Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Transkript

1 Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima

2 Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt og lagerkapasitet Spredeareal og næringsbalanse Vannmiljøsamling

3 Bondens gull For landbruk: gjødsel som løsning God agronomi God økonomi Bonden Men: unngå gjødsel på avveie God lagring God spredemetode Rett sted Rett tid Myndighetene Vannmiljøsamling

4 Hvorfor nye/endra virkemidler? Miljøutfordringene Avrenning Klima Ammoniakk Ressursforvaltning Endra gjødsel? (fôring, ytelse) Endra praksis? (større tidspress) Endra teknikk? (spredemetoder, lagring) Nye gjødselslag (biorest, slam, kompost osv) Lenge siden forrige gjennomgang på overtid Vannmiljøsamling

5 På overtid, men noe skjer Mattilsynet: Utkast til ny forskrift om gjødselprodukter jf dagens del II Miljødirektoratet: Arbeider med utkast til forskrift om gjødselpraksis jf dagens del III Antyder en inndeling i 2 forskrifter - Hvorav sistnevnte også omfatter mineralgjødsel Vannmiljøsamling

6 Politikk Hva med Landbruksdirektoratet? Miljøutfordringene Avrenning Klima Ammoniakk Ressursforvaltning Endra gjødsel? Endra praksis? Endra teknikk? Nye gjødselslag Div tiltaksanalyser om kost-nytte Bonden mmoniakk Ressursforvaltning Påvirke Miljøet Fakta om gjødsla: rapporter om mengde og innhold Fakta om praksis: Ny husdyrgjødselundersøkelse Erfaring med teknikk Erfaring med nye gjødselslag Vannmiljøsamling

7 Pågående oppgaver, husdyrgjødsel - Revisjon av forskrift om org. gjødsel - Gjødslingsplan inn i PT-forskriften, med tilpasninger - Miljøutredningen: vurdere framtida for miljøtilskudd, inkl for miljøvennlig spredning - Tilskudd for husdyrgjødsel til biogassanlegg - Posisjoner vedr utslipp til luft (ammoniakk, klima) og vann (vanndirektivet). Vannmiljøsamling

8 Gjødselforskriften: viktige avklaringer Spredetidspunkt og lagerkapasitet Spredeareal og næringsbalanse Spredemetode og nedmolding Lagerbygg og utelager: overdekning fastgjødsel/talle utedrift/utegard rundballer/utesilo Regulere mineralgjødsel? Forvaltning Vannmiljøsamling

9 Hva er problemet? For mye av det gode, og gjødsla spres - Feil årstid - Ugunstig tid - Ugunstig sted - I ugunstige mengder Og løsningen: - Nok lager - Nok spredeareal - Nok tid/spredekapasitet Vannmiljøsamling

10 Spredetidspunkt og lagerkapasitet Dagens krav: Lagerkapasitet 8 mnd Eng (overflatespredning): innen 1. sept/1. okt Åker (nedmolding): innen 1. nov Vannmiljøsamling

11 Hva er rett årstid? - sett ut fra planteutnyttelse N-utnytting Siste høsting 2-3 uker før vekstavslutning. Siste spredning 4 uker før høsting. Likevekt: 3t gjød./daa = 6-9 kg N/daa krever kg TS i siste avling P-utnytting 3 t gjød./daa = 1,5-2 kg P/daa > 1 avling Vekstavslutning, gras, snitt Fra Planteforsk, Grønn kunnskap vol 9 nr Vannmiljøsamling

12 Spredning til ugunstig årstid Gjødselundersøkelsen 2000 (og forutsatt i SSBs modeller for i dag): Eng (overflatespredning): 5% spredt etter 1. sept Åker (nedmolding): 23% spredt etter 1. sept. Undersøkelse hos Landbruk Nordvest 2013: - 60 % av driftsenhetene sprer gjødsel etter 1. september - Blant disse utgjør dette 1/6 av årstilførslene Vannmiljøsamling

13 Innskjerping mot høstspredning? Krever stor lagerutbygging Rammer især åkerproduksjoner hvor sommerspredning er vrient Innstramming kun for eng/overflatespredning? - Kan gi uheldige insentiver til høstpløying av eng Men kanskje er dagens lager uansett utdaterte

14 Hva er 8 mnd gjødselproduksjon? - regnestykker ved mjølkeproduksjon Foreliggende dimensjoneringsnorm (Morken 1999) Fra kua (NRF) Vaskevann Strø og vassøl, blautgjødsel Totalt 1,5 t/mnd 0,4 t/mnd 10 % 2,1 t/mnd Nye regnestykker fra Bioforsk 2013 % tørrstoff Fersk gjødsel Strø og vassøl, Totalt % ts Ku, 7000 l mjølk/år 10,4 1,64 t/mnd 0,4 t/mnd 10 % 2,3 t/mnd 7,4 Ku, 9000 l mjølk/år 10,4 1,89 t/mnd 0,4 t/mnd 10 % 2,5 t/mnd 7,85 Med analyseresultater, ts-% ofte 6 % % tørrstoff Fersk gjødsel Vaskevann Vaskevann Strø og vassøl Totalt % ts Ku, 7000 l mjølk/år 10,4 1,64 t/mnd?? 2,7 t/mnd 6,2 Ku, 9000 l mjølk/år 10,4 1,89 t/mnd?? 3,2 t/mnd 6,2 Hva med nedbør?

15 Grunnlag for ny dimensjoneringsnorm? Storfe tonn/måned blautgjødsel Ku, NRF, kg mjølk 1,64 Ku, liten rase, kg mjølk 1,42 Påslag for høg snittavdrått, for hver 1000 kg utover 5 % referanse Ungdyr, middel for livsløpet fram til slakting/kalving 0,54 Vaskevann i mjølkeproduksjon, lav/høy* 0,5/0,9 Strø og vassøl ved blautgjødsel 10 % Påslag for nedbør i åpen lagerkum Nedbør x overflate * Lav faktor gjelder båsfjøs og gjerrige vaskeroboter. Høy faktor gjelder løsdrift og øvrige vaskeroboter. Se oppsummering av ny kunnskap her.

16 Hva er etterslepet? Mjølkeproduksjon Middels avdrått, gjerrig vannforbruk: 15 % Høy avdrått: 25 % Høyt vannforbruk: 25 % Kapasitetsutvidelse til 10 mnd? Middels avdrått, gjerrig vannforbruk: 35 % Høy avdrått/vannforbruk: 50 % Svin: økning for purke, reduksjon for slaktegris. Nedbør kommer i tillegg!

17 Praktiske og økonomiske konsekvenser Betongkum 500 m3: kr/m3 (NILF, 2011) 1 mnd økt lagerkapasitet i Rogaland: mill kr. Økning 8->10 mnd på landsbasis >1 mrd kr Lagune m flytende dekke 1500 m3: 187 kr/m3 (Kilde: Re Bioconsult, 2011) Men: etterslep på lager Da er ikke merkostnaden ved å svelge 10 mnd like stor NB: avveininger om høstspredning gjenstår, jf - Åkerproduksjon, og især høstkorn - Talle Vannmiljøsamling

18 Virkemidler for riktig og maksimal dosering I dag: Gjødslingsplan Spredearealkrav (P-dosering) Maksgrense for N-dosering Privatøkonomi alternativverdi av ressursen Tidligere: kunstgjødselavgift Framtida: Hvordan sørge for arealmessig god utnyttelse av ressursen?

19 Spredearealkravet Krav om 4 daa/gde Norge Sverige Danmark 1 GDE 14 kg P = 1 mjølkeku Spredeareal Dosering 4 daa/ mjølkeku 6,4 daa/ mjølkeku 100 kg N = 0,75 mjølkeku 6 daa/ mjølkeku 3,5 kg P/daa 2,2 kg P/daa 23 kg N/daa Kopiere Sverige? - Rogaland vil mangle daa spredeareal - Tilsvarer 96% av svinehold, 40% av storfe

20 Jæren: Skoen trykker allerede Spredeareal, Time (GDE/daa) Finnmark Finnmárku Troms Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder P-overskudd, Time (input output, kg P/daa) Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus/Oslo Østfold Fra JOVA, Bioforsk Fulldyrka areal per GDE

21 Sentrale spørsmål om spredearealkravet - Er normtallene (14 kg P/GDE) i samsvar med faktiske P-mengder? - Er grenseverdien (3,5 kg P/daa) i samsvar med plantenes behov? - Utnytter man spredearealene i praksis? Vannmiljøsamling

22 Næringsmengder utskilt per dyr balanseberegninger fra 2012 Dyreslag Målt per N P Mjølkeku, 7,2 t mjølk Årsdyr 124 kg 14 kg Forutsatt i dag Ungdyr, kvige Livsløp (25,5 mnd) 90 kg 10 kg Ungdyr, okse Livsløp (18 mnd) 68 kg 7,5 kg Purke med 23 smågris Årsdyr 34,3 kg 5,8 kg Forutsatt i dag 18,3 4,7 Slaktegris Livsløp ( kg) 3,2 kg 0,45 kg Forutsatt i dag 4,4 0,7 Verpehøns Årsdyr 544 g 128 g Forutsatt i dag Slaktekylling Livsløp til 1,6 kg 30 g 6,3 g Forutsatt i dag 53 8 Skoen trykker litt mindre Handlingsrom for å stramme inn?

23 Kg P/årsku Særlig om mjølkeku I dag: 14 kg P/årsku Avdrått tonn

24 Kg P/årsku Særlig om mjølkeku 25 Rimelig at fastsettelse av GDE differensierer ut fra avdrått Avdrått tonn

25 Planteutnyttelse? - Er grenseverdien (3,5 kg P/daa) i samsvar med plantenes behov? - Neppe, men hva blir resultatet av en innskjerping: - Bedre balanse mellom dyretall og arealgrunnlag, eller - Mer bruk av smutthull: press på arealer der gjødsla er uønsket? - Kanskje like viktig å skjerme særlig sårbare arealer? - Kan biogasstiltaket løse flokene? Vannmiljøsamling

26 Brukes spredearealene i praksis? Trenger man i tillegg doseringsgrenser? Jf maks 17 kg N Men dette er en bestemmelse som ikke forvaltes. Hva med krav om balansegjødsling? Hvordan avklare hva som er balanse? Forutsetter også Gjødseljournal Gjødslingsregnskap Vannmiljøsamling

27 Hva med N-utnyttelse og N- balanse? N-utnyttelse er mer enn bare rett dosering. Mange svake ledd som kan gi ammoniakktap - Husdyrrom - Lager - Spredemetode - Tid før nedmolding - Spredeforhold - Årstid - Rett dosering Nøkkelen er å ivareta Nitrogenet

28 Hvordan ivaretar vi Nitrogenet? Virkemidler i dag: - Gjødslingsplanlegging - Maksgrense for N-dosering - Tidsfrist for nedmolding - Tilskudd til miljøvennlig spredning Andre løsninger? - Dekke på blautgjødsellager - Krav til spredemetoder - Annet? Ankepunkter - Etterlevelse og kontroll - Fokus på del, mens behov for helhet: gevinsten kan gå til spille

29 Nitrogen: Mange svake ledd Regulering av enkeltledd har begrenset verdi Lager Spredemetode Rett dosering er dertil umulig å forutsi (jf. 17 kg N/daa) N må ivaretas i en helhet Nøkkel: Bedre verdsetting av N-ressursen Dansk system med N-kvoter?

30 Forvaltning - Kontroll - Sanksjoner? - Dispensasjon og klager Vannmiljøsamling

31 De vanskelige avveiningene Privatøkonomi $ Miljø Budsjett/ forenkling Vannmiljøsamling