Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Transkript

1 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det er vanskelig å få så stort felt jamt nok. Vårgjødsling: 15.april 1.slått i prøverutene, 3.juni (resten av storruta slått ca 15.juni), 2.slått: 5.august, 3.slått: 22.sept. Gjødsla etter 1.slått: 18.juni (Biogjødsla stått på gjødselvogna siden 30.mai) Pent vær og litt vind ved gjødsling ga nok betydelig ammonniakktap ved begge spredninger. Ved gjødsling etter 1.slått var det så tørt og hardt i bakken at det tok ekstra lang tid før gjødsla ble infiltrert i bakken. Ujamne avlinger tørken må ta litt av skylde. Jordprøve: siltig lettleire (10-25% leire), 2,7% mold, ph 6,3, P-Al 13, K-AL: 11, K-HN03: 94 Tilført næring Planlagt gjødsling Total N Plantetilgj. N* P K 1 Ingen gjødsling Bare biogj. 3 t vår + 2 t etter 1.sl 19,3 15,4 1,04 8,9 3 Bare kunstgjødsel Vår: 51 kg Etter 1.sl:31 kg Etter 2.sl: 23 kg ,08 23,08 3,15 10,5 4 Biogjødsel + Vår: 5 tonn Biogj. pr daa + 23 kg Etter 1.sl: 12 kg Etter 2.sl: 23 kg ,26 27,76 2,64 20,5 5 Biogjødsel + kunstgjødsel Vår. 3 t biogj kg Etter 1.sl: 2 tonn biogj kg Etter 2.sl: 23 kg ,6 28,7 2,78 14,7 *plantetilgjengelig N i biogjødsel er ammonium Jordprøvene viser gode verdier, og gjødslinga kunne vært optimalisert ved å benytte , eller Det er imidlertid vanskelig å vite slikt før man har analyser av jord og gjødsel. Anbefalt gjødsling til eng i Sør-Norge, 3.slåtter og avlingsnivå 700 FEm/daa er kg N, 2,5 kg P og 14,5 kg K. For hver 100 FEm/daa mer, kan man øke gjødslinga med 2 kg N, 0,3 kg P og 1,5 kg K. Korrigeringer etter jordprøveanalyser må utføres. Næringsstoffene bør fordeles etter følgende prinsipp: N: 50% om våren, 30% etter 1.slått og 20% etter 2 slått. P: 60% om våren og 40% etter 1.slått. K: 60% om våren og 40% etter 1.slått. (jfr. Yara si

2 Gjødselhåndbok). Vi må imidlertid ha i mente at biogjødsla uettes for større N tap til luft under ugunstige spredeforhold. En ting er hva som tilføres, en annen ting er hva som kommer plantene til gode. Tap til luft er uheldig, både for miljø avling og økonomi. Analyse av biogjødsel: Biogjødsel Jevnaker 7.april 2014 (vårgjødslinga) Biogjødsel Jevnaker 30.mai (gj etter 1.slått) Til sammenligning Blautgjødsel svin* Til sammenligning blautgjødsel storfe Ts % 1,9 2,6 3-5** 6,0 Kjeldahl-N 3,7 4,1 3,4 2,9 NH 4- N 3,0 3,2 2,6 1,7 Fosfor 0,18 0,25 0,66 0,5 Kalium 1,7 1,9 1,9 2,5 * Bioforsk rapport vol 7 nr : Næringsinnhald i husdyrgjødsel. Analyser av husdyrgjødsel frå storfe, sau, svin og fjørfe ** Næringsinnholdet, spesielt P, i blaut svinegjødsel varierer stort med ulik %. Her er 3-5% valgt Bilde 2, 3 og 4: Biogjødsel har veldig flytende konsistens. Etter utkjøring kom meitemarken opp til overflata og så ut til å dø. Avling Behandling Avling kg daa Sum FEm/daa 1.slått 2.slått 3.slått Sum 3 slåtter 1 Ingen gjødsling Bare biogjødsel Bare kunstgjødsel Biogjødsel Biogjødsel

3 Fôranalyser Biogjødsel-grasfelt 2014 Behandling = gjødsling Avl. kg /daa FEm /kg Fem/ daa Råpr. PBV AAT PBV g/fem NDF % av indf g/ kg NDF aske 1.slått; 3.juni 1 ingen gj , , t biogj 670 0, ,6 3 Kunstgj , ,8 4 5 biogj , , biogj , ,4 2. slått; 5. august 1 ingen gj , , t biogj 316 0, Kunstgj 387 0, ,1 4 5 biogj , ,4 kunstgj biogj , ,8 3. slått; 22. september 1 ingen gj. 98 0, , t biogj 96 0, ,5 3 Kunstgj 270 0, ,3 4 5 biogj , , biogj , ,9 Diskusjon og konklusjon: Biogjødsel er en næringsrik ressurs. Ved spredning av biogjødsla var det begge ganger litt vind, og sol. Ved gjødsling etter 1.slått var det dessuten veldig tørt, og det tok lang tid før biogjødsla ble infiltrert i jorda. Vi må derfor anta at det har vært tap av nitrogen som ammoniakk. Vanlige anbefalinger angående god utnyttelse av husdyrgjødsel gjeld derfor også for bruk av biogjødsel. Minst ammoniakktap får man dersom man sprer i duskregn eller rett før regn. En «interessant» observasjon var at det ved spredning av biogjødsel kom opp mange meitemark til overflata. Det er en kjent sak at meitemark ikke tåler ammonium dårlig. Om de døde av UV-strålene i sollyset eller sjølve ammoniumet vites ikke. Det er ikke kjørt statistikk på resultatene. Man må uansett være forsiktig med å trekke konklusjoner etter ett år med prøving. Avlingsforskjellen er selvfølgelig stor mellom ruter som har fått tilført gjødsel, spesielt på 2. og 3 slåtten. Avlingene på førsteslått er det mindre forskjell mellom. Det var tendens til legde på alle ruter med tilnærma full gjødsling ved 1.slått. Legde i våte sommere er lite ønkselig mht sporeproblematikken i fôret. 5 tonn/daa av biogjødsel på våren kan nok derfor sannsynligvis være i meste laget.

4 Vi ser også at avlingene mellom ruter som er ugjødsla, og som bare har fått biogjødsel har liten forskjell på 3.slåtten. Det kan tyde på at det meste av næringa er lett tilgjengelig, og liten etter-effekt av biogjødsla. Siden det var tørt bør man ikke trekke noen konklusjon av dette, men som analysen av biogjødsla viser foreligger det meste av nitrogenet i gjødsla som ammonium. Det er liten forskjell i avling mellom de tre siste behandlingene. Ruter med biogjødsel har fått litt mer totalnitrogen enn ruta med bare kunstgjødsel. Men siden det va varmt og tørt ved spredning, må tap som ammoniakk påberegnes og dette har likevel ikke kommet plantene til gode. Da det var mer kløver i ugjødsla ruter, ble NDF verdiene lågere her enn på øvrige ruter i 2. og 3.slått. Det er høge NDF og lågt protein på 1. og 2.slått. I forhold til utviklingsstadiet og veksthastigheten sommeren 2014 er dette nesten samme trenden som på alle andre fôrprøver denne sesongen. Gjenvekst etter 1.slåtten gikk seint, og få nye buskingsskudd ble danna pga lite vatn. Derfor ble de skudda som var ganske gamle. NDF verdien ble således høyere enn normalt på 2.slåtten. Med unntak av fare for fordamping av ammoniakk ved dårlige forhold for spredning, er det grunn til å tro at biogjødsel virker like bra som kunstgjødsel. Bilde fra felt lenger ned!

5