Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland

2 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking Lars T. Havstad 1 og Trygve S. Aamlid 2 1 Bioforsk Landbruk, 2 Bioforsk Miljø lars.havstad@bioforsk.no Arealer og avlinger i 2013 De endelige avlingstallene for 2013 viser at alle sorter av hovedartene timotei og engsvingel endte opp på nivå med eller lavere enn femårsmidlet for Bortsett fra Leif bladfaks, Frigg rødsvingel og rødkløversortene Yngve og Lea, var det gjennomgående små avlinger også av de andre artene og sortene (tabell 1). Klimatiske årsaker til det lave avlingsnivået er diskutert i fjorårets utgave av Jord- og plantekultur (Aamlid & Havstad 2014). Allerede før 2013 sesongen var frøfirmaene bunnskrapt for engfrø, og på grunn av mye reparasjonssåing etter overvintringsskader vinteren , var ikke frøproduksjonen i 2013 stor nok til å dekke etterspørselen. Det ble av den grunn åpnet for import av de fleste gras- og kløverartene. For å bedre på lagersituasjonen ble dessuten gjenleggsarealene økt, og det ble åpnet for å beholde tredjeårsenger av god kvalitet. Bilde 1. Lange timoteitopper i ei frøeng med Lidar timotei i Re, Vestfold 19. juni Foto: Lars T. Havstad.

3 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 177 Arealer, vekstforhold og avlingsprognoser for 2014 Som følge av tiltakene for å øke lagerbeholdningen var det en forholdsvis stor økning i høstearealet fra 2013 til 2014, spesielt i hovedartene timotei og engsvingel (tabell 1). Etter en mild vinter med gode overvintringsforhold førte en varm april til tidlig vekst i frøengene. I Ramnes, Vestfold, ble det notert 3 C høyere middeltemperatur denne måneden sammenlignet med 30-årsnomalen. I første halvdel av mai fikk vi så en periode med temperatur under normalen slik at vekstpunktene fikk tid til å vokse i størrelse før de gikk over til generativ fase. Dette var en ideell start på sesongen, og det førte til rekordlange frøtopper i timotei, altså helt motsatt av året før. Fuktighetsforholda var gode på våren, med normal nedbørsmengde både i april og mai. Utover i juni og juli var derimot nedbørsmengdene i Trøndelag og i frøavlsområdene sør for Oslo mindre enn normalt. Kombinert med høye temperaturer i juli, førte dette til tørke og tvangsmodning i enkelte frøenger, spesielt på lettere jordarter. Det varme og tørre været førte til konsentrert, men muligens noe kort, blomstringsperiode hos kvitkløveren, men mest av alt var det fine sommerværet svært gunstig med tanke på pollineringen av kløverartene. I Hedmark og Oppland var det i juni og juli mer normale nedbørsforhold for årstida. Den varme våren og sommeren førte til at innhøstingen kom i gang 1-2 uker tidligere enn normalt for de fleste arter. For de tidlige artene som rødsvingel, engsvingel og engrapp, som ble høstet i juli, var værforholdene under innhøsting svært gode. I august kom det mer nedbør, bl.a. noen leie haglbyger, men det var tilstrekkelig med tørrværs-perioder innimellom regnbygene til at også seinere arter som timotei, rødkløver og engkvein kom greit i hus. God pollineringsforhold og bra innhøstingsvær gjorde at det særlig for engsvingel ble et bra år med frøavlinger godt over femårsnormalen for alle sorter (tabell 1). Verdt å legge merke til er at den svenske sorten Minto, som ble frøavlet for første gang her i landet i 2014, ser ut til å være en bra frøprodusent. Også timoteisortene kom godt ut. Spesielt den nordnorske sorten Noreng, som er kjent for sine lange topper, drog nytte av den lange vekstperioden om våren. Gledelig er det også at Lidar, som ble rammet av lave avlinger i fjor, gav avling på nivå med eller litt over Grindstad. Frøavl Bilde 2. Noe skuffende frøavling av Knut engrapp i Her fra ei andreårseng i Re, Vestfold. Foto: Lars T. Havstad.

4 178 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 1. Arealer og avlinger i konvensjonell frøavl i 2013 og Data fra Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland Agder Art Sort Høsteareal, daa Gjennomsnittlig frøavling, kg/daa Godkjent 2013 Kontrakt 2014 Middel Endelig 2013 Prognose 2014 Timotei Noreng Grindstad Lidar Engsvingel Norild Fure Stella Minto Hundegras Frisk Laban Engrapp Knut Monopoly Eva Rødsvingel Leik ) Frigg Linda Sauesvingel Lillian ) Engkvein Leikvin ) Nor ) Leirin ) Bladfaks Leif ) Strandrør Lara Flerårig raigras Fia Figgjo Trygve Pomposo ) 58 - Rødkløver Lea ) Reipo ) Lavine Yngve Kvitkløver Norstar Snowy Litago ) Totalt ) Mindre enn fem år i gjennomsnittet 2) Basert på rensedata/prognoser fra få partier hos Strand Unikorn

5 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 179 I likhet med 2013 ble 2014 også et godt år for rødkløverfrøavlen. Etter flere år med nedadgående avlingstrend, og mangel på frø, begynner vi nå å nærme oss en normalsituasjon for den viktigste engbelgveksten. For de fleste mindre artene, som hundegras, rødsvingel og raigras, ligger det også an til å bli et bra frøavlsår i På grunn av små arealer kan imidlertid lokale variasjoner gi store utslag for disse artene. For Litago kvitkløver er bare et fåtall partier hos Strand Unikorn ferdig renset Det foreløpige avlingstallet i tabellen ser lovende ut, men mange sliter fortsatt med alsikekløver (tabell 1). Mer skuffende, til tross for bra værforhold, var den forholdsvis lave frøavlinga hos Knut engrapp. Mange tredjeårsenger med lavt avlingspotensiale må ta mye av skylden for dette. Situasjonen blir kanskje ikke så mye bedre i førsteårsengene til neste år, for i den varme og tørre sommeren 2014 var det mange som sleit med gjenlegg uten dekkvekst. Større høsteareal og høyt avlingsnivå i 2014 har bedret lagersituasjon for frøfirmaene, og foran sesongen 2015 ligger det an til mindre import enn året før. Arter som det fortsatt vil være importbehov for er kvitkløver og trolig engrapp. For økologisk frø var høstearealet fra 2013 til 2014 stabilt (tabell 2). Så lenge det er åpning for å bruke inntil 30 % konvensjonelt frø i økofrøblandingene rapporterer firmaene at produksjon og etterspørsel stort sett er i balanse. Avlingsmessig ser det ut til å bli et forholdsvis bra år også for øko-frøavlerne, med avlinger både av timotei, engsvingel og rødkløver på nivå med eller bedre enn femårsnormalen for de fleste sortene. Tabell 2. Arealer og avlinger i økologisk frøavl i 2013 og Data fra Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland Agder Høsteareal, daa Gjennomsnittlig frøavling, kg/daa Godkjent 2013 Kontrakt 2014 Middel Endelig 2013 Prognose 2014 Timotei Lidar Grindstad Engsvingel Fure Norild Rødkløver Lea ) Yngve ) 23 - Totalt ) Mindre enn fem år i gjennomsnittet Frøavl Tabell 3. Antall frøavlsforsøk høsta i 2014 Art Etablering Ugras Pollinering Vekstreg., N-gjødsling og soppbekj. Halm- og høstbehandling/ tynning Øko-frø Sum Timotei Engsvingel Rødkløver Fl. raigras 1 1 Engrapp 1 1 Rødsvingel Engkvein 1 1 Kvitkløver 5 5 Totalt

6 180 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Forsøksoversikt 2014 og innholdet i årets frøavlskapittel Tabell 3 viser at det i 2014 ble høsta 56 frøavlsforsøk, en nedgang på 9 forsøk i forhold til Av disse ble 10 forsøk gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Østafjells, 7 i NLR Viken, 8 i andre NLR-enheter, 20 i regi av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og 11 på Bioforsk Landvik. Nedgangen i antall forsøk skyldtes særlig at 2013 var siste året i de to store prosjektene «Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø» og «ECONADA - Frøavl av stedegne planter til revegetering». Som det framgår av tabellen ble mer enn halvparten av forsøkene i 2014 utført i prosjektet «Bedre pollinering av rødkløver». Pollineringsprosjektet er viet bra med spalteplass i dette frøavlskapitlet. Vekstregulering er et annet viktig emne som det var fokus på i Vi har med resultater fra til sammen fire ulike serier hvor bruk av stråforkortningsmidler har blitt kombinert med N-gjødsling (engsvingel), soppbekjemping og høstetid (timotei) eller borgjødsling (rødkløver), eller sammenlikna med avpussing for å fremme den generative utviklinga hos Litago kvitkløver. I årets frøavlskapittel finner du endelige konklusjoner om hvordan bygg, hvete og havre egner seg som dekkvekst for rødkløver og rødsvingel. Vi tar også med en oppdatering om optimal høstbehandling i raigras og rødsvingel, samt resultatene fra et enkelt demonstrasjonsfelt med sein ugrassprøyting i timoteifrøeng. Av serier som vi, pr. 20. desember, enda ikke har rukket å rense, og som vi får komme tilbake til neste år, er bl.a. halmbehandling og stripetynning i timotei og høstbehandling av engkvein.