Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad

2 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking Trygve S. Aamlid & Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Arealer og avlinger i 2012 I likhet med året før var vekstsesongen 2012 preget av mye nedbør og vanskelige innhøstingsforhold. Rett nok var ikke totalnedbøren for sesongen like høy som i 2011, men både juni og juli var kaldere enn normalt, og frøengene utvikla seg seint. I fjorårets Jordog plantekulturbok (Aamlid & Havstad 2013) fokuserte vi på den dårlige spireevnen for mange timoteipartier i 2012, og i ettertid viste en rundspørring i regi av Norsk Landbruksrådgiving Viken at dette i hovedsak skyldtes at mange timoteifrøavlere treska for tidlig (Øverland & Aamlid 2013). Avlingsnivået for timotei og engsvingel i 2012 ble likevel omtrent som normalt, og for tidlige arter som engrapp og rødsvingel var det helst over femårsmidlet (tabell 1). Rødkløver ble stort sett treska i oktober og gav avlinger under normalen, men bedre enn i 2011 som var tilnærma nullår for denne arten. Arealer, vekstforhold og avlingsprognoser for 2013 Selv om høstearealet økte noe fra 2012 til 2013 (tabell 1), vil åra 2012 og 2013 gå over i historien som år med altfor liten norsk frøproduksjon i forhold til behovet. Arealøkningen fra 2012 til 2013 burde ha vært større, for eksempel ved at det hadde vært gitt åpning for å høste flere tredjeårsenger, ikke bare av engsvingel, men også av timotei. Også frøavlsdistriktene fikk merke den tøffe vinteren. Den kjølige og nedbørrike vekstsesongen 2012 hadde mange steder ført til sein tresking av dekkveksten, og sammen med middeltemperatur 1,0-2,0 C under normalen i oktober begrensa dette skuddutviklinga i gjenlegga. Rett nok var middeltemperaturen i november over normalen, men i de fleste frøavlsområdene kom vinteren med streng frost og snødekke fra ca. 1.desember. I innlandsstrøka nord for Oslo kom stort sett snøen før eller samtidig med frosten slik at det ble lite tele i jorda, men Vestfold og andre frøavlsområder sør for Oslo gikk telen djupt før snøen la seg. Utover vinteren var det på Landvik og i andre kystnære områder mildværsperioder som førte til islag i eller under snøen. Mer skadelig for frøavlingene var den seine og vanskelige vekststarten i I samtlige frøavlsområder var mars svært tørr og med middeltemperaturen 2,5 3,5 C under normalen. På steder der snøen forsvant tidlig ble graset utsatt for frysetørke på grunn kombinasjonen av dager med 5-10 C og sol, og netter med like mange minusgrader. Gjenlegg og frøenger av rødkløver, raigras, hundegras Allerede i løpet av vinteren 2012/13 ble det klart at vi ville få mangel på frø av engsvingel og rødkløver, og da vi kom midtveis inn i 2013-sesongen var frølagrene tomme også for timotei. Årsaken var vinterskader over store deler av Sør-Norge som førte til nær 50 % større frøsalg enn normalt. Aller mest økte etterspørselen av raigrasfrø, men også for tradisjonelle, «norske» frøblandinger gikk salget opp med % i forhold til i et normalår. Bilde 1. Vinterskadd rødkløvergjenlegg på Landvik. Foto: Trygve S. Aamlid.

3 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 201 Bilde 2. er Asbjørn Feiring, Hedmark, konstaterer at det var mange korte timoteitopper i Det skyldes den brå overgangen fra vinter til sommer. Dette var enda mer markert på Sør-Østlandet og i Trøndelag enn i Hedmark. Foto: Lars T. Havstad. Bilde 3. Frøeng av Frigg rødsvingel i Vestfold 23.juli. Foto: Trygve S. Aamlid. og engsvingel ble satt kraftig tilbake og noen måtte pløyes på grunn av vinterskadene. I mange frøavlsområder sør for Oslo, bl.a. i Vestfold, gikk ikke telen før i månedsskiftet april/mai. Deretter fikk vi en mai måned med middeltemperatur 1,0-1,5 C over normalen. Det brå skiftet fra vinter til sommer førte til rask overgang til generativ fase og korte frøtopper hos timotei (bilde 2). Samtidig var nedbøren både i mai og juni % over normalen, og dette gjorde det vanskelig å få sådd korn, med og uten gjenlegg, til riktig tid. I månedsskiftet mai/juni var det mange som bytta ut vårhvete med bygg som dekkvekst, og på Landvik ble de siste gjenlegga sådd så seint som i første uke av juni. Stort sett gikk nok dette mer utover dekkveksten enn gjenlegget, for det ble mange stusselige gjenleggsåkre, særlig av seint sådd toradsbygg. Fra månedsskiftet juni/juli fikk vi endelig en varmere og tørrere værtype. På Sør- og Østlandet hadde juli middeltemperatur 1,5-2,0 C over normalen og nedbør % under normalen. Forholda for pollinering av timotei i første del av måneden og rødkløver i siste del av måneden var gode, og tidlige arter som engrapp, rødsvingel, hundegras og engsvingel ble treska under fine forhold. Da timoteien og kvitkløveren skulle i hus fra 5.august og utover gikk det noen kraftige, lokale byger, men alt i alt gikk også timoteitreskinga rimelig greit. Det samme kan sies om de seine artene bladfaks, engkvein og rødkløver. Pr. 20.desember har det ikke vært rapportert om spesielle problemer med spireevnen denne sesongen. Oppsummert viser tabell 1 viser at avlingsnivået for timotei og engsvingel i 2013 jamt over lå under både fjoråret 2012 og femårsmidlet for Innafor timotei ble Lidar rammet sterkere enn Grindstad, og innafor engsvingel ble Norild rammet sterkere enn Fure. Dette reflekterer at frøavlen av Lidar og Norild er konsentrert i Vestfold som i år ble aller hardest rammet av sein vekststart, «mangel på vår» og mye nedbør i mai og juni. Av Lidar foregår også mye frøavl i Trøndelag der forholda var minst like ille som i Vestfold med ei gjennomsnittsavling på bare rundt 30 kg/daa. I Hedmark der det var mindre tele og normal snøsmelting med våronnstart sist i april, samt fine værforhold under pollineringa, ble det derimot høsta gode avlinger av Fure. Det største lyspunktet i tabell 1 er at vi etter mange år med feilslåtte avlinger endelig fikk et brukbart avlingsnivå for rødkløver med enkeltpartier over 50 kg/ daa. Med Litago kvitkløver ser det også ut til å ha gått bra, skjønt her mangler fortsatt en del frøanalyser. Bladfaks overvintret godt og satte pris på de varme og tørre forholda i juli, men engrapp Knut sleit med den seine vekststarten på grunn av sin raske utvikling om våren. Plensorten Frigg rødsvingel er kjent for å være langt mer vintersterk enn utenlandske plensorter, og for denne sorten er det nå blitt en håndfull frøavlere som virkelig behersker dyrkingsteknikken (bilde 3). For økologisk frø var det en pen økning i høstearealet fra 2012 til 2013 (tabell 2). Så lenge det er åpning for å bruke inntil 30 % konvensjonelt frø i økofrøblandingene rapporterer nå firmaene at produksjon

4 202 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Arealer og avlinger i konvensjonell frøavl i 2012 og Data fra Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland Agder Høsteareal, daa Gjennomsnittlig frøavling, kg/daa Art Sort Godkjent 2012 Kontrakt 2013 Middel Endelig 2012 Prognose 2013 Timotei Grindstad Lidar * Noreng Ragnar Engsvingel Fure Norild Stella Hundegras Frisk Glorus * 21 - Engrapp Knut Monopoly Eva * 50 - Rødsvingel Frigg Leik Klett Sauesvingel Lillian * Engkvein Leikvin * Leirin Nor Bladfaks Leif Strandrør Lara Flerårig raigras Fia Figgjo Pomposo Rødkløver Lea Yngve Reipo Lavine Kvitkløver Litago * 6 21 Norstar Totalt *Mindre enn fem år i gjennomsnittet

5 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 203 Tabell 2. Arealer og avlinger i økologisk frøavl i 2012 og Data fra Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland Agder Høsteareal, daa Gjennomsnittlig frøavling, kg/daa Art Sort Godkjent 2012 Kontrakt 2013 Middel Endelig 2012 Prognose 2013 Timotei Grindstad Lidar * Engsvingel Fure Norild * Rødkløver Lea Yngve Totalt *Mindre enn fem år i gjennomsnittet og etterspørsel stort sett er i balanse. I 2013 var det til og med enkelte økopartier som måtte brukes i vanlige frøblandinger for å avhjelpe opp mangelen på konvensjonelt frø! Tabell 3 viser at det i 2013 ble høsta 64 frøavlsforsøk, en økning på 9 forsøk i forhold til Av disse ble 11 forsøk gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Viken, 14 i andre enheter under Norsk Landbruksrådgiving, 10 i regi av Norsk institutt for Naturforskning (NINA), 3 på Bioforsk Løken i Valdres, 1 på Graminors forsøksgård Bjørke og 25 på Bioforsk Landvik. Mer enn halvparten av forsøka hadde sammenheng med de tre prosjektene «Sikker frøforsyning i økologisk landbruk»(11 forsøk), «ECONADA - av Forsøksoversikt 2013 og innholdet i årets frøavlskapittel Tabell 3. Antall frøavlsforsøk høsta i 2013 Gjødsling og vekstregulering Frøhøsting (m/ vekstregulering) og frøtørking Art Etablering Ugras Sopp- og insekter Pollinering Økofrø Timotei Engsvingel Rødsvingel Sauesvingel 3 3 Engrapp Bladfaks 0 Engkvein 2 2 Rødkløver Kvitkløver Fjelltimotei 3 3 Fjellrapp 3 3 Seterfrytle 2 2 Halmbehandling, avpussing og tynning til revegetering Sorter Totalt Totalt

6 204 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) stedegne planter til revegetering» (11 forsøk) og «Pollinering av rødkløver» (12 forsøk). Pollineringsprosjektet er årets nysatsing og er derfor fått mest spalteplass i dette frøavlskapitlet. Flere av forsøksseriene kombinerer temaer som gjør det vanskelig å plassere dem under rubrikker som «Etablering», «Gjødsling», «Frøhøsting» osv. Forsøka med ulike dekkvekster til rødkløverfrøeng inkluderer for eksempel avpussing etter tresking av dekkveksten, og forsøka med skårlegging eller direktetresking av engsvingelfrøeng har med ledd med og uten vekstregulering. I årboka prøver vi likevel å plassere artiklene tematisk etter hva som er det viktigste forsøksspørsmålet i de ulike seriene. Artiklene om økologisk frøavl tar for seg etablering og gjødsling og er derfor plassert under respektive avsnitt. Forsøka med frøavl av sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei og seterfrytle til revegetering er såpass spesielle og gjelder så få frøavlere at resultatene presenteres i egne rapporter i stedet for i Jord- og Plantekulturboka. For frøavlsgruppa på Landvik er seinhøsten og førjulsvinteren en travel periode med frørensing, frøanalyser, databehandling og skriving. Innen fristen for Jord- og Plantekulturboka i desember rekker vi ikke å skrive om alle forsøksseriene hvert år. De igangværende seriene som ikke er omtalt i årets frøavlskapittel gjelder ulike dekkvekster til frøeng av rødsvingel og engsvingel, utprøving av nye formuleringer av ugrasmidler og vekstreguleringsmidler som allerede er på markedet, stripetynning i engrapp samt testing av frøavlsegenskapene til ulike sorter av tetraploid rødkløver. Disse håper vi å komme tilbake til neste år. Litteratur Øverland, J.I. & Aamlid, T.S Dårlig spireevne av timoteifrø høsta i 2012: Hva var årsaken og hva kan vi lære? Norsk frøavlsnytt 18(2). Aamlid, T.S. & Havstad, L.T Oversikt over norsk frøavl- og frøavlsforsking Bioforsk Fokus 8 (1):