Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Transkript

1 Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017

2 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis... 3 Innsamling av data... 4 Prosjektperiode... 4 P-AL frå jordanalysar på 10 gardsbruk... 4 Avlingsnivå... 4 Resultat... 5 Signifikant nedgang av P-AL i perioden Vurdering og diskusjon... 5 Forventa nedgang i P-AL ved balansert gjødsling... 5 Stor variasjon i P-AL... 6 Gjødslingsplan og systematisk jordprøvetaking... 6 Avlingsregistreringar... 6 Fosforinnhald i grasavling... 7 Konklusjon... 7 Vegen vidare... 7 Referansar... 7 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 2

3 Samarbeidspartar I dette prosjektet har vi samarbeidd med 12 gardbrukarar på Jæren som har teke jordprøvar på same skifta over mange år. Tal frå 10 av desse gardsbruka er brukte i undersøkinga. Alle jordprøvar er analyserte hjå Felleskjøpet Rogaland Agder. Vi har samarbeidd med NIBIO for behandling og vurdering av data. Ansvarlege hjå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) for gjennomføring har vore Ane Harestad og Ragnvald Gramstad. Statistikkberekningar er gjort av Mats Høglind i NIBIO med hjelp av SAS. Prosjektet er støtta av midlar frå Fylkesmannen i Rogaland. Mål Hovudmålet med prosjektet var å undersøka vår hypotese om at P-AL er uendra eller går ned i jord, der det gjennom mange år er gjødsla balansert ved at alt tilført fosfor kjem frå storfegjødsel. Delmål Det var vidare eit mål at resultat frå undersøkinga kan gi kunnskap som kan vere med og underbygge gjødslingstilrådingane våre. Bakgrunn Gjødseldyreiningar Grunnlaget for gjødseldyreiningar (GDE) er 3,5 kg P, sjå Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav i. Analysar for mineral i gras syner at innhald av fosfor ofte ligg på om lag 3 g/kg TS, sjå Nibio-rapport ii. Ei grasavling på 1200 kg TS/daa gras vil då føre bort 3,6 kg/daa fosfor. I tillegg kjem fosfor som ligg i røter og stubb som ikkje er innhausta. Denne mengda fosfor samsvarar i mange høve med det som er forventa at plantene tek opp i vekstsesongen. Ein slik praksis blir gjerne omtalt som balansert gjødsling. På denne bakgrunn ønskte vi å undersøke utviklinga over år av fosforverdiar i jord målt som P-AL der alt fosfor vart tilført gjennom storfegjødsel innføre krav til GDE. Jordprøvepraksis Då forskrift om gjødslingsplanlegging iii kom i 1999 med krav om systematisk jordprøvetaking, hadde NLR Rogaland alt i mange år hatt tilbod om jordprøvetaking og gjødslingsplanlegging. På mange gardsbruk har det såleis vore teke systematiske jordprøvar sidan 1980-talet og endå tidlegare. Jordprøvane blir tekne skiftevis og kartfesta, slik at det er mogleg å følge utvikling av analyseresultata over år. I følgje forskrifta kan jordprøvane vera inntil 8 år gamle. NLR Rogaland har hovudsakleg hatt tilbod om jordprøvetaking kvart år. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 3

4 Innsamling av data Prosjektperiode Prosjektet starta hausten 2016 og vart avslutta juli P-AL frå jordanalysar på 10 gardsbruk Vi henta analyseresultat av P-AL frå 12 gardsbruk på Jæren som dei siste om lag 30 åra har gjødsla med husdyrgjødsel innføre krav til GDE. På desse gardsbruka har det vore teke jordprøvar på same skifta over mange år. Tal frå 10 av desse gardsbruka er brukte i undersøkinga. Eitt bruk vart teke ut på grunn av at det ikkje var analysetal frå 1990-talet, og eitt bruk vart teke ut på grunn av at det var mykje åkerbruk med bruk av fullgjødsel. For dei 10 gardsbruka har vi samla inn til saman 462 observasjonar for P-AL frå jordanalysar på skiftenivå i perioden , sjå tabell 1. Tabell 1. Gardsbruk og tal skifte, tal observasjonar P-AL og år som er med i analysen Gardsbruk Tal skifte Tal observasjonar Observasjonsperiode Sum for 10 gardsbruk På gardsbruka som er med i undersøkinga har tilført fosfor dei siste om lag 20 åra komme frå husdyrgjødsel, og innkjøpt gjødsel har stort sett berre vore nitrogen. Husdyrgjødsla har komme frå storfe, og med litt innblanding av gris på nokre gardsbruk. Produksjonen har vore gras. Fram til for om lag 15 år sidan var det nokre stader litt korn, potet, roer og kålrot i omløpet. Avlingsnivå I prosjektet skulle vi også registrere avlingsnivå. Det har NLR Rogaland gjort gjennom mange år i samband med forsøksverksemd og andre aktivitetar. I 2013 og 2014 vart det mellom anna registrert avling i 1. og 2. års eng på fire gardsbruk som hadde Miljøavtale. Desse fire gardsbruka hadde ei drift og gjødsling som var nokonlunde tilsvarande gardsbruka som det er registrert P-AL for. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 4

5 P-Al Resultat Signifikant nedgang av P-AL i perioden Hovudmålet med prosjektet var å undersøka vår hypotese om at P-AL er uendra eller går ned i jord der det gjennom mange år er gjennomført ei gjødsling der alt tilført fosfor kjem frå storfegjødsel innføre krav til GDE. Analyse av samla talmateriale frå 1990 til 2016 for alle 10 gardsbruk viste signifikant negativ trend (p<0.0164; N= 462), der P-AL = 262,7 0,12277 x år. Dette vil seie at P-AL minkar med 0,1228 per år, sjå Figur 1. Det var ikkje sikker trend for utvikling av P-Al for periodane , og Resultata tyder på stabil P-AL fram til ca då gjennomsnittleg fosforinnhold i jord på dei undersøkte gardane begynte å gå ned. Variasjonen i P-AL mellom skifte, gardar og år var stor Fitted Line Plot P-Al = 262,7-0,1228 År S 7,84470 R-Sq 1,3% R-Sq(adj) 1,1% År Figur 1. Analysen viser signifikant (p<0.0164) negativ trend frå 1990 til 2016, der P-AL = 262,7 0,12277 x år. Dette vil seie at P-AL minkar med 0,1228 per år. Vurdering og diskusjon Forventa nedgang i P-AL ved balansert gjødsling Resultatet i denne undersøkinga indikerer ein trend i rett retning, og samsvarer med ei forventning om utflating og nedgang i fosfornivå i jord. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 5

6 Utviklinga av P-Al er svak, men syner at nivået ikkje har auka. Den negative trenden i P-AL fell saman med perioden der det har vore planmessig balansert gjødsling. Det er grunn til å sjå på reduksjon av P-AL over lang tid. I NIBIO sin rapport, som det er vist til over, står det at å "endre P-AL i jord er en svært langsom prosess. Ved en negativ fosforbalanse på en kilo fosfor hvert år, vil det for eksempel ta 56 år å redusere P-AL fra 30 til 15. Hvis fosforbalansen er -1,5 kg P pr år, vil det ta 38 år å redusere fra P-AL 30 til 15." Denne trenden med minkande fosfornivå meiner vi er med og støttar opp under føremålet i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav der ein skal førebygga forureining og nytta gjødsla som ein ressurs. Stor variasjon i P-AL Mange faktorar kan virke inn på den store variasjonen i dei registrerte observasjonane av P- AL. Jordprøvane er tekne skiftevis. Nokre stader er jordprøvepunktet fast innføre få meter, medan andre stader kan jordprøvepunktet variere med mange meter mellom år innføre skiftet. Jordart varierer mellom skifter, men kan også variere innan skiftet. Gjødslingsregime, vekstskifte, klima, og avlingsnivå er andre faktorar som kan virke inn på P- AL. Sidan nydyrka jord inneheld lite fosfor, har det ved nydyrking vore vanleg å gjødsle opp arealet slik at det blir eigna til jordbruksdrift. I talmaterialet vårt kan slike areal også vera med og gi stor variasjon i P-AL. Gjødslingsplan og systematisk jordprøvetaking Jordprøvar har systematisk vore tekne dei siste 30 åra. Dette har vore eit viktig grunnlag for å planlegga ei målretta gjødsling med best mogleg utnytting av husdyrgjødsel i dei ulike jordbrukskulturane. Etter at systematisk jordprøvetaking og gjødslingsplanlegging vart vanleg, vart det tidleg slutt på tilførsle av fosfor utover plantene sitt behov. Sidan 1999 har det vore eit krav om jordprøvetaking og årleg gjødslingsplanlegging. NLR Rogaland har i dialog med bonden sett opp gjødslingsplanar på gardsnivå. Tidlegare vart dette gjerne gjort kvart 5. år, der bonden korrigerte og vurderte planen åra i mellom. Arbeid med gjødslingsplanlegging er bevissgjerande med tanke på god utnytting av husdyrgjødsel. Her blir til dømes samanheng mellom lagerkapasitet og utnytting av næringsstoff synleg, og optimale spreiemengder -og tidspunkt diskuterte. Verdien av husdyrgjødsel/sparte kostnader for bonden blir synleggjort, til dømes når det i kombinasjon med husdyrgjødsel kan brukast innkjøpt nitrogen i staden for fullgjødsel. Avlingsregistreringar Miljøavtalar etter Regionalt miljøprogram regulerer gjødsling med fosfor. Til eng på areal med P-AL over 7 er det tillate å gjødsla med inntil 3 kg P/daa. I 2013 og 2014 registrerte vi avling i 1. og 2. års eng på fire gardsbruk med Miljøavtale, sjå Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa iv. På desse bruka har det vore gjødsla med 3 kg P/daa gjennom fleire år. Fosforgjødsla vart tilført gjennom husdyrgjødsel, og det vart kun brukt N-gjødsel som mineralgjødsel. Dette er ei drift og gjødsling som samsvarer nokonlunde med gardsbruka som det er registrert P-AL for. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 6

7 Både i 2013 og 2014 vart det registrert tørrstoffavling i overkant av 1200 kg tørrstoff/daa. Dette samsvarer med andre avlingsregistreringar vi har gjennomført. Fosforinnhald i grasavling Vi meiner at resultata frå undersøkinga har gitt kunnskap som er med og underbygger gjødslingstilrådingane våre. NLR Rogaland sine analysar for mineral i gras syner at innhald av fosfor ofte ligg på om lag 3,5 g/kg TS. NIBIO sine berekningar i rapporten Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket v legg til grunn 3 g P/kg TS. Kor mykje fosfor som blir teke opp i gras og ført bort med avlinga vil vera avhengig av avlingsnivå. Med NIBIO sitt utgangspunkt, vil 1000 kg ts/daa føre bort 3 kg P, 500 kg ts/daa føre bort 1,5 kg P og 1200 kg ts/daa føre bort 3,6 kg P. Med desse høge avlingane tek graset opp meir fosfor enn det som er tilført. Innhaldet av fosfor i graset gjeld heile bruttoavlinga. Ei nettoavling som ikkje inkluderer svinn på fôrbrett, ensilering, pressaft og andre tap vil ikkje gi eit rett svar på kor mykje fosfor som blir ført bort med ei avling. Konklusjon For analyseperioden var det statistisk sikker nedgang i P-AL med 0,1228 per år. Resultatet i denne undersøkinga indikerer såleis ein trend i rett retning. Med bakgrunn i ei balansert gjødsling med fosfor dei siste åra, samsvarar resultatet med vår forventning om ei utflating og nedgang i fosfornivå i jord. Vegen vidare I dette prosjektet har vi sett på analysetal frå 10 gardsbruk. For å finne suksesskriterier kunne det vera interessant å gå i djupna på enkeltbruk der nedgang i P-AL var størst. Referansar i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav ii Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket. NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR iii Forskrift om gjødslingsplanlegging iv Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa. NLR Rogaland v Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket. NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling 7