Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Transkript

1 Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, Innledning I august 2002 ble Noreng timotei og Lea (diploid) og Reipo (tetraploid) rødkløver godkjent for opptak på norsk sortsliste. Året før var allerede rødkløversorten Lone (tetraploid) godkjent. Under forutsetning av bestått DUStest vil Graminor i 2003 muligens søke om godkjenning av ytterligere to tetraploide rødkløversorter. Dette er LøRk 9205 (navneforslag Lasse) og LøRk 9310 (navneforslag Lidar) I tillegg til den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testa frøavlsegenskapene til de nye sortene. I det følgende gis et sammendrag av disse forsøka. Noreng timotei Noreng (foredlingsbetegnelse «GpTi 8906»), var i den offisielle verdiprøvingen (Marum et al. 1997) bedre og mer varig enn Vega i fjellbygdene og i Troms og Finnmark. Sorten er selektert i Alta og har gjort det bra også i canadiske forsøk. I nyere veiledningsprøving i NordNorge har det imidlertid ikke vært sikre forskjeller i tørrstoffavling eller andre karakterer mellom Noreng og de etablerte sortene Vega og Engmo (T. Lunnan, pers. meddelelse). Noreng og sju andre foredlingslinjer av timotei er i perioden testa for frøavlsegenskaper mot målestokksortene Engmo, Grindstad og Vega. Feltene lå på Landvik og Apelsvoll. Ettersom frøavlingene fra forsøka i 2002 ennå ikke er rensa og analysert, vil data fra til sammen seks årsfelt (to førsteårsenger og ei andreårseng på hvert forsøkssted) bli presentert i denne artikkelen. Forsøksfeltene ble etablert enten med bygg som dekkvekst (Apelsvoll) eller uten dekkvekst (Landvik). Såmengden var 0.5 kg/daa for timotei og 1516 kg/daa for bygg. Feltene ble ikke gjødslet eller avpusset om høsten. I engåra ble det gjødslet med 7.5 kg N/daa i form av Fullgjødsel 2526 eller Fullgjødsel I to av de fire gjentaka i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2,5 kg N/daa ved vekststart og 5.0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. Samtlige forsøk ble sprøyta med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I tabell 1 er det foretatt en separat variansanalyse av egenskapene til Noreng sammenlignet med målestokksortene Grindstad, Engmo og Vega. Tabellen viser at den nye sorten var på høyde med de etablerte sortene når det gjaldt frøproduksjon både på Apelsvoll og Landvik (ingen sikre forskjeller) (tabell 1). I middel for ruter med ulik vårgjødsling og alle felt, var frø 214 Planteforsk Grønn forskning 12003

2 Tabell 1. Frøavling (korrigert til 100% renhet og 12% vann), antall frøstengler pr. m 2,vekt pr. utreska frøtopp og lengde pr. frøtopp hos fire timoteisorter på Landvik og Apelsvoll i åra Frøavling, kg/daa Frøstengler Vekt pr. frøtopp Lengde pr frøtopp Tusenfrøvekt Spireevne Apelsvoll Landvik Middel pr. m 2 mg mm mg % Sort 3 felt 3 felt 6 felt 6 felt 6 felt 6 felt 6 felt 4 felt Grindstad Engmo Vega Noreng 75,8 82,8 88,0 80,6 82,7 81,7 81,0 88,8 79,2 82,3 84,5 84, P% LSD 5% <1 4 <0,1 23 <1 3 avlingen på samme nivå som Vega (8485 kg/ daa), og 3 og 7 prosent høyere enn henholdsvis Engmo og Grindstad. At Grindstad har dårligere frøavkastingsevne enn de nordnorske sortene er kjent både fra eldre sortsforsøk (Skaare & Hillestad 1973) og fra den praktiske frøavlen. I middel for perioden var gjennomsnittsavlingen av Engmo, Vega og Grindstad henholdsvis 70, 72 og 60 kg/daa. Med hensyn til avlingskomponenter utmerka Noreng seg med signifikant lengre frøtopper enn Vega, som igjen hadde lengre topper enn Grindstad (tabell 1, bilde 1). Tusenfrøvekta var derimot signifikant lavere i de nordnorske sortene enn i Grindstad. For spireevne har vi foreløpig data bare fra fire årsfelt. Disse viser et generelt lavt nivå, noe som muligens kan skyldes at vi ikke tok tilstrekkelig hensyn til CCCsprøytinga ved valg av tresketidspunkt, og at frøet ble liggeende opptil flere måneder ved romtemperatur på laboratoriet før analysene ble utført. Det er likevel betenkelig at Noreng, i middel for de fire felta, spirte signifikant dårligere enn Vega og Grindstad. Denne viktige frøavlsegenskapen bør undersøkes nærmere før videre oppformering av sorten. De høyeste frøavlingene av både Noreng og de andre sortene ble oppnådd på ruter hvor hoveddelen av den totale gjødselmengda var tilført ved vekststart (figur 1). I middel av de fire sortene og alle felt var avlingen om lag 8 prosent høyere på ruter som var vårgjødsla med kg N/daa enn på ruter med den motsatte Nfordelinga (2.5+5 kg N/daa). Resultatene samsvarer med en tidligere gjødslingsserie hvor de høyeste frøavlingene, i middel av 21 forsøksfelt i sør og nordnorsk timotei, ble oppnådd på ruter gjødsla med 5 kg Bilde 1. Noreng timotei har lange frøtopper. Foto: Ove Hetland. Planteforsk Grønn forskning

3 Frøavling (kg/daa) Grindstad Engmo Vega Noreng Sort kg N/daa kg N/daa Figur 1. Virkning av ulik vårgjødsling (kg N/daa) på frøavlingen (kg/daa) hos fire sorter av timotei. Middel av seks årsfelt i første og andre engår på Apelsvoll og Landvik. N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (se JPK 2001, s ). Ut fra data fra forsøksfeltene kan en forvente at frøavlingene til Noreng vil ligge nærmere opp til Vega og Engmo enn til Grindstad. I enkeltfelt varierte frøavlingen av Noreng fra 76 til 88 kg/daa på Apelsvoll og fra 60 til 113 kg/daa på Landvik. Dette tyder på at frøavlen kan foregå med godt resultat både i innlandsstrøka på Østlandet og i kystbygdene på Sørlandet / Sørøstlandet. Under oppformering har det også vært gode frøavlinger av Noreng i Trøndelag. Rødkløver Frøavlsegenskapene til fem tetraploide og åtte diploide foredlingsmaterialer av rødkløver ble sammenlikna med frøavlsegenskapene til målestokksortene Bjursele og Nordi (diploide) og Kolpo og Betty (tetraploide) i to forsøk på Hellerud i åra 1997 og 1998 og tre forsøk på Landvik i åra 1997, 1998 og Samtlige felt var etablert med bygg eller hvete som dekkvekst. Forsøka ble høsta bare i første engår. Til tross for forskjeller i tidlighet (figur 2) ble alle sorter treska på samme dag. Selv om diploide og tetraploide sorter lå side om side i de fem forsøksfeltene, har vi i tabellene 2 og 3 valgt å presentere resultatene fra de to sortsgruppene hver for seg. Mellom tetraploide og diploide sorter var forskjellene i frøavling og tusenfrøvekt alltid signifikante. Tabell 2 viser at den nye diploide sorten Lea gav frøavling på nivå med Bjursele og Nordi. Heller ikke når det gjelder tusenfrøvekt eller spireevne skilte Lea seg nevneverdig fra målestokksortene. Lea er en sein rødkløversort med tidlighet omtrent som Nordi (figur 2). Innafor den tetraploide sortsgruppa var det, i middel for alle felt, en tendens til lavere Tabell 2. Frøavlsegenskaper hos diploide rødkløversorter Frøavling, kg/daa Tusenfrø Rensa 100 % renhet, 14 % vann vekt frøavling Normale Harde eller Døde frø Hellerud Landvik Middel 14 % vann pr. bl.hode spirer friske og Sort 2 felt 3 felt 5 felt mg mg 1) uspirte frø abn.spirer Bjursele Nordi Lea 60,1 56,6 56,5 77,8 75,1 74,4 70,7 67,7 67, P% LSD 5% )Bestemt i 100 tilfeldig plukka blomsterhoder 216 Planteforsk Grønn forskning 12003

4 Tabell 3. Frøavlsegenskaper hos tetraploide rødkløversorter Frøavling, kg/daa Tusenfrø Rensa 100 % renhet, 14 % vann vekt frøavling Normale Harde eller Døde frø Hellerud Landvik Middel 14 % vann pr. bl.hode spirer friske og Sort 2 felt 3 felt 5 felt mg mg 1) uspirte frø abn.spirer Kolpo Betty Reipo Lone LøRk 9205 LøRk ,6 31,9 31,9 29,6 28,3 22,7 51,1 50,6 59,6 52,6 55,8 55,3 40,5 43,1 48,5 43,4 44,8 42, P% LSD 5% < < ) Bestemt i 100 tilfeldig plukka blomster frøavling av Kolpo enn av den nye sorten Reipo (tabell 3) De andre nye norske sortene kom i en mellomstilling. Den svenske sorten Betty gav frøavling på nivå med Reipo på Hellerud, men var ikke bedre enn Kolpo på Landvik. Alle de nye norske tetraploide rødkløversortene hadde signifikant eller nær signifikant større tusenfrøvekt enn Betty og Kolpo. Frøavlinga pr blomsterhode var større hos Reipo enn hos de andre sortene, men dette utslaget var ikke statistisk sikkert (tabell 3). Når det gjelder spireevne, skilte Betty seg ut med flere normale spirer og færre harde eller friske, uspirte frø enn de norske sortene. I henhold til internasjonalt regelverk kan inntil 20 harde eller friske uspirte frø legges til de normale spirene ved dokumentasjon av spireevnen til rødkløver. Et visst antall frø i denne kategorien er derfor ingen ulempe for en ny sort. Verre er det om sorten har mange døde frø eller abnorme spirer. Tabell 3 viser en tendens til færre døde frø og abnorme spirer hos Reipo og LøRk9310 enn hos Kolpo og LøRk 9205, mens Betty og Lone ser ut til å komme i en mellomstilling for denne karakteren. Med hensyn til tidlighet var det i de fleste forsøka en tendens til at Betty, og i mindre grad Bjursele, kom tidligere i blomst enn de norske rødkløversortene. Mellom de norske sortene kunne det ikke påvises forskjeller i tidlighet (figur 2 og bildene 2 og 3). Forskjellen i tidlighet mellom norske og svenske rødkløversorter tilsier at frøavlen av Betty og Bjursele gjerne kan lokaliseres i innlandsstrøka på Østlandet, mens frøavlen av de seine norske sortene fortrinnsvis bør foregå i områder med lengre veksttid. Dette bekreftes av avlingstalla i tabellene 2 og 3. Gjennom de siste 25 åra har det vært store problemer med frøavlen av tetraploide norske rødkløversorter. Rundt 1980 hadde vi sorten Tripo som gav glimrende tørrstoffavlinger, men som aldri fikk særlig markedsandel fordi frøavlsegenskapene var for dårlige. Med Kolpo gikk det noe bedre, men også denne sorten er nå tatt ut av frøblandingene på grunn av små frøavlinger. Den eneste tetraploide sorten som i dag frøavles kommersielt er Betty. Også her er både frøforretninger og frøavlere misfornøyde med både avling og spireevne. Historien viser at det ved introduksjon av nye tetraploide rødkløversorter er viktig å satse på sorter med best mulig frøavlsegenskaper, selv om dette kan gå litt på bekostning av tørrstoffavlingene. Av de tetraploide sortene som i dag er aktuelle, bør Reipo være førstevalget. I et nytt sortforsøk på Landvik i 2001 gav Reipo signifikant større frøavling enn Kolpo. Middeltalla for de to sortene var henholdsvis 59 og 49 kg/daa. De andre rødkløversortene som er omtalt i denne artikkelen var ikke med i dette forsøket. Planteforsk Grønn forskning

5 Relativ blomstringsintensitet (09) 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Nordi Bjursele Lea Kolpo Reipo Lone Betty LøRk 9205 LøRk 9310 Figur 2. Blomstringsforløp hos ulike rødkløversorter på Landvik i Bilde 2. To av forsøka med testing av frøavlsegenskaper i rødkløver lå på Hellerud. Bildet viser Erik Torskenæs i et av forsøksfelta. Ruta med Betty er så vidt kommet i blomst. Foto: Trygve S. Aamlid. 218 Planteforsk Grønn forskning 12003

6 Bilde 3. De tetraploide rødkløversortene Kolpo (til venstre) og Betty (til høyre). Betty er tidligere. Foto: Trygve S. Aamlid. Konklusjon 1. Den nye timoteisorten Noreng gir frøavling omtrent som Vega og Engmo, men foreløpige data tyder på at spireevnen står noe tilbake for de etablerte sortene. Dette bør undersøkes grundig før vi går videre med oppformering av sorten. 2. På grunn av bedre varighet vil Nordi rødkløver etter hvert bli erstatta av den nye diploide sorten Lea. Disse sortene har ganske like frøavlsegenskaper. 3. Av tetraploide rødkløversorter gir Reipo større frøavling og bedre spireevne enn Kolpo. Reipo viser også tendens til bedre frøavlsegenskaper enn Betty og Lone. Reipo bør være førstevalget ved introduksjon av en ny norsk tetraploid rødkløversort. Litteratur Skaare, S. & R. Hillestad Frøavkastning av timoteisorter. Forskning og forsøk i landbruket 24: Marum, P, T. Lunnan & S. Rimmereid Resultat av offisiell verdiprøving i fôrvekster A) Sorter som er ferdig testet. Løken forskningsstasjon. 44 s. Planteforsk Grønn forskning