Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid

2 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling og vekstregulering av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Erik Aaberg 3 & Åge Susort 4 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland, 4 Bioforsk Landvik lars.havstad@bioforsk.no Innledning Vanlig praksis i Norge de siste 30 årene har vært å vårgjødsle engsvingelfrøenga med 7-9 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart). Denne praksisen bygger på erfaringer fra eldre danske gjødslingsforsøk som ble utført uten vekstregulering (Nordestgaard 1981). Vekstregulering med Moddus (trinexapac-ethyl) når engsvingelplantene er i god vekst fra begynnende stråstrekning (BBCH31) til flaggbladstadiet (BBCH 42) fører til mindre strekning (kortere internodier) og stivere strå, slik at enga blir mindre utsatt for legde ved blomstring. Dette bedrer forholdene for pollinering og frøsetting, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I gjennomsnitt for fem forsøk i førte sprøyting med 60 ml Moddus /daa ved BBCH til en avlingsøkning på % prosent sammenlignet med ubehandla ruter (Aamlid et al. 2003). Sprøyting med 60 ml Moddus /daa ved BBCH31-42 er nå blitt standard praksis i engsvingelfrøavlen. I en nylig avsluttet forsøksserie, i middel for seks felt og to høstemetoder, ble det oppnådd en avlingsøkning på om lag 11 % ved å øke Moddus-dosen ytterligere fra 60 ml/daa til 120 ml/daa (Havstad et al. 2014). Dette kan tyde på at anbefalt Moddus-dose muligens bør økes i fra dagens standarddose på 60 ml/daa. I Sverige har flere engsvingelavlere de senere årene begynt å bruke Moddus-doser på rundt 100 ml/daa (M. Karlsson, personlig informasjon). For å få mer kunnskap om hvordan ulike kombinasjoner av N-gjødslingsnivåer og Moddus-doser påvirker frøavling og kvalitet av engsvingel ble det i 2014 satt i gang en ny serie med forsøk på Bioforsk Landvik (Aust-Agder), Re (Vestfold) og Gjøvik (Oppland). Forsøkene ble støttet økonomisk av Norsk frøavlerlag. Materiale og metoder De tre feltene ble anlagt enten i første- (Re) eller andreårs (Landvik og Gjøvik) frøeng, med fire gjentak, etter følgende faktorielle plan: Forsøksfaktor 1: Vekstregulering når plantene er i god vekst (storrute) 1. Dagens anbefalte praksis: Moddus, 60 ml/daa, BBCH Moddus, 100 ml/daa, BBCH Moddus, 140 ml/daa, BBCH Moddus, 180 ml/daa, BBCH A. 6 kg N/daa B. 9 kg N/daa C. 12 kg N/daa Om våren ble det gitt lik grunngjødsling (6 kg N/daa) til alle ruter i form av Fullgjødsel (enten eller ). Ytterligere gjødsling til 9 kg N/daa (ledd B) eller 12 kg N/daa (ledd C) ble tilført som Opti-KAS Vekstreguleringen med Moddus ble utført med forsøkssprøyte i alle felt. Ved høsting ble det på Landvik og i Vestfold høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca. 5 g frø etter tørking i 1 t ved C. Høstingen av de tre forsøksfeltene ble utført med Wintersteiger forsøksskurtresker med slagerhastigheten m/s, mens avstanden mellom bro og slager ble justert til mm foran

3 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 197 Tabell 1. Opplysninger om forsøksfelt med N-gjødsling og vekstregulering av engsvingelfrøeng Landvik Vestfold Oppland Engsvingelsort Fure Norild Fure Mineralnitrogen i jorda om våren (kg N/daa) 0,6 1,2 2,0 Jordtype Siltig lettleire Silt Sandjord Dato for vårgjødsling 4/4 4/4 11/4 Vegetative skudd om våren / m Dato for sprøyting med Moddus (Z31-Z35) 14/5 21/5 28/5 Dato for notering av legde ved blomstring 18/6 11/6 13/6 % legde ved blomstring % legde ved frøtresking Dato for frøtresking 26/7 30/7 25/7 Vannprosent ved tresking: 60 ml Moddus /daa + 9 kg N/daa (1B) ml Moddus /daa + 9 kg N/daa (2B) ml Moddus /daa + 9 kg N/daa (3B) ml Moddus /daa + 9 kg N/daa (4B) Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 61,7 61,6 104,0 1 Middel for 3 N-nivåer ved laveste Moddus dose (60 ml daa) og 6-8 mm bak. Tidspunkt for N-gjødsling, vekstregulering og frøhøsting, samt annen informasjon om de ulike felta, er gitt i tabell 1. Resultater og diskusjon Vekstregulering Den varme og tørre sommeren førte til minimalt med legdepress i feltene på Landvik og i Vestfold (tabell 1). Spesielt tørt var det på Landvik hvor det bare falt 77 mm nedbør totalt for juni og juli, noe som er 53 % mindre enn 30-årsnormalen. I Vestfold var førsteårsenga dessuten forholdsvis tynn, med få frøstengler, grunnet sein såing av gjenlegget året før, noe som også var med på å lette legdepresset. I Oppland var sommeren mer fuktig med 138 mm nedbør i samme periode (10 % mer enn 30-årsnormalen), og dermed noe større legdepress (tabell 1). Lavt legdepress var nok grunnen til at avlingsnivået både på Landvik og i Vestfold, i middel for gjødselmengder, ikke økte ved å øke Moddus-dosen ut over standarddosen (60 ml/daa). I begge felt var det bare små og usikre forskjeller mellom de ulike Moddusbehandlingene (tabell 2). I frøenga i Oppland, hvor legdepresset var større og avlingsnivået betydelig høyere enn på Landvik og i Vestfold, var det derimot sikker meravling ved å øke Moddus-dosen fra 60 til 100 ml/daa. Ytterligere økning i dosen gav ingen meravling, selv om det, både ved blomstring og ved frøtresking, var signifikant mindre legde på ruter sprøytet med de to høyeste Moddus-dosene (ledd 2 vs. ledd 3 og 4) (tabell 2). Frøavl

4 198 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Bilde 1: Feltvert Einar Stensrud (t.v.) og rådgiver Erik Aaberg, NLR Oppland, kan 19. juni 2014 konstatere sterk legde i ei rute gjødsla med 12 kg N/daa og sprøyta med 60 ml/daa i forsøksfeltet i Oppland. Foto: Lars T. Havstad. Bilde 2: Rådgiver John I. Øverland, NLR Viken, i forsøksfeltet i Vestfold. Den forholdsvis tynne førsteårsenga var uten legde ved besøk 18. juni Foto: Lars T. Havstad. Tabell 2. Hovedeffekt av vekstregulering og N-gjødsling på legde ved blomstring og høsting, antall frøstengler og frøavling (kg/ daa) av engsvingel Ved blomstring % legde Antall frøstengler/m 2 Ved høsting Landvik Frøavling (kg/daa) Vestfold Oppland Middel Antall felt 1 1) 1 1) 2 2) Rel. Faktor 1. Vekstregulering ml/daa ,5 63,1 98,4 74, ml/daa ,0 58,8 111,4 77, ml/daa ,2 61,3 104,7 75, ml/daa ,9 63,0 101,6 75,8 101 P % <0,1 <0,01 >20 >20 >20 0,7 >20 LSD 5 % 12, ,3 - Faktor 2. N-gjødsling A. 6 kg N/daa ,7 55,9 98,4 68,0 100 B. 9 kg N/daa ,1 62,2 104,5 75,3 111 C. 12 kg N/daa ,3 66,5 109,2 84,0 124 P % <1 <0,01 >20 <0,1 <1 <1 4,0 LSD 5 % ,6 7,4 7,3 11,0 Beste kombinasjon 4A 3) 3A 3) 1C 1C 1C 3C 3C 1) Legde vurdert i feltet i Oppland. 3) Middel av 2 felt (Landvik og Vestfold) 3) Lavest legdeprosent

5 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 199 Verdt å legge merke til er at en tredobling av dagens standard Moddus-dose til 180 ml/daa, selv ikke i den forholdsvis tynne førsteårsenga i Vestfold, så ut til å ha noen negativ virkning på avlingsnivået (tabell 2). N-gjødsling I middel for ulik vekstregulering, ble de høyeste frøavlingene i alle tre felt høstet på ruter gjødslet med høyeste N-mengde (12 kg N/daa) (tabell 2). Størst avlingsgevinst (19 %) av å øke N-mengden fra normalnivået på 9 kg N/daa til 12 kg N/daa var det under de tørre forholda på Landvik, hvor også N-min. innholdet i jorda om våren var svært lavt (tabell 1). Tilsvarende meravling i feltene i Vestfold og Oppland var på henholdsvis 7 og 4 %. I middel for ulik vekstregulering og alle felt var frøavlingen på ruter gjødslet med 9 og 12 kg N/daa henholdsvis 11 og 24 % høyere enn på de svakest gjødsla rutene (tabell 2). Det var imidlertid ingen sikre utslag for tettheten av frøstengler (tabell 2), noe som kan indikere at økt N-gjødsling hadde størst virkning på vekta pr. frøtopp. Under de værforholda som rådet i 2014 kan det altså se ut som at N-behovet, med tanke på maksimale frøavlinger, var større enn dagens anbefaling på 7-9 kg/ daa (Havstad 2014). Hvordan utslagene for gjødsling ville vært i et år med kaldere og fuktigere vekstsesong gjenstår å se. Samspillet mellom vekstregulering og N-gjødslingsnivå var signifikant i Oppland (P %=2), hvor ruter sprøytet med minste Moddus-dose (60 ml/daa) avlingsmessig var bedre eller på høyde med ruter sprøyta med høyere doser ( ml/daa) ved de to laveste N-nivåene (6 og 9 kg/daa) men, trolig på grunn av at legdepresset ble for stort, ikke ved største N-mengde (12 kg N/daa). Høyest frøavling i Opplandsfeltet ble høstet på ruter gjødslet med 12 kg N/daa og sprøytet med 100 ml Moddus/daa (figur 1). På Landvik og i Vestfold var det ingen tilsvarende sikre samspill. I begge disse to feltene ble de høyeste frøavlingene høstet på ruter gjødslet med 12 kg N/ daa og sprøytet med laveste Moddus dose (60 ml/daa) (data ikke vist). 60 ml Modus/daa 100 ml Modus/daa 140 ml Modus/daa 180 ml Modus/daa 120 Frøavling (kg/daa) Frøavl kg N/daa 9 kg N/daa 12 kg N/daa Nitrogenmengde tilført om våren Figur 1. Virkning av ulike N-gjødslingsnivåer og doser med Moddus på frøavling (kg/daa) av engsvingel i ett felt i Oppland, 2014.

6 200 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Pr. 20. desember er analysene av tusenfrøvekt og spireevne, samt bestemmelsen av vekt pr. frøtopp, ikke ferdig. Med utgangspunkt i avlingstallene for de tre feltene, samt pris for Opti-KAS (10,4 kr/kg N), Moddus (0,52 kr/ml) og engsvingelfrø (30,0 og 31,1 kr pr. kg produsert frø av henholdsvis Fure og Norild) ble det foretatt økonomiske beregninger for å se nærmere på hvilken kombinasjon av N-gjødsling og Moddus dose som gav best lønnsomhet. Beregningene viste at det var rutene med høyest frøavling som også gav det største dekningsbidraget, dvs. kombinasjonen 60 ml Moddus/daa + 12 kg N/daa på Landvik og i Vestfold og 100 ml Moddus/daa + 12 kg N/daa i Oppland (data ikke vist). Merinntekta ved å optimalisere dyrkingspraksisen sammenlignet med dagens standard (60 ml Moddus/daa + 9 kg N/daa), var på 243 kr/daa i middel for de to feltene med lavt legdepress (Landvik og Vestfold) og 477 kr/daa i det mer legdeutsatte feltet i Oppland. Referanser Aamlid, T.S., Stanton, P., Erøy, Å.B., Steensohn, A. & Hommen, G Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Jord- og plantekultur 2003: Havstad, L.T Dyrkingsveiledning. Frøavl av engsvingel. Nordestgaard, A Forskjellige udbringningstider for kvælstof om foråret ved frøavl av engsvingel (Festuca pratensis). Tidsskrift for planteavl 85:1-12. Havstad, L.T., Øverland, J.I., Jørgensen, S. & Susort, Å Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng. Jord- og plantekultur Bioforsk Fokus 9 (1): Foreløpig konklusjon I en forsøksserie med vekstregulering og N-gjødsling av engsvingelfrøeng ble det i 2014 høstet tre forsøksfelt (Landvik, Vestfold og Oppland). Vekstsesongen var varm og tørr på Landvik og i Vestfold, med lite legdepress i frøengene. I Oppland var legdepresset noe høyere. Vanligvis anbefales det å vårgjødsle engsvingelfrøenga med 7-9 kg N/daa. I alle tre felt ble imidlertid de høyeste frøavlingene høstet på ruter som var gjødslet med største gjødselmengde (12 kg N/daa). I feltene på Landvik og i Vestfold, med lite legde, var det ingen meravling ved å øke Moddus-dosen ut over standarddosen på 60 ml/daa. I den mer legdeutsatte frøenga i Oppland ble de største frøavlingene høstet på ruter som var vekstregulert med 100 ml Moddus/daa. Selv om det ble vist at 12 kg N/daa gav de høyeste frøavlingene, og at en økning av Moddus-dosen utover standarddosen på 60 ml/daa kan være gunstig i felt med legdepress, trenger vi flere forsøk, også under mer kalde og fuktige værforhold, før endelig anbefaling.