Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras"

Transkript

1 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold forsøksring Innledning Av næringsstoffene er det nitrogen som har størst virkning på plantenes vekst og utvikling. Tidligere undersøkelser har vist at frøeng på de fleste jordarter bare gir liten respons for gjødsling med fosfor og kalium (Aamlid 1993, Nordestgaard 1990.) Derfor har det i Norge vært anbefalt å gjødsle frøengene med PK-fattige fullgjødseltyper (eks. NPK ). I Danmark er det mange frøavlere som kun tilfører nitrogen til frøengene sine (Svensson 1994). Prisene på mineralgjødsel har de siste par årene variert kraftig. I juli 2008 doblet prisene seg for de fleste gjødseltyper. Året etter falt de tilbake til nær samme nivå som før prisstigningen. Også i tida framover er det ventet store svingninger i gjødselprisene avhengig av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet (Nordal 2009). Uroen i gjødselmarkedet har ført til økt interesse for bruk av ren nitrogengjødsel til frøeng, spesielt rimelige gjødseltyper som urea og ammoniumnitrat. Prillet urea-gjødsel, med et høyt N-innhold (46 prosent), har til nå vært lite brukt i Norge. Internasjonalt står imidlertid urea for vel halvparten av nitrogengjødsla i verdenshandelen (Blytt & Stryken 2003). Urea er lettløselig i vann og ved gjødsling vil ureamolekylene, som ikke er ladet og derfor ikke binder seg til jordpartiklene, bevege seg forholdsvis raskt ned i jorda ved hjelp av vanningsvann eller regn. Under fuktige forhold løser urea-molekylene seg opp og omdannes av jordbakterier, ved hjelp av enzymet urease, til ammoniakk (NH 3 ) og karbondioksid (CO 2 ). Ammoniakken hydrolyseres i vann til ammonium (NH 4+ ) som kan binde seg til jordpartiklene eller videreomdannes (nitrifiseres). Fast ureagjødsel blir ikke tatt opp av plantene direkte, men først etter at det er omdannet til ammonium eller nitrat. Urea må altså ha fuktighet for at omdanning til ammoniakk/ammonium skal kunne skje. Høye temperaturer på våren/sommeren vil være gunstig for urease-enzymet og øke omdanningen. Ved spredning på jordoverflata kan mye av nitrogenet gå tapt til lufta i form av ammoniakkgass. Spesielt uheldig vil det være hvis jorda er fuktig på overflata slik at urea-gjødsla blir løst opp, men ikke tilstrekkelig fuktig til at ammonium-molekylene blir ført nedover i jordsmonnet. Mengden ammonium som går over til ammoniakk avhenger også av ph i jorda. Dersom jorda er sur, frigjøres nesten ikke noe ammoniakk, mens ved ph over 7 øker produksjonen av ammoniakk eksponentielt med økt ph. Ammoniumnitrat er konsentrert nitrogengjødsel med 34 % nitrogen fordelt på like deler ammonium og nitrat. Selv om nitrogenet er lett tilgjengelig for plantene er gjødsla forholdsvis lite benyttet. Det skyldes blant annet at ammoniumnitrat er sprengstoff sammen med organiske forbindelser, noe som i praksis betyr at gjødsla må lagres utendørs. Det høye N-innholdet i både ammoniumnitrat, og spesielt urea, gjør at det i den praktiske frøavlen kan være en utfordring både å få spredd ut gjødsla jevnt i små mengder. Riktig dosering og jevn fordeling av gjødsla er spesielt viktig med tanke på å unngå legde. Av artene som frøavles her i landet er flerårig raigras den arten som har det største behovet for nitrogen om våren (Havstad & Øverland 2006). Det har ikke tidligere vært utført forsøk med urea og ammoniumnitrat til frøeng i Norge. I 2009 ble det satt i gang en ny forsøksserie i frøeng av flerårig raigras. Målet er å undersøke gjødselvirkningen av disse to gjødseltypene sammenlignet med kalkammonsalpeter (Opti-KAS ). I likhet med ammoniumnitrat består nitrogenet hos Opti-KAS av like mengder med ammonium og nitrat. Spesielt ønskelig var det å se nærmere på gjødselvirkningen av urea under ulike fuktighetsforhold. I utgangspunktet var det lagt opp til å prøve ut de tre gjødselslagene ved en gjødselmengde på 10 kg N/ daa. Da forsøksplanen ble utarbeidet i mars 2009 var

2 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 197 imidlertid prisen pr kg N for urea-gjødsel så rimelig at det var økonomisk forsvarlig å øke urea-mengden med opptil 3 kg N/daa, sammenlignet med de andre gjødseltypene. Av den grunn var det interessant også å prøve ut urea ved et gjødselnivå på 13 kg N/daa. Ved begynnende strekningsvekst (Z31) og ved blomstring (Z 50-55) ble det foretatt målinger med Yara N-tester (YNT). De framkomne YNT-verdiene var i hver rute et gjennomsnitt av 30 målinger (knepp), utført midt på plantenes sist utvikla blad. Forsøksplan og metoder Våren 2009 ble det anlagt to forsøksfelt, ett på Landvik (Aust-Agder) og ett på Revetal (Vestfold), i henholdsvis første- og tredjeårs frøeng av Figgjo flerårig raigras. Feltene ble anlagt med rutestørrelse 1,7 x 8,0 m (13,6 m 2 ) og tre gjentak etter følgende plan: Ingen gjødsling. Ingen vanning 0 kg N/daa i form av urea. Ingen vanning 10 kg N/daa i form av urea. Vanning (15 mm) før gjødsling 10 kg N/daa i form av urea. Vanning (15 mm) like etter gjødsling 13 kg N/daa i form av urea. Ingen vanning 13 kg N/daa i form av urea. Vanning (15 mm) før gjødsling 13 kg N/daa i form av urea. Vanning (15 mm) like etter gjødsling 10 kg N/daa i form av ammoniumnitrat. Ingen vanning 10 kg N/daa i form av Opti-KAS (Opti- KAS). Ingen vanning Dato for gjødsling/vanning, YNT-måling samt andre opplysninger om de to feltene er vist i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om forsøk med ulike N-gjødselslag i frøeng av Figgjo raigras, 2009 Landvik Aust- Agder Revetal Vestfold Sort Figgjo Figgjo Engår 1 3 Skuddtetthet om våren / m Mineral nitrogen i jorda (kg N/daa) (0-20 cm) 0,7 0,9 ph i jorda 6,1 5,9 Dato for forsøksgjødsling/ evt. vanning 17/4 24/4 Dato for vekstregulering 25/5 28/5 Dose Moddus (ml/daa) Første måling med Yara N-tester Dato 13/5 28/5 Utviklingstrinn (Z) Andre måling med Yara N-tester Dato 26/6 29/6 Utviklingstrinn (Z) Registrering ved frøtresking Dato for frøtresking 25/7 20/84 % legde ugjødsla ruter 0 0 Gjennomsnittsavling, kg/daa 120,8 63,5 Vanning i ledd 3, 4, 6 og 7 ble utført med ei hagekanne (Landvik) eller hageslange (Vestfold) med dusjhode (bilde 1). Resultater og diskusjon Opptak av nitrogen i plantene YNT-verdiene på ugjødsla ruter var relativt like i Vestfold- og på Landvik, noe som samsvarer bra med innholdet av mineral nitrogen i jorda i de to feltene (tabell 1). I begge felt førte gjødsling til signifikant større N-opptak i plantene sammenlignet med ugjødsla ruter (ledd 2-9 vs. ledd 1) (tabell 2). I middel for de to tidene ble de høyeste YNT-verdiene målt på rutene som var gjødslet med Opti-KAS (ledd 9) i Vestfold og på rutene som var vannet like etter gjødsling med 13 kg N/daa i form av urea (ledd 7) på Landvik (tabell 2). Frøavl Bilde 1. Feltvert Jon Brattestå vanner ei rute med ureagjødsel i feltet i Vestfold 24. april Foto: John Ingar Øverland. På rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa påvirket gjødseltype opptaket av nitrogen hos plantene. Uansett måletidspunkt og forsøkssted ble det målt lavere YNT-verdier på ruter gjødsla med urea (ledd

3 198 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 2. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder på klorofyllmålinger med Yara N-tester utført både ved begynnende strekningsvekst (Z 31) og ved blomstring (Z 55) på Landvik og i Vestfold i 2009 Yara N-tester (YNT) målinger Ledd Landvik Vestfold Middel (2 felt) Z 31 Z 55 Middel Z 31 Z 55 Middel Z31/Z55 Rel. 1 Ugjødsla. Ingen vanning Urea. N:10. Ingen vanning Urea. N:10. Vanning før gjødsling Urea. N:10. Vanning etter gjødsling Urea. N:13. Ingen vanning Urea. N:13. Vanning før gjødsling Urea. N:13. Vanning etter gjødsling Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning Opti-KAS N:10. Ingen vanning P % <0,1 <0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 <0,1 LSD 5 % ) enn på ruter gjødsla med ammoniumnitrat (ledd 8) og Opti-KAS (ledd 9). I middel for de to måletidspunktene var det på begge forsøksstedene minst N-opptak på ruter som var vannet før gjødsling med urea (ledd 3) (tabell 2). Økning av urea-mengden fra 10 kg til 13 kg N/daa hadde positiv virkning på opptaket av nitrogen i plantene. I middel for to måletidspunkt og ulik vanning, økte YNT-måleverdiene med 13 % på Landvik og 5 % i Vestfold når N-mengden ble økt fra 10 (ledd 2-4) til 13 kg N/daa (ledd 5-7). I middel for begge felt og begge måletidspunkt ble de høyeste YNT-verdiene (81-85 prosent høyere enn på ugjødsla ruter) målt på ruter gjødslet med ammoniumnitrat (ledd 8), Opti-KAS (ledd 9) og på ruter som var vannet like etter gjødsling med 13 kg N/daa i form av urea (ledd 7) (tabell 2). a) b) Bilde 2. Rutene som ikke var gjødslet var tydelig preget av næringsmangel både på Landvik (2a) og i Vestfold (2b). Foto tatt av Lars T. Havstad 10. juli (2a) og 23. juni (2b) 2009.

4 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 199 Legde Ved høsting ble det på Landvik og Vestfold notert minst legde på ugjødsla ruter (ledd 1) og mest legde på ruter som var vannet like etter gjødsling med 13 kg N/daa i form av urea (ledd 7). I middel for de to felta var legdeprosenten ved de to behandlingene henholdsvis 0 og 71 prosent (tabell 3). Frøavling Avlingsnivået var generelt høyere i førsteårsenga på Landvik enn i tredjeårsenga i Vestfold (tabell 3). Dette er i samsvar med en tidligere forsøksserie hvor avlingsnivået, i middel for 12 sorter / foredlingslinjer av raigras, falt med 31 og 52 prosent i fra første til henholdsvis andre og tredje engår (Havstad et al. 2004). I begge felt ble de signifikant laveste frøavlingene høsta på ugjødsla ruter (ledd 1) (tabell 3). På rutene som var tilført 10 kg N/daa ble det høsta lavere frøavling, både på Landvik og i Vestfold, når nitrogenet ble tilført i form av urea (ledd 2-4) i stedet for nitrat/ammonium (ledd 8 og 9). Økning av gjødselmengden med urea fra 10 (ledd 2-4) til 13 kg N/daa (ledd 5-7) hadde stort sett en positiv virkning på frøavlingen. I middel for ledd med ulik vanning var avlingsgevinsten på Landvik og i Vestfold henholdsvis på 7 og 13 prosent. ledd 5 og 6), var det positivt å vanne like etter gjødsling sammenlignet med ruter hvor vanning var utelatt eller utført før gjødsling. I middel for de to felta var meravlingen ved å vanne like etter gjødsling på 2-4 prosent og prosent ved tilførsel av henholdsvis 10 og 13 kg N/daa (tabell 3). De høyeste avlingene i begge felt ble høstet på ruter gjødslet med Opti-KAS (ledd 9), ammoniumnitrat (ledd 8) og på ruter som var vannet like etter gjødsling med 13 kg N/daa i form av urea (ledd 7) (tabell 3). I middel for de to felta var avlingsgevinsten sammenlignet med ubehandla ruter henholdsvis 196, 201 og 215 prosent (tabell 3). Frøhalm I likhet med både YNT-målingene og frøavling ble de laveste og høyeste halmavlingene høsta på henholdsvis ugjødsla ruter (ledd 1) og ruter vannet like etter gjødsling med 13 kg N/daa i form av urea (ledd 7) (tabell 3). I middel for ledd med ulik gjødsling med urea ble det oppnådd en økning i halmavlingen på om lag 6 prosent ved å øke nitrogenmengden fra 10 (ledd 2-4) til 13 kg N/daa (ledd 5-7). Best utnytting av nitrogenet i ureagjødsla, både ved tilførsel av 10 og 13 kg N/daa, fikk en ved å vanne med 15 mm like etter gjødsling (tabell 3). På ruter gjødsla med urea, både ved tilførsel av 10 (ledd 4 vs. ledd 2 og 3) og 13 kg N/daa (ledd 7 vs. Tabell 3. Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder på prosent legde ved høsting, frøhalm (kg TS/daa) og frøavling (kg /daa) i forsøksfelt på Landvik og i Vestfold i 2009 % legde ved høsting Frøhalm, kg TS/daa Frøavling (kg/daa) Landvik Vestfold Middel Rel. 1 Ugjødsla. Ingen vanning ,1 32,3 50,7 100 Frøavl 2 Urea. N:10. Ingen vanning ,5 58,9 90, Urea. N:10. Vanning før gjødsling ,1 63,1 92, Urea. N:10. Vanning etter gjødsling ,9 64,5 94, Urea. N:13. Ingen vanning ,6 65,0 95, Urea. N:13. Vanning før gjødsling ,5 69,0 95, Urea. N:13. Vanning etter gjødsling ,3 75,8 109, Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning ,0 71,4 102, Opti-KAS N:10. Ingen vanning ,5 71,5 99,5 196 P % <0,1 0,4 <0,01 <0,01 0,1 LSD 5 % ,2 8,4 6,7 Antall felt

5 200 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Økonomi Etter at forsøksplanen ble utarbeidet falt gjødselprisene kraftig (juli 2009), noe som medførte at urea ikke ble like billig å bruke som de to andre N-gjødselslagene. Pr. oktober 2009 var gjødselprisene 8,20 kr/kg N for urea, 6,20 kr / kg N for ammoniumnitrat og 7,40 kr/kg N for Opti KAS Prisene for de ulike gjødseltypene er henta fra FK Agri (Urea og Opti-KAS) og FK Rogaland Agder (Ammoniumnitrat). Alle gjødselprisene er ekskl. MVA og uten iberegnet termintillegg. daa sammenlignet med urea-gjødsling med 10 kg N/ daa uten vanning (ledd 2), som gav dårligst lønnsomhet av leddene som var gjødslet. Aller dårligst ut økonomisk kom naturlig nok leddet som ikke var gjødslet (ledd 1) (figur 1). Anbefaling Ut fra klorofyllmålinger og oppnådde frøavlinger ser det så langt ut til at nitrogenet i urea, uansett fuktighet før eller etter gjødsling, blir dårlig utnyttet sammenlignet med N-gjødsel basert på nitrat/ammonium. Med bakgrunn i frøavlingen i middel for de to felta (tabell 3), pris på frø av raigrassorten Figgjo (12,25 kr/ kg) samt gjødselpriser som nevnt for de tre gjødseltypene viser figur 1 nettoinntekten (inntekt av raigrasfrøet kostnader til gjødsel) for de ulike behandlingene. Andre kostnader (plantevern, vekstregulering, vanning etc.) er ikke tatt med i regnestykket. Figur 1 viser at gjødsling med ammoniumnitrat (ledd 8) og Opti-KAS (ledd 9) gav bedre lønnsomhet enn alle behandlingene med urea, bortsett fra når urea ble tilført i største mengde (13 kg N/daa) og vannet like etter gjødsling (ledd 7). Merinntekten ved disse tre behandlingene var henholdsvis 167, 122 og 206 kr/ De økonomiske beregningene viste at en økning i urea-mengden fra 10 til 13 kg N/daa bare kan forsvares dersom det vannes, eller en får tilstrekkelig med nedbør, like etter gjødsling. I praksis vil det medføre alt for stor usikkerhet å basere seg på naturlig nedbør etter gjødsling i den viktige perioden for vekst og utvikling tidlig om våren. Kunstig vanning er en mulighet men vil føre til både merarbeid og økte kostnader, spesielt hvis det er kommunalt vann som må benyttes. Både på Landvik og i Vestfold var behovet for nitrogen stort, og sannsynligvis ville en tilsvarende økning av N-mengden (3 kg/daa) i form av ammoniumnitrat og Opti-KAS ha ført til minst like høye frøavlinger som for 1300 Ingen vanning Vanning (15 mm) før gjødsling Vanning (15 mm) like etter gjødsling 1200 Nettoinntekt, kr/daa Ingen gjødsling Urea / 10 Urea / 13 Am.nit. / 10 Opti KAS / 10 Gjødselslag / N mengde (kg/daa) Figur 1. Lønnsomhet (merinntekt av frø gjødselkostnad) (kr/daa) ved ulike gjødslingsstrategier. Middel av to forsøksfelt med Figgjo flerårig raigras i 2009.

6 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 201 urea-leddet som var vannet etter gjødsling. Som nevnt er prisen pr. kg N på nitrat/ammonium-basert N-gjødsel for tida lavere enn for urea. Ved likt avlingsnivå vil det derfor ikke være lønnsomt å benytte urea i stedet for ammoniumnitrat / Opti-KAS. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Ammoniumnitrat har imidlertid litt mer forsurende virkning på jorda (-1,0 CaO/kg N) enn Opti-KAS (-0,5 CaO/kg N), noe som vil medføre at behovet for kalking på sikt vil bli størst ved bruk av denne gjødsla. Konklusjon I middel for to forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammoniumgjødsel (Opti-KAS og ammoniumnitrat). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS eller ammoniumnitrat. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (okt. 2009) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Litteratur Aleksander Nordahl Yara spår høyere gjødselpriser.http://e24.no/boers-og-finans/article ece. Havstad, L.T. & Øverland, J.I Høst- og vårgjødsling til Fenre hybridraigras. Bioforsk Fokus 1 (2): Havstad, L.T, Susort, Å, Erøy, Å.B. & Hommen, G Frøavlsegenskaper hos sorter og foredlingslinjer av flerårig raigras og hybridraigras. Grønn kunnskap 11, 28 s. Blytt, L.D. & Stryken, A Nitrogen i landbruketeffekt av urea og andre N-gjødseltyper på miljøet, Statens landbrukstilsyn. Nordestgaard, A Fosfor, kalium og ph niveauer ved frøavl af almindelig rajgræs og engsvingel. Tidsskrift for Planteavl 94: Svensson, K Erfcuinger med indsamling af data fra frøavlere. NJF-seminar nr 241: Frøproduktion. Jokioinen, Finland, juni 1994: Aamlid, T.S Kaliumgjødsling til grasfrøeng. Jord- og Plantekultur 1996: Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Frøavl

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Vår- og høstbehandling

Vår- og høstbehandling Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i

Detaljer

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling 214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng 246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng 222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel

Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel 288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Frøhøsting og frøtørking

Frøhøsting og frøtørking Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Halm og høstbehandling

Halm og høstbehandling Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316

Detaljer

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk) Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Høsting av engkveinfrøeng

Høsting av engkveinfrøeng 186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver 232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Halm- og høstbehandling

Halm- og høstbehandling Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Bruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras

Bruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 45, 2016 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport TRYGVE S. AAMLID OG LARS T. HAVSTAD,

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Detaljer

Halm- og høstbehandling

Halm- og høstbehandling Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 122 Lars T. Havstad og John I. Øverland / Bioforsk FOKUS 1 (2) Høst- og vårgjødsling til Fenre hybridraigras LARS T. HAVSTAD 1 OG JOHN I.

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk

Detaljer