12. AUGUST (ledd F) LEDD TØRRSTOFF KLØVER TOFRØBLADA UGRAS % kg pr % frekvens % frekvens dekar dekkjing 0-18 dekkjing 0-18 A 13, B 15, C 18, D 16, E 20, F 17, < GRAS- HØGDE cm GRAS- HØGDE cm Juli hadde middeltemperatur + 15,9 o C, +1,8 o C høgare enn normalen. Første dagane i august var det også bra temperatur, men så gjekk den litt ned. Svært mykje nedbør også i juli, 192 % av normalen. Regn også i august. Høgast avling på ledd F. Så følgde ledd A, D og B. Klart minst avling på ledd E. Det var mindre skilnad mellom ledda no. Nitrogenfikseringa har nok kome godt i gang. 19. SEPTEMBER og 16. SEPTEMBER (ledd F) LEDD TØRRSTOFF KLØVER TOFRØBLADA UGRAS % kg pr % frekvens % frekvens dekar dekkjing 0-18 dekkjing 0-18 A 11, B 13, C 14, D 15, ? E 14, F 14, GRAS- HØGDE cm
6 Middeltemperaturen i august var + 14,1 o C. Den heldt seg ganske stabil gjennom månaden. September hadde middeltemperatur + 11,8 o C, dvs +1,2 o C høgare enn normalen. I august var det 136 % av normalnedbør og i september 195 % av normalen. Ledd D hadde høgast avling i denne perioden. Deretter følgde ledd F og A. 24. OKTOBER og 21. OKTOBER (ledd F) LEDD TØRRSTOFF KLØVER TOFRØBLADA UGRAS % kg pr % frekvens % frekvens dekar dekkjing 0-18 dekkjing 0-18 A 22, B 25, C 26, D 26,3 38 < E 26, F 11, <1 2 7 Middeltemperaturen i oktober var + 8,2 o C, om lag ei halv grad høgare enn normalen. Det var nedbør i overkant av det normale denne månaden også. Graset byrja å gulne, men framleis var mykje av beitevegetasjonen friskt grøn. Kløveren var mindre synleg. GRAS- HØGDE cm SUM AVLING (kg tørrstoff og FEm pr dekar) I HEILE BEITESESONGEN 2011: LEDD 3. og 6.JUNI 8. og 11.JULI 12. og 15.AUG. 16. og 19. SEPT. 21. og 24. OKT. SUM 2011 LEDD Kg TS FEm Kg TS FEm Kg TS FEm Kg TS FEm Kg TS FEm Kg TS FEm A B C D E F GJ.SNITT ALLE LEDD Den beste vekstperioden på beita i år, i gjennomsnitt for alle ledda, var i juni og delvis også utover i juli til midten av august. For dei kløverrikaste ledda (jfr neste tabell) var det også beste vekstperioden då, og særleg frå midt i juli til midt i august. Totalt gjennom heile beitesesongen (april november) hadde dei konvensjonelt gjødsla beita (ledd D og ledd F) høgast avling med ca kg tørrstoff/dekar ( FEm/dekar). Det var spesielt i perioden frå april til juli at desse ledda gav forholdsvis høgast avling samanlikna med dei andre ledda.
7 Konvensjonelt beite D vart i år tilført 8-9 kg nitrogen i juni i tillegg til husdyrgjødsel om våren. Konvensjonelt beite F vart tilført kg nitrogen gjennom sesongen i tillegg til husdyrgjødsel. Det var svært høg avling på dei konvensjonelle beita i år. Av dei økologiske beita gav det kløverrike beitet med mest rapp (15 %) og husdyrgjødsel om våren (ledd A) høgast avling. Avlinga her var ca 690 kg tørrstoff og om lag det same som i fjor. Avlinga i år utgjorde 75 % av (gjennomsnittet av) dei to konvensjonelle beita. Deretter følgde (ledd B) det mest kløverrike beitet (kløver dekte 40 % av overflata) med % rapp, men utan gjødsling. Avlinga her var 57 % av den konvensjonelle. Både ledd A og B blei intensivt beita slik at dyra la frå seg ein del gjødsel på felta i løpet av beitesesongen. Det økologiske beitet som gav nest lågast avling (ledd E), hadde lite kløver, men bra med rapp. Det vart gjødsla med husdyrgjødsel om våren og litt Marihøne-gjødsel i juni. Avlinga var 54 % av konvensjonell. Det økologiske beitet som gav lågast avling var, som i fjor, det magraste med 35 % smyle/ svingel, nesten ikkje rapp, men som fekk husdyrgjødsel (land) om våren (ledd C). Der var ca 20 % kløver. Avlinga var 49 % av dei konvensjonelle beita. KLØVERINNSLAGET GJENNOM BEITESESONGEN 2011 (% dekkjing av overflata): LEDD 27. og 28.APRIL 3. og 6.JUNI 8. og 11.JULI 12. og 15.AUGUST 16. og 19.SEPT. 21. og 24.OKTOBER GJ.SNITT A B C D <1 2 E 0 < F DISKUSJON Det var stor avling på alle beita i forsøket også i år. Spesielt på dei konvensjonelt gjødsla beita var det svært høg avling i år, og høgare enn i fjor. Dei økologiske beita hadde stort sett lågare avling i år enn i fjor. Likevel var avlinga høg også der. Det beste beitet av desse (A), med bra innslag av kløver og rapp, hadde om lag like høg avling som i fjor. Avlinga var 75 % av dei konvensjonelle beita. Sjølv med dei verforholda ein hadde denne sesongen, så var avlinga på det kløverrike beitet utan gjødsling 57 % av det avlinga var på konvensjonelt beite. Også i år var det lågast avling på det botanisk magraste beitet C (svært lite rapp, ein del kløver), og likeeins på det kløverfattige beitet (med ein del rapp). Sist vinter var det langvarig kulde og tjukt isdekke på mykje av arealet i Dalane. Bortsett frå nokre varme, fine dagar i slutten av april, så blei sommaren prega av uvanleg mykje nedbør.
8 I vår var det mykje lågare kløverdekkjing på dei mest kløverrike beita enn ved same tid i fjor. Samanlikna med i fjor var kløverandelen dette året høgast i juli og minka så igjen. Samanlikna med fjoråret var avlingane i år klart høgast i juli og delvis også i august. Det var truleg verforholda som gjorde at kløverfikseringa kom raskare i gang i fjor. Dei store nedbørsmengdene i år har truleg også påverka denne prosessen negativt. Det var ingen eintydig tendens til lågare mineralinnhald i beitegraset i år samanlikna med i fjor. I juli var fosfor- og kaliuminnhaldet høgare enn i fjor. I august var magnesium- og kaliuminnhaldet lågare enn i fjor på alle beita. Fosfor- og svovelinnhaldet var også i underkant av fjoråret. Resultata frå forsøka er interessante og viser kor stort avlingspotensiale det er i kulturbeite i Dalane. For å få endå sikrare tallmateriale er det planlagt å følgje opp med avlingsregistrering også neste sesong. Helleland Birgitt Harstad NLR Dalane Kvalitetssikring av forsøksarbeidet!
9 Beite F med rapp/raigras hadde ein del overvintringsskade i vår (april) Stor avling på beite F i juli. Blei vårgjødsla med husdyrgjødsel tilsett raigrasfrø.
10 Bra vekst på kløverrikt, ugjødsla beite i juli. Nærbilete av ei av rutene. Etter 5 veker utan beiting blomstrar mykje kvitkløver.
11 Botanisering og registrering av kløvermengde på beite E før avlinga blei hausta. Beite E hadde svært lite kløver. I byrjinga av juni var graset bleikgrønt.
12
13
14
KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerKLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI
KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerRapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite
Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no
DetaljerINNKALLING TIL ÅRSMØTE I NLR DALANE
1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I NLR DALANE Det blir årsmøte onsdag 11. mars 2015 kl. 19.30 på Landbrukssenteret, Helleland. SAKLISTE: PROGRAM: DALANE, RESTEN AV ROGALAND OG AGDER I EIN NLR-REGION (forsøksring)?
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerRAPPORT. LYNGHEIPROSJEKT I DALANE Nordmark, Moi i Lund
RAPPORT LYNGHEIPROSJEKT I DALANE Nordmark, Moi i Lund 2006-2013 Birgitt Harstad Norsk Landbruksrådgiving Dalane Februar 2014 LYNGHEIPROSJEKT I DALANE 2006-2013 NORDMARK, MOI I LUND SAMANDRAG Etter 1-2
DetaljerRapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015
Rapport 2016 Beite til sau og storfe 2012-2015 Birgitt Harstad Ragnvald Gramstad Mai 2016 2 Innhald Innhald... 2 Formål med prosjektet... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Samarbeidspartar... 3 Prosjektperiode...
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerMekaniske tiltak mot siv i eng og beite
Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK
DetaljerArtikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet,
De viktige beitene Kyr på beite. Foto: Ingrid Gauslaa Miljøkalk Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet, inga@kalk.no For mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerProduksjon av delikatessepotet
Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerRapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
DetaljerLandbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
DetaljerFRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat
FRISKSALAT Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Håvard Eikemo, NIBIO FELTFORSØK - ROGALAND Teste effekt av to biologiske preparat i storskala * feltforsøk Effekt over lengre tid (skulle vore starta
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerMjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerHusdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving
Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerHusdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing
Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
DetaljerVassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerTo etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.
Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerGjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel
Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel Sluttrapport etter forsøksserie 2010-2015 mars/april 2016 Av Dag-Arne Eide og Arve Arstein, NLR Sogn og Fjordane Innleiing Det har lenge vore drive forsøk
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerFÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR
FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,
DetaljerVarighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens
52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerDelrapport 2013. Levande jord
Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerFagdag slangesprederutstyr. 29.mai.
Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerAlternativ bekjemping av Siv.
I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført
DetaljerNytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle
Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
Detaljer