Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
|
|
- Hjalmar Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland
2 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve Sveen Aamlid 2 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 2 Bioforsk Miljø john.ingar.overland@nlr.no Bakgrunn I frøavl av timotei viste spireprosenten en sterk fallende tendens fra ca. 92 % i 2005 til under 89 % i Vestfold Frøavlerlag engasjerte NLR Viken for å gjennomføre et prosjekt for å undersøke årsaken til den fallende spireevnen og finne tiltak for å bedre den. Prosjektet «SpireTim» ble etablert og finansiert av Vestfold Frøavlerlag, Norsk Frøavlerlag, Strand- Unikorn og Eckbos Legater. Felleskjøpet Agri bidro med rensearbeid i prosjektet. Frø har nær 100 % spireevne allerede før det er aktuelt å høste det. Reduksjon i spireevne skyldes skade som påføres enten før høsting på grunn av soppinfeksjon, ved høsting, ved tørking eller ved lagring. Frøoppgjøret baseres på spireprosenten før lagring, og i dette prosjektet valgte vi å undersøke forhold ved høsting og ved tørking. I prosjektet gjennomførte NLR Viken undersøkelsene ved høsting og Bioforsk Øst Landvik gjennomførte tørkeforsøk, dessuten alle spireanalysene (bilde 1). Tørkeforsøkene ble gjennomført i 2012 og 2013 og er publisert i tidligere utgaver av Jord- og plantekultur (Aamlid et al og Aamlid 2014). Materiale og metoder I prosjektet skulle tresking av timoteifrø hos ca. 50 frøavlere følges opp, 16 ble gjennomført høsten 2012 og 35 høsten Prøver ble tatt ut direkte fra tanken i tresker eller tilhenger. Prøven ble delt i to, den ene delen ble lagt til hurtig nedtørking på NLR Vikens kaldluftstørke, mens den andre delen ble lagt i nylonpose og fulgte med frøavlinga til tørka for å undersøke om spireevnen ble redusert ved nedtørking hos feltvert. Hos noen verter ble det lagt ut logger for temperatur og luftfuktighet for å få informasjon om temperatur i frøet før tørking, dessuten temperatur og fuktighet gjennom tørkeperioden. Noe av Bilde 1. Spireanalyser. Foto: Trygve S. Aamlid. prøven som ble tatt ut ble også brukt til måling av vannprosent ved høsting (tørking i tørkeskap, 1 time ved 130 C). I 2012 ble det kun tatt ut prøver fra frø som ble direktehøstet og bare ved første gangs tresking. Treskermodell og treskerinnstillinger ble notert hos den enkelte frøavler. Resultater og diskusjon Resultater fra prøver tatt ut under tresking og tørking I 2012 varierte spireprosenten i prøvene ved tresking fra 70,0 % til 94,5 % med et gjennomsnitt på 86,1 %. I samme år var middel for alle timoteifrøpartier i Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn 85,4 %. Dette er om lag fem prosentenheter under gjennomsnittet for perioden (Aamlid & Havstad 2013). Ved gruppering av prøvene var det en klar sammenheng mellom vanninnhold ved høsting og spireevne (tabell
3 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 243 1). Frø som ble treska med et vanninnhold over 35 % hadde så lav spireevne som 81 % i gjennomsnitt. Der frøet var relativt tørt ved høsting, fra 29 % vann og lavere, ble det oppnådd en spireevne på 93 % som er over basis spireprosent ved frøoppgjør (92 %). Mellom sorter ble den laveste spireevnen målt i Lidar (tabell 2) med 84 % mens Grindstad og Noreng var omtrent like med henholdsvis 87 og 88 %. Alle prøvene ble tatt ut i Vestfold og det var ingen forskjell mellom sortene med hensyn til gjennomsnittlig vanninnhold ved høsting. Den samme rangering av sortene ble funnet hos frøfirma hvor Lidar hadde 83,7 %, Grindstad 85,9 % og Noreng 88,0 % spireevne. I motsetning til i 2012 ble resultatene i 2013 noe av det beste som er oppnådd med hensyn til spireevne med nesten ingen partier under 90 %. I prosjektet ble det tatt ut 35 prøver ved første gangs tresking og 6 prøver ved andre gangs tresking. Spireevnen i prøvene fra første gangs tresking varierte fra 91,0 % til 99,5 %. Til tross for at samtlige prøver hadde høg spireevne var det også i 2013 sammenheng mellom vanninnhold ved høsting og spireprosent hvor høgest spireprosent ble oppnådd i gruppen med det tørreste frøet ved høsting (tabell 1). For fem av seks prøver økte spireprosenten ved andre gangs tresking i forhold til ved første gangs tresking, i gjennomsnitt for alle prøvene var økningen på 3,4 %-enheter mens reduksjonen i vanninnhold var 13,4 %-enheter (tallene ikke vist i tabellene). Selv om det i begge år var sammenheng mellom vanninnhold og spireprosent var det stor forskjell mellom årene når en sammenligner faktisk vanninnhold og spireprosent. Partier med % vanninnhold i 2012 hadde 10 %-enheter lavere spireprosent enn partier med 30-34,9% i Vanninnhold ved høsting kan derfor ikke aleine forklare den lave spireprosenten i Høsten 2012 var fuktig og kjølig. Tørking av store timoteipartier gikk svært sakte og det ble registrert noe lavere spireevne i prøver som var tørket hos feltvertene, 85,5 %, enn frø som ble tørket hurtig ned på forsøkstørke, 89,8% (tabell 3). I 2013 var denne forskjellen mindre, 94,7 % for prøver som var tørket ned på vertens tørke mot 95,6 % for prøver som var tørket på NLR Vikens forsøkstørke. Resultatene fra undersøkelsen antyder en forskjell mellom langsom og hurtig nedtørking, men dette kan ikke forklare hele forskjellen mellom 2012 og Tabell 1. Prøver tatt ut ved første gangs tresking, gruppert etter vanninnhold ved høsting Prøver ved høsting 2012 Prøver ved høsting 2013 Vann % Spire % Antall prøver Vann % Spire % Antall prøver v/høsting v/høsting <20 96, ,9 96, ,9 96, ,9 94, ,0 4 Frøavl Tabell 2. Prøver tatt ved høsting 2012, gruppert etter sort En annen faktor som ble undersøkt var temperatur i tilhenger mellom tresking og tørking. I 2012 ble det lagt ut temperaturlogger i 8 tilhengere ved tresking, disse fulgte med inn på tørka. Variasjonen i maksimaltemperatur i tilhenger var fra 24,0 C til 31,5 C. Disse temperaturene er ikke høye og det er lite trolig at høy temperatur kan være årsak til redusert spireevne. Sort Gjennomsnitt vann% Spireprosent Min.-maks. spire% Antall prøver Grindstad Lidar Noreng
4 244 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 3. Forskjell i spireprosent mellom prøver tørket hurtig på forsøkstørke i forhold til på feltvertens tørke År Spire % tørking i forsøkstørke Spire % tørking hos feltvert Antall prøver ,8 85, ,6 94,7 26 Feil innstilling av slager og broavstand ved tresking kan føre til skade på frøet ved tresking og redusert spireevne. Kun i et tilfelle fant vi at slagerhastigheten var for høy, her førte dette til at spireevnen ble så lav som 70 %. Etter at hastigheten ble justert ned ble det senere målt en spireevne på 85,5 % fra samme areal. Feil innstilling ser for øvrig ikke ut til å være årsak til den lave spireevnen i Resultater fra spørreundersøkelse Da det utover høsten 2012 ble klart at mange fikk store trekk i frøoppgjøret på grunn av dårlig spireevne ble det besluttet å gjennomføre en spørreundersøkelse for å se om en kunne finne fellestrekk ved partier som hadde gode eller dårlige spireprosenter dette året Resultatene som gjengis under er basert på 39 timoteifrøavlere som svarte på denne undersøkelsen. Elleve av frøavlerne som svarte hadde skårlagt frøenga før høsting (tabell 4). Ved skårlegging ønsker en å få mulighet til å treske et tørrere frø samtidig som det normalt blir behov for kun en gangs tresking. Ved tresking av tørrere frø forventes det også en høyere spire %, men svarene viser at de som skårla fikk praktisk talt samme spire % som de som treska direkte. Noen av dem som skårla opplyste at tresking ble gjort kort tid etter skårlegging på grunn av truende nedbør og at det i perioden etter tresking hadde vært varmt slik at frøet satt godt fast i akset og måtte treskes hardere. Stordelen av frøet som ble tresket ble lagt på kaldluftstørke uten noen form for oppvarming av tørkelufta. Elleve frøavlere opplyste at de hadde oppvarming av tørkelufta (tabell 4) enten ved at tørkelufta ble ført langs takplater eller at det ble benyttet varmetilførsel i luftinntak. Forvarmet tørkeluft kan ha gitt kortere nedtørkingstid og bidratt til en litt høyere spireprosent, dette samsvarer også med resultatene i tabell 3 hvor rask nedtørking på forsøkstørke gav noe høyere spire % enn tørking på vertens tørke. Soppbekjemping og spesielt vekstregulering i frøenga ser ut til å ha ført til lavere spire % (tabell 4) noe som kan skyldes at begge tiltak kan bidra til forsinket modning og dermed høyere vanninnhold ved høsting. I spørreskjemaet ble det spurt om vanninnhold ved høsting. Svarene er gruppert i tre; Tørr, middels og rå frømasse med henholdsvis 22,8 %, 32,9 % og 39,0 % i gjennomsnitt vanninnhold (tallene er basert på måling/vurdering av de som svarte) (tabell 5). Spireevnen viste god sammenheng med vanninnhold ved høsting hvor de som tresket tørrest frø hadde den høyeste spireprosenten. Ved en gruppering av svarene etter høstedato (tabell 5) har de som høstet tidligst oppnådd den dårligste Tabell 4. Spire % i forhold til bruk av skårlegging, forvarming av tørkeluft, soppbekjemping og vekstregulering Skårlagt Tørketemperatur Soppbekjemping Vekstregulering Ja Nei Kaldluft Forvarming Ja Nei Ja Nei Spire % 87,3 87,0 86,7 88,2 86,2 87,5 86,6 89,8 Antall Tabell 5. Spire % i forhold til vanninnhold ved høsting, dato for høsting og driftsform Vurdering/måling av vanninnhold i Treskedato Økologisk produksjon avling ved høsting Tørr Middels Rå Før 11.aug aug. Etter 20.aug. Ja Nei Spire % 88,3 85,3 84,0 85,4 86,9 89,7 89,7 86,9 Antall
5 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 245 spireprosenten mens utsatt høsting har ført til bedre spireevne. Som tidligere kan en konkludere med at forskjellen skyldes vanninnhold ved høsting hvor en må anta at tidlig høstet frø har hatt høyere vanninnhold enn frø som er høstet seinere. Tre av de 39 frøavlerne som svarte hadde økologisk timoteifrøavl, disse hadde også den høyeste spireprosenten i gjennomsnitt i forhold til konvensjonelle frøavlere (tabell 5). Også denne forskjellen kan forklares med vanninnhold ved høsting. De som produserer økologisk får ikke utsatt modning på grunn av soppbekjemping eller vekstregulering og kan derfor høste tørrere frø. Oppsummert var det faktorer som har ført til høyere vanninnhold ved høsting som bidrog mest til redusert spireprosent i Resultater fra sortering av frø i forskjellige fraksjoner Undersøkelse av soppangrep på timoteifrø var ikke en del av prosjektet, men på bakgrunn av forskjellene mellom 2012 og 2013 ønsket en å undersøke om sopp kunne være en årsak til lav spireprosent i 2012 på grunn av de fuktige forholdene det året. Dessuten ble ujevn modning i akset også vurdert som medvirkende årsak. For å undersøke dette nærmere valgte en å gjøre følgende: Frøprøver fra partier av Lidar hos Felleskjøpet Agri ble valg ut fra de to årene 2012 og 2013 (8 prøver fra Østlandet i 2012, 8 prøver fra Trøndelag i 2012 og 4 prøver fra Østlandet i 2013.) Renseriet hos FKA størrelsessorterte prøvene slik at en fra hver prøve fikk en fraksjon små frø (20 prøver) og en fraksjon store frø (20 prøver) De 40 frøprøvene ble sendt til spireanalyse hos Bioforsk Øst Landvik Et utvalg frøprøver av liten fraksjon fra 2012 og 2013 ble sendt til Kimen Såvarelaboratoriet for sjukdomsanalyse Uansett frøavlsregion og år hadde det største timoteifrøet 1,6-3,1 prosentenheter bedre spireevne (spireprosent etter 10 dager) enn det lille timoteifrøet. For spirehastighet (spireprosent etter 7 dager) var denne forskjellen større (3,6-4,7 prosentenheter og signifikant for begge regioner og årsklasser (tabell 6). Tabell 6. Resultater fra spireanalyser av frøprøver fra 2012 og 2013 Frøfraksjon frøvekt Spirehastighet % etter 7 d. Spire % etter 10 d. % abnorme spirer % døde frø % friske uspirte Sum spire % e. 10 d. + friske uspirte Østlandet 2012 Små ,6 82,2 3,9 5,2 8,8 91,0 Store ,3 83,8 3,3 6,4 6,5 90,3 P % <0,1 <0,1 >20 >20 >20 10 Frøavl Trøndelag 2012 Små ,7 85,6 2,3 6,8 5,4 91,0 Store ,3 88,7 2,9 4,9 3,6 92,3 P % <0, Østlandet 2013 Små ,3 94,2 1,6 2,5 1,7 95,9 Store ,6 97,2 0,8 1,2 0,8 98,0 P % <0, >20 10 >20
6 246 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 7. Sjukdomsanalyse av frøpartier fra 2012 og 2013 Parti % angrep Drechslera % angrep Fusarium % døde frø % friske uspirte Spire % 8 partier ,5 0 6,8 5,4 85,5 4 partier ,6 1,9 93,5 I 2012 utgjorde de store frøa den største fraksjonen, %, både på Østlandet og i Trøndelag mens i 2013 (Østlandet) var kun 44 % i stor fraksjon. Lavere spireevne i 2012 kan derfor ikke skyldes forskjell i utviklingen av frøa i akset. I 2012 var det en større andel av både abnorme spirer, døde frø og friske uspirte frø enn i 2013 men det var ingen sikker forskjell mellom fraksjonene av små og store frø. Hvis det er mange friske, uspirte frø vil Kimen Såvarelaboratoriet normalt forlenge spiretida ut over ti dager, så dette forklarer heller ikke forskjellen mellom åra. Sjukdomsanalyse Angrepet av Drechslera var betydelig større i partiene fra 2013 enn i partiene fra 2012 mens Fusarium ikke ble funnet i noen av partiene (tabell 7). Siden spireprosenten i 2013 var betydelig bedre enn i 2012, kan angrep av Drechslera ikke ha hatt noen vesentlig betydning for spireevnen. Sjukdomsanalysen som ble utført på mer enn ett år gammelt frø gir altså ikke grunnlag for å konkludere med at sjukdomsangrep var årsak til større andel døde frø i Vi kan likevel ikke utelukke dette på grunn av usikkerhet med effekten av lagring på overlevelse av sjukdom på frøet. Når frøet er høstet er det viktig med hurtig nedtørking, lang nedtørkingstid ser ut til å kunne bidra noe til redusert spireevne Forskjellig utvikling av frøet i akset under de kjølige forholdene i 2012 i forhold til de varme og tørre forholdene i 2013 hadde ikke betydning for spireevnen Analyse for Fusarium og Drechslera viste betydelig mindre smitte av Drechslera i frø fra 2012 enn fra En kan likevel ikke utelukke soppangrep som medvirkende årsak i 2012 fordi frøet som var lagret fra 2012 til 2013 kanskje ikke lenger hadde levende smitte igjen Bortsett fra i et tilfelle fant en ikke at feil innstilling av tresker, for stor hastighet på slager, var årsak til redusert spireevne Litteratur Aamlid, T.S. & Havstad, L.T Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking Bioforsk Fokus 8(1): Aamlid, T.S., Steensohn, A. & Hetland, O Varmluftstørking av timoteifrø. Bioforsk Fokus 8 (1): Aamlid, T.S., Steensohn, A. & Hetland, O Sein eller rask nedtørking av timoteifrø. Bioforsk Fokus 9 (1): Konklusjon Etter gjennomføring av undersøkelser ved høsting av timoteifrø hos ca. 50 timoteifrøavlere i 2012 og 2013 har vi funnet: Høy vannprosent ved høsting var den viktigste årsaken til redusert spireevne Vekstregulering, soppsprøyting og andre tiltak som forsinker modningen fører også til redusert spireevne om ikke høstetidspunktet utsettes tilsvarende den forsinkede modningen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerVirkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei
253 Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Åge Susort Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Innledning I timoteifrøavlen
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerFrønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse
Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland 208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerFrønytt
Frønytt 15-2019 28.07.2019 INNHOLD: Frøpriser Nedsviing av hvitkløver før tresking Skårlegging av timotei Tabell for slagerhastighet i m/s ved forskjellig slagerdiameter Tabell for volumvekt av frø Sørg
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerFRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken
FRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI 2015-2018 Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken 1 FREDRIK SKYGGESON, "SKÖRD AV RÖDKLÖVERFRÖ - HUR MYCKET
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerForutsetninger for godt resultat
Svært godt oppmøte til skårleggingsdemonstrasjon Fredag, 29. juli 2011. Den annonserte demonstrasjonen av skårlegging av timoteifrøeng hos Anders Fadum ble godt besøkt. Invitasjonen var sendt ut til hele
DetaljerFrønytt
Frønytt 16-2019 01.08.2019 INNHOLD: Markvandringer/ frøvandringer Frø på tørka mål vannprosent og ruller Nedsviing av hvitkløver Tresking og skårlegging av timotei Behandling av frøhalm, pussing Varmgang
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 161 Foto: Trygve S. Aamlid 162 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2011-2012 Trygve S. Aamlid
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerUtarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren
KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerFrømodning og frøhøsting. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Frømodning og frøhøsting Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Disposisjon: Modningsforløp Virkning av tresketid / treskeinnstillinger på frøkvalitet (timotei) - like etter tresking - ved langtidslagring
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerSpirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Våroljevekstkonferanse Stockholm mars 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft
DetaljerKontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver
220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.
Detaljer2.15. Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver. Methods of seed harvesting timothy and red clover
Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver Methods of seed harvesting timothy and red clover Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad Epost: lars.havstad@bioforsk.no Abstract During
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerBetydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg
Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerSpirekraft i oljevekster
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Korn 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft Metodikk for å måle spirekraft
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerSein eller rask nedtørking av timoteifrø
269 Sein eller rask nedtørking av timoteifrø Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Ove Hetland Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning Som et ledd i Norsk Landbruksrådgiving Viken s prosjekt
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerFoto: Trygve Aamlid. Frøavl
Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerSamtidig som høsteforholda blir våtere har forstudier utført av NIBIO / NLR i vist at vi med dagens innhøstingsmetoder ofte taper mye frø.
Tilpasning av norsk frøproduksjon av gras og kløver til et ustabilt klima med mer nedbør under frømodning og høsting ars T. Havstad orn og frøvekster. NIBIO Landvik ( FRØTAP ) Bakgrunn: Klimaendringene
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 49 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra første prosjektår 2012 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerNytt fra NLR Østafjells
Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no
Detaljer