Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Transkript

1 246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 NIBIO Landvik trygve.aamlid@nibio.no Innledning Det norske frøavlsarealet ligger stabilt på drøye 1000 daa pr. år. Mesteparten av frøavlen foregår i Vestfold og Telemark, og frøengene får vanligvis ligge i fem år, dvs. lenger enn i andre arter. Så lang frøavlsperiode vil normalt sette store krav til riktig høstbehandling, og det er derfor et paradoks at dyrkingsteknikken om høsten har vært lite undersøkt i denne arten. Ett enkeltstående forsøk i engkveinsorten Nor i Telemark i viste at kutting av frøhalmen var skadelig og at brenning av engkveinfrøeng bør unngås, både om høsten og om våren (Aamlid et al. 2005). Dette forsøket antydet også at det ikke er nødvendig å avpusse cm lang stubb om høsten, men ut fra erfaringene med andre grøntanleggsgras har vi aldri helt turt å stole på det resultatet. I dyrkingsveiledninga fra mars 2015 gav vi derfor følgende råd om avpussing om høsten (Aamlid 2015): «Avpussing til 5-8 cm hvis mye nedkjørt stubb eller stående stubb er over 15 cm. Ved moderat mengde stubb og pussing like etter tresking er god spredning tilstrekkelig, men ved utsatt pussing må avpussa materiale fjernes.» Når det gjelder høstgjødsling anbefalte vi i samme dyrkingsveilending 2-3, 3-4 og 4-6 kg N/daa til henholdsvis sortene Nor, Leirin og Leikvin (Aamlid 2015). For Nor og Leikvin er disse anbefalingene basert på forsøk på 1990-tallet (Aamlid & Jonassen 2007), men disse forsøka omfatta ikke ulike tidspunkt for høstgjødsling. gjentak og to forsøksfaktorer, totalt 18 kombinasjoner og 54 ruter i hvert felt. Forsøksfaktorene var: Faktor 1: Avpussing 1. Ingen avpussing. 2. Avpussing til 5 cm like etter tresking (ca. 25. aug.). Avpussa materiale jamt spredt, men ikke fjerna. 3. Avpussing til 5 cm like etter tresking (ca. 25. aug.). Fjerning av avpussa materiale. 4. Avpussing med til 5 cm ca. en måned etter tresking (ca. 25. sept.). Avpussa materiale jamt spredt, men ikke fjerna. 5. Avpussing til 5 cm ca. en måned etter tresking (ca. 25. sept.), fjerning av avpussa materiale. 6. Avpussing til 5 cm tidlig vår. Avpussa materiale spredt på ruta, men ikke fjerna. Faktor 2: Tidspunkt for høstgjødsling A. Ingen høstgjødsling B. 5 kg N/daa i kalksalpeter like etter tresking (ca. 25. aug.). C. 5 kg N/daa i kalksalpeter ca. en måned seinere (ca. 25. sept.). For å få mer klarhet i behov og riktig tidspunkt for avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng starta vi høsten 2013 en ny forsøksserie på Landvik. Forsøka foregår i Leikvin, og denne artikkelen viser resultater fra de tre første årsfelta i serien. Materiale og metoder Forsøka lå på siltig lettleire, og behandlingene ble påbegynt etter frøhøsting i første engår. Det var tre Bilde 1. Avpussing av ledd 6 i andreårsenga, 16. mars Foto: Trygve S. Aamlid.

2 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 247 Tabell 1. Dyrkingstekniske opplysninger om tre årsfelt i serien «Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng» Skifte på Landvik / forsøksår Prestesletta Prestesletta Skjørenga Dekkvekst ved anlegg av frøenga Uten dekkvekst Vårhvete Engår ved anlegg av feltet Stubbehøyde ved anlegg (inkl. variasjon) 21 (15-30) cm 15 (13-17) cm 15 (14-17) cm Avpussing ledd 2 og 3 og høstgj. ledd B Dato 26.aug. 1.sept. 1.sept. Vekt av avpussa stubb 355 kg TS/daa 136 kg TS/daa 100 kg TS/daa Plantehøyde etter pussing 8 (6-12) cm 7 (6-7) cm 6 (5-7) cm Avpussing ledd 4 og 5 og høstgj. ledd C Dato 25. sept. 24. sept. 24. sept. Plantehøyde ved pussing, ugjødsla ruter 22 cm 12 cm 14 cm Vekt av avpussa stubb, ugjødsla ruter 568 kg TS/daa 97 kg TS/daa 223 kg TS/daa Plantehøyde ved pussing, gjødsla ruter 25 cm 18 cm 20 cm Vekt av avpussa stubb, kg gjødsla ruter 665 kg TS/daa 153 kg TS/daa 268 kg TS/daa Plantehøyde etter pussing 6 (4-7) cm 7 (6-9) cm 6 (3-8) cm Dato for pussing om våren (ledd 6) 28. mars 16. mars 16. mars Vårgjødsling med 4 kg N/daa 7. april 8. april 8. april Vekstregulering / insektsprøyting 1.gang Dato 19. juni 18. mai 18. mai juni Preparat/ dose Moddus, 30 ml/daa Cycocel ml + Fastac 50 ml/daa Cycocel ml + Fastac 50 ml/daa 2.gang Dato 25. juni 25. juni Preparat/ dose Moddus, 30 ml/daa Moddus, 30 ml/daa Gjennomsnittlig legde ved tresking 82 % 40 % 11 % Dato for 1. gangs tresking 18. aug. 31. aug. 29. aug. Gj.snitt frøavling, 1. gangs tresking 18,7 kg/daa 44,3 kg/daa 46,2 kg/daa Frøavl Dato for 2. gangs tresking 21. aug. 7. sep. 7. sep. Gj.snitt frøavling, 2.gangs tresking 3,7 kg/daa 9,5 kg/daa 17,2 kg/daa Detaljer om de tre årsfelta framgår av tabell 1. Frøhalmen var alltid fjerna før forsøka ble anlagt. Første avpussing høsten 2013 ble utført med halmsnitter, men denne etterlot en heller variabel stubblengde (6-12 cm, tabell 1). Alle seinere behandlinger i alle felt ble derfor utført med en ny beitepusser med skarpere kniver (bilde 1). Det første forsøket ble anlagt høsten 2013 etter tresking av ei stående frøeng med kommersiell skurtresker, og gjennomsnittlig stubbehøyden ved anlegg var da 21 cm (tabell 1). På grunn av den høye stubben ble en stor tørrstoffmengde fjerna ved avpussing i ledd 3 like etter tresking, og etter gjødsling var gjenveksten så kraftig at det ved avpussing i slutten av september

3 248 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Bilde 2. Fra andreårsenga på Landvik 1.april Til tross for ingen høstgjødsling var det mye daufann på den upussa ruta til høyre (ledd 1A). Ruta til venstre var heller ikke høstgjødsla, men hadde blitt pussa 26. august året før. Foto: Trygve S. Aamlid. Bilde 3. Vekstregulering ved begynnende strekningsvekst ble ved en feil utelatt i Da vekstregulering ble utført ved skyting 19. juni, var det allerede antydning til legde på noen av rutene. Foto: Trygve S. Aamlid. kunne høstes en full fôrslått på 665 kg tørrstoff pr. daa. På ruter uten avpussing ble den store tørrstoffmengden funnet igjen som daugras om våren (bilde 2). Samtlige forsøksfelt ble treska to ganger. Gjennomsnitts frøavling i sum for to gangers tresking i andreårsenga i 2014 var bare 22,4 kg/daa (tabell 1). Dette skyldes først og fremst at dette årsfeltet ved en feil ikke ble vekstregulert med Cycocel 750 eller Moddus M ved begynnende strekningsvekst i mai. Da vekstregulering med Moddus M endelig ble utført ved skyting 19. juni, var det allerede antydning til legde på mange av rutene (bilde 3). Videre utover i sesongen utvikla legda seg til i gjennomsnitt 82 % ved tresking (tabell 1). Sammen med 150 mm nedbør i løpet av de siste 10 dagene før tresking 18. august forklarer legda det lave avlingsnivået, som likevel var høyere enn gjennomsnittet for norsk frøavl var Leikvin (se statistikk først i dette frøavlskapitlet). Resultater og diskusjon Forsøksbehandlingene førte til store forskjeller utover høsten (bilde 4). I middel for tre felt var plantehøyden i november størst på upussa ruter og på ruter som var gjødsla like etter tresking, men det er også interessant å legge merke til at høyden gjennomgående var større der avpussa materiale var tilbakeført enn der materialet var fjerna fra rutene (tabell 2). Dette skyldes nok først og fremst at det tilbakeførte Ved tresking av forsøket i august 2014 ble skoa på forsøksskurtreskeren stilt inn på en fast stubbehøyde på 15 cm. Dette ble ansett som optimalt for å få med legda og likevel sette igjen en rimelig stubb med tanke på at forsøksbehandlingene skulle gjentas etter tresking. Også det nye feltet som ble anlagt etter høsting av ei førsteårseng hadde en gjennomsnittlig stubbehøyde på 15 cm (bilde 1), og tørrstoffavlingene i begge disse felta var mye lavere enn året før (tabell 1). Bilde 4. Fra forsøksfeltet på Landvik 15. okt Ruta i midten i forgrunnen var gjødsla 26. aug. og avpussa 25. sept. (ledd 5B). Ruta til venstre i forgrunnen hadde fått den motsatte kombinasjonen, dvs. avpussing 26. aug. og gjødsling 25. sept. (ledd 3C). Rutene i forkant og bakkant til høyre hadde begge blitt avpussa 25. sept., men det avpussa materialet var rakt og fjerna bare på ruta i bakkant. Ingen av rutene til høyre var høstgjødsla (ledd 4A og 5A). Foto: Trygve S. Aamlid.

4 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 249 Tabell 2. Hovedeffekter av avpussing og høstgjødsling på plantehøyde i november, legde ved blomstring og høsting, antall frøstengler, vekt pr utreska frøtopp og frøavling ved første og andre gangs tresking Pl. høyde nov. cm ved blomstr. Legde, % ved tresk. Ant. frøstengler pr. m 2 Vekt pr. (utreska) frøtopp mg 1.gangs tresking Rensa frøavling, kg/daa 2.gangs tresking Tot. Rel. Antall årsfelt Hovedeffekt avpussing 1. Ingen avpuss. etter tresking 14, ,5 8,7 42, Pussing sist i august. Ingen fjerning av avpussa materiale 11, ,0 11,4 50, Pussing sist i august. Avpussa 9, ,5 10,4 48, Pussing sept. Ingen fjerning av avpussa materiale 8, ,9 10,3 47, Pussing sept. Avpussa 7, ,8 10,2 47, Pussing like før vekststart 14, ,7 9,4 43,1 102 P % 0,9 2 0,4 0,4 <0,1 <0,1 0,3 <0,1 LSD 5 % 4,2 10 9, ,4 1,8 1,4 2,5 Hovedeffekt høstgjødsling A. Ingen høstgjødsling 10, ,3 8,3 41,6 100 B. 5 kg N/daa sist i august 12, ,5 10,6 47,2 113 C. 65 kg N/daa sept. 10, ,8 11,3 50,1 120 P % <0, LSD 5% 1, , materialet inneholdt nitrogen som ble mineralisert og stimulerte gjenveksten, men det er også mulig at graset strekte seg mer på grunn av skyggen fra det tilbakeførte materialet. var avpussa om høsten enn på upussa ruter. Ruter med avpussing om våren kom i en mellomstilling, og det var også tendenser til mer legde etter høstgjødsling (tabell 2). Frøavl For plantehøyde ved vekstavslutning var det også et signifikant (P<1 %) samspill mellom de to forsøksfaktorene (Figur 1). Tidlig gjødsling førte til større bladvekst på upussa ruter og ruter med tidlig avpussing, men på ruter med sein avpussing var planthøyden størst ved sein gjødsling. Dette kan også tolkes slik at avpussing en måned etter høstgjødsling gav svakere planter enn den motsatte kombinasjonen. I middel for tre årsfelt var legdeprosenten både ved blomstring og høsting signifikant mindre på ruter som Danninga av frøstengler ble stimulert av både avpussing om høsten og av høstgjødsling, men pussing om våren førte til nær signifikant færre frøstengler enn på upussa ruter. Størst var stengeltallet etter avpussing i slutten av august. For denne karakteren var det ingen samspill. Pr. 29.desember 2015 er bestemmelsen av vekt pr. utreska frøtopp utført bare for andreårsenga som ble høsta i Her viser tabell 2 at toppene gjennomgående ble lettere, både etter avpussing med

5 250 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ingen høstgjødsling 5 kg N/daa siste uke i august 5 kg N/daa sept Plantehøyde, cm Ingen avpussing etter tresking aug. Ingen fjerning aug. Avpussa Pussing sept. Pussing sept. Ingen fjerning Avpussa materiale fjerna Pussing like før vekststart Figur 1. Plantehøyde ved vekstavslutning i november etter ulike kombinasjoner av avpussing og høstgjødsling. Middel av tre årsfelt. fjerning av det avpussa materialet, og ved mangel på høstgjødsling. Begge deler peker i retning av en nitrogeneffekt. Tabell 2 viser også som hovedeffekt, i middel for tre årsfelt, at avpussing uten fjerning i slutten av august førte til 19 % større frøavling enn upussa ruter. Den tilsvarende meravlinga for høstgjødsling var %, mest ved gjødsling i slutten av september. Responsen til avpussing var den samme i alle felt, men den positive responsen til høstgjødsling var begrensa til de to felta som ble høsta i 2015 (data ikke vist i tabell). I feltet som ble høsta i 2014 var både antall frøtopper og frøavlinga like stor enten det ble høstgjødsla eller ikke. Dette kan muligens skyldes at jorda på dette feltet inneholdt mer mineral-nitrogen fordi denne frøenga hadde blitt etablert uten dekkvekst. I det eldste årsfeltet (tredjeårseng i 2015) var samspillet mellom avpussing og høstgjødsling nær signifikant (P=6 %) idet avlingsgevinsten ved å utsette høstgjødslinga var størst på ruter med sein avpussing. Dette bekrefter det som er nevnt over, nemlig at høstgjødsling bør utføres etter avpussing, ikke omvendt. I middel for alle tre årsfelt viser figur 2 at de to beste kombinasjonene var pussing uten fjerning av det avpussa materialet i slutten av august, eller pussing med fjerning av det avpussa materialet september, i begge tilfelle etterfulgt av høstgjødsling september. Ved avpussing i slutten av august var det meravling ved ikke å fjerne det avpussa materiale i alle tre årsfelt, men ved avpussing i slutten av september var positivt å fjerne det avpussa materielt i feltet med mye stubb/gjenvekst høsten 2013, men negativt å fjerne de avpussa materialet i de to årsfelta med lite stubb og gjenvekst høsten I middel for tre årsfelt og alle forsøksledd ble 20 % av den totale frøavlinga berga ved andre gangs tresking. I 2015 var denne andelen større (27 %) i andreårsenga enn i tredjeårsenga (18 %) som ble treska for første gang to dager seinere. Forskjellen i avling mellom forsøksledd gikk igjen både ved første og andre gangs tresking, men tendensen til meravling for høstgjøds-

6 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ingen høstgjødsling 5 kg N/daa siste uke i august 5 kg N/daa sept Rensa frøavling (12 % vann), kg/daa Ingen avpussing etter tresking aug. Ingen fjerning aug. Avpussa Pussing sept. Pussing sept. Ingen fjerning Avpussa materiale fjerna Pussing like før vekststart Figur 2. Rensa frøavling (sum for første og andre gangs tresking) ved ulike kombinasjoner av avpussing og høstgjødsling. Middel av tre årsfelt. ling var sikrere ved andre gangs tresking (tabell 2). Dette tyder på en liten utsettelse i frømodninga på grunn av høstgjødslinga. Forsøksserien fortsetter med høsting av fjerdeårseng, tredjeårseng og andreårseng i Foreløpig konklusjon Etter tresking og halmfjerning i frøeng av engkvein skal stubb og gjenvekst pusses til ca. 5 cm så snart som mulig og seinest innen utgangen av september. Ved pussing i månedsskiftet august/september er det en fordel om det avpussa materialet får ligge igjen i frøenga. Ved sein avpussing bør det avpussa materielt fjernes dersom høyden på stubben/gjenveksten er mer enn 15 cm. Frøenga skal høstgjødsles etter avpussing og seinest innen utgangen av september. Nitrogenmengden ble ikke undersøkt i dette prosjektet, men i samsvar med tidligere forsøk vil vi anbefale 4-6 kg N/daa i Leikvin, 3-4 kg N/daa i Leirin og 2-3 kg N/daa i Nor. Referanser Aamlid, T.S Frøavl av engkvein. Dyrkingsveiledning. Aamlid, T.S., S. Kise, A..A. Steensohn & O. Hetland Kutting, snitting eller brenning av frøhalm, stubb og gjenvekst ved frøavl av Nor engkvein. Jord- og plantekultur 2005 (red. M. Bakkegard). Grønn Kunnskap 9(1): Aamlid, T.S. & G.H. Jonassen Nitrogen rates in seed production of two contrasting cultivars of common bent (Agrostis capillaris) Acta Agriculturæ Scandinavica, Section B. Soil and Plant Science 57 (4): Frøavl