Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
|
|
- Trine Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Anne A. Steensohn 1), Gunhild Hommen 1) & Ove Hetland 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen Telemark Innledning Frøeng av bladfaks sås normalt uten dekkvekst innen midten av juli. I henhold til tidligere forsøk anbefales en såmengde på 0,5 0,75 kg/daa (Jonassen & Torskenæs 1994). Frøenga kan gjerne sås i annenhver labb, men mange har erfart at dette gir større problemer med grasugras, spesielt tunrapp, i etableringsfasen. I middel for to forsøk over to engår var det ikke sikre utslag for å øke radavstanden fra 12 til 24 cm (Torskenæs & Jonassen 1995). I middel for tre forsøk i førte stripesprøyting med glyfosat om våren i andre engår til 17% økning i frøavlinga samme år. Meravlinga hadde sammenheng med mindre legde, og dermed tyngre frøtopper og lavere avrensprosent. Noe uventa ble det i disse forsøka ikke påvist noen positiv ettervirkning av stripesprøytinga på frøavlinga i tredje engår (Aamlid et al. 2003). Formålet med forsøket som her skal omtales var å undersøke om en kan redusere legdeprosenten og oppnå større frøavling av bladfaks ved å stripesprøyte allerede om våren i første engår. Ved å innføre stripesprøyting første engår kunne det kanskje være mulig å så frøenga med større såmengde og dermed redusere problemene med tunrapp og erosjon i etableringsfasen. Stripesprøyting ville kanskje også redusere behovet for vekstregulering og / eller øke optimal nitrogengjødsling ved frøavl av bladfaks. Materiale og metoder Såmengde, radavstand og stripesprøyting Forsøket ble anlagt som et storrutefelt ved såing av et bladfaksgjenlegg i Telemark 16. juli Det var tre gjentak (blokker), og hvert gjentak bestod av seks storruter (24m x 8m) der kombinasjonene av følgende faktorer inngikk:
2 312 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Faktor 1: Såmengde / radavstand ved såing A. 1,50 kg/daa i hver labb (15 cm radavstand) B. 0,75 kg/daa, i hver labb (15 cm radavstand) (det gikk i praksis ut 0,80 kg/ daa) C. 0,75 kg/daa i annenhver labb(30 cm radavstand) (det gikk i praksis ut 0,77 kg/daa) Faktor 2: Stripesprøyting (tynning) om våren i første engår (2003) 1. Ingen tynning 2. Stripesprøyting med Glyfosat, 15 cm breie rør under hver dyse. Dose: 100 ml Roundup Eco pr. daa totalareal tilsvarende 333 ml pr. daa sprøyta areal. Våren 2003 var preget av hyppig nedbør, og bladfaksen ble derfor 25 cm høy før det endelig ble vær slik at stripesprøytinga kunne utføres 9. mai. Den seine sprøytinga førte til at stripene ble mindre presise enn ønskelig. Fra hver storrute ble det i første og andre engår høsta ei prøverute på 1,5 m x 6,5 m med forsøksskurtresker for avlingskontroll. Dyrkingstekniske data (felles for alle prøveruter) framgår av tabell 1. Tabell 1. Dyrkingstekniske opplysinger for storruteforsøk med såmengder, radavstander og stripesprøyting til bladfaks Gjenleggsåret engår engår 2004 Gjødsling før såing 15/7: 3,7 kg N/daa Vårgjødsling 24/4: 9,4 kg N/daa 24/4: 7,6 kg N/daa Vekstregulering 18/5: CCC: 267 ml/ daa + klebem. 14/5: CCC: 260 ml/ daa + Fastac Dato for tresking 24/8 18/8 Dato for halmfjerning 25/8 Avpussing med eller uten fjerning av avpussa materiale 7/10: Uten fjerning 25/8: Fjerna 11/10: Uten fjerning Høstgjødsling 21/8: 5,6 kg N/daa 17/9: 6,2 kg N/daa Plantehøyde ved innvintring 5-7 cm 8-10 cm Ekstra vårgjødsling og vekstregulering ved ulik plantetetthet og kondisjon av frøenga Innafor storruter med største og minste plantetetthet (henholdsvis såmengde 1,5 kg/ daa, radavstand 15 cm, uten stripesprøyting og såmengde 0,75 kg/daa, radavstand 30 cm, med stripesprøyting) ble det i første engår (2003) anlagt småruteforsøk med vekstregulering og ekstra vårgjødsling.
3 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 313 Forsøksplanen var følgende: Faktor 1: Vekstregulering: 1. Usprøyta kontroll 2. CCC 750, 267 ml/daa + klebemiddel ved Z 32 (28/5) 3. Moddus 250 EC. 60 ml/da ved Z 55 (12/6) Faktor 2: Ekstra vårgjødsling: X. Bondens gjødsling (9,4 kg N/daa i Fullgjødsel den 24/4) Y. Bondens gjødsling + 3 kg N/daa i kalksalpeter den 6/5, totalt 12,4 kg N/daa Ved sprøyting med CCC var plantene i praksis kommet noe lenger enn Z 32 (plantehøyde 55 cm). Ved sprøyting med Moddus i ledd 3 var plantehøyden 80 cm. Resultater og diskusjon Storruteforsøk med såmengder, radavstand og stripesprøyting Bilde 1 tatt våren 2003 viser ruter sådd med enkel og dobbel radavstand. Før stripesprøyting ble antall bladfaksplanter og skudd telt langs 0,5 m sårad på et tilfeldig sted i hver storrute, og plantetallet ble sett i forhold til såmengden (tabell 2). Som venta, var det klare tendenser til flest planter og skudd ved største såmengde. Ved minste såmengde hadde også radavstanden stor betydning for hvor mange planter som hadde etablert seg i frøenga. Dette viser at økende konkurranse innafor den enkelte rad kan føre til at færre planter etablerer seg. Antall skudd pr. plante var ikke signifikant forskjellig ved de ulike såmåtene.
4 314 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 1. Bladfaksruter sådd med 15 eller 30 cm radavstand. Foto tatt i april 2003 av John Harald Rønningen
5 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 315 Tabell 2. Virkning av ulik såmengde / radavstand på antall bladfaksplanter i frøenga Såmengde Radavstand Antall spiredyktige frø sådd pr. m 2 Antall bladfaksplanter pr. m 2 % feltetablering Antall bladfaksskudd pr. m 2 Skudd pr. plante 1,50 kg/daa 15 cm ,2 0,75 kg/daa 15 cm ,4 0,75 kg/daa 30 cm ,2 P% >20 Med sin kjølige og våte forsommer ble 2003 ikke noe godt avlingsår for bladfaks. På ruter uten stripesprøyting var det en tendens til avtakende frøavling med avtakende såmengde, mens radavstanden hadde liten betydning (tabell 3). Til tross for en liten økning i tusenfrøvekta reduserte stripesprøyting med glyfosat frøavlinga med 64%. Noen av disse rutene var meget tynne (bilde 2). Legdeprosenten var moderat på samtlige ruter. Bilde 2. Da Torgun Johnsen fra Mattilsynet og John Harald Rønningen fra Forsøksringen Telemark gikk feltinspeksjon i juni 2003 hadde mange av de stripesprøyta rutene dårlig med frøstengler. Foto: Lars T. Havstad
6 316 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 3. Feltvert Nils Olav Bjerva foran fin rute med mange frøstengler, andre engår. Foto: John Harald Rønningen I ettervirkningsåret 2004 var gjennomsnittsavlinga nesten tre ganger så stor som i 2003 (bilde 3). Avlingsutslaga var ikke statistisk sikre, verken for såmengde / radavstand eller kjemisk tynning. Manglende signifikans skyldes delvis at det lett blir stor forsøksfeil i storruteforsøk når det høstes små prøveruter for avlingskontroll. Middeltalla i tabell 3 peker likevel i retning av størst avling ved liten såmengde / dobbel radavstand og ved stripesprøyting. Sistnevnte hovedeffekt bekreftes av signifikant flere frøstengler, færre forlengede sterile stengler og større tusenfrøvekt på rutene med stripesprøyting.
7 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 317 Tabell 3. Hovedeffekter av såmengde / radavstand og stripesprøyting med Glyfosat på frøavling (korrigert til 100% renhet og 14% vann) og andre plantekarakterer i første og andre engår Første engår (2003) (året med stripesprøyting) Frøavling kg/ daa % legde ved tresking Tusenfrøvekt mg Frøavling kg/ daa Andre engår (2004) (ettervirkningsåret) Antall frøstengl. pr. m 2 Antall sterile skudd pr. m 2 % legde ved tresking Tusenfrøvekt g 1,50 kg/daa, 15 cm 38,6 10 4,23 76, ,98 0,75 kg/daa, 15 cm 24,6 8 4,22 84, ,08 0,75 kg/daa, 30 cm 26,2 10 4,30 90, ,21 P% 12 >20 >20 > >20 9 LSD 5% Ingen tynning 43,7 12 4,10 77, ,94 Stripesprøyting 15,8 7 4,40 90, ,24 P% <0,1 >20 <1 21 >20 <5 <5 < Frøavling, kg/daa engår 1.engår ,50 kg/daa 1,50 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 15 cm 15 cm 15 cm 15 cm 30 cm 30 cm tynna ikke tynna tynna ikke tynna tynna ikke tynna Figur 1. Frøavling (korrigert til 100% renhet og 14% vann) i første og andre engår ved ulike kombinasjoner av såmengde / radavstand og tynning (stripesprøyting) med Glyfosat om våren i første engår Summert over to engår viser avlingene i figur 1 en tendens (P%=19) til samspill mellom de to forsøksfaktorene. Ved største såmengde var det en liten avlingsgevinst ved stripesprøyting, men ved minste såmengde førte stripesprøyting til klar avlingsreduksjon, mest på ruter der bladfaksen var sådd i hver labb. Svakere negativt utslag for stripesprøyting på ruter med dobbel radavstand kan muligens skyldes at en mindre andel av sprøytevæska traff bladfaksplanter på disse rutene enn på ruter med enkel radavstand.
8 318 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Dekninga av tunrapp og andre ugras i bunnen av frøenga var i hele storruteforsøket moderat (<10%) og ikke påvirket av de ulike forsøksbehandlingene. Ekstra vårgjødsling og vekstregulering ved ulik plantetetthet og kondisjon av frøenga Virkningen av vekstregulering på frøavlinga i 2003 var avhengig av tettheten og kondisjonen til bladfaksplantene (tabell 4). På ruter med stor tetthet og uten stripesprøyting førte CCC og Moddus til henholdsvis 97 og 71 % avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. Der tettheten var mindre og bladfaksplantene svekka etter stripesprøyting hadde CCC ingen effekt, og selv 44 % avlingsauke ved sein vekstregulering med Moddus var ikke signifikant. En økning i vårgjødslinga fra 9,4 til 12,4 kg/daa hadde ingen sikker virkning verken på frøavling eller andre karakterer i frøenga, og det var heller ikke samspill mellom den ekstra gjødslinga og de andre forsøksfaktorene. Tabell 4. Hovedeffekter av vekstregulering og vårgjødsling på frøavling (korrigert til 100% renhet, 12% vann), legde og vekt pr. utreska frøtopp i tjukk og tynn førsteårseng av bladfaks, Telemark 2003 Tjukt bestand (såmengde 1,5 kg/daa, 15 cm radavstand, utynna) Frøavling kg/daa % legde ved høsting Vekt pr frøtopp mg Tynt og svekka bestand (såmengde 0,75 kg/daa, 30 cm radavstand, stripesprøyta) Frøavling kg/daa % legde ved høsting Vekt pr frøtopp mg Vekstregulering Usprøyta kontroll 22, , CCC 750, 267 ml/daa, Z 32 44, , Moddus, 60 ml/daa, Z 55 38, , P% <0,1 <5 >20 >20 >20 18 LSD 5% 8, Vårgjødsling 9,4 kg N/daa 35, , ,4 kg N/daa 34, , P% >20 >20 >20 >20 >20 >20 Diskusjon Sammenholdt med tidligere erfaringer (Aamlid et al. 2003) viser disse resultatene at stripesprøyting om våren i første engår sjelden gir avlingsauke både i behandlingsåret og ettervirkningsåret. Ved tidlig og presis sprøyting kan en regne med avlingsgevinst i behandlingsåret, men da vil stripene stort sett være gjengrodd og effekten borte i ettervirkningsåret (Aamlid et al. 2003). Ved forsinka og upresis sprøyting, må en påregne avlingsreduksjon i behandlingsåret, men dette kan langt på vei oppheves
9 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 319 av avlingsgevinst i ettervirkningsåret. Om den positive ettervirkningen holder seg til andre ettervirkningsår er ikke undersøkt. På ruter med 15 cm radavstand og uten stripesprøyting var det i første og andre engår henholdsvis 15% avlingauke og 25% avlingsreduksjon ved å doble såmengden fra 0,75 til 1,5 kg/daa. I en tidligere forsøksserie ble det ved de samme såmengder registrert avlingsauke både i første og andre engår, henholdsvis 13 og 21 % (Jonassen & Torskenæs 1994). Hvis en betrakter alle engår under ett, er det ingen tvil om at såmengden ved frøavl av bladfaks bør være under 1 kg/daa, med mindre en planlegger å stripesprøyte frøenga. Resultatene både fra dette og tidligere forsøk (Torskenæs & Hillestad 1995) viser at det har liten hensikt å øke radavstanden dersom såmaskinen ikke krever at en blender annenhver labb for å få ned såmengden. Den største totalavlinga over to engår, 129 kg/daa, ble oppnådd ved såmengden 0,75 kg/daa, 15 cm radavstand og ingen tynning, men såmengden 1,5 kg/daa, 15 cm radavstand og stripesprøyting var bare 3% dårligere. Dette viser at stor såmengde kombinert med stripesprøyting kan være et alternativ på arealer der en har problemer med erosjon og/eller grasugras ved gjenlegg uten dekkvekst. Tatt i betraktning ekstra utgifter til basisutsæd, glyfosat og tilrigging av åkersprøyta for stripesprøyting, blir dette likevel et kostbart alternativ. Dessuten vil det alltid være en viss risiko med bruk av glyfosat i frøeng som skal høstes samme året. Når det gjelder vekstregulering, er resultatene fra det tjukke plantebestandet (tabell 4) i samsvar med tidligere forsøk som viste bedre effekt av CCC enn av Moddus i frøeng av bladfaks (Aamlid et al. 2000). Sprøyting med Moddus så seint som ved skyting kan likevel være et bedre alternativ i frøeng som av en eller annen grunn er svekka og vokser dårlig fra våren av. Sprøyting med Moddus ved begynnende strekningsvekst er ikke aktuelt i bladfaks (Aamlid et al. 2000). Til tross for at deres egne forsøksresultater viste meravling helt opp til 12 kg N/daa, anbefalte Jonassen & Torskenæs (1996) at vårgjødslinga bladfaksfrøeng burde begrenses til 9 10 kg N/daa. Resultatene i tabell 4 bekrefter denne anbefalingen, og de bekrefter også en tidligere forsøksserie der det ikke kunne påvises noe samspill mellom CCC-sprøyting og optimal nitrogenmengde verken ved frøavl av bladfaks, engrapp eller timotei (Skuterud 1990 og upubl.).
10 320 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Konklusjon 1. I sum for to engår gav såmengden 0,75 kg/daa uten kjemisk tynning og såmengden 1,50 kg/daa med stripesprøyting om våren i første engår om lag samme frøavling, henholdsvis 129 og 126 kg/daa. Stor såmengde etterfulgt av stripesprøyting kan være et alternativ der det erfaringsmessig er problemer med tunrapp og/eller erosjon ved gjenlegg av bladfaksfrøeng uten dekkvekst. 2. Ved såing av bladfaksfrøeng er såmengden viktigere enn radavstanden. Med mindre det er nødvendig for å få ned såmengden er det ingen grunn til å så frøenga i annenhver labb. 3. Frøeng av bladfaks skal normalt vekstreguleres med CCC 750, 267 ml/daa + klebemiddel ved begynnende strekningsvekst (Z 31) eller litt seinere. Dersom veksten av en eller annen grunn (for eksempel sprøyteskade) er kraftig svekka fra våren av, er det grunn til å utelate denne sprøytinga og heller sprøyte med Moddus, 60 ml/daa, ved skyting. 4. Bruk av CCC eller Moddus gir ikke grunnlag for å anbefale sterkere vårgjødsling i bladfaksfrøeng. Referanser Jonassen, G.H. & Torskenæs, E Såmengder til frøeng av bladfaks (Bromus inermis Leyss.). Norsk landbruksforsking 8: Jonassen, G. H. & E. Torskenæs Nitrogengjødsling ved frøavl av bladfaks (Bromus inermis Leyss.). Norsk landbruksforsking 10: Skuterud, R Vekstregulering i grasfrøeng. I: Frøavl. NJF-seminar nr. 173, Tune landboskole, Danmark juni s Torskenæs, E. & Jonassen, G.H Såmengder og radavstander ved frøavl av bladfaks. (Bromus inermis Leyss. ). Norsk landbruksforsking 9: Aamlid, T.S., Leidal, S., Rønningen, J.H. & Ristad,T.P Tynning i frøeng av bladfaks. I: Abrahamsen, U. (red): Jord og plantekultur Grønn forskning 1/2003. s Aamlid, T.S., Hommen, G.H., Susort, Å., Steensohn, A.A. & Erøy, Å.B Vekstregulering med Moddus i frøeng av timotei, bladfaks, hundegras og engkvein. I: Abrahamsen, U. (red.). Jord og plantekultur Grønn forskning 1/2000. s
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerDyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 45, 2016 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport TRYGVE S. AAMLID OG LARS T. HAVSTAD,
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerTrenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?
T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHalmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei
235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerGjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen
Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL
RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerDyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel
288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerEtablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår
386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerNorsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
Detaljer